Norske barnebibler har i to generasjoner vært tannløse. De maler storflommen i pastell, klipper vekk blodet og gjør bibelhistorien ufarlig. Haakon Lies Løfteslandet (Fennec Forlag, 2024), første bind i trilogien Løven av Juda, biter fra første oppslag.
Alle aktørene er dyr. Det høres ut som en gimmick, men grepet har rot i teksten. Gud kaller farao en krokodille i Esekiel 29. Jesus kaller Herodes en rev. Satan er slange og drage. Jona betyr due, Debora bie, Kaleb hund, og Josef velsignes som en villokse. Dyrene er hentet rett ut av Skriften, ikke klistret på som pynt.
Lie bruker dyrene til å drive teologi. Josefs farao er en kongekobra; Moses’ farao er en krokodille. Tegningen viser 2. Mosebok 1,8: en ny konge som ikke kjente Josef. Barnet ser tronskiftet med én gang. Ved Rødehavet stiller ildsøylen seg mellom hærene, og i flammene skimtes et løveansikt. Boken forklarer ingenting; bildet bærer forkynnelsen alene. Kristus i Det gamle testamentet, tegnet med blyant, gir bedre katekese enn ti konfirmantkull.
Boken tar sjanser. Satan er en bevinget slangedrage som «mistet sin stjerneklare skinnhud». Kjempene før flommen er rovdinosaurer. Kong Og rager som en titanosaurus med hodeskaller rundt halsen, «kongen av slangedragene». Tolkningen henter støtte i Enoks bok og hos kirkefedrene, og den løser barnebibelens vanskeligste spørsmål: hvorfor Gud befaler krig.
Dinosaurer som kjemper hører likevel hjemme i et ung-jord-univers. Faktaboksen som hevder at satan betyr «slangen som kveler seg», strekker hebraisken for langt. Satan betyr motstander, anklager.
Språket er kort, konkret og norsk, fritt for oversatt amerikansk forkynnelse. Faktaboksene om hebraisk og dyreliv gjør at en far kan lese boken ti kvelder på rad uten å kjede seg.
Boken passer ikke toåringer. Datteren vår ser bare en rød, sint flodhest, og oppslaget med Satan er mørkt på ordentlig. Les høyt fra fire–fem år, la barna lese selv fra sju, og boken varer i årevis.
En barnebibel uten brodd lærer barna at Skriften mangler alvor. Løfteslandet krever noe av leseren, og det holder til en klar femmer.
Terningkast 5. Trekket skyldes hebraisk tøyd forbi ordboken.
Sitert fra Haakon Lie: Løfteslandet (Fennec Forlag, 2024): dyrelisten s. 11; forbannelsen s. 34–35; kjempene s. 44–45; kobrakongen s. 98–99; Moses og farao s. 124–125; ildsøylen s. 140–141; kong Og s. 174–175.
Terningkast 5