«Barna sitter på forskjellige kirkebenker»

Kvinnelige prester. Dialogen · Del 17

Hanne Dyrendal har kontor sammen med de andre ansatte i Kirkelig fellesråd i Asker. Hun har ingen menighet og intet kirkebygg. Hun kjører mellom sykehjemmene i kommunen, og det er menighetsprestene som holder andaktene der. Hun kommer for samtalene. Hun ble ordinert i 2015, var sokneprest på Hurum fra 2017, og byttet til sykehjemsprest i 2020.

MARIAHvordan trives du, siden du gjorde det byttet?

Jeg synes det er helt fantastisk. Jeg trives veldig godt, og er veldig fornøyd med byttet. Det er nok sjelesorgen som ligger hjertet mitt nærmest. Det er hovedgrunnen til at jeg gikk i gang med teologistudiet.

Dette er en spesialprestestilling, så det er en helt annen type prestestilling enn majoriteten. Jeg har et fast kontor, men jeg reiser rundt til de ulike stedene. Så jeg er en ambulerende prest.

Veien fra helsevesenet

Hun var voksen da hun ble ordinert, og hadde et yrkesliv bak seg i helsevesenet.

MARIAHva var det som skjedde?

Jeg har nok hatt et kall ganske lenge. Det tar ofte litt tid før man klarer å sette ord på det, eller vite hva det er, eller hva det blir. Så det lå nok der. Men så jobbet jeg som klinisk ernæringsfysiolog i sykehuset, og kom i kontakt med mange mennesker.

Jeg kjente på et økende behov for å fordype meg i andre sider av menneskelivet, og hjelpe litt med de sjelelige problemstillingene. Det kunne vært psykologi. Jeg vurderte det litt også. Men så var det kallet som gjorde at jeg tok teologistudiet.

MARIAEr det noe felles i de to yrkene?

Ja, de faller inn under det man kan kalle omsorgsperspektivet. Det å jobbe med mennesker, og det å komme tett på mennesker.

Jeg bruker ikke den gamle kunnskapen, utover at jeg har litt igjen for det når jeg sitter i tverrfaglige møter. Nomenklatur og sykdomslære, at jeg henger litt lettere med på det de snakker om. Men jeg bruker det ikke. Det er ikke helt forsvarlig å gjøre. Da måtte jeg holdt meg oppdatert i det faget også.

Misjonsforbundet og bibelskolen

MARIAHva slags hjem kom du fra?

Jeg kom fra en kristen familie. Gikk på søndagsskole. Jeg har vokst opp i Misjonsforbundet, det som nå er Misjonskirken Norge. Jeg gikk på bibelskole etter videregående, på musikklinjen. Både musikk og bibelstudier.

MARIAVar kvinnespørsmålet et tema der?

Det hadde aldri vært et tema i min bakgrunn eller sammenheng. Misjonsforbundet er et frikirkelig kirkesamfunn som var tidligst ute med kvinnelige forstandere. Det er et viktig bakteppe for tjenesten min.

Kallet som modnet

MARIAVar det noen gang du tenkte at du ikke kunne følge kallet fordi du er kvinne? Ble det diskutert i studiet? Flere vi har snakket med hadde medstudenter med et annet syn.

Nei, det har aldri vært en tanke. Jeg vet hva du mener, men det er ikke mye jeg har erfart. Det var kanskje noen uttalte diskusjoner under min tid, men ikke som jeg kan huske konkret.

Motstanden hun ikke møtte

MARIAHar du noen gang vært borti at noen ikke ønsket å samarbeide med deg fordi du er kvinne?

Jeg har hørt folk i menigheten si at de opplever det bedre når det har kommet flere kvinner inn i tjenestene. Jeg har faktisk opplevd det motsatte, og jeg vet ikke om det er så veldig bra heller.

En gang opplevde jeg en dame som var veldig glad for at hun fikk både kvinnelig prest og organist, for det var det hun hadde ønsket. Nå var det tilfeldig at det ble sånn, og ingen hadde lov til å velge bort en mann eller en kvinne.

Jeg bor og jobber på sentrale Østlandet. Og har ikke støtt på denne typen holdninger. Det betyr ikke at de ikke finnes, men selv har jeg ingen personlige erfaringer med dette.

Tekstene

Mantelen leste opp tekstene som alltid kommer opp i denne debatten.

MARIAHva tenker du om de stedene?

Ja, den trekkes jo alltid frem. Jeg tenker vel som flere av de andre du har snakket med også. Den må leses ut fra sin kontekst og tiden den ble skrevet i.

Det gjelder ikke bare den teksten spesifikt. Å lese det i lys av sin samtid, og også lese det i lys av vår samtid. Det handler også om man tar ut enkelttekster, eller om man leser dem i lys av andre tekster.

Der hun stopper

MARIADet jeg hører fra mange, er at dette var et brev til en bestemt menighet. Det får jeg ikke helt til å gå opp, for det er ikke det Paulus selv skriver. Han begrunner det med skapelsen. Har man andre kilder på det?

Det tror jeg ikke jeg svarer på. For helt ærlig, så dypt inne i tekstene er ikke jeg. Men det er jo klart skrevet til en bestemt menighet. Så tenker jeg jo også at Paulus var en mann av sin tid. Rett og slett.

Hun står ved det. Hun er sykehjemsprest, ikke ekseget, og hun sier det uten omsvøp. Spørsmålet blir stående ubesvart i denne artikkelen, for noen andre å ta fatt på.

Gudsbildet

MARIABetyr det at vi skal se bort fra de tekstene i dag?

I hvert fall forstå dem på en annen måte, ja. For meg handler det om gudsbildet mitt. Et gudsbilde som rommer et mangfold. En Gud som har utrustet oss, gitt oss oppgaver, skapt oss til ulike ting. Likeverdighet.

Og en gudstro som åpner for å forstå, tenke og fortolke selv. Jeg tror ikke Bibelen er en oppskriftsbok. Det gjør jo Bibelen både spennende og komplisert.

MARIAHva tenker du at Bibelen er?

Jeg tenker ikke at den nødvendigvis gir entydige svar. Det er mange temaer der kristne kommer til ulike konklusjoner, ut fra hvor man legger vekten. Det er noe av utfordringen vår som kristne, å klare å leve med forskjelligheten.

MARIAEr det noe vi skal ta med oss fra de versene i dag?

Det er selvfølgelig at vi skal ha med oss bibeltekstene i dag. Det har vært mye godt om likeverdighet. Om respekt for hverandre. Og ikke minst bibeltekstene om Jesus. Nestekjærlighet.

Men ikke løsrevet, og ikke løsrevet fra tiden. Vi skal være åpne for at de er skrevet av mennesker. Selv om vi selvfølgelig sier at det er Guds ord.

Ånden og pennen

MARIATror du Gud eller Den hellige ånd har virket inn på at Bibelen ble til?

Det tror jeg absolutt. Jeg tror ikke Gud har holdt fysisk i pennen. Men nå har jo dette vært muntlig overlevering, for så vidt. Det er masse fortellinger i Bibelen som forteller evige sannheter om Gud. Sånn sett står Gud bak, eller sannheten om Gud står bak.

For meg er det at Den hellige ånd virker og kan virke. Fremdeles. Det er også noe som er spennende med tekster og litteratur generelt. At de leses av generasjoner.

Erfaringen som grunn

MARIATror du noen tolkninger er nærmere Guds vilje enn andre?

Ja, da er det jo alltid lett å si at min mening er riktig, er det ikke det?

Men hvis vi går tilbake til min erfaring, så har det i hvert fall vært en dypt erfart opplevelse at Gud har kalt meg til den tjenesten jeg står i. Jeg har også opplevd en Gud med stor tålmodighet, som holder fast ved den retningen for mitt liv, selv om jeg selv har vandret litt på sidespor.

MARIAHvordan opplever du at Gud leder deg?

Hvordan forklarer man det uten å bli svulstig? Jeg samler på en måte trådene fra forskjellige ting. Litt mer konkret kan det handle om at jeg ofte starter dagen når jeg går inn på sykehjemmet, og ber om å bli ledet til dem som trenger meg, eller trenger Gud, mest akkurat den dagen.

Så er det ikke sikkert at det er sånn. Men innimellom tenker jeg at det var riktig å vente litt, selv om det kanskje ble et annet besøk hos en annen enn det jeg hadde på listen. Det handler jo om tolkning. Jeg velger å tenke at han hadde en finger med i spillet, mens andre vil kanskje si at det bare var en tilfeldighet. Det vil også være en tolkning.

Jeg kan jo ikke bevise det. Men hvis jeg ser tilbake på dagen, var det kanskje tre andre besøk som ikke ble noe av. Kanskje var det dette ene som var viktigst. Det gir en fred.

Det tjenesten koster

MARIAHar du noen gang tvilt på at det var riktig, etter at du ble prest?

Nei. Det har jeg ikke. Det hender jo med meg som med de fleste andre at man våkner og tenker: åh, jeg har ikke lyst til å gå på jobb. Skal jeg finne på noe annet? Skal jeg starte en kafé? Men ikke en tvil på dypet.

MARIAHar tjenesten kostet deg noe?

Ja, det koster. Jeg synes jo det gir mer. Men det koster å gå inn i møte med andres lidelse og sykdom. Det koster å høre på historier og ikke kunne ta bort smerten for folk. Det koster å sitte og være deltakende.

Det krever for meg å klare å bearbeide det selv, og ikke dra det med hjem til familien. Jeg har jo en familie hjemme også.

Prest og manneprest

Da mine barn var små, het det jo ikke prest og kvinnelig prest. Det het prest og manneprest. De vokste opp med meg. De var ganske små da jeg ble ordinert, så det var det de var vant til. Det var det som på en måte ble normen. Det var det første vi kjente til.

MARIAEr familien samlet i tro?

Vi har ulike konfesjoner. Men vi har samme tro. Mannen min er katolikk. Da klarer du sikkert å resonnere deg frem til at han ikke er motstander av kvinnelige prester. Ellers hadde det ikke gått. Kanskje det kunne gått for noen, men for meg ville det ikke vært mulig.

Vi går litt hos hverandre. Barna sitter på forskjellige kirkebenker, og det er en styrke.

Ingen velger henne bort

Hun kom tilbake til det med å velge bort. Det gjaldt begravelser.

Vi har mange prester i Asker prosti, og da har man en arbeidsfordeling. Man har ulike uker med begravelser, og det er ingen som har lov til å si at man ikke vil ha den presten. «Jeg vil ikke ha henne, for jeg har hørt så mye dårlig om henne.» Det er ikke lov å si sånn. Dette handler om å bevare kollegafellesskapet. Vi kan ikke åpne for at folk kan velge oss bort.

MARIAMen om noen leser Bibelen rett frem, mener at det ikke skal være kvinnelige prester, og ber om å få en mann? Er tolkningen deres ansett som feil, sånn at man ikke etterkommer den?

Nå kan jeg ikke svare på hva den enkelte prost ville gjort i de enkelte tilfellene. Det hender jo at det kan handle om sjelesørgeriske grunner også. Hvis jeg hadde kommet til et dødsleie, til noen som lå på det siste og sa at de hadde stort problem med å ta imot nattverd fra en kvinne, så hadde jeg kontaktet en kollega.

Bibelen og arbeidsmiljøet

MARIASkal arbeidsforholdene gå over Bibelen? Bibelen skal vel stå øverst?

Ja, eller man skal kanskje se de to tingene som litt atskilte ting. Samfunnslovene og Bibelen. Jeg tenker at ikke Bibelen skal fortelle hvordan vi driver hverken politikk eller arbeidsmiljø.

Underordningen

MARIAHva tenker du om underordningen i seg selv? Hører den til den kristne troen?

Hvis du tenker at kvinnen underordner seg mannen, så vil jeg nok tenke at det hører fortiden til. Det gjenspeiler en patriarkalsk samfunnsstruktur. Å underordne seg under hverandre i betydningen respektere hverandre, høre på hverandre, da er kanskje ikke underordning det beste ordet å bruke.

MARIAHva tenker du på når du leser underordning i Bibelen?

Da tenker jeg at det handler om en annen tid, et annet samfunn, at det reflekterer et annet syn enn nå. Så jeg tviler på, uten at jeg kan si det sikkert, at Paulus ville skrevet det samme i dag. Han ville hentet frem respektordet, for eksempel.

Hvorfor det kommer igjen

MARIASynes du dette har vært greit, eller litt ubehagelig?

Det har vært begge deler. Greit og litt ubehagelig, og sikkert litt nyttig og litt underlig. Det er på en måte en debatt som ligger tilbake i tid, samtidig som jeg ser at dette også er på vei inn igjen, i forhold til strømningene som kommer fra USA. Med tradwifes og mer konservative retninger. I lys av det er det kanskje ikke så underlig at det dukker opp.

Da du først tok kontakt, tenkte jeg at dette er en helt annen del av landet og virkeligheten enn de problemstillingene jeg støter på til daglig. Jeg støter ikke på så mange av de teologiske spørsmålene, i og med at jeg jobber med eldre. Da handler det stort sett om andre ting. Livshistorien, forsoning, oppgjør.

Portrett

Hanne Dyrendal, sykehjemsprest i Asker. Foto: Wolfgang Plagge