Kvinnelige prester. Dialogen · Del 33
Timothy Blauert er WELS-pastor i en landsby i Wisconsin med 603 innbyggere ved folketellingen i 2020. Ingen tar presteembetet selv, skriver han; Kristus kaller gjennom menigheten, og det gjelder kvinner og selvutnevnte menn likt. På spørsmålet om hva debatten overser, åpner han med sju ord.
Svarene kom tirsdag 1. september, klokken 7.22 om morgenen i Wisconsin, i selve e-posten. Timothy Blauert hadde skrevet dem i et eget dokument dagen før, fikk ikke lagt det ved, og limte inn hele teksten. Ti svar, med navn, grad og menighet øverst som i et brev. Det siste svaret åpner med sju ord.
Blauert er pastor i St. Paul’s Evangelical Lutheran Church i North Freedom, en landsby ved Baraboo-elven i Sauk County i Wisconsin med 603 innbyggere ved folketellingen i 2020, en menighet i Wisconsin Evangelical Lutheran Synod som har vært en del av North Freedom siden 1886. Han tok M.Div. ved Wisconsin Lutheran Seminary i 1990, begynte i Council Bluffs, Iowa, og har tjent menigheter i Shenandoah, Watertown, Wabasha og Nelson, St. Croix Falls og Centuria før han kom til North Freedom i oktober 2022. Han og kona Kristine har to barn.
Blauert is pastor of St. Paul’s Evangelical Lutheran Church in North Freedom, a village on the Baraboo River in Sauk County, Wisconsin, with 603 inhabitants at the 2020 census; the congregation belongs to the Wisconsin Evangelical Lutheran Synod and has been part of North Freedom since 1886. He took his M.Div. at Wisconsin Lutheran Seminary in 1990, began in Council Bluffs, Iowa, and served congregations in Shenandoah, Watertown, Wabasha and Nelson, St. Croix Falls and Centuria before coming to North Freedom in October 2022. He is married to Kristine. They have two children.
Mantelen skrev til ham 20. august. Fire dager senere svarte han med et spørsmål: hvorfor ham, av over tusen ordinerte prester i WELS, når han ikke er noen fagteolog? Han fikk ti spørsmål samme kveld og lovte svar innen 1. september. To dager senere fikk han tre punkter til, som skulle gå foran om tiden ble knapp.
Kallet før kjønnet
QUESTION 1Which Bible passages settle the question of the pastoral office for you?
Timothy Blauert
Ephesians 4:11,12a: “So Christ himself gave the apostles, the prophets, the evangelists, the pastors and teachers, to equip his people for works of service” (NIV). The pastoral office, or more accurately the office of public ministry, is not a human institution but a divine one, given by Christ himself. Christ himself selected the apostles, commissioning them in Matthew 10 and Acts 1:1-8. Those who serve in the public ministry, including pastors and teachers today, are appointed by God (see also 1 Corinthians 12:28, “God has appointed…” [NIV 1984], and Acts 20:28, “The Holy Spirit has made you overseers”).
Romans 10:15: “And how can anyone preach unless they are sent? As it is written, ‘How beautiful are the feet of those who bring good news!’” (NIV). No Christian should assume the position of a pastor or a public minister without receiving a call into the ministry. In Bible times the Lord God directly called people to serve in the ministry (Isaiah 6:8, Matthew 10:1, for example). Since the time of the Bible, Christ calls ministers through the church. Examples of this in the Bible include Acts 14:23; Acts 6:2-6. The Christian church possesses the keys given by Christ (Matthew 18:18), and has the right to call pastors and other ministers to exercise those keys on their behalf (see for instance 1 Cor. 4:1, Colossians 1:25).
Qualifications for becoming a pastor (“shepherd”, see Acts 20:28) are found in 1 Timothy 3:1-7. (The Greek term “bishop” or overseer seems to relate to the office of a pastor in a congregation today.) Similar qualifications are found for deacons in 1 Timothy 3:8-13. Titus 1:6-9 also lists qualifications for elders, another name for what resembles the pastoral office of our day.
1 Timothy 2:12 states a general principle that women are not to exercise authority over men, based on the order of creation (v. 13, see Genesis 2). Paul makes an application from that principle that women are not to teach men in an authoritative way. Because of the authority given to pastors by Christ through the congregation, the office of pastor is therefore reserved to men and not women.
This is not to say that women have no role in the office of public ministry. They may serve as teachers of children in Christian schools, and as staff ministers and deaconesses in congregations and the church at large. But the specific office of pastor is limited to men.
PÅ NORSK
Efeserne 4,11–12a: «Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til å være profeter, noen til å være evangelister og noen til å være hyrder og lærere, for å utruste hans folk til tjenestegjerning» (NIV). Presteembetet, eller mer presist embetet for den offentlige tjenesten, er ingen menneskelig innretning, men en guddommelig, gitt av Kristus selv. Kristus selv valgte ut apostlene og ga dem oppdraget i Matteus 10 og Apostlenes gjerninger 1,1–8. De som tjener i den offentlige tjenesten, også prester og lærere i dag, er innsatt av Gud (se også 1 Korinter 12,28, «Gud har satt …» [NIV 1984], og Apostlenes gjerninger 20,28, «Den hellige ånd har satt dere til tilsynsmenn»).
Romerne 10,15: «Og hvordan kan noen forkynne uten at de er sendt? Som det står skrevet: ‘Hvor vakre er føttene til dem som bringer gode nyheter!’» (NIV). Ingen kristen skal ta stillingen som prest eller offentlig tjener uten å ha fått et kall til tjenesten. I bibelsk tid kalte Herren Gud mennesker direkte til tjenesten (Jesaja 6,8 og Matteus 10,1, for eksempel). Etter bibelsk tid kaller Kristus tjenere gjennom kirken. Eksempler på dette i Bibelen er Apostlenes gjerninger 14,23 og 6,2–6. Den kristne kirke har nøklene Kristus ga (Matteus 18,18), og har rett til å kalle prester og andre tjenere til å bruke disse nøklene på dens vegne (se for eksempel 1 Korinter 4,1 og Kolosserne 1,25).
Kravene til den som skal bli prest («hyrde», se Apostlenes gjerninger 20,28), står i 1 Timoteus 3,1–7. (Det greske ordet «biskop», tilsynsmann, ser ut til å svare til embetet som prest i en menighet i dag.) Lignende krav stilles til diakoner i 1 Timoteus 3,8–13. Titus 1,6–9 lister også opp krav til eldste, et annet navn på det som ligner vår tids presteembete.
1 Timoteus 2,12 slår fast et allment prinsipp om at kvinner ikke skal utøve myndighet over menn, grunnet i skapelsesordenen (v. 13, se Første Mosebok 2). Av det prinsippet gjør Paulus en anvendelse: kvinner skal ikke undervise menn på en måte som innebærer myndighet. På grunn av den myndigheten prester får av Kristus gjennom menigheten, er presteembetet derfor forbeholdt menn og ikke kvinner.
Dermed er det ikke sagt at kvinner ikke har noen rolle i den offentlige tjenesten. De kan tjene som lærere for barn i kristne skoler, og som stabstjenere og diakonisser i menigheter og i kirken som helhet. Men selve presteembetet er begrenset til menn.
Kallet kommer først. Embetet er Kristi innstiftelse, skriver han, og ingen kristen skal ta det selv; siden apostlenes tid kaller Kristus gjennom menigheten. Først etter det kommer 1 Timoteus 2,12 og skapelsesordenen. Slik hviler hans nei til kvinnelige prester og hans nei til enhver selvutnevnt mann på samme grunn.
Tekstene han bygger på
Efeserne 4,11–12 (MANTELEN NT)
Og han selv ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, med sikte på de helliges utrustning, til tjenestens gjerning, til Kristi kropps oppbyggelse,
Romerne 10,15 (MANTELEN NT)
Og hvordan skal de forkynne dersom de ikke blir sendt? Slik det er skrevet: «Hvor vakre er føttene til dem som forkynner evangeliet om fred, dem som forkynner evangeliet om de gode tingene!»
1 Timoteus 2,12–13 (MANTELEN NT)
Men jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å utøve myndighet over en mann, men å være i stillhet. For Adam ble formet først, deretter Eva.
Skikk og prinsipp
QUESTION 2What makes these passages binding for all time, while other biblical instructions (like head coverings in 1 Cor 11) are viewed as time-bound?
Timothy Blauert
The context is the key. In 1 Corinthians 11 Paul addresses a particular situation that reflects a custom of that society. He states the principle of the roles of men and women in verse 3, “The head of every man is Christ, and the head of the woman is man, and the head of Christ is God.” He makes an application of that to covering the head as a sign of headship, that the woman covers her head to show her role as the man’s helper. But in our modern society, head covers have lost that meaning of showing subordination by covering the head, or showing authority by not covering the head. It is pointless to insist on this rule in today’s society where it has lost that meaning.
Similarly, in 1 Corinthians 14:34, the phrase “women should remain silent in the churches” was a custom that reflected the principle of the law (the order of creation, see 1 Tim. 2:12,13 above), which Paul refers to. In that society women would have been usurping authority from men by speaking in a church assembly. In our society, merely speaking in an assembly, asking questions or giving assent is not looked on as usurping authority and so we allow women (and welcome them!) to speak. If women attempt to usurp the position of pastor and preach in church, or to teach the Bible to men, that is another matter, for the Lord has clearly given the pastoral office to men (1 Tim. 2:12; 3:1-8). Women and those not called as pastors are to learn quietly and in submission (1 Tim. 2:11).
PÅ NORSK
Sammenhengen er nøkkelen. I 1 Korinter 11 tar Paulus opp en bestemt situasjon som speiler en skikk i det samfunnet. Han slår fast prinsippet om menns og kvinners roller i vers 3: «Hver manns hode er Kristus, og kvinnens hode er mannen, og Kristi hode er Gud.» Det anvender han på å dekke hodet som tegn på hodeansvaret, at kvinnen dekker hodet for å vise sin rolle som mannens hjelper. Men i vårt moderne samfunn har hodeplagg mistet den betydningen, å vise underordning ved å dekke hodet, eller myndighet ved å la være. Det er meningsløst å insistere på denne regelen i et samfunn der den har mistet den betydningen.
På samme måte var uttrykket «kvinnene skal tie i menighetene» i 1 Korinter 14,34 en skikk som speilet lovens prinsipp (skapelsesordenen, se 1 Tim 2,12–13 over), som Paulus viser til. I det samfunnet ville kvinner ha tilranet seg myndighet fra menn ved å tale i en kirkelig forsamling. I vårt samfunn regnes det ikke som å tilrane seg myndighet bare å tale i en forsamling, stille spørsmål eller gi sin tilslutning, og derfor lar vi kvinner tale (og ønsker det velkommen!). Om kvinner forsøker å tilrane seg prestens stilling og preke i kirken, eller å undervise menn i Bibelen, er det noe annet, for Herren har klart gitt presteembetet til menn (1 Tim 2,12; 3,1–8). Kvinner, og de som ikke er kalt som prester, skal lære i stillhet og underordning (1 Tim 2,11).
Konteksten er nøkkelen, skriver han, og bruker den på begge de omstridte versene. Hodeplagget var et tegn som har mistet sin mening; taleforbudet i 1 Korinter 14 var en skikk som speilet skapelsesordenen. Prinsippet står, anvendelsen skifter. Kvinner får tale i forsamlingen, og er velkomne til det, men prekestolen og læreembetet holder han fast på.
Prisen
QUESTION 3What does holding this line publicly cost today, and where is the pressure felt most acutely?
Timothy Blauert
In the United States we enjoy freedom of religion, so we face no pressure from the government to ordain women or to do anything that we feel would violate our Biblical principles. In certain circles where feminism is stronger, the pressure to conform to a society that says women can do anything men can do can certainly be felt rather acutely. Biblical teachings can seem to be a stumbling block to some, but when they hear us out and study the Scriptures with us, the stumbling block goes away.
PÅ NORSK
I USA har vi religionsfrihet, så vi kjenner ikke noe press fra staten om å ordinere kvinner eller gjøre noe annet vi mener ville krenke våre bibelske prinsipper. I visse kretser der feminismen står sterkere, kan presset om å rette seg etter et samfunn som sier at kvinner kan gjøre alt menn kan gjøre, kjennes ganske sterkt. Bibelsk lære kan virke som en snublestein for noen, men når de hører oss ut og studerer Skriften sammen med oss, forsvinner snublesteinen.
Kostnaden er lav i USA, skriver han. Staten legger ikke press på noen for å ordinere kvinner, og der presset kjennes, i kretser der feminismen står sterkt, forsvinner anstøtet når folk studerer Skriften sammen med ham. Svaret er tre setninger.
Føbe, Junia og Galaterne 3
QUESTION 4How do you answer arguments based on Phoebe (Rom 16:1), Junia (Rom 16:7), and Galatians 3:28?
Timothy Blauert
In Romans 16:1, Phoebe is commended as a “servant” [NIV 1984] (Greek diakonos) of the church. The term is vague. It might refer to a type of office of ministry in the church, or it might refer to her serving in general. If she had a role like a deacon or deaconess, it does not mean that she was called to be a pastor with authority over both men and women. We do not deny that women can serve in many different ways in the church; the office of public ministry is broader than that of the office of pastor.
In Romans 16:7, the name Junia might be Junias, a man’s name (translated that way by NIV-84 edition, though not the recent NIV, 2011 translation). The phrase “outstanding among the apostles” (NIV) might better be translated “highly regarded by the apostles.” In any case, Junia is not called a pastor or an overseer who exercises authority here.
The context of Galatians 3:28, “There is neither Jew nor Greek, slave nor free, male nor female,” shows that this phrase refers to believers’ status before God. We are all “sons” of God, heirs of the promise of eternal life, through faith in Christ Jesus, received by baptism in Christ’s name (see vv. 26,27). In that sense it makes no difference if we’re Jew or Greek, slave or free, male or female. We are all “one in Christ” (28b), united by faith in the Holy Christian Church. If Galatians 3:28 were a call to change society and get rid of the institution of slavery and nullify the roles of men and women, it would contradict his other writings (for example, Ephesians 6:5-9).
PÅ NORSK
I Romerne 16,1 blir Føbe anbefalt som «tjener» [NIV 1984] (gresk diakonos) for menigheten. Ordet er vagt. Det kan vise til en form for tjenesteembete i kirken, eller det kan vise til at hun tjente i sin alminnelighet. Hadde hun en rolle som diakon eller diakonisse, betyr det ikke at hun var kalt til å være prest med myndighet over både menn og kvinner. Vi nekter ikke for at kvinner kan tjene på mange ulike måter i kirken; den offentlige tjenesten er videre enn presteembetet.
I Romerne 16,7 kan navnet Junia være Junias, et mannsnavn (slik NIV 1984 oversetter det, men ikke den nyere NIV fra 2011). Uttrykket «fremstående blant apostlene» (NIV) bør kanskje heller oversettes «høyt aktet av apostlene». Uansett kalles ikke Junia prest eller tilsynsmann med myndighet her.
Sammenhengen i Galaterne 3,28, «Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne», viser at uttrykket gjelder de troendes stilling for Gud. Vi er alle Guds «sønner», arvinger til løftet om evig liv, ved troen på Kristus Jesus, mottatt i dåpen i Kristi navn (se v. 26–27). I den forstand spiller det ingen rolle om vi er jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. Vi er alle «ett i Kristus» (28b), forent ved troen i den hellige kristne kirke. Var Galaterne 3,28 et kall til å forandre samfunnet, avskaffe slaveriet som institusjon og oppheve menns og kvinners roller, ville det stride mot det han ellers skriver (for eksempel Efeserne 6,5–9).
Føbe, Junia og Galaterne 3,28 får hvert sitt avsnitt. Diakonos er vagt, skriver han, og et embete for Føbe gjør henne ikke til prest. Junia holder han åpen. Navnet kan være Junias, et mannsnavn, med NIV 1984 som støtte og NIV 2011 imot, og Galaterne 3,28 leser han om stillingen for Gud, med Efeserne 6,5–9 som grense.
Over samfunnet
QUESTION 5How do you respond to the claim that Scripture reflects ancient patriarchal culture and must adapt to modern insights?
Timothy Blauert
Scripture does not adapt to society; Scripture transcends society. The message of “Worship the Lord your God, and serve him only” (Matthew 4:10) to the Israelites certainly clashed with the culture of the polytheism of the tribes around them. The gospel truth of Christ crucified didn’t mesh with either the Jewish or the Greek culture of their day (see 1 Cor. 1:18-25). If the Bible’s teaching that only males can serve as pastors goes against the grain of “modern insights,” so be it. We are to conform to Christ and his Word, not to modern society.
PÅ NORSK
Skriften tilpasser seg ikke samfunnet; Skriften overskrider samfunnet. Budskapet «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene» (Matt 4,10) til israelittene sto helt klart i strid med den flerguderiske kulturen hos stammene rundt dem. Evangeliets sannhet om Kristus korsfestet passet verken jødenes eller grekernes kultur i samtiden (se 1 Kor 1,18–25). Om Bibelens lære om at bare menn kan tjene som prester, går mot «moderne innsikt», så får det være slik. Vi skal rette oss etter Kristus og hans ord, ikke etter det moderne samfunnet.
Setningen som bærer svaret, er den første: Skriften tilpasser seg ikke samfunnet, den overskrider det. Han gir to eksempler der Guds ord sto mot sin egen samtid, monoteismen i Israel og Kristus korsfestet blant jøder og grekere. Går læren om mannlige prester mot moderne innsikt, får det være slik, skriver han. Det er svaret på hele spørsmålet.
“Scripture does not adapt to society; Scripture transcends society.”
Teksten om anstøtet
1 Korinter 1,22–24 (MANTELEN NT)
For jøder ber om et tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet: for jøder en anstøtsstein, men for grekere dårskap; men for de kalte selv, både jøder og grekere: Kristus, Guds kraft og Guds visdom.
WELS og ELCA
QUESTION 6How do you explain the theological difference between the WELS and Lutheran bodies that ordain women (like the ELCA) to a layperson?
Timothy Blauert
We teach the Bible. We teach that the Bible is the very Word of God, inspired, infallible, and inerrant. We explain what those terms mean and back up all of our teachings with what the Bible says. When laypeople want to know what the difference between the WELS and the ELCA is, since our worship services often are similar, we show them what the Bible teaches and compare it with what the ELCA teaches, which denies the inerrancy of the Bible among other things. When a church body like the ELCA no longer holds to Scriptural truth, other non-Biblical teachings such as ordaining women will become accepted.
PÅ NORSK
Vi lærer Bibelen. Vi lærer at Bibelen er Guds eget ord, innblåst, ufeilbarlig og feilfri. Vi forklarer hva de ordene betyr, og underbygger all vår lære med det Bibelen sier. Når lekfolk vil vite hva forskjellen på WELS og ELCA er, siden gudstjenestene våre ofte ligner, viser vi dem hva Bibelen lærer, og sammenligner det med hva ELCA lærer, som blant annet nekter for at Bibelen er feilfri. Når et kirkesamfunn som ELCA ikke lenger holder fast på Skriftens sannhet, blir andre ubibelske læresetninger, som å ordinere kvinner, akseptert.
For lekfolk begynner forklaringen med Bibelen. WELS lærer at den er Guds eget ord, innblåst, ufeilbarlig og feilfri, skriver han, og forskjellen fra ELCA vises ved å sette de to lærene ved siden av hverandre. Gudstjenestene ligner. Læren om Skriften skiller, og derfra følger resten, også kvinnelige prester.
Kallet som skal prøves
QUESTION 7What do you say to a woman in your congregation who shares that she senses a direct call from God to the pastoral office?
ADDED 26 AUGUST, THREE POINTSSpiritual Gifts (1 Corinthians 12): Two female priests base their core case here, arguing that the Spirit distributes leadership and teaching gifts as He wills, without restriction by sex. How do you respond without appearing to restrict the gifts God has given? The Jerusalem Council (Acts 10 & 15): A contributor argues that just as Peter and the early Church altered deeply settled practices when the Spirit fell on the Gentiles, the Church today must recognize the Spirit’s work in women. Why does this precedent not apply here? Old vs. New Covenant Ministry: A Norwegian priest, Vidar Mæland Bakke, contends that Christ replaced the exclusive Old Testament priesthood with a collaborative body of ministries, leaving no biblical basis to single out the pastoral office as uniquely reserved for men. No one on the historic-office side has yet addressed this.
Timothy Blauert
The apostle John gives us direction in 1 John 4:1, “Test the spirits to see whether they are from God, because many false prophets have gone out into the world” (NIV). If a woman senses that she feels called by God to become a pastor, she should compare that inner calling with what God says in his Word. 1 Timothy 2:12, cited above, shows that women are not called by God to be pastors.
Perhaps this woman is feeling the call into the public ministry and has spiritual gifts and aptitude for that. There is nothing in the Bible that would prevent a woman from serving as a teacher, or a staff minister assisting with a congregation’s ministry or mission, or as a deaconess in a specialized ministry. The WELS recognizes that the Lord does call women as well as men into the ministry. There are a number of women serving in congregations in the WELS for women’s ministry and institutional ministry.
As a tangent, addressing some points that Mr. Arnes shared with me after sending me the ten questions, we in the WELS do not deny that the Holy Spirit gives all believers, men and women, various gifts for service, as 1 Corinthians 12:4-11 teaches. That same section tells us that not all have the same gifts and callings. (Romans 12:4-8 also points that out.) Paul also goes on to point out a restriction on women in 1 Corinthians 14, in regard to using spiritual gifts in worship. In verses 34-38 in that chapter, Paul even directs women to “remain silent in the churches.” One can hardly argue that 1 Corinthians 12 offers no restrictions to the pastoral office in light of chapter 14.
Another point apparently brought up is that in Acts 10 and 15, the early Christian church altered deeply settled practices when the Spirit fell on the Gentiles, so the church today must recognize the Spirit’s work in women. We do not fail to recognize that the Spirit works in women as well as men; this was also prophesied in Joel 2:28, quoted by Peter in Acts 2:17: “Your sons and daughters will prophesy…” It does not follow that this means we should set aside the order of creation to ordain women as pastors. Paul himself, a strong advocate of the Spirit’s work among the Gentiles (Acts 15:12), cited the order of creation and the headship principle regarding ministry and the roles of men and women in worship (1 Corinthians 11:3-12; 1 Timothy 2:8-14).
PÅ NORSK
Apostelen Johannes gir oss rettledning i 1 Johannes 4,1: «Prøv åndene om de er av Gud, for mange falske profeter er gått ut i verden» (NIV). Om en kvinne kjenner at hun er kalt av Gud til å bli prest, bør hun sammenligne det indre kallet med det Gud sier i sitt ord. 1 Timoteus 2,12, sitert over, viser at kvinner ikke er kalt av Gud til å være prester.
Kanskje kjenner denne kvinnen kallet til den offentlige tjenesten, og har åndelige gaver og anlegg for det. Det er ingenting i Bibelen som hindrer en kvinne i å tjene som lærer, eller som stabstjener som hjelper til med en menighets tjeneste eller misjon, eller som diakonisse i en spesialisert tjeneste. WELS erkjenner at Herren kaller kvinner så vel som menn inn i tjenesten. En rekke kvinner tjener i menigheter i WELS, i kvinnearbeid og i institusjonstjeneste.
Som en sidebemerkning, til noen punkter herr Arnes delte med meg etter at han sendte de ti spørsmålene: vi i WELS nekter ikke for at Den hellige ånd gir alle troende, menn og kvinner, ulike gaver til tjeneste, slik 1 Korinter 12,4–11 lærer. Det samme avsnittet sier oss at ikke alle har de samme gavene og kallene. (Romerne 12,4–8 peker også på det.) Paulus går videre og peker på en begrensning for kvinner i 1 Korinter 14, når det gjelder bruken av åndelige gaver i gudstjenesten. I vers 34–38 i det kapitlet pålegger Paulus til og med kvinnene å «tie i menighetene». En kan vanskelig hevde at 1 Korinter 12 ikke setter noen begrensning for presteembetet, i lys av kapittel 14.
Et annet punkt som visstnok er reist, er at den tidlige kristne kirken i Apostlenes gjerninger 10 og 15 endret dypt rotfestet praksis da Ånden falt på hedningene, og at kirken i dag derfor må anerkjenne Åndens gjerning i kvinner. Vi unnlater ikke å anerkjenne at Ånden virker i kvinner så vel som i menn; det ble også profetert i Joel 2,28, sitert av Peter i Apostlenes gjerninger 2,17: «Deres sønner og døtre skal profetere …» Det følger ikke av dette at vi skal sette skapelsesordenen til side og ordinere kvinner som prester. Paulus selv, en sterk talsmann for Åndens gjerning blant hedningene (Apg 15,12), viste til skapelsesordenen og hodeprinsippet når det gjaldt tjenesten og menns og kvinners roller i gudstjenesten (1 Korinter 11,3–12; 1 Timoteus 2,8–14).
Kallet skal prøves. Prøven er Ordet: Første Johannes 4,1 om å prøve åndene, og 1 Timoteus 2,12 som målestokk. Så åpner han døren til den offentlige tjenesten, lærer, medarbeider i menighetens tjeneste og diakonisse, og sier at WELS kaller kvinner så vel som menn dit. De to siste avsnittene svarer på punktene fra 26. august, nådegavene og Apostelmøtet.
På nådegavene svarer han med kapitlet etter: 1 Korinter 14 setter en grense for bruken av gavene i gudstjenesten, så 1 Korinter 12 kan ikke leses uten. På Apostelmøtet svarer han med Paulus selv, som talte hedningenes sak i Jerusalem og likevel siterte skapelsesordenen om menn og kvinner. Ånden virker i kvinner, skriver han. Det følger ikke at ordningen faller.
“One can hardly argue that 1 Corinthians 12 offers no restrictions to the pastoral office in light of chapter 14.”
Det som tæres bort
QUESTION 8What spiritual or theological costs do you believe go unseen in churches that have opened the office to women?
Timothy Blauert
Churches that have opened the pastoral office to women don’t do this in a vacuum. It is invariably mixed in with other false teachings, as in the ELCA (see question 6), which denies the inerrancy of the Bible and feels free to dispose of Biblical passages that no longer seem to fit our modern world. When Biblical truth is denied in one area, it leads to a mistrust of the Bible at large. If we cannot rely on the Bible on Genesis 1-2, the basis for 1 Timothy 2:12-13, can we rely on it on the central truths of Christ’s work of redemption, the fact of his resurrection, justification by faith alone, and the promise of eternal life through Jesus? This is not to say that there can’t be believers in those churches that have women pastors; the gospel will still do its work and the Holy Spirit will call believers, also in a heterodox church. But undermining the truth of the Word whittles away faith.
PÅ NORSK
Kirker som har åpnet presteembetet for kvinner, gjør det ikke i et tomrom. Det er uten unntak blandet sammen med annen falsk lære, som i ELCA (se spørsmål 6), som nekter for at Bibelen er feilfri, og som føler seg fri til å kvitte seg med bibeltekster som ikke lenger ser ut til å passe vår moderne verden. Når bibelsk sannhet nektes på ett område, fører det til mistillit til Bibelen i det hele. Om vi ikke kan stole på Bibelen i Første Mosebok 1–2, grunnlaget for 1 Timoteus 2,12–13, kan vi da stole på den om de sentrale sannhetene om Kristi forløsergjerning, hans oppstandelse som faktum, rettferdiggjørelsen ved tro alene og løftet om evig liv ved Jesus? Dermed er det ikke sagt at det ikke kan finnes troende i kirker med kvinnelige prester; evangeliet gjør fortsatt sitt arbeid, og Den hellige ånd kaller troende også i en heterodoks kirke. Men å undergrave Ordets sannhet tærer på troen.
Kostnaden han ser, er tillit. Kvinnelige prester kommer aldri alene, skriver han; de kommer sammen med et annet syn på Bibelen, og den som gir slipp på Første Mosebok 1 og 2, får det vanskeligere med oppstandelsen og rettferdiggjørelsen. Han holder samtidig fast på at det finnes troende i de kirkene. Evangeliet gjør sitt arbeid også der.
Sauer blant ulver
QUESTION 9What encouragement do you give to a young man entering ministry who fears this conviction will alienate him from society?
Timothy Blauert
Jesus gave strong encouragement to the young men he sent out in Matthew 10: “I am sending you out like sheep among wolves. Therefore be as shrewd as snakes and as innocent as doves. Be on your guard; you will be handed over to the local councils and be flogged in the synagogues. On my account you will be brought before governors and kings as witnesses to them and to the Gentiles. But when they arrest you, do not worry about what to say or how to say it. At that time you will be given what to say, for it will not be you speaking, but the Spirit of your Father speaking through you” (vv. 16-20 NIV). We in America will not have to worry about being arrested and flogged for our teachings (at least at the present time). But Jesus does teach us that we can expect people to shun us for teaching the Bible. Stand firm in the Lord!
PÅ NORSK
Jesus ga de unge mennene han sendte ut i Matteus 10, sterk oppmuntring: «Se, jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær derfor kloke som slanger og uskyldige som duer. Vær på vakt; dere skal bli overgitt til de lokale rådene og bli pisket i synagogene. For min skyld skal dere bli ført fram for landshøvdinger og konger som vitner for dem og for hedningene. Men når de arresterer dere, skal dere ikke bekymre dere for hva dere skal si eller hvordan. I den stund skal dere få det dere skal si, for det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd som taler gjennom dere» (v. 16–20, NIV). Vi i Amerika trenger ikke frykte å bli arrestert og pisket for det vi lærer (i alle fall ikke nå). Men Jesus lærer oss at vi kan vente at folk skyr oss for å lære Bibelen. Stå fast i Herren!
Til den unge mannen gir han Matteus 10, sauer blant ulver, og en nøktern merknad: i Amerika blir ingen arrestert for dette, i alle fall ikke nå. Men å bli skydd må han regne med. Det er hele trøsten. Stå fast i Herren, avslutter han, med utropstegn.
Teksten han gir den unge mannen
Matteus 10,16–20 (MANTELEN NT)
Se, jeg sender dere ut som får midt blant ulver. Vær derfor kloke som slangene og uskyldige som duene. Men vokt dere for menneskene. For de skal overgi dere til rådene og piske dere i synagogene sine. Og dere skal bli ført fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem og folkeslagene. Men når de overgir dere, skal dere ikke være bekymret for hvordan eller hva dere skal tale. For det skal bli gitt dere i den samme timen hva dere skal tale. For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd som taler i dere.
Sju ord
QUESTION 10Is there an essential aspect of this debate that modern conversations completely overlook?
Timothy Blauert
I am not aware of any.
Mr. Arnes informed me of an issue entitled “Old vs. New Covenant Ministry.” It is argued that Christ replaced the exclusive Old Testament priesthood with collaborative ministries, leaving no biblical basis to single out the pastoral office as uniquely reserved for men. I have not heard of that argument before, and I have no idea how that was drawn from the Bible, so I really cannot address that.
PÅ NORSK
Jeg kjenner ikke til noe.
Herr Arnes gjorde meg kjent med et spørsmål kalt «Gammel og ny pakts tjeneste». Det hevdes at Kristus erstattet Det gamle testamentets eksklusive prestedømme med samarbeidende tjenester, slik at det ikke finnes noe bibelsk grunnlag for å skille ut presteembetet som forbeholdt menn. Det argumentet har jeg ikke hørt før, og jeg aner ikke hvordan det er utledet av Bibelen, så det kan jeg egentlig ikke svare på.
Sju ord åpner det siste svaret. Spørsmålet om hva debatten overser, får først svaret at han ikke kjenner til noe. Så tar han i et eget avsnitt opp det tredje punktet fra 26. august, argumentet om den gamle og den nye pakts tjeneste: det har han ikke hørt før, skriver han, og kan ikke svare på det. Fem andre menn i serien har svart; fra hans side står det ubesvart.
“I am not aware of any.”
Portrett
Timothy Blauert, pastor, St. Paul’s Evangelical Lutheran Church, North Freedom, Wisconsin. Photo: Jeremy Zimmerman.
TERSKELEN
Blauert svarer at debatten ikke overser noe, og at ett av seriens argumenter er ukjent for ham. Begge deler står som han skrev det. Hans grunn er kallet: ingen tar embetet, Kristus gir det gjennom menigheten. Den som vil ha ham i tale, må begynne der.
