Mantelen
Språk

Velg språk

Maskinoversettelse kan inneholde feil. Den norske originalen er autoritativ. Google kontaktes først når du velger et annet språk. Les om personvern.

Abonner gratis
Gratis nyhetsbrev
Teologi

“Falsk lära är att anklaga Gud”

Sten Rydh takket nei i august og lovet ingenting i september. Elleve dager senere kom ti svar på seks sider. Han forlot Svenska kyrkan i 1972, og holder at den som vet at en lære er falsk og likevel blir stående, blir medskyldig.

Sten Rydh, kyrkoherde emeritus i S:t Martins ev.-luth. församling.
Sten Rydh, kyrkoherde emeritus i S:t Martins ev.-luth. församling, Evangelisk-lutherska kyrkan i Sverige. Foto: Marion Jaklin.

Kvinnelige prester. Dialogen, del 47. Les del 1. Les del 2. Les del 3. Les del 4. Les del 5. Les del 6. Les del 7. Les del 8. Les del 9. Les del 10. Les del 11. Les del 12. Les del 13. Les del 14. Les del 15. Les del 16. Les del 17. Les del 18. Les del 19. Les del 20. Les del 21. Les del 22. Les del 23. Les del 24. Les del 25. Les del 26. Les del 27. Les del 28. Les del 29. Les del 30. Les del 31. Les del 32. Les del 33. Les del 34. Les del 35. Les del 36. Les del 37. Les del 38. Les del 39. Les del 40. Les del 41. Les del 42. Les del 43. Les del 44. Les del 45.

Sten Rydh takket nei i august og lovet ingenting i september. Elleve dager senere kom ti svar på seks sider. Han forlot Svenska kyrkan i 1972, og holder at den som vet at en lære er falsk og likevel blir stående, blir medskyldig.

Det første svaret kom etter to timer. Det var nei. Sten Rydh takket for brevet, fortalte at han hørte til dem som forlot Svenska kyrkan rundt 1972, og ønsket Mantelen lykke til med prosjektet. To uker senere spurte vi en gang til, og da skrev han: «Jag lovar ingenting och vill först läsa några av artiklarna i er tidning. Var ändå beredd på att jag svarar nej.»

De ti spørsmålene gikk samme dag. Fredag 11. september klokken 16.44 kom en PDF på seks sider, med alle ti besvart og et bilde lagt inn i filen. «Här har jag gjort ett försök att svara på dina frågor rätt ur hjärtat», skrev han. Under det siste svaret står linjen vår om at han godkjenner sitatene sine, og under den står svaret hans: «Ja.»

Sten Rydh er født i 1945. Han forlot Svenska kyrkan i 1972, mens han studerte teologi, og ble prestevigd året etter i en fri luthersk menighet. I dag er han kyrkoherde emeritus i S:t Martins ev.-luth. församling, der sønnen Johannes Rydh nå er kyrkoherde. Han bor i Bengtsfors i Dalsland og arbeider med å oversette Konkordieboken av 1580 til moderne svensk.

Fakta. Evangelisk-lutherska kyrkan i Sverige (ELKS) ble grunnlagt i 1968 ut fra S:t Martins församling i Stockholm, og bekjenner Den uforandrede augsburgske bekjennelse av 1530, forklart i Konkordieboken av 1580 og antatt i Sverige ved Uppsala möte i 1593. Kontaktsiden fører Johannes Rydh som kyrkoherde og Sten Rydh som kyrkoherde emeritus. Lutherska Bekännelsekyrkan, som spørsmål 3 viser til, ble konstituert 7. september 1974 av tre menigheter; den første, S:t Matteus i Uppsala, ble dannet våren 1973. Kilder: ELKS om kyrkan, https://www.evluth.se/om_kyrkan.html · ELKS kontakt, https://www.evluth.se/kontakt.html · LBK historik, https://www.bekannelse.se/lbk-4/historik/

Vi begynte med bruddet.

Bruddet

ELIAS

Bruddet i 1972: Hva var det konkrete vendepunktet under teologistudiene som avgjorde at du måtte gå?

Sten Rydh

Jag hade noga studerat boken ”Bibelsyn och bibelbruk” (1970) av den biskopliga bibelkommissionen, vilken kraftigt kritiserades i boken ”Det står skrivet” (1971) av David Hedegård m.fl. Jag skrev då ett par artiklar i skriften ”Luthersk bekännelsekyrka” (1972) med rubrikerna: ”Svenska kyrkan och prästutbildningen – en ohållbar situation” och ”Kan man idag bli präst i Svenska Kyrkan, om man vill vara trogen mot Guds ord”. Mitt svar blev nej och jag tog då också tillsammans med min fru steget att lämna Svenska kyrkan.

Vendepunktet var to bøker og to artikler. Bibelkommisjonens «Bibelsyn och bibelbruk» kom i 1970, motskriftet «Det står skrivet» året etter. Selv stilte han spørsmålet i overskriftsform: kan man i dag bli prest i Svenska kyrkan om man vil være tro mot Guds ord? Svaret ble nei, og han og kona forlot kirken.

Mer enn embetet

ELIAS

Mer enn embetet: Hvilke andre lærespørsmål sto på spill da folkekirken forlot bibelsk-luthersk teologi, og hvordan hang de sammen med embetssynet?

Sten Rydh

Redan under pietismen i början av 1700-talet kom uppfattningen att ”livet måste gå före läran”. Synen på kyrka och ämbete och många andra läror kom då att kraftigt ifrågasättas. Svenska kyrkan blev redan då pluralistisk. Rationalismen kom ganska snart därefter in i kyrkan på allvar i samband med den s.k. ”upplysningen” då alla dogmer om treenigheten, Kristi gudom, försoningen, uppståndelsen m.m. starkt kritiserades utifrån förnuftet. Här blev åren kring 1810 med ”de nya kyrkliga böckerna” en brytpunkt då ganska många lutheraner lämnade Svenska kyrkan och bildade fria församlingar, trots att detta var förbjudet. Detta skedde längs norrlandskusten. Trots 1800-talets stora inomkyrkliga väckelser kom den liberala teologin ändå med stor kraft i ännu högre grad in i Svenska kyrkan i början av 1900- talet, förstärkt genom den ekumeniska rörelsen med ärkebiskop Nathan Söderblom i spetsen. Många präster och biskopar var konservativa när det gäller moralen men liberala i fråga om läran. Den kanske mest radikala omvandlingen skedde genom biskopar som Ingemar Ström (1912–2003), vilken menade att våra bekännelseskrifter ”är hemska”. Den bibliska ämbetssynen kräver framför allt att ingenting annat än Bibelns lära ska predikas från samtliga predikstolar och i kyrkans egen prästutbildning. I de fall man ändå i viss mån måste använda sig av bibelkritiska teologiska eller religionsvetenskapliga fakulteter måste kyrkan själv på allvar ha en egen utbildning med bibeltroende, lutherska lärare.

Han fører linjen lenger tilbake. Pietismen satte livet foran læren, rasjonalismen tok dogmene, og den liberale teologien kom inn for fullt tidlig på 1900-tallet. Embetssynet er for ham ikke et enkeltspørsmål. Det er et krav om hva som skal forkynnes fra alle prekestoler og læres i kirkens egen presteutdanning.

Den lille kirken

ELIAS

Å bygge LBK: Hva kostet mest åndelig og praktisk da dere reiste en ny kirke fra grunnen av?

Sten Rydh

Under de nu 53 år jag verkat inom olika fria lutherska kyrkor vill jag framhålla vikten av den personliga kampen mellan den gamla människan som lockar till alla möjliga synder och den nya människan som Gud vill forma i tro, hopp och kärlek. Det är också svårigheten att ha en liten kyrka med enstaka medlemmar spridda på många håll, även i andra länder och att ändå kunna ge var och en undervisning och god själavård. Här kommer man som präst ofta till korta. Det viktigaste är att ständigt fördjupa sig i ordet och sakramenten och med bön till Herren vara en trogen och ödmjuk tjänare. Man måste lägga ner mycket möda och arbete under bön och visa orubblig trohet i lära och bekännelse. Man måste enligt apostelns ord tänka på att både lära det rätta men också med kraft vederlägga det falska. Paulus skriver: ”Församlingsledaren ska som Guds förvaltare vara fläckfri. Han får inte vara självgod, inte häftig, inte missbruka vin, inte vara våldsam eller girig, utan gästfri, godhjärtad, förståndig, hederlig, gudfruktig och behärskad. Han ska hålla sig till lärans tillförlitliga ord, så att han både kan uppmuntra med sund undervisning och tillrättavisa motståndarna” (Tit. 1:7–9).

Spørsmålet gjaldt hva det kostet å bygge. Han svarer først med den personlige kampen, så med det praktiske: en liten kirke med medlemmer spredt på mange steder, også i andre land, og en prest som ofte kommer til kort. Så siterer han kravene til menighetslederen i Titus 1.

Prisen

ELIAS

Prisen: Hva kostet bruddet deg personlig, sosialt, økonomisk og kirkelig?

Sten Rydh

Gud har lett mig så att den nödvändiga ensamheten som uppstår när en fri kyrka bildas i förhållande till kristna inom andra samfund ändå har gjort att jag med glädje har kunnat arbeta i både världsligt och andligt arbete. Det har många gånger varit smärtsamt när kristna vänner varit avvisande på grund av vår vilja att ha en konfessionellt renlärig kyrka. Men å andra sidan är det väldigt många som har visat stor förståelse och insett nödvändigheten av att goda fristående kyrkor bildas i vår tid när folkkyrkorna sviker. Ekonomiskt har jag upplevt hur Herren har hjälpt i allt på många sätt. Andligt har jag alltid känt en stor glädje över att få verka i en kyrka där vi är helt eniga i tro, lära och bekännelse. I svåra stunder har Guds ord och Kristi förlåtelse och tröst alltid varit min klippa.

Det såreste var kristne venner som vendte seg bort. Økonomisk sier han at Herren hjalp. Åndelig peker han på gleden ved å virke i en kirke der alle er enige i tro, lære og bekjennelse. Ordet han bruker om ensomheten, er nødvendig.

«Det har många gånger varit smärtsamt när kristna vänner varit avvisande på grund av vår vilja att ha en konfessionellt renlärig kyrka.»

Skaperordenen

ELIAS

Skaperordenen (1 Mos 2): Kvinnelige prester hevder at skapelsen pågår og at mønsteret ikke er fast. Er skaperordenen en ferdig struktur, og hva i teksten avgjør det?

Sten Rydh

Själva naturen och dess olikheter visar att man och kvinna är skapade för att leva tillsammans i äktenskap med löften om livslång trohet. Den naturliga uppenbarelsen lär oss både att Gud finns och att hans skapelse är god och underbar. Jag är övertygad om att detta verkligen är Guds skapelseordning från början och kommer att förbli så intill den yttersta dagen. Så säger också skapelseberättelsen i Bibeln, som vi måste ta emot som Guds eget ord för alla tider. Adam skapades först och sedan Eva som hans hjälp. Därför ska de två vara ett kött. Varför skulle ”mönstret” inte vara fast? Himmel och jord ska förgås, men inte Kristi ord.

Tekstene det gjelder

For Adam ble formet først, deretter Eva.1 Tim 2,13
For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen. For mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.1 Kor 11,8–9

Han svarer med to kilder. Naturen selv viser at mann og kvinne er skapt for å leve sammen, og skapelsesberetningen gir rekkefølgen: Adam først, så Eva som hans hjelp. Spørsmålet om mønsteret er fast, gir han tilbake som et spørsmål. Så setter han Kristi ord over himmel og jord.

Medskyldigheten

ELIAS

Samarbeidstvang: Biskopene krever i dag fullt liturgisk samarbeid med kvinnelige prester. Når blir videre tjeneste på innsiden medskyldighet i vranglære?

Sten Rydh

I det världsliga samhället blir man medskyldig om man t.ex. hjälper en brottsling. Om någon ljuger och jag vet att det är lögn men ändå håller med eller är tyst handlar jag ohederligt. När det gäller falsk lära är det på liknande sätt. Falsk lära är att anklaga Gud. Det är en svår synd. Om jag vet att en lära är falsk men ändå håller med blir jag också medskyldig. Man kan hålla med på olika sätt, bl.a. genom sitt medlemskap och sitt praktiska samarbete med falska lärare. Verkligt bibliskt samarbete i en kyrka kräver – som jag ser det och som man såg det både i fornkyrkan och under reformationen – att man är enig och överens i läran.
Nu har förstås en folkkyrka eller vilken kyrka som helst mänsklig rätt att bestämma sin egen ordning både vad gäller lära, liturgi och andra ordningar. Om jag tillhör en kyrka som har beslutat att ha kvinnliga präster, samkönade äktenskap m.m. bör jag ur mänsklig rättssynpunkt acceptera detta och antingen samverka fullt ut – eller lämna samfundet. Men att stå kvar och inom den organisationens ram kämpa mot den fastställda ordning som gäller genom att vägra samarbete är inte hederligt och ärligt. Om en organisation har kommit i strid med sig själv med olika partier som strider inbördes mot varandra är det något sjukt och felaktigt.
När det gäller politiken i en demokrati är det förstås nödvändigt att ha en viss öppenhet och inre debatt. Men man bör även där ha en partilojalitet så att man inte går med för att sabotera. I kyrkan ska Guds ord gälla helt och fullt, och då blir det fel om en massa olika läror ska rymmas inom en och samma kyrka. Om inte de falska lärarna kan drivas ut – vilket idag är omöjligt i en folkkyrka – måste den som vill vara bibeltrogen lämna denna kyrka och istället söka sig till ett samfund där Guds ord förkunnas rent och klart.

Her ligger sakens kjerne hos ham. En kirke har menneskelig rett til å fastsette sin egen ordning, og den som tilhører den, bør etter hans syn enten samarbeide fullt ut eller gå. Det han kaller uhederlig, er å bli stående og kjempe mot vedtaket innenfra ved å nekte samarbeid. Det er handlemåten han avviser, ikke personen.

«Men att stå kvar och inom den organisationens ram kämpa mot den fastställda ordning som gäller genom att vägra samarbete är inte hederligt och ärligt.»

Isberget

ELIAS

Det historiske skredet: Sverige innførte kvinnelige prester rundt 1960 og likekjønnet vigsel i 2009. Følger det siste logisk av det første, eller er koblingen tilfeldig?

Sten Rydh

Jag skulle säga att beslutet 1958 bara var toppen av ett isberg. Den massiva bibelkritik som togs in i Svenska kyrkan kring 1910 (Stave, m.fl.) ifrågasatte t.ex. att Gud gör under, att Kristus verkligen är sann Gud m.m. Man utgick från att Bibeln ska behandlas som vilken mänsklig bok som helst. Man kan fråga sig varför inte detta utlöste ett ramaskri inom kyrkan. Det var få som verkligen protesterade som t.ex. Axel B. Svensson i sin tidning ”Nya Väktaren”. Det finns förvisso en inre, ond logik när det gäller falsk lära. Paulus skriver: ”Lite surdeg syrar hela degen” (Gal. 5:9).

Han flytter årstallet bakover. Vedtaket i 1958 var toppen av isfjellet, skriver han, og bibelkritikken som kom inn rundt 1910, var selve fjellet. Spørsmålet han stiller, er hvorfor det ikke kom noe ramaskrik den gangen. Koblingen kaller han en indre, ond logikk.

Listen i 1 Kor 12

ELIAS

Nådegaver og embete: Listen i 1 Kor 12,28 er ukjønnet. Hvorfor nevner ikke Paulus kjønn her, når han gjør det i 1 Tim 2,12?

Sten Rydh

Jag håller inte med om att 1 Kor. skall läsas ”ukjønnet”. All biblisk lära ska hämtas från ställen som talar om samma sak. De belyser då varandra. Det Paulus nämner i 1 Tim. 2:12 gäller givetvis också alla profeter, präster och lärare, t.ex. i 1 Kor. 12:28. Vi ser ju också att Jesus utvalde tolv män som apostlar och att Judas ersattes av Mattias. Paulus nämner många kvinnliga medarbetare, men aldrig framstår de som kyrkliga ledare eller förkunnare. Diakonerna som valdes i Apg. 6 var också män. När det klart och tydligt står i Skriften att kvinnan ska tiga i församlingen (1 Kor. 14:34) och att kvinnan inte ska råda över mannen (1 Tim. 2:12) behövs inte ytterligare ställen. Vi måste också tänka på att aposteln skriver: ”Om någon tror sig vara profet eller andlig, ska han inse att det jag skriver till er är Herrens bud” (1 Kor. 14:37). Paulus har detta från Herren själv. Gud själv avgör hur hans ord ser ut och hur ofta vissa läror finns uttalade. Paulus motivering är utomordentligt klar: ”Jag tillåter inte att en kvinna undervisar eller gör sig till herre över mannen, utan hon ska vara i stillhet, eftersom Adam skapades först och sedan Eva.” Den som verkligen tror att detta är Guds eget ord måste också rätta sig efter det i praktiken.

Tekstene det gjelder

Men dere er Kristi kropp og hver for seg lemmer. Og Gud satte noen i menigheten: først apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter kraftige gjerninger, så nådegaver til helbredelser, hjelpetjenester, ledelser og slag av tunger.1 Kor 12,27–28
Kvinnene deres skal tie i menighetene; for det er ikke tillatt dem å tale, men de skal underordne seg, slik også loven sier. Men hvis de ønsker å lære noe, skal de spørre sine egne menn hjemme; for det er skammelig for kvinner å tale i menigheten.1 Kor 14,34–35
Hvis noen mener å være profet eller åndelig, skal han erkjenne at de tingene jeg skriver til dere, er Herrens bud.1 Kor 14,37
En kvinne skal ta imot undervisning i stillhet, med all underordning. Men jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å utøve myndighet over en mann, men å være i stillhet. For Adam ble formet først, deretter Eva. Og Adam ble ikke bedratt, men kvinnen ble bedratt og er kommet i overtredelse. Men hun skal bli frelst gjennom barnefødselen, dersom de blir værende i tro og kjærlighet og helliggjørelse med sindighet.1 Tim 2,11–15

Han avviser premisset i spørsmålet. Listen skal ikke leses alene, men sammen med de stedene som taler om samme sak, og da gjelder 1 Timoteus 2,12 også profetene, prestene og lærerne i 1 Korinter 12,28. Så legger han til at Paulus selv kaller det han skriver, for Herrens bud.

Tjeneren

ELIAS

Tjenersinn: En kirke som lærer et mannlig embete uten å oppdra menn til tjenere, bekjenner bare halve læren. Hva har LBK gjort for å hindre at læren blir rå makt?

Sten Rydh

Det är länge sedan jag själv tillhörde LBK, men jag menar att det är en god och hedervärd kyrka där både män och kvinnor behandlas väl. Man betonar att varje man och varje präst också ska vara en ödmjuk tjänare. Så är det också inom andra konfessionellt lutherska kyrkor som jag känner till. De har en god lära om man och kvinna enligt Bibeln. När Gud har gjort en fin och god skapelseordning är det något gott i sig som vi tacksamt ska ta emot. Denna ordning ger harmoni och kärlek i en familj när man och kvinna tror på Gud och i kärlek och ödmjukhet noga rättar sig efter de olika uppgifter han har gett dem. Läs t.ex. Luthers lilla katekes i slutet om människors olika uppgifter i hem, kyrka och samhälle! Däremot åstadkommer det moderna kravet på könslikhet och jämställdhet, samkönade äktenskap m.m. inte något gott alls. Förvisso kan allt Gud har skapat missbrukas och det görs tyvärr på många sätt av både män och kvinnor. Men dessa synder beror inte på att man undervisar på bibliskt sätt om man och kvinna. Var och en må här se på bjälken i sitt eget öga.

Tekstene det gjelder

Men Jesus kalte dem til seg og sier til dem: «Dere vet at de som regnes for å herske over folkeslagene, rår over dem, og deres stormenn utøver myndighet over dem. Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener, og den av dere som vil bli den første, skal være alles slave. For heller ikke Menneskesønnen kom for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som løsepenge for mange.»Mark 10,42–45

Spørsmålet forutsatte at han fortsatt tilhører LBK. Det retter han i første setning. Deretter svarer han på selve saken: hver mann og hver prest skal også være en ydmyk tjener, og misbruket skyldes ikke læren om mann og kvinne. Han avslutter med bjelken i eget øye.

«Var och en må här se på bjälken i sitt eget öga.»

Rådet

ELIAS

Råd til unge menn: Hva sier du til en 22 år gammel teologistudent som vil stå på Skriften i dag, men ser at folkekirkene har falt sammen?

Sten Rydh

Jag uppmanar honom att läsa Bibeln, bedja och studera god, biblisk och luthersk teologi noga men inte acceptera den modernistiska bibelkritiken utan lita på att det är Gud själv som leder oss när vi lyssnar på Bibelns ord. Teologistudenten ska också flitigt bruka sakramenten och lyssna på präster som förkunnar Guds ord rent och klart. När han gör detta ska han sedan också följa sitt samvete så att han också noga undersöker vilken kyrka han bör hålla sig till och att han då söker sig till en kyrka där Guds ord lärs rent och klart.

Rådet er kort. Det inneholder ingen oppfordring til brudd: les Bibelen, be, studer grundig, og ta ikke imot den modernistiske bibelkritikken. Bruk sakramentene, og hør prester som forkynner rent og klart. Så skal studenten følge samvittigheten sin og undersøke nøye hvilken kirke han bør holde seg til.

Portrett

Sten Rydh, kyrkoherde emeritus i S:t Martins ev.-luth. församling.

Sten Rydh, kyrkoherde emeritus i S:t Martins ev.-luth. församling, Evangelisk-lutherska kyrkan i Sverige. Foto: Marion Jaklin.

Portrett. Sten Rydh, kyrkoherde emeritus i S:t Martins ev.-luth. församling, Evangelisk-lutherska kyrkan i Sverige. Foto: Marion Jaklin.

Sten Rydh svarer på alle ti spørsmålene, og han svarer også på det vi ikke spurte om. Den skarpeste setningen i materialet gjelder ikke kvinnelige prester, men mennene som blir stående. Å kjempe mot kirkens fastsatte ordning innenfra kaller han uhederlig. Da er utgangen den ærlige veien.

Det rammer mange av dem som ellers står på hans side i denne serien, og de fleste av dem blir værende. Mantelen legger standpunktet fram som han skrev det. De som har valgt å bli, skal få svare.

TERSKELEN: Selv står jeg der bruddet koster. Rydh gikk ut i 1972 og bygde noe nytt, og prisen er ført opp i svar 4 uten klage. Den regningen er verdt å lese for enhver som mener alvor med Skriften. Ordet står fast.

Kommentarer

Dialogen

Veien gjennom samtalen

Først spørsmålet. Så svarene. Menn og kvinner som holder den gamle læren, står til venstre. Prester som forsvarer kvinnelige prester, til høyre.

  1. Elias Solbak Årnes
  2. Del 2

    «Alt vi leser av Bibelen er tolkning»

    Hun har vært prest i sytten år og aldri tvilt på kallet. Men på spørsmålet om Bibelen er brakt videre ufeilbarlig, svarer Elise Ottesen Søvik, sogneprest på Røa og i Sørkedalen, kort: «Nei. Ikke ufeilbarlig.»

    Elise Ottesen Søvik
  3. Del 3

    «Jeg fikk en indre stemme»

    Under en preken i år 2000 hørte Hilde Kristin Hannestad Tveter en indre stemme. I dag er hun prest og tilsynsprest i Metodistkirken. Men hvor grensen går mellom det tidløse og det tidsbundne i Bibelen, kaller hun selv det vanskelige spørsmålet.

    Hilde Kristin Hannestad Tveter
  4. Del 4

    «Med Kristus som tolkningsnyckel»

    Som ung trodde hun at kvinner som ville bli prester «måste ha något fel i huvudet». I dag er Malin Strindberg kyrkoherde i Skärholmen. Dette er samtalen om veien dit, og om tekstene.

    Malin Strindberg
  5. Ottar Mikael Myrseth

    Del 5

    «Ordinasjon kan ikkje vere ein menneskerett»

    I 2012 skrev Ottar Mikael Myrseth at kirken aldri har ordinert kvinner, og at ingen før vår generasjon fant det inkonsekvent. Fjorten år senere svarer han på spørsmålene folkekirkenes prester tier om.

  6. Poul Sebbelov

    Del 6

    Prestens kjønn handler om inkarnasjonens virkelighet

    Fader Poul Sebbelov har aldri møtt presset som preger folkekirkene. I Den Ortodokse Kirke i Danmark finnes det ikke. Erkepresten forsvarer to tusen års tradisjon, men ett spørsmål lar han stå åpent.

  7. Ethan Cherney

    Del 7

    Kall er ikke en følelse

    Pastor Ethan Cherney i Wisconsin Evangelical Lutheran Synod svarer på ti spørsmål om ordinasjon og ekteskap. Presset han kjenner, kommer ikke fra den kanten du venter.

  8. Del 8

    «Kvinner var jo egentlig bare fødemaskiner»

    Lise Wold Kleven ble prest som 43-åring og har aldri opplevd motstand som kvinne i embetet. De som fikk streng beskjed på studiet, var de konservative i klassen.

    Lise Wold Kleven
  9. Jonny Lehmann

    Del 9

    «Ubehag er ingen eksegetisk kategori»

    Pastor Jonny Lehmann svarer på tolv spørsmål om presteembetet, og bruker en del av svaret sitt på å bygge den sterkeste saken mot seg selv. Han vil ikke at broren i Norge skal avvise noen av sidene.

  10. Mark G. Schroeder
  11. Del 11

    «Det er veldig enkelt å være konservativ»

    Eli Kristin Flåten begynte på Misjonshøgskolen i 1982 med et strengt sort-hvitt gudsbilde. Førti år senere har hun funnet alle fargene. Samme dag snakker Mantelen med en mannlig prest som vil føre kirken tilbake dit hun kom fra.

    Eli Kristin Flåten
  12. Christine Henriksen Aarflot
  13. Gunstein Innvær

    Del 13

    «Anten har du ein Bibel, eller så har du han ikkje»

    Gunstein Innvær er sokneprest i Kautokeino i en kirke som ville avsatt ham om han viet likekjønnede. Han kjenner ikke presset de andre beskriver. Han mener også at kirken bør ta tilbake hodeplagget.

  14. Ragnar Andersen

    Del 14

    «Jeg elsket folkekirken»

    Ragnar Andersen ble ordinert i 1971, tok doktorgraden på Melanchthons arbeid for kirkelig enhet, og meldte seg ut av Den norske kirke to år senere. På hodeplagget gir han fra seg skikken og holder på begrunnelsen.

  15. Vidar Mæland Bakke
  16. Del 16

    «Jeg kom dit som kone, mamma og prest»

    Tonje Røgeberg har vært første kvinnelige prest fem steder uten å ha tenkt på seg selv som foregangskvinne. Hun tok aldri kampen, og møtte aldri motstanden personlig. I Hallingdal kjente bygda henne før den fikk henne som prest.

    Tonje Røgeberg
  17. Del 17

    «Barna sitter på forskjellige kirkebenker»

    Hanne Dyrendal er sykehjemsprest i Asker. Mannen er katolikk, og barna har gått i begge kirker. De vokste opp med at prest var det vanlige, og manneprest unntaket. Da Mantelen spurte om Paulus’ begrunnelse, stoppet hun.

    Hanne Dyrendal
  18. William Muhm
  19. Darrell L. Bock
  20. Tor Jakob Welde

    Del 20

    Embetet under Ordet

    Tor Jakob Welde er pastor og formann i Den Lutherske Bekjennelseskirke. Kvinner og menn har samme verdi for Gud, men pastorens hyrdeansvar er forbeholdt kvalifiserte menn.

  21. Vern S. Poythress

    Del 21

    «That is not an argument; it is a prejudice»

    Vern S. Poythress tok doktorgraden i matematikk ved Harvard før han vendte seg mot Det nye testamentet, og har undervist i hermeneutikk ved Westminster i femti år. Han svarer med de korteste svarene i serien.

  22. Del 22

    «Så ille står det»

    Anne Grete Spæren Rørvik (72) var prest i Den norske kirke i tretti år før hun ble metodistprest i Drammen. Hun er enig med motstanderne i hva Paulus skriver. Hun tror bare ikke det er Guds ord til oss i dag.

    Anne Grete Spæren Rørvik
  23. Del 23

    «Da må jeg også begynne å dekke til hodet»

    Birgitte Kvangarsnes Kessel er kapellan i Oslo. I mai giftet hun seg med en annen prest. Hun har aldri tvilt på at Gud kaller kvinner. Leser hun forbudet bokstavelig, sier hun, må hun også dekke til hodet og gi bort pengene sine.

    Birgitte Kvangarsnes Kessel
  24. Paul Rutschow

    Del 24

    «It feels like it costs a lot»

    Paul Rutschow er WELS-pastor i Florida. Han innrømmer frukten av kvinners forkynnelse, og at 1 Korinter 14 alene ikke ville holdt. Det som binder, er skapelsesordenen i 1 Timoteus 2.

  25. Lucas V. Woodford

    Del 25

    «A pastor is a steward of the mysteries of God»

    Kommer

    Lucas V. Woodford er distriktspresident i Missouri-synoden og den første i serien som svarer på hodeplagget med Augsburgerbekjennelsen. Hodeplagget kan falle bort uten synd, skriver han. Læreembetet kan det ikke.

  26. Alf Danbolt

    Del 26

    «Å kreve en posisjon er opprør»

    Kommer

    Alf Danbolt svarte med å vise til et foredrag fra 2022. Der treffer han nesten alt kvinnene har sagt, og han gjør det med ett ord: orden.

  27. Knut Alfsvåg

    Del 27

    Jesus og Paulus ville blitt avvist i ordinasjonssamtalen

    Kommer

    Knut Alfsvåg, professor emeritus i systematisk teologi ved VID, svarer skriftlig på tolv spørsmål om presteembetet. Han forankrer nei-et i Jesu innstiftelse av nattverden og i 1 Timoteus 2.

  28. Del 28

    «Det er mennene som er hodet i familien»

    Kommer

    Lívia Hodne er pastor i Bryne frikyrkje og vokste opp i et kristent bofellesskap i Rio. Hun sendte stillingsannonsen til mannen sin som en spøk, og fikk jobben. Skapelsesordenen avviser hun ikke. Hun flytter den hjem.

    Lívia Hodne
  29. Del 29

    «Ingen kan sette seg ved Vår Herres skrivebord»

    Kommer

    Marianne Gaarden (62) gikk fra kunstskole i Barcelona til bispestolen i Lolland-Falsters stift. Første september har hun båret den i ni år, og til nyttår gir hun den fra seg. Et intervju om tekstene, dommen og kjærligheten hun tror ingen kan stå imot.

    Marianne Gaarden
  30. Del 31

    «En dag skal du være en av dem»

    Kommer

    Martina Åkeson Wollbo (62) har ledet Norra Gotlands pastorat i tretten år og sier hun aldri har kjent kvinnelig prestetjeneste som en kamp. Hun leser Paulus' tekster om kvinner som sin tids språk, og tror ikke Jesus er eneste vei til Faderen.

    Martina Åkeson Wollbo
  31. Del 32

    «Jeg leser Paulus med Jesu briller»

    Kommer

    Ingeborg Midttømme vokste opp der kvinner ikke kunne være prester, og der misjonærene bare kunne forkynne så lenge de var i utlandet. Hun har vært biskop i Møre i atten år.

    Ingeborg Midttømme
  32. Dr. Thomas R. Schreiner

    Del 33

    “The scriptural word is a stubborn fact”

    Kommer

    Thomas R. Schreiner anerkjenner kvinners gave til å undervise. Like fullt mener han at Det nye testamentet forbeholder pastor- og eldsteembetet for menn. I samtalen med Mantelen blir han utfordret på tekstene, begrunnelsen og unntakene.

  33. Timothy Blauert

    Del 34

    “Scripture does not adapt to society”

    Kommer

    Timothy Blauert er WELS-pastor i en landsby i Wisconsin med 603 innbyggere ved folketellingen i 2020. Ingen tar presteembetet selv, skriver han; Kristus kaller gjennom menigheten, og det gjelder kvinner og selvutnevnte menn likt. På spørsmålet om hva debatten overser, åpner han med sju ord.

  34. Isaac Hayes

    Del 35

    “It belongs to Christ”

    Kommer

    Isaac Hayes er pastor i West Palm Beach i Florida og svarte med 35 sider. Embetet tilhører Kristus, skriver han, og ingen mann har rett til det. En kirke som lærer mannlig prestetjeneste uten å forme menn til tjenere, har bekjent bare halve læren.

  35. James Schmeling

    Del 36

    “Read what the text says!”

    Kommer

    James Schmeling er WELS-pastor i Bison i Sør-Dakota, en by med 302 innbyggere. Han svarer på seks spørsmål med bibelsitater og korte setninger, og på det siste med fem ord. Guds ord forandrer seg ikke, skriver han, like lite som Gud gjør det.

  36. Del 37

    «Mest opptatt av møtet med mennesker»

    Kommer

    Nina Th. Bredsdorff har vært prest i snart førti år. Hun sier hun ikke er så opptatt av teologi, men av tjenesten: gravferden, samtalen hjemme hos folk. Kallet kom aldri som noe kall, og hun ønsket aldri å bli kvinnelig prest.

    Nina Th. Bredsdorff
  37. Bounkeo Lor

    Del 38

    «Not a mere replication of inherited culture»

    Kommer

    Most Hmong churches in the world ordain women. The Hmong congregations inside the Wisconsin Evangelical Lutheran Synod do not. Rev. Dr. Bounkeo Lor, who leads them, says other Hmong churches have called his a cult church for it.

  38. Keith Schleis

    Del 39

    «Take all experience captive»

    Kommer

    Keith Schleis er WELS-pastor i Smyrna i Tennessee. Han svarer med hele bibelvers, avviser premisset i tre av spørsmålene og nekter å gå inn i Pastoralbrevene før det er enighet om at Skriften er Guds ord.

  39. Joe Johnson

    Del 40

    «The gospel doesn’t change what is right or wrong»

    Kommer

    Joe Johnson er WELS-pastor utenfor Portland i Oregon og surfer. Han svarer på ti spørsmål med Ussia som brant røkelse, en kinesisk kvinne som var pastor til mennene var opplært, og en advarsel til sin egen side: den som overstyrer på isen, treffer treet.

  40. Del 41

    «Hvis han kan, så kan jeg også»

    Janne Ortved Melcher er prest i Folkekirken. Hun fikk avslag på en prestestilling fordi hun er kvinne. Hun fikk beskjeden rett ut, over telefonen, og stillingen gikk til en mann som kunne dekke nabomenigheten. Det er snart tjuefem år siden.

    Janne Ortved Melcher
  41. Sten Rydh

    Del 46

    “Falsk lära är att anklaga Gud”

    Sten Rydh takket nei i august og lovet ingenting i september. Elleve dager senere kom ti svar på seks sider. Han forlot Svenska kyrkan i 1972, og holder at den som vet at en lære er falsk og likevel blir stående, blir medskyldig.


Nyhetsbrev

Få nye saker og analyser på e-post.

Åpne e-posten fra Mantelen og trykk på lenken for å bekrefte. Har du allerede en konto, bruker du lenken til å logge inn.

Sendes når det finnes noe å melde.