Spørsmålstegnet i tittelen på Skal kvinnene tie? (FBB, 2019) er bokens program og dens fallitt. Den stiller spørsmålet, for så å skjelve for sitt eget svar.
Forordet er bokens unnskyldning for sitt eget innhold. En vekter som ser fienden bryte gjennom muren, men velger å hviske for ikke å vekke leiren, har ikke vært diplomatisk. Han har sviktet sitt kall. Redaktør Knut Alfsvåg slår fast at «den moderne kvinnefrigjøringen har bragt mye rett og godt med seg», og ber tynt og høflig om å «stimulere til samtale», som om Herrens evige bud var et uforpliktende debattopplegg over lunken kaffe. Han flytter saken bort fra skaperordningen og inn i akademisk tåke, stempler deler av fedrenes argumentasjon som «patriarkalsk konservatisme», og når spørsmålet om hva bruddet faktisk forplikter til melder seg, feiger han ut: «Det spørsmålet skal jeg ikke prøve å besvare her.»
Kildene han har samlet, skjelver ikke. Peter Brunner har skjønt det når han legger kefalé-ordningen til grunn: «Kvinnens hode er mannen, mannens hode er Kristus, Kristi hode er Gud.» Kutter du det nederste leddet, ryker hele kjeden opp til Faderen. Brunners dom over den som avviser dette er nådeløs: «Skulle noen gjennom lære og forkynnelse bestride den faktiske virkekraft, ville han forkynne falsk lære på et sentralt punkt der det kristne budskapet i sin helhet til sist står på spill. Han ville være en heretiker.» Hermann Sasse nekter, i god samvittighet, fellesskap med «prester og biskoper som utfører slike ordinasjoner». Armin Wenz slår fast at opprøret må føre til «kirkesplittelse», og gir Gottfried Martens rett i at sameksistens innenfor én og samme kirke «prinsipielt ikke er mulig». Sann og falsk lære kan ikke dele samme alter.
Resultatet er et tannløst arkiv. FBB trykker dommen på innsiden og ber om forlatelse på utsiden, og legger en pute av forbehold under hver stemme så ingen i bispegården skal slå seg. Boken beholder embetskappen på mens den siterer menn som ofret sin for sannhetens skyld. At den i det hele tatt nevner saken, er det eneste som berger den fra å bli ren sovemedisin.
Et gudgitt bud ber ikke om din mening, og Den Allmektiges ordninger innbyr ikke til høflige seminarer. De krever omvendelse og lydighet. Spørsmålstegnet skulle vært et punktum.
Terningkast 2. For forsøket, ikke for motet.
Sitert fra Skal kvinnene tie? (FBB, 2019): forordet s. 8; Alfsvågs artikkel s. 23 og 26; Brunner s. 70 og 221; Sasse og Wenz s. 251.
Terningkast 2