Mantelen
Språk

Velg språk

Maskinoversettelse kan inneholde feil. Den norske originalen er autoritativ. Google kontaktes først når du velger et annet språk. Les om personvern.

Abonner gratis
Gratis nyhetsbrev
Teologi

«Barna sitter på forskjellige kirkebenker»

Hanne Dyrendal er sykehjemsprest i Asker. Mannen er katolikk, og barna har gått i begge kirker. De vokste opp med at prest var det vanlige, og manneprest unntaket. Da Mantelen spurte om Paulus’ begrunnelse, stoppet hun.

Hanne Dyrendal, sykehjemsprest i Asker.
Hanne Dyrendal, sykehjemsprest i Asker. Foto: Wolfgang Plagge

Kvinnelige prester. Dialogen · Del 17

Hanne Dyrendal har kontor sammen med de andre ansatte i Kirkelig fellesråd i Asker. Hun har ingen menighet og intet kirkebygg. Hun kjører mellom sykehjemmene i kommunen, og det er menighetsprestene som holder andaktene der. Hun kommer for samtalene. Hun ble ordinert i 2015, var sokneprest på Hurum fra 2017, og byttet til sykehjemsprest i 2020.

MARIAHvordan trives du, siden du gjorde det byttet?

Jeg synes det er helt fantastisk. Jeg trives veldig godt, og er veldig fornøyd med byttet. Det er nok sjelesorgen som ligger hjertet mitt nærmest. Det er hovedgrunnen til at jeg gikk i gang med teologistudiet.

Dette er en spesialprestestilling, så det er en helt annen type prestestilling enn majoriteten. Jeg har et fast kontor, men jeg reiser rundt til de ulike stedene. Så jeg er en ambulerende prest.

Veien fra helsevesenet

Hun var voksen da hun ble ordinert, og hadde et yrkesliv bak seg i helsevesenet.

MARIAHva var det som skjedde?

Jeg har nok hatt et kall ganske lenge. Det tar ofte litt tid før man klarer å sette ord på det, eller vite hva det er, eller hva det blir. Så det lå nok der. Men så jobbet jeg som klinisk ernæringsfysiolog i sykehuset, og kom i kontakt med mange mennesker.

Jeg kjente på et økende behov for å fordype meg i andre sider av menneskelivet, og hjelpe litt med de sjelelige problemstillingene. Det kunne vært psykologi. Jeg vurderte det litt også. Men så var det kallet som gjorde at jeg tok teologistudiet.

MARIAEr det noe felles i de to yrkene?

Ja, de faller inn under det man kan kalle omsorgsperspektivet. Det å jobbe med mennesker, og det å komme tett på mennesker.

Jeg bruker ikke den gamle kunnskapen, utover at jeg har litt igjen for det når jeg sitter i tverrfaglige møter. Nomenklatur og sykdomslære, at jeg henger litt lettere med på det de snakker om. Men jeg bruker det ikke. Det er ikke helt forsvarlig å gjøre. Da måtte jeg holdt meg oppdatert i det faget også.

Misjonsforbundet og bibelskolen

MARIAHva slags hjem kom du fra?

Jeg kom fra en kristen familie. Gikk på søndagsskole. Jeg har vokst opp i Misjonsforbundet, det som nå er Misjonskirken Norge. Jeg gikk på bibelskole etter videregående, på musikklinjen. Både musikk og bibelstudier.

MARIAVar kvinnespørsmålet et tema der?

Det hadde aldri vært et tema i min bakgrunn eller sammenheng. Misjonsforbundet er et frikirkelig kirkesamfunn som var tidligst ute med kvinnelige forstandere. Det er et viktig bakteppe for tjenesten min.

Først ute

Misjonsforbundet fikk sin første kvinnelige forstander i 1915, Gerda Karijord. Kilden er lokalhistoriewiki.no, og det var Dyrendal selv som fant den frem til denne artikkelen.

Kallet som modnet

MARIAVar det noen gang du tenkte at du ikke kunne følge kallet fordi du er kvinne? Ble det diskutert i studiet? Flere vi har snakket med hadde medstudenter med et annet syn.

Nei, det har aldri vært en tanke. Jeg vet hva du mener, men det er ikke mye jeg har erfart. Det var kanskje noen uttalte diskusjoner under min tid, men ikke som jeg kan huske konkret.

Motstanden hun ikke møtte

MARIAHar du noen gang vært borti at noen ikke ønsket å samarbeide med deg fordi du er kvinne?

Jeg har hørt folk i menigheten si at de opplever det bedre når det har kommet flere kvinner inn i tjenestene. Jeg har faktisk opplevd det motsatte, og jeg vet ikke om det er så veldig bra heller.

En gang opplevde jeg en dame som var veldig glad for at hun fikk både kvinnelig prest og organist, for det var det hun hadde ønsket. Nå var det tilfeldig at det ble sånn, og ingen hadde lov til å velge bort en mann eller en kvinne.

Jeg bor og jobber på sentrale Østlandet. Og har ikke støtt på denne typen holdninger. Det betyr ikke at de ikke finnes, men selv har jeg ingen personlige erfaringer med dette.

Tekstene

Mantelen leste opp tekstene som alltid kommer opp i denne debatten.

Tekstene det gjelder

1 Timoteus 2,11–14 (1930, språklig oppdatert)

En kvinne skal la seg lære i stillhet, med all lydighet. Jeg tillater ikke en kvinne å være lærer eller å være mannens herre; hun skal være i stillhet. For Adam ble skapt først, deretter Eva. Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse.

1 Korinter 11,8–9

For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.

MARIAHva tenker du om de stedene?

Ja, den trekkes jo alltid frem. Jeg tenker vel som flere av de andre du har snakket med også. Den må leses ut fra sin kontekst og tiden den ble skrevet i.

Det gjelder ikke bare den teksten spesifikt. Å lese det i lys av sin samtid, og også lese det i lys av vår samtid. Det handler også om man tar ut enkelttekster, eller om man leser dem i lys av andre tekster.

Der hun stopper

MARIADet jeg hører fra mange, er at dette var et brev til en bestemt menighet. Det får jeg ikke helt til å gå opp, for det er ikke det Paulus selv skriver. Han begrunner det med skapelsen. Har man andre kilder på det?

Det tror jeg ikke jeg svarer på. For helt ærlig, så dypt inne i tekstene er ikke jeg. Men det er jo klart skrevet til en bestemt menighet. Så tenker jeg jo også at Paulus var en mann av sin tid. Rett og slett.

Hun står ved det. Hun er sykehjemsprest, ikke ekseget, og hun sier det uten omsvøp. Spørsmålet blir stående ubesvart i denne artikkelen, for noen andre å ta fatt på.

Gudsbildet

MARIABetyr det at vi skal se bort fra de tekstene i dag?

I hvert fall forstå dem på en annen måte, ja. For meg handler det om gudsbildet mitt. Et gudsbilde som rommer et mangfold. En Gud som har utrustet oss, gitt oss oppgaver, skapt oss til ulike ting. Likeverdighet.

Og en gudstro som åpner for å forstå, tenke og fortolke selv. Jeg tror ikke Bibelen er en oppskriftsbok. Det gjør jo Bibelen både spennende og komplisert.

MARIAHva tenker du at Bibelen er?

Jeg tenker ikke at den nødvendigvis gir entydige svar. Det er mange temaer der kristne kommer til ulike konklusjoner, ut fra hvor man legger vekten. Det er noe av utfordringen vår som kristne, å klare å leve med forskjelligheten.

MARIAEr det noe vi skal ta med oss fra de versene i dag?

Det er selvfølgelig at vi skal ha med oss bibeltekstene i dag. Det har vært mye godt om likeverdighet. Om respekt for hverandre. Og ikke minst bibeltekstene om Jesus. Nestekjærlighet.

Men ikke løsrevet, og ikke løsrevet fra tiden. Vi skal være åpne for at de er skrevet av mennesker. Selv om vi selvfølgelig sier at det er Guds ord.

Ånden og pennen

MARIATror du Gud eller Den hellige ånd har virket inn på at Bibelen ble til?

Det tror jeg absolutt. Jeg tror ikke Gud har holdt fysisk i pennen. Men nå har jo dette vært muntlig overlevering, for så vidt. Det er masse fortellinger i Bibelen som forteller evige sannheter om Gud. Sånn sett står Gud bak, eller sannheten om Gud står bak.

For meg er det at Den hellige ånd virker og kan virke. Fremdeles. Det er også noe som er spennende med tekster og litteratur generelt. At de leses av generasjoner.

Erfaringen som grunn

MARIATror du noen tolkninger er nærmere Guds vilje enn andre?

Ja, da er det jo alltid lett å si at min mening er riktig, er det ikke det?

Men hvis vi går tilbake til min erfaring, så har det i hvert fall vært en dypt erfart opplevelse at Gud har kalt meg til den tjenesten jeg står i. Jeg har også opplevd en Gud med stor tålmodighet, som holder fast ved den retningen for mitt liv, selv om jeg selv har vandret litt på sidespor.

MARIAHvordan opplever du at Gud leder deg?

Hvordan forklarer man det uten å bli svulstig? Jeg samler på en måte trådene fra forskjellige ting. Litt mer konkret kan det handle om at jeg ofte starter dagen når jeg går inn på sykehjemmet, og ber om å bli ledet til dem som trenger meg, eller trenger Gud, mest akkurat den dagen.

Så er det ikke sikkert at det er sånn. Men innimellom tenker jeg at det var riktig å vente litt, selv om det kanskje ble et annet besøk hos en annen enn det jeg hadde på listen. Det handler jo om tolkning. Jeg velger å tenke at han hadde en finger med i spillet, mens andre vil kanskje si at det bare var en tilfeldighet. Det vil også være en tolkning.

Jeg kan jo ikke bevise det. Men hvis jeg ser tilbake på dagen, var det kanskje tre andre besøk som ikke ble noe av. Kanskje var det dette ene som var viktigst. Det gir en fred.

Det tjenesten koster

MARIAHar du noen gang tvilt på at det var riktig, etter at du ble prest?

Nei. Det har jeg ikke. Det hender jo med meg som med de fleste andre at man våkner og tenker: åh, jeg har ikke lyst til å gå på jobb. Skal jeg finne på noe annet? Skal jeg starte en kafé? Men ikke en tvil på dypet.

MARIAHar tjenesten kostet deg noe?

Ja, det koster. Jeg synes jo det gir mer. Men det koster å gå inn i møte med andres lidelse og sykdom. Det koster å høre på historier og ikke kunne ta bort smerten for folk. Det koster å sitte og være deltakende.

Det krever for meg å klare å bearbeide det selv, og ikke dra det med hjem til familien. Jeg har jo en familie hjemme også.

Prest og manneprest

Da mine barn var små, het det jo ikke prest og kvinnelig prest. Det het prest og manneprest. De vokste opp med meg. De var ganske små da jeg ble ordinert, så det var det de var vant til. Det var det som på en måte ble normen. Det var det første vi kjente til.

MARIAEr familien samlet i tro?

Vi har ulike konfesjoner. Men vi har samme tro. Mannen min er katolikk. Da klarer du sikkert å resonnere deg frem til at han ikke er motstander av kvinnelige prester. Ellers hadde det ikke gått. Kanskje det kunne gått for noen, men for meg ville det ikke vært mulig.

Vi går litt hos hverandre. Barna sitter på forskjellige kirkebenker, og det er en styrke.

Ingen velger henne bort

Hun kom tilbake til det med å velge bort. Det gjaldt begravelser.

Vi har mange prester i Asker prosti, og da har man en arbeidsfordeling. Man har ulike uker med begravelser, og det er ingen som har lov til å si at man ikke vil ha den presten. «Jeg vil ikke ha henne, for jeg har hørt så mye dårlig om henne.» Det er ikke lov å si sånn. Dette handler om å bevare kollegafellesskapet. Vi kan ikke åpne for at folk kan velge oss bort.

MARIAMen om noen leser Bibelen rett frem, mener at det ikke skal være kvinnelige prester, og ber om å få en mann? Er tolkningen deres ansett som feil, sånn at man ikke etterkommer den?

Nå kan jeg ikke svare på hva den enkelte prost ville gjort i de enkelte tilfellene. Det hender jo at det kan handle om sjelesørgeriske grunner også. Hvis jeg hadde kommet til et dødsleie, til noen som lå på det siste og sa at de hadde stort problem med å ta imot nattverd fra en kvinne, så hadde jeg kontaktet en kollega.

Bibelen og arbeidsmiljøet

MARIASkal arbeidsforholdene gå over Bibelen? Bibelen skal vel stå øverst?

Ja, eller man skal kanskje se de to tingene som litt atskilte ting. Samfunnslovene og Bibelen. Jeg tenker at ikke Bibelen skal fortelle hvordan vi driver hverken politikk eller arbeidsmiljø.

Underordningen

MARIAHva tenker du om underordningen i seg selv? Hører den til den kristne troen?

Hvis du tenker at kvinnen underordner seg mannen, så vil jeg nok tenke at det hører fortiden til. Det gjenspeiler en patriarkalsk samfunnsstruktur. Å underordne seg under hverandre i betydningen respektere hverandre, høre på hverandre, da er kanskje ikke underordning det beste ordet å bruke.

MARIAHva tenker du på når du leser underordning i Bibelen?

Da tenker jeg at det handler om en annen tid, et annet samfunn, at det reflekterer et annet syn enn nå. Så jeg tviler på, uten at jeg kan si det sikkert, at Paulus ville skrevet det samme i dag. Han ville hentet frem respektordet, for eksempel.

Hvorfor det kommer igjen

MARIASynes du dette har vært greit, eller litt ubehagelig?

Det har vært begge deler. Greit og litt ubehagelig, og sikkert litt nyttig og litt underlig. Det er på en måte en debatt som ligger tilbake i tid, samtidig som jeg ser at dette også er på vei inn igjen, i forhold til strømningene som kommer fra USA. Med tradwifes og mer konservative retninger. I lys av det er det kanskje ikke så underlig at det dukker opp.

Da du først tok kontakt, tenkte jeg at dette er en helt annen del av landet og virkeligheten enn de problemstillingene jeg støter på til daglig. Jeg støter ikke på så mange av de teologiske spørsmålene, i og med at jeg jobber med eldre. Da handler det stort sett om andre ting. Livshistorien, forsoning, oppgjør.

Portrett

Hanne Dyrendal

Hanne Dyrendal, sykehjemsprest i Asker. Foto: Wolfgang Plagge

Kommentarer

Dialogen

Veien gjennom samtalen

Først spørsmålet. Så svarene. Menn og kvinner som holder den gamle læren, står til venstre. Prester som forsvarer kvinnelige prester, til høyre.

  1. Elias Solbak Årnes
  2. Del 2

    «Alt vi leser av Bibelen er tolkning»

    Hun har vært prest i sytten år og aldri tvilt på kallet. Men på spørsmålet om Bibelen er brakt videre ufeilbarlig, svarer Elise Ottesen Søvik, sogneprest på Røa og i Sørkedalen, kort: «Nei. Ikke ufeilbarlig.»

    Elise Ottesen Søvik, sogneprest på Røa og i Sørkedalen.
  3. Del 3

    «Jeg fikk en indre stemme»

    Under en preken i år 2000 hørte Hilde Kristin Hannestad Tveter en indre stemme. I dag er hun prest og tilsynsprest i Metodistkirken. Men hvor grensen går mellom det tidløse og det tidsbundne i Bibelen, kaller hun selv det vanskelige spørsmålet.

    Hilde Kristin Hannestad Tveter, prest og tilsynsprest i Metodistkirken.
  4. Del 4

    «Med Kristus som tolkningsnyckel»

    Som ung trodde hun at kvinner som ville bli prester «måste ha något fel i huvudet». I dag er Malin Strindberg kyrkoherde i Skärholmen. Dette er samtalen om veien dit, og om tekstene.

    Malin Strindberg, kyrkoherde i Skärholmens församling.
  5. Ottar Mikael Myrseth, biskop i Den nordisk-katolske kyrkja.

    Del 5

    «Ordinasjon kan ikkje vere ein menneskerett»

    I 2012 skrev Ottar Mikael Myrseth at kirken aldri har ordinert kvinner, og at ingen før vår generasjon fant det inkonsekvent. Fjorten år senere svarer han på spørsmålene folkekirkenes prester tier om.

  6. Prestens kjønn handler om inkarnasjonens virkelighet

    Del 6

    Prestens kjønn handler om inkarnasjonens virkelighet

    Fader Poul Sebbelov har aldri møtt presset som preger folkekirkene. I Den Ortodokse Kirke i Danmark finnes det ikke. Erkepresten forsvarer to tusen års tradisjon, men ett spørsmål lar han stå åpent.

  7. Kall er ikke en følelse

    Del 7

    Kall er ikke en følelse

    Pastor Ethan Cherney i Wisconsin Evangelical Lutheran Synod svarer på ti spørsmål om ordinasjon og ekteskap. Presset han kjenner, kommer ikke fra den kanten du venter.

  8. Del 8

    «Kvinner var jo egentlig bare fødemaskiner»

    Lise Wold Kleven ble prest som 43-åring og har aldri opplevd motstand som kvinne i embetet. De som fikk streng beskjed på studiet, var de konservative i klassen.

    «Kvinner var jo egentlig bare fødemaskiner»
  9. Jonny Lehmann, hovedpastor i Divine Savior Church, West Palm Beach.

    Del 9

    «Ubehag er ingen eksegetisk kategori»

    Pastor Jonny Lehmann svarer på tolv spørsmål om presteembetet, og bruker en del av svaret sitt på å bygge den sterkeste saken mot seg selv. Han vil ikke at broren i Norge skal avvise noen av sidene.

  10. Rev. Mark G. Schroeder, president i Wisconsin Evangelical Lutheran Synod.
  11. Del 11

    «Det er veldig enkelt å være konservativ»

    Eli Kristin Flåten begynte på Misjonshøgskolen i 1982 med et strengt sort-hvitt gudsbilde. Førti år senere har hun funnet alle fargene. Samme dag snakker Mantelen med en mannlig prest som vil føre kirken tilbake dit hun kom fra.

    Eli Kristin Flåten, prostiprest i Lier og Drammen.
  12. Christine Henriksen Aarflot, kapellan i Paulus og Sofienberg menighet.
  13. Gunstein Innvær, sokneprest i Kautokeino menighet, Den Lutherske Kirke i Norge og Island.

    Del 13

    «Anten har du ein Bibel, eller så har du han ikkje»

    Gunstein Innvær er sokneprest i Kautokeino i en kirke som ville avsatt ham om han viet likekjønnede. Han kjenner ikke presset de andre beskriver. Han mener også at kirken bør ta tilbake hodeplagget.

  14. Ragnar Andersen, hjelpeprest i DELK og formann i FBB Østfold og Follo.

    Del 14

    «Jeg elsket folkekirken»

    Ragnar Andersen ble ordinert i 1971, tok doktorgraden på Melanchthons arbeid for kirkelig enhet, og meldte seg ut av Den norske kirke to år senere. På hodeplagget gir han fra seg skikken og holder på begrunnelsen.

  15. Vidar Mæland Bakke, sokneprest i Gand.
  16. Del 16

    «Jeg kom dit som kone, mamma og prest»

    Tonje Røgeberg har vært første kvinnelige prest fem steder uten å ha tenkt på seg selv som foregangskvinne. Hun tok aldri kampen, og møtte aldri motstanden personlig. I Hallingdal kjente bygda henne før den fikk henne som prest.

    Tonje Røgeberg, sogneprest på Tjøme og Hvasser.
  17. Del 17

    «Barna sitter på forskjellige kirkebenker»

    Hanne Dyrendal er sykehjemsprest i Asker. Mannen er katolikk, og barna har gått i begge kirker. De vokste opp med at prest var det vanlige, og manneprest unntaket. Da Mantelen spurte om Paulus’ begrunnelse, stoppet hun.

    Hanne Dyrendal, sykehjemsprest i Asker.
  18. Auxiliary Bishop William Muhm, Vicar for Europe and Asia, Archdiocese for the Military Services, U.S.A.

    Del 18

    «Since the Church is a bride, her spouse has to be a bridegroom»

    Hjelpebiskop William Muhm er den første i serien som ikke argumenterer fra 1 Timoteus 2. Siden kirken er en brud, må ektefellen være en brudgom. Kommer søndag 6. september.

  19. Darrell L. Bock, Senior Research Professor of New Testament Studies, Dallas Theological Seminary.

    Del 19

    «Where there is silence there is freedom, but is that the case here?»

    Darrell L. Bock åpner både forkynnelse og pastortjeneste for kvinner. Grensen går ved å stå øverst. Kommer mandag 7. september.

  20. Tor Jakob Welde, pastor og formann i Den Lutherske Bekjennelseskirke.

    Del 20

    Embetet under Ordet

    Tor Jakob Welde er pastor og formann i Den Lutherske Bekjennelseskirke. Pastorens hyrdeansvar er forbeholdt kvalifiserte menn. Kommer tirsdag 8. september.

  21. Vern S. Poythress, Distinguished Professor of New Testament, Biblical Interpretation, and Systematic Theology, Westminster Theological Seminary.

    Del 21

    «That is not an argument; it is a prejudice»

    Vern S. Poythress har undervist i hermeneutikk ved Westminster i femti år. Han svarer med de korteste svarene i serien. Kommer onsdag 9. september.

  22. Del 22

    «Så ille står det»

    Anne Grete Spæren Rørvik var prest i Den norske kirke i tretti år før hun ble metodistprest i Drammen. Hun er enig i hva Paulus skriver. Hun tror bare ikke det er Guds ord til oss i dag. Kommer torsdag 10. september.

    Anne Grete Spæren Rørvik, prest i Metodistkirken i Drammen.
  23. Del 23

    «Da må jeg også begynne å dekke til hodet»

    Birgitte Kvangarsnes Kessel er kapellan i Manglerud. Leser hun forbudet bokstavelig, sier hun, må hun også dekke til hodet. Kommer fredag 11. september.

    Birgitte Kvangarsnes Kessel, kapellan i Manglerud kirke i Oslo.
  24. Paul Rutschow, pastor, Christ The King Evangelical Lutheran Church, Port Charlotte, Florida.

    Del 24

    «It feels like it costs a lot»

    Paul Rutschow er WELS-pastor i Florida. Han innrømmer frukten, og at 1 Korinter 14 alene ikke ville holdt. Kommer lørdag 12. september.

  25. Rev. Dr. Lucas V. Woodford, President of the Minnesota South District of The Lutheran Church—Missouri Synod.

    Del 25

    «A pastor is a steward of the mysteries of God»

    Lucas V. Woodford er distriktspresident i Missouri-synoden. Hodeplagget kan falle bort uten synd, skriver han. Læreembetet kan det ikke. Kommer søndag 13. september.

  26. Alf Danbolt, rektor for Ad Fontes presteutdanning og prest i Den lutherske kirke i Norge.

    Del 26

    «Å kreve en posisjon er opprør»

    Alf Danbolt er rektor for Ad Fontes og prest i Den lutherske kirke i Norge. Han svarte med et foredrag fra 2022. Nøkkelordet er orden. Kommer mandag 14. september.

  27. Knut Alfsvåg, professor emeritus i systematisk teologi ved VID.

    Del 27

    Jesus og Paulus ville blitt avvist i ordinasjonssamtalen

    Knut Alfsvåg er professor emeritus ved VID. Han legger nei-et i nattverdens innstiftelse, ikke hos Paulus. Kommer tirsdag 15. september.


Nyhetsbrev

Få nye saker og analyser på e-post.

Åpne e-posten fra Mantelen og trykk på lenken for å bekrefte. Har du allerede en konto, bruker du lenken til å logge inn.

Sendes når det finnes noe å melde.