Kvinnelige prester. Dialogen, del 27. Les del 1. Les del 2. Les del 3. Les del 4. Les del 5. Les del 6. Les del 7. Les del 8. Les del 9. Les del 10. Les del 11. Les del 12. Les del 13. Les del 14. Les del 15. Les del 16. Les del 17. Les del 18. Les del 19. Les del 20. Les del 21. Les del 22. Les del 23. Les del 24. Les del 25. Les del 26.
Knut Alfsvåg, professor emeritus i systematisk teologi ved VID, svarer skriftlig på tolv spørsmål om presteembetet. Han forankrer nei-et i Jesu innstiftelse av nattverden og i 1 Tim 2, og avviser at kvinnelige profeter har noe med saken å gjøre.
Av Elias Solbak Årnes · Skriftlig svar 4. september 2026
Knut Alfsvåg er professor emeritus i systematisk teologi ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger og en av bidragsyterne i boken Skal kvinnene tie?, som Mantelen anmeldte tidligere i år. Han fikk tolv spørsmål tilsendt 27. august og ba om noen dagers utsettelse. Svaret kom 4. september. Det står ordrett under, ordnet etter spørsmålene.
Skriftstedene
MANTELEN: Hvilke skriftsteder avgjør presteembetet for deg? Hva gjør dem forpliktende i dag, mens påbud som hodeplagg (1 Kor 11) behandles som tidsbundne? Hvordan skiller du et skaperordningsprinsipp fra en kulturell anvendelse?
Bibeltekster som for meg begrunner at det skal være forskjell på menns og kvinners tjeneste i kirken, er primært Jesu innstiftelse av dåp og nattverd, hvor han gjør et poeng av at det kun er hans mannlige disipler som er til stede, og 1 Tim 2. 1 Kor 11, som sier at kvinnene for englenes skyld skal ha på seg sin myndighet (ἐξουσία), betrakter jeg som irrelevant i denne sammenheng. Til ditt prinsipielle spørsmål om skillet mellom prinsipp og kulturelt betinget anvendelse, er at det skillet må hentes fra bibelteksten. Det helt åpenbare eksempelet på det kulturelt betingede, er 1 Kor 7,25. Her må det være et visst rom for skjønn, fordi prinsipper i Bibelen alltid manifesteres i kulturelt betingede former. Derfor tror jeg f.eks. ikke det er mulig å lage stramme regler for hvordan menns og kvinners tjeneste i kirken skal utformes. Men jeg tror det er et uoppgivelig prinsipp at de ikke skal være like; menns tjeneste er ikke en modell for kvinners tjeneste og omvendt. Det er dette prinsippet ordinasjon av kvinner bryter med.
TEKSTENE HAN VISER TIL
1 Timoteus 2,11–14 (MANTELEN NT)
En kvinne skal lære i stillhet med all underordning. Men jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å utøve myndighet over en mann, men å være i stillhet. For Adam ble formet først, deretter Eva. Og Adam ble ikke bedratt, men kvinnen ble bedratt og er kommet i overtredelse.1 Tim 2,11–14
1 Korinter 7,25 (MANTELEN NT)
Men om jomfruene har jeg ingen befaling fra Herren; men jeg gir en vurdering, som en som har fått barmhjertighet av Herren til å være trofast.1 Kor 7,25
Det siste verset er hans eget eksempel på en tekst der Paulus selv markerer at han gir råd, ikke bud. Skillet mellom prinsipp og anvendelse skal altså leses ut av teksten, ikke legges inn i den.
Profetene og nådegavene
MANTELEN: Ånden gir nådegaver til å lære og lede uten hensyn til kjønn (1 Kor 12). Når Paulus anerkjenner at kvinner profeterer, hvordan kan han nekte dem presteembetet uten å motsi seg selv?
Kvinnelige profeter er ikke ukjent hverken i GT eller NT. Det har ikke noe med den ordnede tjeneste i menigheten å gjøre. Å hente fram de kvinnelige profeter i denne sammenheng betrakter jeg som en innrømmelse av at tilhengere av kvinnelige prester har gått tomme for argumenter.
MANTELEN: Urkirken endret etablert praksis da Ånden falt over hedningene (Apg 10 og 15). Hvorfor gjelder ikke den presedensen for ordinasjon av kvinner når kirker ser den samme åndelige frukten?
Det lovfrie evangelium er en konsekvens av det fullførte frelsesverk, selv om det tok litt tid før Den hellige ånd fikk klargjort det for apostlene. De samme apostler opphever ikke skillet mellom menns og kvinners tjeneste i kirken. At kvinner, kalt av Den hellige ånd, kan være vitner og profeter, er uomstridt.
«Å hente fram de kvinnelige profeter i denne sammenheng betrakter jeg som en innrømmelse av at tilhengere av kvinnelige prester har gått tomme for argumenter.»
De tolv
MANTELEN: En norsk prest hevder Kristus avskaffet Det gamle testamentets presteskap for å etablere mangfoldige, likeverdige tjenester. Hvilket skriftmessig grunnlag gjenstår for å forbeholde presteembetet for menn?
Det dreier seg primært om at Jesus gjorde tolv mannlige apostler til kirkens kjerne og fundament. Det gjorde han åpenbart helt bevisst, men det er ikke relatert til det gammeltestamentlige presteskap. Den eneste offerprest i den nye pakt er Jesus. At Jesu utvelgelse av mannlige apostler skulle være Jesu tilpasning til den tids patriarkalske strukturer, er etter min oppfatning uttrykk for en akkomodasjons-teori som kan få hva som helst til å bety hva som helst. Jeg står derfor ved det jeg hevdet i Vårt Land for noen år siden, nemlig at hadde Jesus og Paulus meldt seg til tjeneste i Den norske kirke i dag, hadde de blitt avvist i ordinasjonssamtalen.
MANTELEN: Med henvisning til Jesus på sabbaten og Paulus om avgudsmat hevder kritikere at Skriften selv modellerer å sette regler til side for menneskers skyld uten å miste guddommelig autoritet. Hvor svikter dette?
Det er Jesus og apostlene som forklarer hvordan vi i den nye pakt skal forholde oss til sabbatsregler og spiseforskrifter. De opphever derimot ikke skillet mellom kvinner og menn. Det ville være irrasjonelt, for menn og kvinner er ulike. Når man organiserer tjenesten i kirken på tvers av ordninger innsatt av Jesus og apostlene, opphøyer man seg selv til åpenbaringsautoritet på linje med dem. Dette spørsmålet var diskutert på reformasjonstiden, fordi Den romersk-katolske kirke hevdet at Apg 15 gav kirken fullmakt til å sette og oppheve regler. Det lutherske svar er at det er Skriften som gjør dette, og vi har ingen tilsvarende fullmakt. Du finner ytterligere begrunnelse for dette i CA 28.
FAKTA: CA 28
Confessio Augustana, Den augsburgske bekjennelse fra 1530, er det grunnleggende lutherske bekjennelsesskriftet og gjelder i Den norske kirke. Artikkel 28, «Om kirkemakten», skiller mellom den åndelige makten, som er å forkynne evangeliet og forvalte sakramentene, og den verdslige. Artikkelen avviser at biskoper har fullmakt til å innføre nye ordninger som binder samvittigheten ut over det Skriften gir, og det er dette punktet Alfsvåg viser til.
Gud og Bibelen
MANTELEN: Hvordan svarer du på to direkte anklager: «Hva om du setter tekstens bokstav over den levende Gud?» og «Jeg tror ikke Bibelen har rett hvis og når den skader mennesker»?
Vi må skille mellom Gud og Bibelen; Bibelen selv gjør det. Gud er uransakelig og uforståelig (Rom 11,33), men det er ikke hans åpenbaring. Jf. Joh 1,18. Hva som skader mennesker, er et erfaringsargument som kan begrunne hva som helst. Vi har nok i kirkens historie sett mange eksempler på misbruk av åndelig autoritet som har skadet mennesker, men å gjøre en slik erfaring til overordnet styringsprinsipp, går ikke.
TEKSTENE HAN VISER TIL
Romerne 11,33 (MANTELEN NT)
Å, hvilket dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige er hans dommer og usporlige hans veier!Rom 11,33
Johannes 1,18 (MANTELEN NT)
Ingen har noen gang sett Gud; den Enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har gjort Gud kjent.Joh 1,18
Lov og evangelium
MANTELEN: En luthersk prest hevder at å lese Skriften i lys av Kristus og skillet mellom lov og evangelium krever at embetet åpnes. Bærer dette prinsippet hans konklusjon?
Dette er ja-sidens tradisjonelle argumentasjon i luthersk sammenheng, og jeg presenterer og kritiserer den i artikkelen i Skal kvinnene tie? s. 13–17. Jeg er skeptisk til å bruke teologiske prinsipper løsrevet fra de Bibel-tekster de er forankret i. Det er de mest relevante Bibel-tekstene, ikke abstrakte teologiske prinsipper, som må avgjøre dogmatiske spørsmål.
Likeverd og ulikhet
MANTELEN: Kritikere hevder at ezer ikke innebærer underordning, at hierarki først oppstår etter fallet, og at Paulus i dag ville skrevet «respekt» fremfor «underordne seg». Hva står fast fra skaperordningen?
Det som står fast, er menns og kvinners likeverd og ulikhet. Jesus og apostlene utlegger hva dette betyr med henblikk på menns og kvinners tjeneste i kirken. Paulus’ underordningsprinsipp må relateres til hans krav om at menn skal gi seg selv i sin tjeneste for sine koner slik Kristus gav seg selv for kirken. Det kan derfor ikke leses som en oppfordring til å tåle hva som helst fra en herskesyk mann.
TEKSTEN HAN BYGGER PÅ
Efeserne 5,25–27 (MANTELEN NT)
Dere menn, elsk deres egne koner, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, for at han skulle hellige den, etter å ha renset den med vannbadet i ordet, for at han skulle stille den fram for seg selv som en herlig menighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men for at den skulle være hellig og ulastelig.Ef 5,25–27
Slaveriet
MANTELEN: Kritikere hevder kirken en gang forsvarte slaveri fra Skriften med samme hermeneutikk som nå brukes til å forsvare et mannlig presteembete. Hva skiller de to sakene?
Det fins ikke noe representativt bekjennelsesskrift som gjør slaveri til et dogme. Hva kirken har gjort ut over dette, er ikke prinsipielt viktig; kirken består av feilende mennesker. Bibelen forsvarer ikke slaveri, men hevder at også slaver kan være kristne, og det er noe annet. Den bibelske lære om alle menneskers likeverd undergraver slaveriet og bidrog på sikt til å oppheve det, men Bibelen gjør ikke opphevelsen av slaveriet til en betingelse for kirkens liv i verden.
Misjonsmarken
MANTELEN: Kirker betror kvinner å lede misjonsstasjoner ute og undervise ungdom, men nekter dem å forkynne for voksne menn hjemme. Maria Monsen ledet vekkelser i Kina, men ble nektet talerstolen i Bergen. Hvordan svarer du på denne inkonsistensen?
Kvinner kan og skal gis et mangfold av kirkelige oppgaver både på misjonsfeltene og i de etablerte kirker. Det var kvinner i Jesu følge, og deres tjeneste var viktig. Samtidig tror jeg at vi skal være forsiktige med å lage dogmatiske prinsipper av vekkelseserfaringer. Det kan lett lede til en tvilsom form for erfaringsteologi.
Kostnaden
MANTELEN: Hva koster det å holde denne bekjennelseslinjen i isolasjon, institusjonelt press og daglig sjelesorg?
Jeg tror ikke en skal overdrive kostnaden. Alle kristne er alltid kalt til å bekjenne en autentisk kristen tro i en mer eller mindre fiendtlig og skeptisk kontekst. Det er prinsipielt sett ikke noe nytt i dette.
MANTELEN: Hvilken avgjørende sannhet overser den moderne debatten?
Det grunnleggende problemet med modernitetens virkelighetsforståelse er dens antroposentrisme. Bibelen er uttrykk for en tenkning som forstår verden, livet og menneskene inkludert de grunnleggende aspekter ved menneskelivet som Guds gode gaver. Det skaper en grunnleggende konflikt som store deler av protestantisk teologi etter opplysningstiden ikke har vært tilstrekkelig oppmerksom på.
«Det grunnleggende problemet med modernitetens virkelighetsforståelse er dens antroposentrisme.»
TERSKELEN: Alfsvåg er den første i serien som legger hovedvekten på nattverdens innstiftelse, ikke på Paulus. Han avviser kvinnelige profeter som argument, avviser erfaring som styringsprinsipp, og avviser at akkomodasjon kan forklare de tolv. Kostnaden ved linjen vil han ikke overdrive.
