Velkommen. Lørdag til tirsdag sto de fire første delene av serien om Dagens redaksjonelle kurs. I dag følger seriefinalen.
5Dagen.no skriver mye om tro, men er det nok?
De fire første delene i denne serien har sett på fire konkrete valg Dagen tok. I dag prøver vi den største mistanken av dem alle.
Mange kristne lesere har spurt om det samme: Har Dagen beveget seg så langt inn i politikk og kulturkamp at leserne ikke lenger får den åndelige næringen en kristen avis skal gi?
Svaret på dette spørsmålet er nei, men med forbehold om at en ny analyse med større datagrunnlag vil kunne gi andre resultater.
Vi har foreløpig valgt å ikke måle lengre tilbake enn tre måneder i tid, for å fokusere på «dagens» bilde. Det vi hadde håpet å kunne belyse, var om påstanden om åndelig tørke stemmer i dag.
Slik telte vi
Vi gikk gjennom 1 666 saker Dagen publiserte fra 16. mai til 14. august 2026. For hver sak så vi etter ord om tro og kirkeliv, og etter ord om politikk og strid. En sak kunne havne i begge.
Den som vil se mer av metoden, kan kontakte oss. Vi har materialet liggende.
Hva tallene viser
Ord om tro eller kirkeliv fantes i 1 028 av de 1 666 sakene. Det er 61,7 prosent, altså seks av ti. Ord om politikk, kulturkamp, Israel eller krig fantes i 697. De to gruppene overlappet i 253 saker. Uten overlappet står 775 saker igjen som rent tros- og kirkestoff, mot 444 som ren politikk og strid.
Heller ikke lederartiklene var dominert av politikk. Av 43 ledere hadde 24 ord om tro eller kirkeliv og 20 ord om politikk eller strid.
«Jesus» sto på 71 sider og «Bibelen» på 64. «Israel» sto på 125. Dette er ingen poengtavle der Jesus veies mot Israel. Tallene viser bare hvorfor det ville være galt å si at det kristne innholdet i Dagen er blitt borte.
Ordlisten er grov. En sak kan nevne Jesus uten å være forkynnelse. De 61,7 prosentene sier noe om hva stoffet handler om. De sier ingenting om åndelig dybde.
Men eksemplene taler for seg. «Missio Dei» handler om Guds misjon. «Den velsignede friheten fra bekymring» og «Gud angrer ikke sine nådegaver» er rene oppbyggelige tekster. Lederen «Når Bibelen kanskje er taus» tar opp hvordan kristne møter spørsmål der Skriften ikke gir ett enkelt svar. Slike saker er motbevis mot påstanden om åndelig tørke.
Hvorfor mengde ikke er nok
I sine egne etiske husregler sier Dagen at avisen skal være en kristen stemme som «utruster, avslører og forandrer».
Da er det ikke nok å telle hvor ofte kristne ord dukker opp. Skal leserne utrustes, må de settes i stand til å skille tre ting fra hverandre. En bekjennelse fra en bekreftet endring. En hyllest fra en teologisk kategori. En beslutning man er nødt til å ta fra kunnskap man kan stole på.
Det er her de fire sakene i denne serien står igjen.
Del 1. Dagen slo fast at Johan Slåttavik hadde skiftet kurs. Avisen fulgte senere opp med en kritisk nyhetssak, slik Selbekk påpekte i svaret til oss, og den oppfølgingen skal krediteres. Den første overskriften slo likevel fast noe stort før frukten over tid var synlig.
Del 2. Selbekk kalte Charlie Kirk martyr for kristen tro, og tok senere noe selvkritikk for ordvalget. Han svarte oss at Dagen ikke endrer en publisert lederartikkel på et slikt grunnlag. Den opprinnelige teksten sto 22. august uten noen synlig henvisning til det redaktøren senere mente.
Del 3. Ottosens overskrift slo fast at en mellomposisjon i transdebatten er umulig, fordi praksis krever ja eller nei. Mykletun hadde skrevet om usikker kunnskap. Behovet for å velge var reelt, men inngangen gjorde det vanskeligere å se skillet mellom hva man må velge og hva man vet.
Del 4. To PFU-avgjørelser viste at Dagen unnlot å gi leseren opplysninger om bakgrunnen i sin egen redaksjon. PFU fant ingen styring og ingen inhabilitet. Selbekk svarte at avisen heretter vil opplyse om journalist Hans Christian Bergsjøs tidligere arbeid i Utsyn. Det er en konkret forbedring, men svaret beskriver ingen bredere rutine etter to fellelser på samme punkt.
Hva Dagen svarte om tallene
Vi la også fram denne opptellingen for Dagen. Selbekk svarte:
Dagen har ingen kommentar til Mantelens innholdsanalyse av stoffet vårt.
Det er hele svaret hans på denne delen.
Det som står igjen
Ingen av de fire sakene beviser at Selbekk, Ottosen eller Dagen ønsker svak journalistikk. De viser noe annet: hvorfor en kristen avis trenger særlig strenge krav til prøving nettopp når kilden snakker et språk redaksjonen kjenner, deler eller håper er sant.
Men en andakt retter ikke opp en overdrivelse ingen har merket. En teologisk artikkel opphever ikke plikten til å la det usikre få stå som usikkert. Og mye kristent stoff svarer ikke på om en offentlig omvendelse ble prøvd godt nok før den ble løftet opp i en overskrift.
Dagens kurs bør derfor ikke dømmes etter hvor ofte de kristne ordene forekommer. Den bør prøves der ordene får mest makt: i overskriften, i lederens teologiske ord, og i det øyeblikket en bekjennelse blir behandlet som noe bekreftet.
Det viser seg, basert på vårt utvalg, at det ikke er vesentlig grunnlag til å fastslå åndelig tørke p.t. Hovedinntrykket vårt er likevel et annet: Selv Norges såkalte konservative kristne avis møter de krevende bibelske spørsmålene med så stor imøtekommenhet for vår tidsånd at vi ikke kan se bort fra at en slik tørke kan være nær.
Dette er femte og siste del i Mantelens serie om Dagens redaksjonelle kurs.
Kilder: Dagens offentlige sitemap. Dagens etiske husregler. «Missio Dei». «Den velsignede friheten fra bekymring». «Gud angrer ikke sine nådegaver». «Når Bibelen kanskje er taus».
Mantelen er gratis. Vil du støtte arbeidet?