Mantelen
Språk

Velg språk

Maskinoversettelse kan inneholde feil. Den norske originalen er autoritativ. Google kontaktes først når du velger et annet språk. Les om personvern.

Abonner gratis
Gratis nyhetsbrev
Veirydderen

«En dag skal du være en av dem»

Martina Åkeson Wollbo (62) har ledet Norra Gotlands pastorat i tretten år og sier hun aldri har kjent kvinnelig prestetjeneste som en kamp. Hun leser Paulus' tekster om kvinner som sin tids språk, og tror ikke Jesus er eneste vei til Faderen.

«En dag skal du være en av dem»
Martina Åkeson Wollbo (t.v.) sammen med biskop Sunniva Gylver, Hejnum kyrka 16. august 2026.

Kvinnelige prester. Dialogen · Del 30

Martina Åkeson Wollbo har vært kyrkoherde i Norra Gotlands pastorat i tretten år. Hun vokste opp på Gotland, ble presteviet i 1990, og fem år etter kallet sto hun selv blant prestene i domkyrkan i Visby, samme julenatt som hun første gang hørte stemmen. Samtalen gikk over telefon og spørsmålene står under på norsk, svarene hennes på svensk.

Kallet

MARIAFortell om oppveksten din. Kom du fra en kristen familie?

Jag kommer härifrån Gotland, det är min hemö. Jag har inte flyttat hit, utan jag har växt upp här och gått i skola här. Det var inte en särskilt kyrklig familj. Vi gick inte i kyrkan som familj. Jag kom med i scouterna, och det var där jag kom i kontakt med kyrkan och tron på Gud. Mina föräldrar har alltid varit positiva till kyrkan, men jag var inte aktiv i någon församling själv.

MARIAHvordan kjente du kallet til å bli prest?

Jag funderade mycket på vad jag ville göra här på Gotland. Kunde man jobba med turism? Jag var också väldigt intresserad av biologi och natur, och jag var i USA ett år och jobbade innan jag skulle söka in till universitetet. Jag sökte några biologilinjer, och jag tror att prästutbildningen stod som tredje eller fjärde hand. När jag kom in på den, medan jag stod på reserv på de andra, tänkte jag att det är ett tecken från Gud. Jag tar och blir präst, tänkte jag, jag börjar i alla fall på teologutbildningen så får vi se vad som händer sen. Men det väckte sig starkare under hela tiden.

Jag var i domkyrkan i Visby en julnatt. När prästerna kom in kände jag en stark röst inuti mig själv som sa: en dag ska du vara en av dem. Det var som att Gud liksom bekräftade det där. Jag kan alltid gå tillbaka till den julnatten och veta att det var där det riktigt blev bekräftat. Sen tog det några år innan jag var färdig, men precis fem år senare var jag med där i julnatten, som en av prästerna. Det är en viktig plats för mig, att få gå dit på julnatten om jag har möjlighet.

«En dag ska du vara en av dem.»

Familien

MARIAHar du tenkt på veien videre, om du blir i stillingen din?

Jag ska jobba några år till, sen är det dags för pension tänker jag. Jag är född 1964, så jag blir 62 år nu, och det känns inte som att jag har lust att starta om någon annanstans. Jag är en sån som stannar länge på mina tjänster, jag hoppar inte runt. Jag har en man och vi har fyra barn, och det är ett bra yrke att kombinera med att vara familj, om man har en förstående make som jag har. Han jobbar inte i kyrkan, han är ekonom i regionen. Vi var på bröllopsresa och det var en kille som sa: jaha, är du präst och du är ekonom, då har ni Gud och Mammon i samma familj. Det tyckte jag var jätteroligt.

Motstanden på Gotland

MARIAMøtte du noen gang tanken om at det er vanskelig å bli akseptert som kvinnelig prest?

Nej, det tänkte jag nog inte. Det året jag började, 1984, var vi många kvinnor som började, och det var faktiskt första året där det var fler kvinnor än män på utbildningen. Då kändes det som att nu är det inte så vanskligt att vara kvinna och präst. Jag har aldrig tvivlat på att jag inte skulle uppnå präst bara för att jag är kvinna, och det har varit väldigt få tillfällen där jag har blivit illa bemött för det. Jag har förmånen att vara ganska lång, jag är inte någon liten söt tjej, så den problematiken blir aldrig så stor. Jag blir väldigt sällan lilla gumman.

MARIAHvordan var det da du kom hjem til Gotland som ferdig prest?

När jag kom hit till Gotland var vi ungefär fyrtio präster. Jag räknade ut en gång att tio var kvinnor, tjugo var män som tyckte att det spelade väl ingen roll, och tio var män som tyckte att kvinnor inte skulle vara präster. Men på den här lilla ön måste man ändå samverka och samarbeta, så jag satte mig gärna med de här killarna. För många av dem var det som en tro eller en tradition, och jag vet att jag har varit med och omvänt flera stycken. En man berättade att han kom och tog emot bröd och vin av mig: det var första gången han tog emot av en kvinna, sa han. Det hade han vägrat innan. Jag har aldrig varit så stridig. Det är ingen idé att strida. Man kan hellre samarbeta och samverka, och det tycker jag verkligen har lönat sig.

MARIAHvordan kom motstanden fra de ti mennene til uttrykk?

De gick inte fram till nattvarden när det var jag som ledde. Jag hade en kontraktsprost som satt längst bak i kyrkan och bad, när det var jag som ledde mässan. Han kom inte fram till mig, han sa att han inte kunde det. Men jag fick ta min plats, och då backade han hellre. Jag tyckte jättemycket om honom, vi hade ett jättebra samarbete.

«Han är mot kvinnliga präster. Jag är inte mot kvinnliga präster. Det är inte Gud heller.»

Skriften og Paulus

MARIAHva er Bibelen for deg?

Bibeln är Guds ord. Det är en förklaring och berättelse om Kristus, olika sätt och synvinklar att se, många vittnesbörd. De som har skrivit har på Guds uppdrag varit påverkade av Gud, snarare än att Gud har dikterat det ord för ord. Jag tror inte bokstavligt, att Gud skapade kvinnan av Adams revben eller att det var på en dag. Det kan hellre vara en omskrivning för en skapelseberättelse som går hand i hand med evolutionen för mig.

MARIATror du Gud har styrt hvilke tekster som endte opp i Bibelen?

Det har ju hela tiden varit ett plockande vad som ska vara med och vad som inte ska vara med. Rätt som det är kom apokryferna med också, de har plockat in elva böcker och haft dem med upp till nittiotalet. Jag brukar inte tänka på Bibeln som muslimerna tänker om Koranen, som en absolut inkarnation. Jag har inte riktigt den synen på vår Bibel.

Tekstene det gjelder

1 Timoteus 2,11–14 (MANTELEN NT)

En kvinne skal lære i stillhet med all underordning. Men jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å utøve myndighet over en mann, men å være i stillhet. For Adam ble formet først, deretter Eva. Og Adam ble ikke bedratt, men kvinnen ble bedratt og er kommet i overtredelse.

1 Korinter 14,34 (MANTELEN NT)

Kvinnene deres skal tie i menighetene; for det er ikke tillatt dem å tale, men de skal underordne seg, slik også loven sier.

MARIAPaulus begrunner dette med skapelsesordenen, at Adam ble formet først og så Eva. Hvordan leser du den begrunnelsen?

Jag tänker att det är den syn man hade på den tiden, mer än att det är Guds vilja för alla tider. Om man lever i en väldigt patriarkal struktur är det män som har överhuvudet, men vi lever i en annan tid. Jag tror att om man börjar bråka och strida för att jag är kvinna, blir det aldrig bra. Jag har inte stört mig på den teologin, för jag har varit trygg i min egen kallelse och min egen plats, men jag förstår att andra kvinnor har haft det mycket svårare, särskilt de som gick före mig.

Jag var nyligen på en pilgrimsvandring med en kollega som läser Barnens bästa Bibel för barn. Där är det bara män som går i lärjungaskaran på bilden, fast kvinnorna ju var med också. Det var bara så på den tiden att det var männen som räknades på det sättet. Jag tror inte man ska göra en stor sak av det.

«Jag har aldrig behövt spela det där kortet, att det var för att jag är kvinna.»

Rollene

MARIATenker du at menn og kvinner har ulike roller i kirken, selv om dere er like for Gud?

Olika roller har vi ju ändå, några är präster och några diakoner. Förr var det bara män som var präster och kvinnor som var diakoner, men nu har synen ändrats. Jag känner män som är diakoner som absolut inte skulle vilja vara präster. Det är alltid en produkt av samhället man lever i. För tjugofem år sedan var det mer jämställt, tänker jag, men nu kommer det en helt annan trend med tjejer som vill vara soft girls och bli försörjda av sina män. Det håller på att backa till något annat, och då blir det klart en annan syn. Det är fler kvinnor än män som är präster i dag, och det har blivit ett lågbetalt kvinnoyrke, vilket många män tycker är lite jobbigt.

Bibelns grundbudskap är kärlek, inte underordning eller roller uppåt och nedåt. Det kan finnas kärlek i olika roller också, men jag fokuserar inte så mycket på de skrivningarna om att männen ska vara så och kvinnorna ska vara så. Jag tänker mer att det är en produkt av sin tid.

Teksten hun holder opp imot

Galaterne 3,28 (MANTELEN NT)

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mannlig og kvinnelig; for dere er alle én i Kristus Jesus.

MARIAEr det bra at det finnes både mannlige og kvinnelige prester?

Jag tycker det ska finnas av båda, den bästa kyrkan är när det är män och kvinnor, äldre och yngre, och vi kompletterar varandra. På en pilgrimsvandring var det kvinnor som hellre pratade med mig än med min manliga kollega, de hade saker de ville prata om där jag kunde möta dem bättre. Kyrkan blir trovärdig först när vi har präster av alla sorter på något sätt.

De andre religionene

Teksten det gjelder

Johannes 14,6 (MANTELEN NT)

Jesus sier til ham: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen unntatt gjennom meg.

MARIAJesus sier at ingen kommer til Faderen uten gjennom ham. Betyr det at det bare finnes én vei til Gud?

Jag förstår att det är vår del av världen på något sätt, jag är glad att jag är född här och har den tro och den väg jag vandrar. Men jag tror inte att det är den enda vägen, jag tror att man kan möta Gud också på andra sätt. Muslimerna har Koranen som sin inkarnation, vi har Kristus som vår, men jag har inte riktigt den muslimska synen på vår Bibel. Jag tror att det finns en enda Gud och att de olika religionerna är vägar till honom. I vår del av världen, om jag hade varit född i Thailand, hade jag varit buddhist.

Sagt lenger ut i samtalen

«Jag har lättare med Guden än med Jesus. Det är lite fånigt, för det är Jesus som skiljer oss från alla andra religioner.»

Martina Åkeson Wollbo, om treenigheten.

Vigsel og samvittighet

MARIADet er debatt i Sverige om alle prester skal måtte vie likekjønnede par. Hva mener du?

Det är en ganska stor debatt i Sverige om att alla präster måste viga samkönade par. Det tycker jag självklart att man gör, det är kärlek och det är två som har bestämt sig för varandra. Men en del tycker att det är fel och inte vill det, och jag har stor respekt för dem som tycker att de inte kan, att de tycker att det ska vara man och kvinna. I varje församling finns det någon som kan viga samkönade par. Jag tycker inte att det ska vara svart eller vitt, vi kan inte tvinga någon att tycka något. Det måste växa fram inom människan själv.

MARIADu har nevnt at noen med konservative holdninger blir presset ut. Er det et problem?

Det är många som blir pressade ut om de har för konservativa hållningar. Man vill ta bort dem som inte tycker som alla andra, och det blir aldrig bra.

Teksten hun viser til

Matteus 7,1–2 (MANTELEN NT)

«Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt. For med den dommen dere dømmer, skal dere bli dømt; og med det målet dere måler, skal det bli målt tilbake til dere.

Portrett

Martina Åkeson Wollbo

Martina Åkeson Wollbo (t.v.) sammen med biskop Sunniva Gylver, Hejnum kyrka 16. august 2026.

Terskelen

Wollbo skiller seg fra flertallet i serien ved å svare rett ut at Jesus ikke er eneste vei til Faderen, og ved selv å kalle det litt underlig at hun har lettere for Skaperen enn for Sønnen. Paulus' tekster om kvinner leser hun som sin tids språk, uten å gå versene i sømmene. Samtidig er hun blant dem som forsvarer kollegene sine som tenker motsatt: hun brukte tretten år på å samarbeide med dem, ikke overtale dem. Utkastet venter på hennes godkjenning.

Kommentarer

Dialogen

Veien gjennom samtalen

Først spørsmålet. Så svarene. Menn og kvinner som holder den gamle læren, står til venstre. Prester som forsvarer kvinnelige prester, til høyre.

  1. Elias Solbak Årnes
  2. Del 2

    «Alt vi leser av Bibelen er tolkning»

    Hun har vært prest i sytten år og aldri tvilt på kallet. Men på spørsmålet om Bibelen er brakt videre ufeilbarlig, svarer Elise Ottesen Søvik, sogneprest på Røa og i Sørkedalen, kort: «Nei. Ikke ufeilbarlig.»

    Elise Ottesen Søvik
  3. Del 3

    «Jeg fikk en indre stemme»

    Under en preken i år 2000 hørte Hilde Kristin Hannestad Tveter en indre stemme. I dag er hun prest og tilsynsprest i Metodistkirken. Men hvor grensen går mellom det tidløse og det tidsbundne i Bibelen, kaller hun selv det vanskelige spørsmålet.

    Hilde Kristin Hannestad Tveter
  4. Del 4

    «Med Kristus som tolkningsnyckel»

    Som ung trodde hun at kvinner som ville bli prester «måste ha något fel i huvudet». I dag er Malin Strindberg kyrkoherde i Skärholmen. Dette er samtalen om veien dit, og om tekstene.

    Malin Strindberg
  5. Ottar Mikael Myrseth

    Del 5

    «Ordinasjon kan ikkje vere ein menneskerett»

    I 2012 skrev Ottar Mikael Myrseth at kirken aldri har ordinert kvinner, og at ingen før vår generasjon fant det inkonsekvent. Fjorten år senere svarer han på spørsmålene folkekirkenes prester tier om.

  6. Poul Sebbelov

    Del 6

    Prestens kjønn handler om inkarnasjonens virkelighet

    Fader Poul Sebbelov har aldri møtt presset som preger folkekirkene. I Den Ortodokse Kirke i Danmark finnes det ikke. Erkepresten forsvarer to tusen års tradisjon, men ett spørsmål lar han stå åpent.

  7. Ethan Cherney

    Del 7

    Kall er ikke en følelse

    Pastor Ethan Cherney i Wisconsin Evangelical Lutheran Synod svarer på ti spørsmål om ordinasjon og ekteskap. Presset han kjenner, kommer ikke fra den kanten du venter.

  8. Del 8

    «Kvinner var jo egentlig bare fødemaskiner»

    Lise Wold Kleven ble prest som 43-åring og har aldri opplevd motstand som kvinne i embetet. De som fikk streng beskjed på studiet, var de konservative i klassen.

    Lise Wold Kleven
  9. Jonny Lehmann

    Del 9

    «Ubehag er ingen eksegetisk kategori»

    Pastor Jonny Lehmann svarer på tolv spørsmål om presteembetet, og bruker en del av svaret sitt på å bygge den sterkeste saken mot seg selv. Han vil ikke at broren i Norge skal avvise noen av sidene.

  10. Mark G. Schroeder
  11. Del 11

    «Det er veldig enkelt å være konservativ»

    Eli Kristin Flåten begynte på Misjonshøgskolen i 1982 med et strengt sort-hvitt gudsbilde. Førti år senere har hun funnet alle fargene. Samme dag snakker Mantelen med en mannlig prest som vil føre kirken tilbake dit hun kom fra.

    Eli Kristin Flåten
  12. Christine Henriksen Aarflot
  13. Gunstein Innvær

    Del 13

    «Anten har du ein Bibel, eller så har du han ikkje»

    Gunstein Innvær er sokneprest i Kautokeino i en kirke som ville avsatt ham om han viet likekjønnede. Han kjenner ikke presset de andre beskriver. Han mener også at kirken bør ta tilbake hodeplagget.

  14. Ragnar Andersen

    Del 14

    «Jeg elsket folkekirken»

    Ragnar Andersen ble ordinert i 1971, tok doktorgraden på Melanchthons arbeid for kirkelig enhet, og meldte seg ut av Den norske kirke to år senere. På hodeplagget gir han fra seg skikken og holder på begrunnelsen.

  15. Vidar Mæland Bakke
  16. Del 16

    «Jeg kom dit som kone, mamma og prest»

    Tonje Røgeberg har vært første kvinnelige prest fem steder uten å ha tenkt på seg selv som foregangskvinne. Hun tok aldri kampen, og møtte aldri motstanden personlig. I Hallingdal kjente bygda henne før den fikk henne som prest.

    Tonje Røgeberg
  17. Del 17

    «Barna sitter på forskjellige kirkebenker»

    Hanne Dyrendal er sykehjemsprest i Asker. Mannen er katolikk, og barna har gått i begge kirker. De vokste opp med at prest var det vanlige, og manneprest unntaket. Da Mantelen spurte om Paulus’ begrunnelse, stoppet hun.

    Hanne Dyrendal
  18. William Muhm
  19. Darrell L. Bock
  20. Tor Jakob Welde

    Del 20

    Embetet under Ordet

    Tor Jakob Welde er pastor og formann i Den Lutherske Bekjennelseskirke. Kvinner og menn har samme verdi for Gud, men pastorens hyrdeansvar er forbeholdt kvalifiserte menn.

  21. Vern S. Poythress

    Del 21

    «That is not an argument; it is a prejudice»

    Vern S. Poythress tok doktorgraden i matematikk ved Harvard før han vendte seg mot Det nye testamentet, og har undervist i hermeneutikk ved Westminster i femti år. Han svarer med de korteste svarene i serien.

  22. Del 22

    «Så ille står det»

    Anne Grete Spæren Rørvik (72) var prest i Den norske kirke i tretti år før hun ble metodistprest i Drammen. Hun er enig med motstanderne i hva Paulus skriver. Hun tror bare ikke det er Guds ord til oss i dag.

    Anne Grete Spæren Rørvik
  23. Del 23

    «Da må jeg også begynne å dekke til hodet»

    Birgitte Kvangarsnes Kessel er kapellan i Oslo. I mai giftet hun seg med en annen prest. Hun har aldri tvilt på at Gud kaller kvinner. Leser hun forbudet bokstavelig, sier hun, må hun også dekke til hodet og gi bort pengene sine.

    Birgitte Kvangarsnes Kessel
  24. Paul Rutschow

    Del 24

    «It feels like it costs a lot»

    Paul Rutschow er WELS-pastor i Florida. Han innrømmer frukten av kvinners forkynnelse, og at 1 Korinter 14 alene ikke ville holdt. Det som binder, er skapelsesordenen i 1 Timoteus 2.

  25. Lucas V. Woodford

    Del 25

    «A pastor is a steward of the mysteries of God»

    Kommer

    Lucas V. Woodford er distriktspresident i Missouri-synoden og den første i serien som svarer på hodeplagget med Augsburgerbekjennelsen. Hodeplagget kan falle bort uten synd, skriver han. Læreembetet kan det ikke.

  26. Alf Danbolt

    Del 26

    «Å kreve en posisjon er opprør»

    Kommer

    Alf Danbolt svarte med å vise til et foredrag fra 2022. Der treffer han nesten alt kvinnene har sagt, og han gjør det med ett ord: orden.

  27. Knut Alfsvåg

    Del 27

    Jesus og Paulus ville blitt avvist i ordinasjonssamtalen

    Kommer

    Knut Alfsvåg, professor emeritus i systematisk teologi ved VID, svarer skriftlig på tolv spørsmål om presteembetet. Han forankrer nei-et i Jesu innstiftelse av nattverden og i 1 Timoteus 2.

  28. Del 28

    «Det er mennene som er hodet i familien»

    Kommer

    Lívia Hodne er pastor i Bryne frikyrkje og vokste opp i et kristent bofellesskap i Rio. Hun sendte stillingsannonsen til mannen sin som en spøk, og fikk jobben. Skapelsesordenen avviser hun ikke. Hun flytter den hjem.

    Lívia Hodne
  29. Del 29

    «Ingen kan sette seg ved Vår Herres skrivebord»

    Kommer

    Marianne Gaarden (62) gikk fra kunstskole i Barcelona til bispestolen i Lolland-Falsters stift. Første september har hun båret den i ni år, og til nyttår gir hun den fra seg. Et intervju om tekstene, dommen og kjærligheten hun tror ingen kan stå imot.

    Marianne Gaarden
  30. Del 31

    «En dag skal du være en av dem»

    Kommer

    Martina Åkeson Wollbo (62) har ledet Norra Gotlands pastorat i tretten år og sier hun aldri har kjent kvinnelig prestetjeneste som en kamp. Hun leser Paulus' tekster om kvinner som sin tids språk, og tror ikke Jesus er eneste vei til Faderen.

    Martina Åkeson Wollbo
  31. Del 32

    «Jeg leser Paulus med Jesu briller»

    Kommer

    Ingeborg Midttømme vokste opp der kvinner ikke kunne være prester, og der misjonærene bare kunne forkynne så lenge de var i utlandet. Hun har vært biskop i Møre i atten år.

    Ingeborg Midttømme
  32. Dr. Thomas R. Schreiner

    Del 33

    “The scriptural word is a stubborn fact”

    Kommer

    Thomas R. Schreiner anerkjenner kvinners gave til å undervise. Like fullt mener han at Det nye testamentet forbeholder pastor- og eldsteembetet for menn. I samtalen med Mantelen blir han utfordret på tekstene, begrunnelsen og unntakene.

  33. Timothy Blauert

    Del 34

    “Scripture does not adapt to society”

    Kommer

    Timothy Blauert er WELS-pastor i en landsby i Wisconsin med 603 innbyggere ved folketellingen i 2020. Ingen tar presteembetet selv, skriver han; Kristus kaller gjennom menigheten, og det gjelder kvinner og selvutnevnte menn likt. På spørsmålet om hva debatten overser, åpner han med sju ord.

  34. Isaac Hayes

    Del 35

    “It belongs to Christ”

    Kommer

    Isaac Hayes er pastor i West Palm Beach i Florida og svarte med 35 sider. Embetet tilhører Kristus, skriver han, og ingen mann har rett til det. En kirke som lærer mannlig prestetjeneste uten å forme menn til tjenere, har bekjent bare halve læren.

  35. James Schmeling

    Del 36

    “Read what the text says!”

    Kommer

    James Schmeling er WELS-pastor i Bison i Sør-Dakota, en by med 302 innbyggere. Han svarer på seks spørsmål med bibelsitater og korte setninger, og på det siste med fem ord. Guds ord forandrer seg ikke, skriver han, like lite som Gud gjør det.

  36. Del 37

    «Mest opptatt av møtet med mennesker»

    Kommer

    Nina Th. Bredsdorff har vært prest i snart førti år. Hun sier hun ikke er så opptatt av teologi, men av tjenesten: gravferden, samtalen hjemme hos folk. Kallet kom aldri som noe kall, og hun ønsket aldri å bli kvinnelig prest.

    Nina Th. Bredsdorff
  37. Bounkeo Lor

    Del 38

    «Not a mere replication of inherited culture»

    Kommer

    Most Hmong churches in the world ordain women. The Hmong congregations inside the Wisconsin Evangelical Lutheran Synod do not. Rev. Dr. Bounkeo Lor, who leads them, says other Hmong churches have called his a cult church for it.

  38. Keith Schleis

    Del 39

    «Take all experience captive»

    Kommer

    Keith Schleis er WELS-pastor i Smyrna i Tennessee. Han svarer med hele bibelvers, avviser premisset i tre av spørsmålene og nekter å gå inn i Pastoralbrevene før det er enighet om at Skriften er Guds ord.

  39. Joe Johnson

    Del 40

    «The gospel doesn’t change what is right or wrong»

    Kommer

    Joe Johnson er WELS-pastor utenfor Portland i Oregon og surfer. Han svarer på ti spørsmål med Ussia som brant røkelse, en kinesisk kvinne som var pastor til mennene var opplært, og en advarsel til sin egen side: den som overstyrer på isen, treffer treet.


Nyhetsbrev

Få nye saker og analyser på e-post.

Åpne e-posten fra Mantelen og trykk på lenken for å bekrefte. Har du allerede en konto, bruker du lenken til å logge inn.

Sendes når det finnes noe å melde.