Lise Wold Kleven er 62 år, gift, med voksne barn og barnebarn. Hun er sogneprest i Sigdal og Eggedal i Tunsberg bispedømme, og har i snart fire år i tillegg vært fungerende prost i Eiker prosti. Fra nyttår legges prostiet ned, og hun kan konsentrere seg om soknepresttjenesten igjen. Hun er agronom i bunn, og har hest og katt.
Kvinnelige prester. Dialogen, del 5. Les del 1. Les del 2. Les del 3. Les del 4.
Veien
MARIA: Du virker som om prestekallet ditt har modnet over tid?
Det var ikke noen spesiell opplevelse eller hendelse. Jeg sluttet å protestere mot meg selv og innså at jeg ville dette. Det var noe som vokste frem.
Jeg tok full teologiutdannelse i voksen alder, med to skoleunger hjemme, mens jeg jobbet ved siden av. Jeg var 43 da jeg var ferdig utdannet, i 2007.
Hun gikk rett ut i tjeneste, først som menighetsprest i Åmot kirke, siden som sogneprest i Sigdal. Der har hun vært siden, og der vil hun bli til pensjonsalderen. I bygda omtales hun som «Lise Prest». Hun regner det som en hedersbetegnelse.
Studiet
MARIA: Hvordan har det vært å være kvinne og prest?
Helt uproblematisk. Jeg har opplevd én gang at en person ikke ønsket kvinnelig prest i en gravferd, og da fikk de en mannlig. Ellers har jeg ikke opplevd å bli undervurdert.
MARIA: Heller ikke på studiet?
På studiet hadde vi noen i klassen som var litt unge og konservative, som hevdet på praktikum, når vi hadde øvingsgudstjenester, at de ikke kunne ha gudstjenestefellesskap med kvinner. Men da fikk de streng beskjed av en av lærerne: med den holdningen ble det vanskelig å være prest i Den norske kirke.
På praktikum var det ikke kvinnene som ble bedt om å tilpasse seg. De konservative studentene fikk høre fra kateteret at lesningen deres gjorde dem vanskelige å bruke i Den norske kirke. Wold Kleven forteller det uten brodd, som en selvfølge.
Tekstene
MARIA: Hva var argumentene deres, de konservative i klassen?
Det var vel det folk pleier å bruke, Paulus som sa at kvinner ikke skal være lærere blant oss. Når vi jobber med bibelfag, vet vi hvorfor han skrev det han skrev. Han hadde ingen tanker om at det skulle finnes noe som het Den norske kirke i fremtiden. Det handlet om kulturen, at de kristne ikke skulle bli uglesett i samfunnet fordi de lot damene ha posisjoner som ikke passet seg. Så vi må alltid tolke Bibelen i vår tid.
Det er viktig at man har gode lærere på studiet, som går inn i materien og historien bak og forklarer hvordan ting var på den tiden. Damer var jo egentlig bare fødemaskiner. Paulus tenkte vel at dersom de kristne begynte å la damene gå ut og snakke på torg og gater, så ble vi uglesett. Da ville de ikke ta oss alvorlig. De første som ble sendt fra graven med beskjed om at Jesus var stått opp, det var damer, det.
MARIA: Men Paulus begrunner ikke dette med kulturen. Han begrunner det med skapelsen.
Jo, og det er klart at det er det de tenkte. At damene var skapt til å ta seg av hus og hjem. Paulus var en god retoriker, han. Han hadde jo bakgrunn som fariseer med god utdanning og alt.
MARIA: Jesus brøytet vei og tilpasset seg ikke samfunnet. Hvorfor hadde ikke han femti prosent kvinner blant de tolv?
Det var også en hel del damer som fulgte Jesus. Det står det ikke så mye om. Det står generelt ikke mye om hvem disiplene hadde rundt seg. Og det var heller ikke enkelt for damer å bryte opp og følge en gjeng menn rundt omkring på den måten. Så det handler nok om samfunnet, mye av det også.
MARIA: Og ordene i Første Korinterbrev, at kvinnene skal tie i menigheten og spørre hjemme?
Han tenkte at de var underlagt mannen, at de skulle henvende seg til mannen når de lurte på ting.
Men jeg tenker at et ekteskap handler om å underordne seg hverandre i kjærlighet. Og samtidig står det jo: «her er ikke mann eller kvinne, slave eller fri. Alle er ett i Kristus» (Gal 3,28).
Bibelen
MARIA: Hvordan ser du på Bibelen? Er den Guds ufeilbarlige ord?
Den er inspirert av Gud. Det betyr ikke at alt som står i den er lov. Det er veldig viktig at den tolkes inn i enhver tid, i lys av det samfunnet vi lever i og den tiden den er skrevet i. De som vil bruke det som står i Bibelen direkte som lov, det blir helt feil. Skulle vi gått til Det gamle testamentet og begynt å bruke loven der, ville det blitt aldeles galt.
Vi kan ikke ta bokstavelig alt som står der. Les bokstavelig det som handler om kjærlighet og medmenneskelighet, men tolk det som står inn i vår tid.
Det som flyttet seg
MARIA: Har du samme oppfatning nå som da du var nyutdannet?
Jeg har nok beveget meg på en del ting. Blant annet vigsel av likekjønnede. Jeg var bestemt på at det var noe jeg ikke kom til å gjøre. Men det har jeg gjort, og jeg har syntes det har vært fint.
MARIA: Hva var det som flyttet deg?
Det var vel kanskje tiden, at kirken beveget seg og at det ble mer allment akseptert. Jeg er en del av det samfunnet jeg lever i, og beveget meg med det. Og så ble jeg kjent med folk som lever i likekjønnede forhold, og opplevde at de slett ikke er så annerledes fra meg.
Hun forteller også om gresklæreren sin på Menighetsfakultetet, en av de beste lærerne hun hadde, som av overbevisning levde alene hele livet og var åpen om det. Hun ærer ham for at han levde etter sin overbevisning. Så legger hun til at hun unner alle å finne kjærligheten.
Dette portrettet er del av en samtale i ledd. I serien svarer prester som leser tekstene motsatt. Biskop Ottar Mikael Myrseth har allerede svart. Samtalen fortsetter.
