Kvinnelige prester. Dialogen, del 43. Les del 1. Les del 2. Les del 3. Les del 4. Les del 5. Les del 6. Les del 7. Les del 8. Les del 9. Les del 10. Les del 11. Les del 12. Les del 13. Les del 14. Les del 15. Les del 16. Les del 17. Les del 18. Les del 19. Les del 20. Les del 21. Les del 22. Les del 23. Les del 24. Les del 25. Les del 26. Les del 27. Les del 28. Les del 29. Les del 30. Les del 31. Les del 32. Les del 33. Les del 34. Les del 35. Les del 41. Les del 42.
Joe Johnson er WELS-pastor utenfor Portland i Oregon og surfer. Han svarer på ti spørsmål med Ussia som brant røkelse, en kinesisk kvinne som var pastor til mennene var opplært, og en advarsel til sin egen side: den som overstyrer på isen, treffer treet.
Av Elias Solbak Årnes · Written answers from Pastor Joe Johnson, Amazing Grace Church, Portland, Oregon (WELS) · 31 August 2026
Svarene kom mandag 31. august, klokken 22.39 om kvelden i Portland, i et Word-dokument datert samme dag. Ti spørsmål, ni svar. Joe Johnson skrev i følgebrevet at han hadde prøvd å skrive for kristne uten fagord som kanskje ikke er felles, og at han håpet noe av det kunne være til hjelp. Så signerte han med to bokstaver: PJ.
Johnson er pastor i Amazing Grace Church i Portland, en menighet i Wisconsin Evangelical Lutheran Synod. Han er fra Stillehavskysten, har over tjue år bak seg som pastor, og kom til Portland i 2012 fra en studentmenighet ved University of Minnesota. Han er gift med Val, og de har fire sønner. Nettsiden sier surf, ski, sykkel og fjell.
Mantelen skrev til ham 20. august. En uke senere ba han om unnskyldning for at svaret kom sent, og fikk ti spørsmål samme morgen, med frist 2. september. Svarene kom dagen før fristen. Så sendte han tre bilder, ett av dem tatt etter en surfetur sammen med sønnen Emet.
Loven og lovene
QUESTION 1: Foundational Passages: Which Scripture passages settle the pastoral office for you, and what makes them binding today while instructions like head coverings (1 Cor 11) are treated as time-bound?
QUESTION 5: Setting Rules Aside: Pointing to Jesus on the Sabbath and Paul on idol food, a contributor argues Scripture itself models setting rules aside for the sake of the person without compromising divine authority. Where does this argument fail?
Spørsmål 1 og 5 svarer han på under ett. I dokumentet har han satt spørsmål 5 inn under spørsmål 1, og der spørsmål 5 hører hjemme i rekken, står bare «See Above: answered with question 1». Begge står derfor her.
Joe Johnson
In Islam the law of Allah is arbitrary and separate from Allah. Allah can lie and deceive and break his promises because he is above any law. The true God revealed in Jesus and the Word of God gives us law that is based on who he is. God is love (1 John 4:16). Therefore it is not a surprise to find the law summarized as love: Love God and Love your neighbor (Mt. 22:37-39). All the specifics of the moral law are applications of these two commandments. Right and wrong in this regard do not change just as the Lord doesn’t change. Being faithful, keeping your promises, telling the truth in love is right and continues to be right.
There are other laws that God gave to his people that were meant to teach spiritual truth about God, salvation, sin, grace etc... Some call these laws “ceremonial laws” and they are associated with the Mosaic Covenant and the Temple and its priesthood. An example of this teaching is the very core of the Temple: the sacrifices. Here we see the consequence of sin, the separation of the sinner from a Holy God, the need for a sacrifice to bear sin, the result of the sacrifice: peace with God. So when John the Baptist saw Jesus and said, “Look, the Lamb of God that takes away the sin of the world.” He was preaching a sermon every Jewish child would understand, because he had seen the sacrifices at the Temple.
This distinction of moral from ceremonial law is not an arbitrary human designation. Jesus makes the distinction between the moral and ceremonial laws. When the High Priest gives David the Temple Bread that was unlawful for him to eat, what was happening? We had a ceremonial law that was meant to teach coming up against an intrinsic moral law of loving your neighbor who in this case needed food. The High Priest made the right call (Mark 2:23-27). In the parallel account in Matthew 12:1-8 Jesus shows that not working on the Sabbath wasn’t intrinsic moral law. The priests work and yet are innocent. This by the way is what makes the Sabbath the most complicated law of Moses: it is Ceremonial, Moral and Civil but that’s for another time.
The Apostle Paul also shows that the ceremonial laws of Israel were shadows that pointed to Christ and were fulfilled in him. Colossians 2:16-17 express this clearly and before it he used circumcision as a shadow pointing to the deeper spiritual realities in Christ.
In the case of the Sabbath and idol food and even head coverings for women, this is not changing laws for the culture or times. This is understanding the Law of God (moral, ceremonial etc..) and using it properly. This was done even in the Old Testament as Jesus’ example proves. And of course the ceremonial laws of Israel were fulfilled in Christ Jesus and no longer binding, for they have served their purpose of bringing us to Christ. Thus the Passover may be celebrated but it is not a law that binds because Christ our Passover Lamb has been sacrificed (1 Cor. 5:7).
When it comes to men and women in the church the real question is what is the principle and moral will of God? What is in accord with God’s design and purpose that do not change? What is a human practice that may be in accord with those principles or against them? Are there practices that were at one time a good application of Biblical principles but in another culture may be teaching the wrong thing?
What are some Biblical passages that teach us about men and women and their roles in the family of God.
Genesis lays out God’s design. The Lord creates Adam first. Adam is let in on God’s plan for creation as Adam sees God’s design in the animal world. The woman is created from Adam. He also names her as a class of human being. Note that you name things that you own or are given authority over; thus parents name their children. Adam later gives his wife a personal name in accord with the promise of the gospel: he calls her not the bringer of death but the mother of all the living. Paul of course points us to Genesis to see God’s good design and will (1 Cor. 11:8-9). He shows us that male headship is not a new principle with him but the teaching is in the very first chapters of Genesis.
In 1 Corinthians 11:3-16 Paul lays out the principle of headship and then applies it to a culture and practice. There are multiple clues that head coverings for women is a cultural application. I’ll only mention one. In verse 14 Paul mentions long hair as a disgrace to men. There are cultures and times when long hair on men is disgraceful but that isn’t an intrinsic moral truth by God’s design. God himself gave the Nazirite vow in Numbers 6. A man not cutting his hair was part of what set him apart for the Lord. Samson by God’s command was a Nazirite from birth not cutting his hair until Delilah. A modern application similar to the situation in Corinth may happen in a Muslim community. A Muslim culture may think a woman without a head covering is saying that she doesn’t respect her husband and indeed is sexually immoral. A Christian woman living in such a culture may wear a head covering to show that she is a respectful and chaste woman.
In 1 Timothy 2:8-15 Paul again brings us to Genesis and shows these principles are part of God’s design. Even the fall into sin is referenced where God’s order was turned upside down. Man was to follow God and the woman was to follow the man and Satan would have been left behind. Instead the woman followed Satan and the man followed the woman and God was left behind.
Women then were not to teach or have authority over men. They could teach women and children. (Note how when Paul addresses clothing it is a principle of modesty. God created man and woman without clothes, there is no intrinsic dress code for all time and places. Modesty however is love for God and your neighbor and always true. What is modest of course is heavily dependent on culture.)
These unchanging principles can be found all over the Bible. Miriam is shown to be leading the women at the Red Sea. When she and Aaron seek to usurp Moses she is rebuked the most (Numbers 12:1-16). Huldah the prophetess is a contemporary of Jeremiah. She is not found in the Temple courts as Jeremiah was but King Josiah sent people to her to inquire of the Lord privately (2 Kings 22:13-20, 2 Chron. 34:21-28). In Numbers 30:1-16 a wife or daughter that makes a vow to the Lord is not the final say. In both cases these women are under the authority of either husband or father. If her husband says no to the vow the Lord respects that because the man is the head of the family. Indeed you see that the man is to be the head of the family, among the people of God as spiritual leaders (as for example the priesthood) and even as rulers. God even mocks Israel that they are ruled by women (Isaiah 3:12).
På norsk
I islam er Allahs lov vilkårlig og atskilt fra Allah. Allah kan lyve og bedra og bryte løftene sine, fordi han står over enhver lov. Den sanne Gud, åpenbart i Jesus og i Guds ord, gir oss en lov som bygger på hvem han er. Gud er kjærlighet (1 Joh 4,16). Derfor er det ingen overraskelse at loven er sammenfattet som kjærlighet: Elsk Gud og elsk din neste (Matt 22,37–39). Alle enkelthetene i moralloven er anvendelser av disse to budene. Rett og galt forandrer seg ikke i så måte, like lite som Herren forandrer seg. Å være trofast, holde løftene sine og si sannheten i kjærlighet er rett, og det fortsetter å være rett.
Det finnes andre lover Gud ga sitt folk, som var ment å lære åndelig sannhet om Gud, frelse, synd, nåde osv. Noen kaller disse lovene «seremoniallover», og de hører sammen med Mosepakten og tempelet og dets prestedømme. Et eksempel på denne undervisningen er selve kjernen i tempelet: ofrene. Her ser vi syndens følge, skillet mellom synderen og en hellig Gud, behovet for et offer som bærer synd, og offerets resultat: fred med Gud. Så da døperen Johannes så Jesus og sa: «Se, Guds lam som tar bort verdens synd», holdt han en preken hvert jødisk barn ville forstå, fordi det hadde sett ofrene i tempelet.
Dette skillet mellom morallov og seremoniallov er ingen vilkårlig menneskelig inndeling. Jesus selv skiller mellom moralske og seremonielle lover. Da øverstepresten ga David tempelbrødet, som det var ulovlig for ham å spise, hva var det som skjedde? En seremoniallov som skulle undervise, støtte mot en indre morallov om å elske sin neste, som i dette tilfellet trengte mat. Øverstepresten gjorde det rette (Mark 2,23–27). I parallellberetningen i Matteus 12,1–8 viser Jesus at det å ikke arbeide på sabbaten ikke var indre morallov. Prestene arbeider, og er likevel uskyldige. Det er forresten dette som gjør sabbaten til den mest sammensatte av Moselovene: den er seremoniell, moralsk og sivil, men det får bli en annen gang.
Apostelen Paulus viser også at Israels seremoniallover var skygger som pekte fram mot Kristus og ble oppfylt i ham. Kolosserne 2,16–17 uttrykker dette klart, og like før bruker han omskjærelsen som en skygge som peker mot de dypere åndelige realitetene i Kristus.
Når det gjelder sabbaten og avgudsofferkjøttet og til og med hodeplagg for kvinner, er dette ikke å endre lover etter kulturen eller tiden. Det er å forstå Guds lov (moralsk, seremoniell osv.) og bruke den rett. Det ble gjort alt i Det gamle testamentet, slik Jesu eksempel viser. Og Israels seremoniallover ble selvsagt oppfylt i Kristus Jesus og binder ikke lenger, for de har gjort sin gjerning: å føre oss til Kristus. Påsken kan derfor feires, men den er ingen lov som binder, for Kristus, vårt påskelam, er slaktet (1 Kor 5,7).
Når det gjelder menn og kvinner i kirken, er det egentlige spørsmålet: Hva er prinsippet og Guds moralske vilje? Hva er i samsvar med Guds design og hensikt, som ikke forandrer seg? Hva er en menneskelig praksis, som kan være i samsvar med disse prinsippene eller i strid med dem? Finnes det praksiser som en gang var en god anvendelse av bibelske prinsipper, men som i en annen kultur kan lære det gale?
Hvilke bibeltekster lærer oss om menn og kvinner og rollene deres i Guds familie?
Første Mosebok legger fram Guds design. Herren skaper Adam først. Adam får innblikk i Guds plan for skapelsen idet Adam ser Guds design i dyreverdenen. Kvinnen skapes av Adam. Han gir henne også navn som en klasse av mennesker. Merk at man gir navn til det man eier eller er gitt myndighet over; derfor gir foreldre barna sine navn. Senere gir Adam sin kone et personlig navn i samsvar med evangeliets løfte: han kaller henne ikke den som bringer død, men mor til alle som lever. Paulus peker selvsagt på Første Mosebok for at vi skal se Guds gode design og vilje (1 Kor 11,8–9). Han viser oss at mannens hodeansvar ikke er noe nytt prinsipp hos ham, men at læren står i de aller første kapitlene av Første Mosebok.
I 1 Korinter 11,3–16 legger Paulus fram prinsippet om hodeansvar, og anvender det så på en kultur og en praksis. Det er flere tegn på at hodeplagg for kvinner er en kulturell anvendelse. Jeg nevner bare ett. I vers 14 nevner Paulus langt hår som en skam for menn. Det finnes kulturer og tider der langt hår på menn er skammelig, men det er ingen indre moralsk sannhet etter Guds design. Gud selv ga nasireerløftet i Fjerde Mosebok 6. At en mann ikke klippet håret, var en del av det som satte ham til side for Herren. Samson var på Guds befaling nasireer fra fødselen og klippet ikke håret før Dalila. En moderne anvendelse som ligner situasjonen i Korint, kan oppstå i et muslimsk samfunn. En muslimsk kultur kan mene at en kvinne uten hodeplagg sier at hun ikke respekterer mannen sin, ja, at hun er seksuelt umoralsk. En kristen kvinne som lever i en slik kultur, kan bære hodeplagg for å vise at hun er en respektfull og ærbar kvinne.
I 1 Timoteus 2,8–15 fører Paulus oss igjen til Første Mosebok og viser at disse prinsippene er en del av Guds design. Selv syndefallet blir nevnt, der Guds orden ble snudd på hodet. Mannen skulle følge Gud, og kvinnen skulle følge mannen, og Satan ville ha blitt stående igjen. I stedet fulgte kvinnen Satan, og mannen fulgte kvinnen, og Gud ble stående igjen.
Kvinner skulle altså ikke undervise eller ha myndighet over menn. De kunne undervise kvinner og barn. (Legg merke til at når Paulus tar opp klær, er det et prinsipp om sømmelighet. Gud skapte mann og kvinne uten klær; det finnes ingen indre kleskode for alle tider og steder. Sømmelighet derimot er kjærlighet til Gud og til din neste, og alltid sann. Hva som er sømmelig, avhenger selvsagt sterkt av kulturen.)
Disse uforanderlige prinsippene finnes over hele Bibelen. Mirjam blir vist som leder for kvinnene ved Rødehavet. Da hun og Aron forsøker å tilrane seg Moses’ plass, er det hun som får den strengeste irettesettelsen (4 Mos 12,1–16). Profetinnen Hulda er samtidig med Jeremia. Hun finnes ikke i tempelforgårdene slik Jeremia gjorde, men kong Josjia sendte folk til henne for å spørre Herren i det stille (2 Kong 22,13–20; 2 Krøn 34,21–28). I Fjerde Mosebok 30,1–16 har en hustru eller datter som avlegger et løfte til Herren, ikke det siste ordet. I begge tilfeller står disse kvinnene under myndigheten til enten ektemann eller far. Sier mannen hennes nei til løftet, respekterer Herren det, fordi mannen er familiens hode. Ja, man ser at mannen skal være familiens hode, åndelig leder blant Guds folk (som for eksempel prestedømmet) og til og med hersker. Gud håner til og med Israel for at de styres av kvinner (Jes 3,12).
Inngangen hans er islam. Allahs lov er vilkårlig og står utenfor Allah selv, skriver han, mens den sanne Guds lov er grunnet i hvem Gud er, og derfor sammenfattet som kjærlighet. Derfra utleder han skillet mellom moralsk og seremoniell lov, og lar Jesus selv trekke det i Markus 2 og Matteus 12. Hodeplagget havner på den seremonielle siden. Prinsippet bak det, hodet, blir stående.
«Right and wrong in this regard do not change just as the Lord doesn’t change.»
TEKSTENE HAN BYGGER PÅ
1 Korinter 11,8–9 (MANTELEN NT)
For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen. For mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
1 Timoteus 2,12–14 (MANTELEN NT)
Men jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å utøve myndighet over en mann, men å være i stillhet. For Adam ble formet først, deretter Eva. Og Adam ble ikke bedratt, men kvinnen ble bedratt og er kommet i overtredelse.
Markus 2,27–28 (MANTELEN NT)
Og han sa til dem: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld. Derfor er Menneskesønnen Herre også over sabbaten.»
Svaret på spørsmål 5 ligger i det samme resonnementet. Sabbaten, avgudsofferkjøttet og hodeplagget er for ham lov brukt rett, med Jesu eget eksempel fra tempelbrødet som bevis. Ingen regel ble satt til side. Den som leser Markus 2 som et mønster for å sette regler til side, leser etter hans mening feil lov.
Ussia og røkelsen
QUESTION 2: Spiritual Gifts (1 Cor 12): The Spirit gives leadership and teaching gifts without dividing them by sex. How do you respond to female pastors who argue that restricting their office denies the gifts God explicitly gave them?
Joe Johnson
King Uzziah certainly had the gifts needed to be a priest of Israel. He certainly had the ability to burn incense. However God had restricted that to the priesthood. When Uzziah took this on himself against the will of God, he was struck with leprosy (2 Chronicles 26:16-21). It wasn’t about gifts given but the calling and will of God.
The wise women of the Bible had the very thing leaders need: wisdom. In 2 Samuel 20 there is a case where a town listened to the advice of a wise woman. Abigail was a very wise woman and David listened to her (1 Sam. 25). God may give wisdom and many other gifts to women, and there are God pleasing ways to use those gifts. Many a man is given gifts and yet that doesn’t mean that every man that has gifts of leadership is called to be a leader among God’s people. On the Day of Pentecost both men and women according to the prophet Joel received the Spirit. But it was the men that Jesus chose who were apostles.
På norsk
Kong Ussia hadde uten tvil de gavene som trengtes for å være prest i Israel. Han hadde uten tvil evnen til å brenne røkelse. Men Gud hadde forbeholdt det for prestedømmet. Da Ussia tok dette på seg mot Guds vilje, ble han slått med spedalskhet (2 Krøn 26,16–21). Det gjaldt ikke gavene som var gitt, men Guds kall og vilje.
De vise kvinnene i Bibelen hadde nettopp det ledere trenger: visdom. I 2 Samuel 20 er det et tilfelle der en by lyttet til rådet fra en vis kvinne. Abigail var en svært vis kvinne, og David lyttet til henne (1 Sam 25). Gud kan gi visdom og mange andre gaver til kvinner, og det finnes måter å bruke de gavene på som behager Gud. Mang en mann får gaver, og likevel betyr ikke det at enhver mann med ledergaver er kalt til å være leder blant Guds folk. På pinsedagen fikk både menn og kvinner Ånden, slik profeten Joel hadde sagt. Men det var mennene Jesus valgte, som var apostler.
Ussia hadde evnene og myndigheten som konge, men røkelsen var prestenes, og han ble slått med spedalskhet da han tok den. Det er Johnsons svar på nådegavene: kallet avgjør. Pinsedagen leser han samme vei. Ånden kom over menn og kvinner, slik Joel hadde sagt, og apostlene var de tolv Jesus valgte.
«It wasn’t about gifts given but the calling and will of God.»
Apostelmøtet
QUESTION 3: The Jerusalem Council (Acts 10 & 15): The early Church changed settled practice when the Spirit fell on the Gentiles. Why is this not a valid precedent today when people see similar spiritual fruit in women’s ordained ministry?
Joe Johnson
The Jerusalem council brought their practice into line with what Jesus had taught in his great commission (Mt. 28:19-20) and what the Scriptures declared beforehand. James quotes the prophet Amos that made sense of what they were seeing. They had Scriptural foundation and the testimony of the Spirit which of course were in harmony.
På norsk
Apostelmøtet i Jerusalem brakte praksisen sin i samsvar med det Jesus hadde lært i misjonsbefalingen (Matt 28,19–20) og det Skriftene hadde erklært på forhånd. Jakob siterer profeten Amos, som ga mening til det de så. De hadde grunnlag i Skriften og Åndens vitnesbyrd, og de to var selvsagt i samklang.
Apostelmøtet er for ham en innretting etter det Jesus alt hadde sagt i misjonsbefalingen, og etter det profetene hadde sagt før. Jakob siterte Amos. Skriften og Ånden pekte samme vei, og det er den samstemmigheten han savner i dagens argument fra frukt. Svaret er tre setninger langt.
Eldre enn Aron
QUESTION 4: New Covenant Ministry: A Norwegian priest argues that Christ replaced the Old Testament sacrificial priesthood with a diverse, non-hierarchical body of ministries, leaving no basis to reserve the pastorate for men. How do you respond?
Joe Johnson
The headship of man in family and among God’s people predates the Aaronic priesthood. Noah and Abraham were leaders in their families as husbands and fathers but also priests. You see this with Jacob who leads his community in sacrifice and worship. God’s design for men and women is consistent before Sinai, after it and throughout the New Testament.
På norsk
Mannens hodeansvar i familien og blant Guds folk er eldre enn det aronittiske prestedømmet. Noah og Abraham var ledere i familiene sine som ektemenn og fedre, men også prester. Det ser man hos Jakob, som leder fellesskapet sitt i offer og tilbedelse. Guds design for menn og kvinner er den samme før Sinai, etter Sinai og gjennom hele Det nye testamentet.
Argumentet om den gamle pakts prestedømme møter han med tid. Hodeansvaret i familien og blant Guds folk er eldre enn Aron, skriver han: Noah, Abraham og Jakob ledet husholdningene sine i offer og gudstjeneste før Sinai. Faller prestedømmet, faller ikke ordningen som var der før det. Svaret er fire setninger langt.
Ordet mot Ordet
QUESTION 6: "God is Greater than the Bible": How do you answer the challenge: “What if you are placing the letter of the text above the living God?”
Joe Johnson
Jesus said the Scriptures cannot be broken (John 10:35). The prophet David said that every Word of God is flawless (2 Samuel 22:31). Isaiah 8:20 directs us all to the Word of God for light. How can the Word of the Father be against the Father? How can the Word of God be against the Word who was with God and was God? How can the Spirit who has spoken through the prophets contradict himself? Indeed the one who tries to pit the Word of God against God is none other than Satan. In the temptation Satan attempts to use the very Word against the Word, and he fails. For God’s kingdom is not divided against itself!
På norsk
Jesus sa at Skriften ikke kan gjøres ugyldig (Joh 10,35). Profeten David sa at hvert Guds ord er feilfritt (2 Sam 22,31). Jesaja 8,20 viser oss alle til Guds ord for å finne lys. Hvordan kan Faderens ord stå mot Faderen? Hvordan kan Guds ord stå mot Ordet, som var hos Gud og var Gud? Hvordan kan Ånden, som har talt gjennom profetene, motsi seg selv? Ja, den som prøver å sette Guds ord opp mot Gud, er ingen annen enn Satan. I fristelsen forsøker Satan å bruke selve Ordet mot Ordet, og han mislykkes. For Guds rike er ikke i strid med seg selv!
Spørsmålet stilte Guds ord mot den levende Gud. Johnson snur det til tre spørsmål av samme form: Hvordan kan Faderens ord stå mot Faderen, Ordet mot Ordet, Ånden mot seg selv? Den første som prøvde, var Satan. Han tapte i ørkenen.
TEKSTEN HAN SVARER MED
Johannes 10,34–36 (MANTELEN NT)
Jesus svarte dem: «Står det ikke skrevet i deres lov: ‘Jeg sa: Dere er guder’? Hvis han kalte dem som Guds ord kom til, guder (og Skriften kan ikke gjøres ugyldig), sier dere om ham som Faderen helliget og sendte inn i verden: ‘Du blasfemer’, fordi jeg sa: ‘Jeg er Guds Sønn’?
Nøkkelen og hjertet
QUESTION 7: Christ-Centered Hermeneutics: A Lutheran priest argues that reading all Scripture through Christ and the Law/Gospel distinction requires opening the office. Does that theological principle support his conclusion?
Joe Johnson
The gospel doesn’t change what is right or wrong. The gospel does not change the definition of sin. The gospel brings forgiveness and salvation. The Gospel gives life and a living heart that loves God and wants to carry out his will. The person forgiven by Jesus as the woman caught in adultery steps into a new life where she wants to follow God’s will for her life. The gospel shows us the rich and deep love of God and enables us to trust his good and gracious will for our lives and the roles he has placed us in as men and women.
På norsk
Evangeliet forandrer ikke hva som er rett og galt. Evangeliet forandrer ikke definisjonen av synd. Evangeliet bringer tilgivelse og frelse. Evangeliet gir liv og et levende hjerte som elsker Gud og vil gjøre hans vilje. Den som er tilgitt av Jesus, som kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, går inn i et nytt liv der hun vil følge Guds vilje for livet sitt. Evangeliet viser oss Guds rike og dype kjærlighet og gjør oss i stand til å stole på hans gode og nådige vilje for livene våre og de rollene han har satt oss i som menn og kvinner.
Lov og evangelium er den lutherske nøkkelen. Evangeliet forandrer ikke hva som er rett og galt, skriver han; det forandrer hjertet som skal gjøre det rette. Kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, går inn i et nytt liv der hun vil følge Guds vilje. Nøkkelen åpner hjertet og lar embetet stå.
Den kinesiske pastoren
QUESTION 8: Ministry Inconsistencies: Why are women often permitted to lead and teach on the foreign mission field or among youth, but barred from the pulpit at home?
Joe Johnson
Women are permitted by the Lord to teach women and children. Titus 2:3-5 encourages older women to teach younger women. At the same time you see that these women were to be subject to their husbands.
Application mistakes have certainly been made in Church history. This doesn’t establish precedent as some legal principle. When we discover a misapplication we study the Scriptures and make changes where necessary. There are also anomalies that are short term and do not set precedent. For example if a man will not lead in a congregation, a godly woman may have to stand up and say, “shame on you” and do what needs to be done. There was a Chinese Pastor that was a woman. She discovered the Scriptural teaching that men should be leading. She then began to teach and equip the men so they could do what God wanted them to do. The idea was that she would remain a pastor only as long as it took to train the men. Deborah does something similar. She does what she can so that Barak does what God called him to do. Deborah doesn’t lead the army and take Barak’s spot. She does go along so that this man will follow God; Barak is also rebuked for this. Deborah is a great example of women doing all they can to help men carry out their role of leadership in home and church.
På norsk
Kvinner har Herrens tillatelse til å undervise kvinner og barn. Titus 2,3–5 oppmuntrer eldre kvinner til å undervise yngre kvinner. Samtidig ser man at disse kvinnene skulle underordne seg mennene sine.
Feil i anvendelsen har helt sikkert blitt gjort i kirkens historie. Det skaper ikke presedens som et slags rettsprinsipp. Når vi oppdager en feilanvendelse, studerer vi Skriftene og gjør endringer der det trengs. Det finnes også unntak som er kortvarige og ikke skaper presedens. Hvis for eksempel en mann ikke vil lede i en menighet, kan en gudfryktig kvinne måtte reise seg og si «skam dere» og gjøre det som må gjøres. Det var en kinesisk pastor som var kvinne. Hun oppdaget Skriftens lære om at menn skal lede. Så begynte hun å undervise og utruste mennene, så de kunne gjøre det Gud ville de skulle gjøre. Tanken var at hun skulle bli stående som pastor bare så lenge det tok å lære opp mennene. Debora gjør noe lignende. Hun gjør det hun kan for at Barak skal gjøre det Gud kalte ham til. Debora leder ikke hæren og tar ikke Baraks plass. Hun blir med for at denne mannen skal følge Gud; Barak blir også irettesatt for dette. Debora er et stort eksempel på kvinner som gjør alt de kan for å hjelpe menn til å fylle lederrollen sin i hjem og kirke.
Her innrømmer han noe. Feil anvendelse har skjedd i kirkens historie, skriver han, og feil gir ikke presedens. Så forteller han om en kinesisk kvinne som var pastor, oppdaget hva Skriften lærte, og begynte å lære opp mennene for å kunne tre til side. Debora leser han på samme måte: hun gjør det hun kan for at Barak skal gjøre det Gud kalte ham til.
«Deborah doesn’t lead the army and take Barak’s spot.»
Samuels bønn
QUESTION 9: The Slavery Parallel: Critics argue the Church once used the same literal hermeneutic to defend slavery as it now uses to defend a male-only pastorate. What is the distinction?
Joe Johnson
The visible church has used every form of hermeneutic to justify everything under the sun! If Scripture is the authoritative Word of God then we must listen to what the Holy Spirit says on both slavery and the male-only pastorate. As children of God we use the prayer of Samuel as a child: “Speak Lord, for your servant is listening.” 1 Samuel 3:9-10
På norsk
Den synlige kirken har brukt enhver form for tolkning til å rettferdiggjøre alt under solen! Hvis Skriften er Guds ord med myndighet, må vi lytte til hva Den hellige ånd sier både om slaveri og om at presteembetet er for menn. Som Guds barn bruker vi Samuels bønn som barn: «Tal, Herre, din tjener hører.» 1 Samuel 3,9–10
Slaveriparallellen får det korteste svaret etter Apostelmøtet. Den synlige kirken har brukt enhver tolkningsmetode til å rettferdiggjøre alt under solen, skriver han, og setter Samuels bønn som svar: Tal, Herre, din tjener hører. Skillet mellom slaveri og embete forklarer han ikke. Han sier hvor det må søkes.
Tornekronen
QUESTION 10: Overlooked Aspects: What essential aspect of this debate does modern conversation completely miss?
Joe Johnson
a) This isn’t necessarily overlooked but we need to remember it anyway. The beautiful Kingdom of God stands against and above the kingdoms of the world. In those kingdoms authority and value go together. Those with power and authority are more important than those without. The President’s life is more valuable than mine. On paper various nations may say that all life is of equal value but that’s not how it works. The world values those with money or power or beauty or intelligence and those without are worth less and treated as of lesser value. Jesus warned the disciples of this and told them that’s not how his kingdom works (Matthew 20:25-28).
In the kingdom of Jesus the great and high king comes to serve and give his life. The holy angels who have great power are sent to serve the saints (Hebrews 1:14). Husbands who have the leadership and authority over their wives are given the crown of Jesus. It is a crown of authority but in Ephesians 5:25-27 we are reminded that it is the crown of thorns. The husband is to love his wife so much that he would give his life for her. And when the wife or woman in a church is asked to submit to the authority of those the Lord placed over her, Jesus asks her to do only what he did when he submitted and placed himself as a slave to serve all. Greatness is service and so pastors are not superior to the woman in the congregation; indeed the greatest giver in the Temple was a woman who had no power or authority. We need to stop thinking like the world and as men and leaders and as men and women who submit to authorities and serve, we need to think like Jesus.
b) I think that in general we need to limit women only so far as the Holy Spirit has in Scripture. The danger of a conservative or a traditionalist is to think these things were settled in the past, so that whatever was decided, whatever application was made must be and ever remain the right one. Christians in every age and culture should examine all doctrine and practice in the light of God’s Word. We do not simply take the Nicene Creed as we take the Scriptures. We examine it and find that it is a valid and true confession of the truth of Scripture. How much more with practice. We dare not fall into the abyss that the Pharisees fell into: holding the tradition of the elders and the rules of men as authoritative and equal or even superior to the Word of God. Therefore we need to be careful so we don’t allow women to do things that would be sinful for them to do. Equally we should not limit women and say no when the Holy Spirit in his word has said yes. Satan would love to have us drive off the road either to one or the other.
c) I have noticed a number of churches that teach male leadership still have women read the Scripture during a service. Some have them read the Old Testament or the Epistles but not the Gospel reading. I think people have adopted this practice because women may read in a Bible study. The pastor may ask if someone wants to read certain verses and both men and women do this. The real question is this: Is all reading authoritative? Is no reading authoritative? If all reading is an exercise of authority then women should never read. If reading is never an exercise of authority then women can always read. However it seems to me that the public reading of Scripture that Paul told Timothy not to neglect (1 Tim. 4:13) is authoritative. Its purpose is to be proclaimed by an official of the King and meant for teaching in the service. In a Bible study the teacher asks a person to read; no one thinks that the reader is the authority as you perhaps would when Jesus read in the Synagogue. Some could argue that when the pastor in the Bible study has a woman read, he then teaches on it. And so in the public service when the family of God is together, so the same thing. It is easy to be a lawyer.
As often is the case a good and pure heart solves all. Going back to God’s good will for men and women means we want to do everything we can to uphold male leadership in the church. We also want to do everything that upholds the value and role that women have in the family of God. In this case I think that women should be the first to encourage the men who are spiritual leaders to lead in worship.
d) In the States and the west in general we have gone through a feminist cultural revolution. There is an opposite reaction happening in the States. Many men are resentful and upset to how they have been treated as men. The danger is that we will be like the new driver on ice: over steer and hit a tree on the other side of the road. We may very well fall into the sins of the past and devalue women and look down on them. I have seen men act as if they were smarter and superior to women. History is filled with examples where men sinfully rule over women, apply double standards, abuse their wives and use their greater physical strength to keep women down. The double standard of the men who brought the woman caught in adultery to Jesus is all too common. The teacher of God’s Word must take care to teach the whole counsel of the Lord and correct all errors. The woman of God in Proverbs 31 and the many women of God in the Scriptures are amazing, powerful, blessed, and beloved. The women who stand at the cross and are the first to share the news of the resurrection, what a privilege! Men and women are equal heirs of the kingdom and are being renewed day by day in the image of their creator. Christians need to be a people set apart not quite at home in any culture but showing God’s great family through how we love each other.
På norsk
a) Dette blir ikke nødvendigvis oversett, men vi må huske det uansett. Guds vakre rike står mot og over verdens riker. I de rikene hører myndighet og verdi sammen. De som har makt og myndighet, er viktigere enn de som ikke har det. Presidentens liv er mer verdt enn mitt. På papiret kan ulike nasjoner si at alt liv er like mye verdt, men slik virker det ikke. Verden verdsetter dem som har penger eller makt eller skjønnhet eller intelligens, og de som ikke har det, er mindre verdt og behandles som mindre verdt. Jesus advarte disiplene mot dette og sa at slik virker ikke hans rike (Matt 20,25–28).
I Jesu rike kommer den store og høye kongen for å tjene og gi sitt liv. De hellige englene, som har stor makt, sendes for å tjene de hellige (Heb 1,14). Ektemenn, som har ledelsen og myndigheten over konene sine, får Jesu krone. Det er en myndighetens krone, men i Efeserne 5,25–27 blir vi minnet om at det er tornekronen. Mannen skal elske sin kone så høyt at han ville gi sitt liv for henne. Og når hustruen, eller kvinnen i en menighet, blir bedt om å underordne seg myndigheten til dem Herren har satt over henne, ber Jesus henne bare om å gjøre det han selv gjorde da han underordnet seg og gjorde seg til slave for å tjene alle. Storhet er tjeneste, og derfor står ikke prester over kvinnen i menigheten; ja, den største giveren i tempelet var en kvinne uten makt eller myndighet. Vi må slutte å tenke som verden, og som menn og ledere, og som menn og kvinner som underordner oss myndigheter og tjener, må vi tenke som Jesus.
b) Jeg mener at vi i alminnelighet bare skal begrense kvinner så langt Den hellige ånd har gjort det i Skriften. Faren for en konservativ eller en tradisjonalist er å tro at disse tingene ble avgjort i fortiden, slik at det som ble bestemt, den anvendelsen som ble gjort, må være og for alltid forbli den rette. Kristne i enhver tid og kultur bør prøve all lære og praksis i lys av Guds ord. Vi tar ikke bare imot Den nikenske trosbekjennelsen slik vi tar imot Skriftene. Vi prøver den og finner at den er en gyldig og sann bekjennelse av Skriftens sannhet. Hvor mye mer med praksis. Vi våger ikke å falle i den avgrunnen fariseerne falt i: å holde de eldstes tradisjon og menneskers regler for autoritative og likestilt med, eller til og med over, Guds ord. Derfor må vi være varsomme så vi ikke lar kvinner gjøre ting det ville være synd for dem å gjøre. Like mye skal vi ikke begrense kvinner og si nei der Den hellige ånd i sitt ord har sagt ja. Satan ville elske å få oss til å kjøre av veien, til den ene eller den andre siden.
c) Jeg har lagt merke til at en rekke menigheter som lærer mannlig ledelse, likevel lar kvinner lese Skriften under gudstjenesten. Noen lar dem lese fra Det gamle testamentet eller brevene, men ikke evangelielesningen. Jeg tror folk har tatt opp denne praksisen fordi kvinner kan lese i en bibelgruppe. Presten kan spørre om noen vil lese visse vers, og både menn og kvinner gjør det. Det egentlige spørsmålet er dette: Er all lesning myndighet? Er ingen lesning myndighet? Hvis all lesning er utøvelse av myndighet, bør kvinner aldri lese. Hvis lesning aldri er utøvelse av myndighet, kan kvinner alltid lese. Men det synes meg at den offentlige lesningen av Skriften, som Paulus ba Timoteus om ikke å forsømme (1 Tim 4,13), er myndighet. Hensikten med den er at den skal forkynnes av en av Kongens embetsmenn, og den er ment til undervisning i gudstjenesten. I en bibelgruppe ber læreren en person om å lese; ingen tenker at den som leser, er autoriteten, slik man kanskje ville da Jesus leste i synagogen. Noen kunne innvende at når presten i bibelgruppen lar en kvinne lese, underviser han deretter ut fra det. Og så i den offentlige gudstjenesten, når Guds familie er samlet, det samme der. Det er lett å være advokat.
Som så ofte løser et godt og rent hjerte alt. Å gå tilbake til Guds gode vilje for menn og kvinner betyr at vi vil gjøre alt vi kan for å holde oppe mannlig ledelse i kirken. Vi vil også gjøre alt som holder oppe den verdien og den rollen kvinner har i Guds familie. I dette tilfellet mener jeg at kvinnene bør være de første til å oppmuntre mennene som er åndelige ledere, til å lede i gudstjenesten.
d) I USA og Vesten i alminnelighet har vi vært gjennom en feministisk kulturrevolusjon. Nå skjer det en motreaksjon i USA. Mange menn er bitre og opprørt over hvordan de er blitt behandlet som menn. Faren er at vi blir som den ferske sjåføren på is: overstyrer og treffer et tre på den andre siden av veien. Vi kan godt falle i fortidens synder og nedvurdere kvinner og se ned på dem. Jeg har sett menn oppføre seg som om de var smartere enn og overlegne kvinner. Historien er full av eksempler på at menn syndig hersker over kvinner, bruker dobbel standard, mishandler konene sine og bruker sin større fysiske styrke til å holde kvinner nede. Den doble standarden hos mennene som førte kvinnen grepet i ekteskapsbrudd til Jesus, er altfor vanlig. Den som underviser i Guds ord, må passe på å lære hele Herrens råd og rette alle feil. Guds kvinne i Ordspråkene 31 og de mange gudfryktige kvinnene i Skriftene er storartede, sterke, velsignede og elskede. Kvinnene som står ved korset og er de første til å dele nyheten om oppstandelsen, for et privilegium! Menn og kvinner er like arvinger til riket og fornyes dag for dag etter sin skapers bilde. Kristne må være et folk satt til side, ikke helt hjemme i noen kultur, men som viser Guds store familie gjennom hvordan vi elsker hverandre.
Kronen er svaret hans på makt. Ektemannen får Jesu krone, skriver han, og i Efeserbrevet 5 viser den seg å være tornekronen: han skal elske sin kone så høyt at han gir livet for henne. Den største giveren i tempelet var en kvinne uten makt. Storhet er tjeneste, og prestene står ikke over kvinnene i menigheten.
TEKSTENE OM KRONEN
Efeserne 5,25–27 (MANTELEN NT)
Dere menn, elsk deres egne koner, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, for at han skulle hellige den, etter å ha renset den med vannbadet i ordet, for at han skulle stille den fram for seg selv som en herlig menighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men for at den skulle være hellig og ulastelig.
Matteus 20,25–28 (MANTELEN NT)
Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkeslagenes herskere rår over dem, og stormennene bruker myndighet over dem. Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres, slik Menneskesønnen ikke kom for å bli tjent, men for å tjene og gi livet sitt som løsepenge i stedet for mange.»
Så vender han seg mot sine egne. Faren for en konservativ er å tro at sakene ble avgjort i fortiden, skriver han, slik at hver anvendelse som en gang ble gjort, må forbli den rette. Nikenum tar vi ikke imot slik vi tar imot Skriften; vi prøver det og finner det sant, og hvor mye mer med praksis. Så setningen som bærer avsnittet: vi skal heller ikke si nei der Ånden i sitt ord har sagt ja.
«Equally we should not limit women and say no when the Holy Spirit in his word has said yes.»
Punkt c er selvkritikk av praksis. Menigheter som lærer mannlig ledelse, lar kvinner lese tekstene i gudstjenesten, noen alt unntatt evangeliet; er all lesning myndighet, skal kvinner aldri lese, og er ingen lesning det, kan de alltid lese. Selv mener han at den offentlige lesningen Paulus ba Timoteus om å ikke forsømme, er myndighet. Det er lett å være advokat, skriver han.
Siste bilde er en sjåfør på is. Vesten har vært gjennom en feministisk kulturrevolusjon, og motreaksjonen er i gang; mange menn er bitre over hvordan de er blitt behandlet. Faren er å overstyre og treffe treet på den andre siden av veien: å nedvurdere kvinner slik menn har gjort før. Hans siste ord er kvinnene ved korset og ved den tomme graven, og kirken som en familie som ikke er helt hjemme i noen kultur.
Portrett
Joe Johnson with his son Emet after surfing on the Oregon coast. Photo: private.
TERSKELEN: Johnson gir sin egen side to advarsler: at det avgjorte ikke er avgjort for alltid, og at motreaksjonen kan treffe treet på den andre siden av veien. Begge står i svaret på hva debatten overser. Grensen går der Ånden i Ordet har satt den, skriver han. Hans egen side må lete like nøye.
