Mantelen
Språk

Velg språk

Maskinoversettelse kan inneholde feil. Den norske originalen er autoritativ. Google kontaktes først når du velger et annet språk. Les om personvern.

Abonner gratis
Gratis nyhetsbrev

Fundamentet trosbekjennelsen

Konsilet i Konstantinopel

Den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelse (381 e.Kr.)

Vedtatt av konsilet i Konstantinopel i 381 og stadfestet av konsilet i Kalkedon i 451. Oversatt fra den greske grunnteksten, uten Filioque.

Vis bekjennelsen Skjul bekjennelsen

Vi tror på én Gud,
den allmektige Far,
skaper av himmel og jord,
av alt synlig og usynlig.

Vi tror på én Herre, Jesus Kristus,
Guds enbårne Sønn,
født av Faderen før alle tider,
Gud av Gud1,
lys av lys,
sann Gud av sann Gud,
født, ikke skapt,
av samme vesen som Faderen.
Ved ham er alt blitt til.

For oss mennesker og for vår frelse
steg han ned fra himmelen,
ble kjød ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria
og ble menneske.
Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus,
led og ble begravet,
stod opp den tredje dag etter Skriftene,
fór opp til himmelen,
sitter ved Faderens høyre hånd
og skal komme igjen i herlighet
for å dømme levende og døde,
og hans rike skal være uten ende.

Vi tror på Den Hellige Ånd,
som er Herre og gjør levende,
som utgår fra Faderen2,
som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen,
og som har talt gjennom profetene.

Vi tror på én, hellig, allmenn og apostolisk kirke.
Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse
og venter de dødes oppstandelse
og et liv i den kommende verden.

Amen.

1 «Gud av Gud» står i Nikea-bekjennelsen fra 325, ikke i 381-teksten. Vi har latt leddet stå. Vi mener det uttrykker Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd som én Gud, med en fast rekkefølge i Guds gjerning, det teologien kaller den guddommelige økonomien: Faderen først, deretter Sønnen, deretter Den Hellige Ånd. Faderen er kilden som sender, Sønnen er født av ham og blir sendt, Ånden utgår fra ham og blir gitt. Ordet «av» peker på hvor alt kommer fra, ikke på grader av guddom. Jesus sier begge deler selv: «Faderen er større enn jeg» om tjenesten han står i (Joh 14,28), og «Jeg og Faderen er ett» om hvem han er (Joh 10,30). Derfor bekjenner teksten i samme åndedrag at Sønnen er «av samme vesen som Faderen». Hebreerbrevet gir oss bildet: Sønnen er «utstrålingen av Guds herlighet» (Hebr 1,3). Lyset kommer fra solen, men lyset som når jorden, er ikke svakere lys eller nesten-lys. Det er det samme lyset, fullt og helt. Og solen har aldri vært uten sin stråle, slik Faderen aldri har vært uten Sønnen; derfor «født av Faderen før alle tider». Alt Faderen er, er Sønnen. Det eneste Sønnen ikke er, er å være Faderen.

2 «Som utgår fra Faderen» er 381-tekstens ord. Filioque, det vestlige leddet om at Ånden utgår «og fra Sønnen», er holdt utenfor. Det ble lagt til i Vesten fra slutten av 500-tallet og står ikke i grunnteksten. Skriften sier aldri at Ånden utgår fra Sønnen. Johannes 15,26 bruker kildeordet ekporeuetai bare om Faderen; om Sønnen sier den at Ånden sendes og gis ved ham (Joh 15,26; Gal 4,6). Slik leser vi ordenen i den guddommelige økonomien: Faderen troner øverst som kilden, Sønnen under ham, Ånden under Sønnen. Ånden utgår fra Faderen og gis videre ved Sønnen. I vesen er de ett. Paulus holder begge deler i én setning når han skriver at «Kristi hode er Gud» (1 Kor 11,3). Derfor verner utelatelsen Faderens plass som det ene opphavet. Det er ikke økumenisk mote. Det er Johannes-evangeliets egen ordlyd.

Note om teksten

«Gud av Gud» står ikke i 381-teksten, men i Nikea-bekjennelsen fra 325 og i vestlig liturgisk tradisjon; hvorfor det likevel står her, er gjort rede for i fotnoten. Filioque er holdt utenfor; hvorfor, og hva utelatelsen verner, er gjort rede for i fotnoten ved «utgår fra Faderen».

Grunnteksten er én sammenhengende bekjennelse i flertall, «vi tror», slik konsilet avla den. Gjentakelsen av «Vi tror på» foran hvert hovedledd er satt inn for lesbarhet. «Ved ham er alt blitt til» følger grunntekstens ordlyd og klinger med Joh 1,3. «Ble kjød» og «ble menneske» står begge, slik grunnteksten har det. «Allmenn» gjengir det greske katholikén, det som gjelder hele kirken. «Gjennom profetene» følger grunntekstens dia.

Serie i ti deler

Fundamentet™

Ti deler om Jesus, Skriften, omvendelse, tro, dåp, oppstandelse og dom. Utgis av MANTELEN.

Serien begynner med Jesus Kristus som den eneste sikre grunnvollen. Derfra følger Guds ords autoritet, omvendelse og tro, tro og gjerninger, dåp i vann, dåp i Den Hellige Ånd, håndspåleggelse, oppstandelsen og den endelige dommen.

Dette angår flere enn teologer. Spørsmålet er hva hvert kristent liv bygges på. Kulturen skifter, og presset øker. Sterke meninger og åndelige følelser bærer ikke alene. Vi trenger sannhet å stå på, leve etter og gi videre.

Fundamentet™ utgis av MANTELEN. Målet er å bygge rett, stå fast og følge Jesus trofast.

Ti uker

Fra grunnvoll til regnskap

Hver del tar for seg én bærebjelke og ender med en konkret handling.

  2. Uke 2

    Fundamentet 2: Ordet som bygger og bærer

    Mange eier en bibel; færre lar den få siste ord. Vi prøver hvordan lydighet henger sammen med Jesus og Skriften.

    Denne uken

    Velg ett av bibelstedene denne artikkelen siterer. Les det hver dag denne uken. Gjør én handling teksten krever av deg.

  3. Uke 3

    Fundamentet 3: Omvendelse før tro

    Dårlig samvittighet kan gå over. Omvendelse snur livet i en ny retning.

    Denne uken

    Skriv to setninger: «Dette vender jeg meg fra» og «Dette vender jeg meg til». Ta første steg samme dag.

  4. Uke 4

    Fundamentet 4: Tro som blir synlig i livet

    En tro uten spor i hverdagen er bare en påstand. Ordene må prøves mot livet.

    Denne uken

    Velg én påstand du sier du tror. Bestem hvilken handling som skal vise den før neste artikkel.

  5. Uke 5

    Fundamentet 5: Dåpen som overgang

    Dåpen er mer enn en vakker seremoni. Den setter en grense mellom det gamle livet og det nye.

    Denne uken

    Les Romerne 6,1–14. Skriv med egne ord hva dåpen sier om hvem du tilhører og hvordan du skal leve.

  6. Uke 6

    Fundamentet 6: Fylt og utrustet av Ånden

    Den Hellige Ånd er ikke pynt på kristenlivet. Han leder og fyller vanlige mennesker. Han utruster dem.

    Denne uken

    Be konkret om Den Hellige Ånds ledelse til én oppgave denne uken. Legg merke til hva som krever lydighet.

  7. Uke 7

    Fundamentet 7: Håndspåleggelse og åndelig fullmakt

    Håndspåleggelse kan virke fremmed, og den kan misbrukes. MANTELEN går til Skriften for å skille fullmakt fra kontroll.

    Denne uken

    Les Hebreerne 6,1–2 og Apostlenes gjerninger 13,1–3. Tenk gjennom forskjellen mellom åndelig fullmakt, menneskelig kontroll og ansvar.

  8. Uke 8

    Fundamentet 8: Fra tiden til evigheten

    Det som haster i dag, er ikke alltid det som varer. Evighetsperspektivet endrer vekten av valgene våre.

    Denne uken

    Lag to korte lister: det som haster, og det som varer. Gi mer tid denne uken til bønn, forsoning eller tjeneste.

  9. Uke 9

    Fundamentet 9: Det kristne håpets endelige seier

    Kristent håp slutter ikke ved graven. Jesu kroppslige oppstandelse bærer løftet om vår egen.

    Denne uken

    Les 1. Korinterbrev 15,12–28 og 42–58. Sett navn på én frykt eller sorg som oppstandelseshåpet møter.

  10. Uke 10

    Fundamentet 10: Alle mennesker skal avlegge regnskap

    Alle mennesker skal møte Guds dom. Serien ender med spørsmålet ingen kan skyve fra seg: Hva skal livet ditt vise når regnskapet gjøres opp?

    Denne uken

    Gå gjennom notatene fra de ni foregående ukene. Bekjenn det som må gjøres opp, og skriv én beslutning for veien videre.

Nyhetsbrev

Få nye saker og analyser på e-post.

Åpne e-posten fra Mantelen og trykk på lenken for å bekrefte. Har du allerede en konto, bruker du lenken til å logge inn.

Sendes når det finnes noe å melde.