Kvinnelige prester. Dialogen, del 42. Les del 1. Les del 2. Les del 3. Les del 4. Les del 5. Les del 6. Les del 7. Les del 8. Les del 9. Les del 10. Les del 11. Les del 12. Les del 13. Les del 14. Les del 15. Les del 16. Les del 17. Les del 18. Les del 19. Les del 20. Les del 21. Les del 22. Les del 23. Les del 24. Les del 25. Les del 26. Les del 27. Les del 28. Les del 29. Les del 30. Les del 31. Les del 32. Les del 33. Les del 34. Les del 35. Les del 41.
Keith Schleis er WELS-pastor i Smyrna i Tennessee. Han svarer med hele bibelvers, avviser premisset i tre av spørsmålene og nekter å gå inn i Pastoralbrevene før det er enighet om at Skriften er Guds ord. Der begynner alt, skriver han.
Av Elias Solbak Årnes · Written answers from Pastor Keith Schleis, Abiding Faith Lutheran Church, Smyrna, Tennessee (WELS) · 1 September 2026
Svaret kom tirsdag 1. september klokken ett om ettermiddagen i Tennessee, som en PDF på seks sider. Keith Schleis åpner med en side han kaller Overview, før spørsmål 1. Der sier han hva han vil: sitere hele vers, og få dem trykt i sin helhet. Det får han.
Schleis er pastor i Abiding Faith Lutheran Church i Smyrna, en by med 53 070 innbyggere sør for Nashville. Menigheten hører til Wisconsin Evangelical Lutheran Synod. På menighetens side presenterer han seg med én setning om fuglekikking, basketball og grillmat. Mer sier han ikke om seg selv.
Mantelen skrev til ham 21. august. Svaret kom under tre timer senere: han var beæret og ville delta med glede, og han pekte på at WELS står i kirkefellesskap med Den lutherske bekjennelseskirke i Norge. Samme dag fikk han ti spørsmål, dagen etter to til, med beskjed om å prioritere de to om tiden ble knapp. Han svarte på alle tolv.
Forordet
OVERVIEW, HIS OWN HEADING BEFORE THE ANSWERS: The document opens with a page he calls Overview. It is printed here in full, before the questions.
Keith Schleis
Elias, I appreciate the opportunity to answer your questions with God’s Word. I will not only cite Scripture but quote the entire verses to provide God’s answers for these good questions.
Why?
In my pastoral opinion, I’ve found the entire verses of Scripture to be helpful in providing context, clarity, and conviction for the roles of men and women ordained by God in His Word. Too often on this topic people can get sidetracked on how they feel, what they want the Bible to mean, or how someone spoke in a book somewhere instead reading and learning what the Bible actually says.
I’ve found people to waste hours discussing philosophy and practicality without humbling themselves before our Creator to ask “What do You say?”
To be a theologian is truly to study the word (logos) of God (theo) and confess only this Word, not our own word or view.
You’ve kindly offered me the ability to read my quotes in full before publication. I ask you in consideration to include the entire verses quoted, not just a cited reference, for your journal.
På norsk
Elias, jeg setter pris på anledningen til å svare på spørsmålene dine med Guds ord. Jeg vil ikke bare vise til Skriften, men sitere hele vers, for å gi Guds svar på disse gode spørsmålene.
Hvorfor?
Etter mitt pastorale skjønn har jeg funnet at hele bibelvers gir sammenheng, klarhet og overbevisning om de rollene Gud har fastsatt for menn og kvinner i sitt ord. Altfor ofte lar folk seg avspore i dette emnet, av hva de føler, av hva de vil at Bibelen skal bety, eller av hvordan noen har uttrykt seg i en eller annen bok, i stedet for å lese og lære hva Bibelen faktisk sier.
Jeg har sett folk kaste bort timer på å diskutere filosofi og praktiske hensyn uten å ydmyke seg for vår Skaper og spørre: «Hva sier Du?»
Å være teolog er i sannhet å studere Guds (theo) ord (logos) og bekjenne bare dette Ordet, ikke vårt eget ord eller syn.
Du har vennlig tilbudt meg å lese sitatene mine i sin helhet før publisering. Jeg ber deg om å ta hensyn til dette og ta med hele versene som siteres, ikke bare en henvisning, i tidsskriftet ditt.
Forordet er saken hans i kortform. Bibelen skal siteres, ikke omtales, for folk avspores av følelser, ønsker og bøker. Ordet teolog leser han bokstavelig: Guds ord, og bare det. Ønsket om hele vers er innfridd i denne teksten, i hvert svar der han siterer.
«What do You say?»
Grunnen først
QUESTION 1: Which Scripture passages are decisive for you regarding women pastors?
Keith Schleis
God says that All Scripture is God-breathed and is useful for teaching, for rebuking, for correcting, and for training in righteousness (2 Timothy 3:16).
Since God breathed and spoke His word through his prophets and apostles, as He says In the past God spoke to our forefathers by the prophets at many times and in many ways (Hebrews 1:1) and for you to remember the words spoken earlier by the holy prophets and the command of our Lord and Savior through your apostles. (2 Peter 3:2).
The Apostle Paul affirms that the Bible is God’s Word when he said you received God’s Word, which you heard from us, you did not receive it as the word of men but as the word of God (as it really is), which is not at work in you who believe (1 Thessalonians 2:13) and the Apostle Peter declares this Word was not by man’s will but God’s when God spoke through him saying no prophecy ever came by the will of man, but men spoke from God as they were being carried along by the Holy Spirit (2 Peter 1:21).
David said The Spirit of the LORD speaks by me. His word is on my tongue in 2 Samuel 23:1.
Since God has verbally inspired his inerrant Word, we hold only to this Word for unbreakable truth as Jesus Himself says Sanctify them by the truth. Your word is truth. (John 17:17) and the Scripture cannot be broken (John 10:35).
There have been and will be people who twist the Scriptures and preach falsely as Jeremiah says Those prophets are prophesying lies in my name, but I did not send them. I did not command them and I did not speak to them. They are prophesying a false vision to you and providing worthless omens, something from their own imagination. (Jeremiah 14:14) and the Apostle Peter speaking through inspiration says in their greed they will exploit you with fabricated messages. Their condemnation announced long ago is not idle, and their destruction is not asleep. (2 Peter 2:3)
We must always compare what a preacher says to what the Bible says, for there have been and will be many who will distort God’s Word to gather an audience for themselves, as Paul warns young Pastor Timothy For there will come a time when people will not put up with sound doctrine. Instead, because they have itching ears, they will accumulate for themselves teachers in line with their own desires. They will also turn their ears away from the truth and will turn aside to myths. (2 Timothy 4:3-4)
Our charge is to always patiently preach God’s Word as Paul says preach the word. Be ready whether it is convenient or not. Correct, rebuke, and encourage, with all patience and teaching (2 Timothy 4:2)
I believe these foundational truths revealed in the Bible that God’s Word is inspired, inerrant, useful for teaching and instruction, and should be the only source for any Christian theologian.
Why, you might wonder, haven’t I quoted any passages about the roles of men and women with reference to women preaching? I believe we must have agreement on these foundational truths first.
The only thing that can change hearts and minds is the Holy Spirit working through the power of God’s Word as Paul said to the Romans I am not ashamed of the gospel, because it is the power of God for the salvation of everyone who believes. (Romans 1:16)
If we don’t humble ourselves that God’s Word is truly and entirely God’s Word, not man’s word, we can spend hours discussing personal opinions, societal constructs, traditions, and much more about women preaching.
While that can be interesting and entertaining, basing your theological practice on human wisdom not God’s wisdom falls short. It might please people and even gather many who agree with your opinion. I believe Paul warned Timothy about such false preachers and teachers.
We are not to add or subtract to God’s Word, merely preach and teach it. The LORD spoke through Moses saying Do not add to the word that I am commanding from you, and do not subtract from it, so that you keep the commandments of the LORD your God that I am commanding you. (Deuteronomy 4:2) The Apostle John warns in Revelation if anyone takes away the words of the book of this prophecy, God will take away his share in the Tree of Life and in the Holy city, which are written in this book. (Revelation 22:19)
God created men and women and ordained for each roles and responsibilities:
- Genesis 1:27 God created man in his own image. In the image of God he created him. Male and female he created them.
- For man, he was created from the dust of the ground to be a head
- Genesis 2:7 The LORD God formed the man from the dust of the ground and breathed into his nostrils the breath of life, and the man became a living being.
- Genesis 2:23 The man said Now this one is bone of my bones and flesh of my flesh. She will be called woman, because she was taken out of man.
- For women, she was created from a man’s rib to be a helper
- Genesis 2:18 The LORD God said, “It is not good for the man to be alone. I will make a helper who is a suitable partner for him.”
- Genesis 2:22 The LORD God built a woman from the rib he had taken from the man and brought her to the man
- 1 Timothy 2:13 For Adam was formed first, then Eve.
- God is head of Christ, Christ is the head of man, and man is the head of woman
- 1 Corinthians 11:3 However I want you to know that Christ is the head of every man, and man is woman’s head, and God is Christ’s head.
- God was pleased with his interdependent order of men as head and women as helper,
- Genesis 1:31 God saw everything that he had made, and indeed, it was very good.
- 1 Corinthians 11:11-12 Nevertheless, in the Lord, woman is not independent of man, nor is man independent of women. For as woman came from man, so also man comes through woman, and all things are from God.
In my opinion, agreement on these passages is primary before we discuss the Pastoral Epistles on women pastors.
På norsk
Gud sier at hele Skriften er innblåst av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til korrigering og til oppdragelse i rettferdighet (2 Timoteus 3,16).
Siden Gud har innblåst og talt sitt ord gjennom sine profeter og apostler, slik han sier: I fortiden talte Gud til våre fedre ved profetene, mange ganger og på mange måter (Hebreerne 1,1), og: for at dere skal huske de ordene som tidligere ble talt av de hellige profetene, og vår Herre og Frelsers bud gjennom deres apostler (2 Peter 3,2).
Apostelen Paulus bekrefter at Bibelen er Guds ord når han sier: dere tok imot Guds ord, som dere hørte av oss, og tok det ikke imot som menneskers ord, men som Guds ord (slik det virkelig er), og det er nå virksomt i dere som tror (1 Tessaloniker 2,13), og apostelen Peter slår fast at dette Ordet ikke kom ved menneskers vilje, men Guds, da Gud talte gjennom ham og sa: ingen profeti er noen gang kommet ved et menneskes vilje, men mennesker talte fra Gud, drevet av Den hellige ånd (2 Peter 1,21).
David sa: Herrens Ånd taler ved meg. Hans ord er på min tunge, i 2 Samuel 23,1.
Siden Gud har innblåst sitt ufeilbarlige ord, ord for ord, holder vi oss bare til dette Ordet som ubrytelig sannhet, slik Jesus selv sier: Hellige dem ved sannheten. Ditt ord er sannhet. (Johannes 17,17) og: Skriften kan ikke brytes (Johannes 10,35).
Det har vært og vil komme folk som fordreier Skriften og forkynner falskt, slik Jeremia sier: Disse profetene profeterer løgn i mitt navn, men jeg har ikke sendt dem. Jeg har ikke befalt dem, og jeg har ikke talt til dem. De profeterer et falskt syn for dere og gir dere verdiløse varsler, noe fra deres egen fantasi. (Jeremia 14,14), og apostelen Peter, som taler ved inspirasjon, sier: i sin grådighet vil de utnytte dere med oppdiktede budskap. Dommen over dem, forkynt for lenge siden, hviler ikke, og deres undergang sover ikke. (2 Peter 2,3)
Vi må alltid sammenholde det en forkynner sier, med det Bibelen sier, for det har vært og vil komme mange som fordreier Guds ord for å samle et publikum om seg selv, slik Paulus advarer den unge pastoren Timoteus: For det skal komme en tid da folk ikke vil tåle den sunne læren. I stedet, fordi det klør dem i ørene, vil de samle seg lærere etter sine egne lyster. De vil også vende ørene bort fra sannheten og vende seg til myter. (2 Timoteus 4,3–4)
Vårt oppdrag er å forkynne Guds ord, alltid og tålmodig, slik Paulus sier: forkynn ordet. Vær rede enten det passer eller ikke. Korriger, irettesett og oppmuntre, med all tålmodighet og undervisning (2 Timoteus 4,2)
Jeg tror på disse grunnleggende sannhetene som er åpenbart i Bibelen: at Guds ord er inspirert, ufeilbarlig, nyttig til undervisning og opplæring, og at det bør være den eneste kilden for enhver kristen teolog.
Hvorfor, spør du kanskje, har jeg ikke sitert noen tekster om menns og kvinners roller med tanke på at kvinner forkynner? Jeg mener vi må være enige om disse grunnleggende sannhetene først.
Det eneste som kan forandre hjerter og sinn, er Den hellige ånd som virker gjennom kraften i Guds ord, slik Paulus sa til romerne: Jeg skammer meg ikke over evangeliet, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror. (Romerne 1,16)
Hvis vi ikke ydmyker oss og erkjenner at Guds ord i sannhet og fullt ut er Guds ord, ikke menneskers ord, kan vi bruke timer på å diskutere personlige meninger, samfunnskonstruksjoner, tradisjoner og mye mer om at kvinner forkynner.
Det kan være interessant og underholdende, men å bygge sin teologiske praksis på menneskelig visdom og ikke Guds visdom, kommer til kort. Det kan behage folk og til og med samle mange som er enige i ens mening. Jeg tror Paulus advarte Timoteus mot slike falske forkynnere og lærere.
Vi skal ikke legge til eller trekke fra Guds ord, bare forkynne og lære det. Herren talte gjennom Moses og sa: Dere skal ikke legge noe til det ordet jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra det, så dere holder de budene fra Herren deres Gud som jeg gir dere. (5 Mosebok 4,2) Apostelen Johannes advarer i Åpenbaringen: om noen tar bort noe av ordene i denne profetiens bok, skal Gud ta bort hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet om i denne boken. (Åpenbaringen 22,19)
Gud skapte menn og kvinner og fastsatte roller og ansvar for hver av dem:
- 1 Mosebok 1,27 Gud skapte mennesket i sitt bilde. I Guds bilde skapte han det. Til mann og kvinne skapte han dem.
- For mannen: Han ble formet av jordens støv for å være hode
- 1 Mosebok 2,7 Herren Gud formet mannen av jordens støv og blåste livets ånde inn i neseborene hans, og mannen ble en levende sjel.
- 1 Mosebok 2,23 Mannen sa: Nå, dette er ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for hun er tatt av mannen.
- For kvinnen: Hun ble formet av mannens ribben for å være hjelper
- 1 Mosebok 2,18 Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil lage en hjelper som passer for ham.»
- 1 Mosebok 2,22 Herren Gud bygde en kvinne av ribbenet han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen
- 1 Timoteus 2,13 For Adam ble formet først, deretter Eva.
- Gud er Kristi hode, Kristus er mannens hode, og mannen er kvinnens hode
- 1 Korinter 11,3 Men jeg vil dere skal vite at Kristus er hver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.
- Gud hadde velbehag i sin gjensidige orden, med mannen som hode og kvinnen som hjelper,
- 1 Mosebok 1,31 Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt.
- 1 Korinter 11,11–12 Likevel, i Herren er ikke kvinnen uavhengig av mannen, og mannen er ikke uavhengig av kvinnen. For slik kvinnen kom av mannen, slik kommer også mannen gjennom kvinnen, og alt er fra Gud.
Etter min mening er enighet om disse tekstene det første, før vi drøfter Pastoralbrevene om kvinnelige prester.
Spørsmålet ba om tekstene som avgjør saken. Han svarer med tjuefire skriftsteder, og ingen av dem handler om embetet. Det er ikke en forglemmelse, og han sier det selv: før det er enighet om at Skriften er Guds ord, vil han ikke drøfte Pastoralbrevene. Så kommer skapelsen, punkt for punkt.
TEKSTENE HAN BYGGER PÅ
2 Timoteus 3,16 (MANTELEN NT)
Hele Skriften er innblåst av Gud og nyttig til lære, til irettesettelse, til rettledning og til oppdragelse i rettferdighet, […]
Johannes 17,17 (MANTELEN NT)
Hellige dem i din sannhet. Ditt ord er sannhet.
Johannes 10,35 (MANTELEN NT)
Hvis han kalte dem som Guds ord kom til, guder (og Skriften kan ikke gjøres ugyldig),
Punktlisten er den eneste delen av svaret som nærmer seg spørsmålet. Mannen ble formet av støv for å være hode, kvinnen av ribbenet for å være hjelper, og Gud kalte ordningen svært god. 1 Timoteus 2,13 står der som ett av ni punkter, uten kommentar. Det, skriver han, kommer først.
SKAPELSESORDENEN, I MANTELENS TEKST
1 Korinter 11,3 (MANTELEN NT)
Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.
1 Korinter 11,11–12 (MANTELEN NT)
Likevel er verken mannen uten kvinnen eller kvinnen uten mannen i Herren. For likesom kvinnen er av mannen, slik er også mannen gjennom kvinnen; men alle ting er av Gud.
1 Timoteus 2,13 (MANTELEN NT)
For Adam ble formet først, deretter Eva.
«Why, you might wonder, haven’t I quoted any passages about the roles of men and women with reference to women preaching? I believe we must have agreement on these foundational truths first.»
Premisset
QUESTION 2: If the instructions on braided hair and gold in 1 Timothy 2:9 are viewed as cultural, why is the restriction in verse 12 seen as timeless?
Keith Schleis
I reject the premise of this question that either 1 Timothy 2:8 I want men in every place to pray, lifting up holy hands in prayer without anger or argument or 1 Timothy 2:9 Likewise, I also want women to adorn themselves with respectable clothing, with modesty and self-control, not with braided hair, gold, pearls, or expensive clothes is cultural.
God’s instructions for both men and women are repeated numerous times throughout the Scripture. Who are we to limit something God repeats?
- For men
- James 5 ¹³Is anyone among you suffering? He should pray. Is anyone cheerful? He should sing songs of praise. ¹⁴Is anyone among you sick? He should call the elders of the church, and they should pray over him, anointing him with oil in the name of the Lord. ¹⁵And the prayer offered in faith will save the sick person, and the Lord will raise him up. If he has committed sins, he will be forgiven. ¹⁶So confess your sins to one another and pray for one another, in order that you may be healed. The prayer of a righteous person is able to do much because it is effective. ¹⁷Elijah was a man just like us. He prayed earnestly that it would not rain, and it did not rain on the land for three years and six months. ¹⁸Then he prayed again, and the sky gave rain, and the land produced its harvest.
- For women
- 1 Peter 3 ³Your beauty should not come from outward adornment, such as braided hair and the wearing of gold jewelry and fine clothes. ⁴Instead, it should be that of your inner self, the unfading beauty of a gentle and quiet spirit, which is of great worth in God’s sight. ⁵For this is the way the holy women of the past who put their hope in God used to make themselves beautiful. They were submissive to their own husbands, ⁶like Sarah, who obeyed Abraham and called him her master. You are her daughters if you do what is right and do not give way to fear.
På norsk
Jeg avviser premisset i dette spørsmålet, at enten 1 Timoteus 2,8, jeg vil at mennene på hvert sted skal be og løfte hellige hender i bønn, uten sinne eller strid, eller 1 Timoteus 2,9, Likeså vil jeg at kvinnene skal pynte seg med sømmelig klesdrakt, med beskjedenhet og selvbeherskelse, ikke med flettet hår, gull, perler eller kostbare klær, er kulturbetinget.
Guds anvisninger for både menn og kvinner gjentas tallrike ganger gjennom hele Skriften. Hvem er vi som vil begrense noe Gud gjentar?
- For menn
- Jakob 5 ¹³Er noen blant dere i nød? Han skal be. Er noen glad? Han skal synge lovsanger. ¹⁴Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. ¹⁵Og bønnen som bes i tro, skal frelse den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få tilgivelse. ¹⁶Bekjenn derfor syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. En rettferdig manns bønn har stor kraft, fordi den er virksom. ¹⁷Elia var et menneske som oss. Han ba inderlig om at det ikke skulle regne, og det regnet ikke på jorden på tre år og seks måneder. ¹⁸Så ba han igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde.
- For kvinner
- 1 Peter 3 ³Deres skjønnhet skal ikke komme av ytre pynt, som flettet hår og gullsmykker og fine klær. ⁴Den skal i stedet være det indre menneskets, den uforgjengelige skjønnheten i en mild og stille ånd, som er svært verdifull i Guds øyne. ⁵For slik gjorde de hellige kvinnene i gammel tid, som satte sitt håp til Gud, seg vakre. De underordnet seg sine egne menn, ⁶slik Sara adlød Abraham og kalte ham herre. Dere er hennes døtre om dere gjør det rette og ikke lar dere skremme.
Spørsmålet bygde på en lesemåte som er vanlig også blant dem som holder embetet for menn: at flettet hår og gull i vers 9 er tidsbundet, mens vers 12 står. Schleis vil ikke ha den lesemåten. For ham er vers 8, 9 og 12 like bindende, og han viser at både bønnen og pynten gjentas hos Jakob og Peter. Hvorfor vers 12 er tidløst, svarer han dermed ikke på for seg; ingenting i kapittelet er kulturbetinget, er svaret.
Føbe og Junia
QUESTION 3: Paul commends Phoebe as a deacon, names Junia among the apostles, and expects women to pray and prophesy. Was his practice broader than his command of silence?
Keith Schleis
True, Phoebe is commended as who is a servant of the church in Cenchrea. ²Welcome her in the Lord in a manner that is worthy of saints, and assist her in whatever way she may need your help, for she has certainly been a helper for many people, including me. (Romans 16:1-2) I note that Phoebe is praised as a helper which highlights she is fulfilling her God-ordained order found in Genesis 2. Praise God for her faith!
This entire chapter highlights both men and women who work hard and serve the LORD, like Phoebe did, according to God’s ordained order of men and women.
Junia was not named among the apostles. Romans 16:7 says Andronicus and Junia, my relatives and fellow prisoners, who are highly regarded by the apostles. They were in Christ before I was.
I reject the phrase “his practice” as if Paul is not verbally inspired or his practice differs in any way from God’s Word. God speaks through Paul. Paul teaches God’s Word.
På norsk
Sant nok, Føbe blir anbefalt som tjener for menigheten i Kenkreæ. ²Ta imot henne i Herren på en måte som er de hellige verdig, og hjelp henne med alt hun måtte trenge av dere, for hun har i sannhet vært en hjelper for mange, også for meg. (Romerne 16,1–2) Jeg merker meg at Føbe roses som hjelper, og det fremhever at hun oppfyller den orden Gud fastsatte i 1 Mosebok 2. Gud være lovet for hennes tro!
Hele dette kapittelet fremhever både menn og kvinner som arbeider hardt og tjener Herren, slik Føbe gjorde, etter Guds fastsatte orden for menn og kvinner.
Junia ble ikke nevnt blant apostlene. Romerne 16,7 sier: Andronikus og Junia, mine slektninger og medfanger, som er høyt aktet av apostlene. De var i Kristus før meg.
Jeg avviser uttrykket «hans praksis», som om Paulus ikke var inspirert ord for ord, eller som om hans praksis skilte seg på noe vis fra Guds ord. Gud taler gjennom Paulus. Paulus lærer Guds ord.
Spørsmålet brukte ordene «his practice» om Paulus. Schleis avviser ordene og svarer på sakene: Føbe er hjelper, og det roser han henne for; Junia er høyt aktet av apostlene, ikke en av dem. Det siste hviler på oversettelsen hans, for Mantelens egen tekst leser verset motsatt, og begge lesemåtene finnes i fagbøkene. Under står versene slik Mantelen oversetter dem.
TEKSTENE, I MANTELENS OVERSETTELSE
Romerne 16,1–2 (MANTELEN NT)
Men jeg anbefaler dere Føbe, vår søster, som er tjener for menigheten i Kenkreæ, for at dere skal ta imot henne i Herren på en måte som er de hellige verdig, og stå henne bi i enhver sak der hun måtte trenge dere; for hun er blitt en beskytter for mange, også for meg selv.
Romerne 16,7 (MANTELEN NT)
Hils Andronikus og Junia, mine slektninger og medfanger, som er fremstående blant apostlene, og som også var i Kristus før meg.
Ordet «helper» i Romerne 16,2 bærer svaret hans; Mantelens tekst har «beskytter». Junia leses ulikt også på hans egen side: Timothy Blauert, i samme synode, holder åpent at navnet kan være mannsnavnet Junias. Schleis tar ikke stilling til navnet og leser verset som et hedersord fra apostlene. Han argumenterer ikke for det; han siterer.
Vitnene og talerstolen
QUESTION 4: Why would God entrust women with the first testimony of the resurrection, yet withhold the pulpit from them?
Keith Schleis
God spoke through the Apostle Paul when he set the qualifications of pastors and deacons in 1 Timothy 3 This saying is trustworthy: If anyone aspires to become an overseer, he desires a noble task. ²It is necessary, then, for the overseer to be above reproach, the husband of only one wife, temperate, self-controlled, respectable, hospitable, able to teach, ³not a drunkard, not a violent man but gentle, not quarrelsome, not a lover of money. ⁴It is necessary that he manage his own household well, with all dignity making sure that his children obey him. ⁵(If a man does not know how to manage his own household, how will he take care of God’s church?) ⁶He must not be a recent convert, or he might become conceited and fall into the same condemnation as the Devil. ⁷In addition, he must have a good reputation with those outside the church, so that he may not fall into disgrace and the Devil’s trap. ⁸In the same way, it is necessary that deacons be dignified, not deceitful, not devoted to much wine, not greedy for dishonest gain, ⁹men who hold on to the mystery of the faith with a clean conscience. ¹⁰Let them also be tested first. Then let them serve as deacons, if they are found to be blameless. ¹¹In the same way women must be worthy of respect, not slanderers, temperate, faithful in everything. ¹²Let each deacon be the husband of only one wife, managing his children and his own household well. ¹³Certainly, those who serve well as deacons gain for themselves good standing and great boldness in the faith they have in Christ Jesus.
På norsk
Gud talte gjennom apostelen Paulus da han fastsatte kravene til prester og diakoner i 1 Timoteus 3: Dette ordet er troverdig: Om noen ønsker å bli tilsynsmann, ønsker han en god oppgave. ²En tilsynsmann må da være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, ærbar, gjestfri, dyktig til å undervise, ³ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild, ikke stridslysten, ikke pengekjær. ⁴Han må styre sitt eget hus godt, med all verdighet, og sørge for at barna adlyder ham. ⁵(Om en mann ikke vet hvordan han skal styre sitt eget hus, hvordan skal han da ta seg av Guds menighet?) ⁶Han må ikke være nyomvendt, så han ikke blir hovmodig og faller under samme dom som djevelen. ⁷Dessuten må han ha godt omdømme blant dem som står utenfor, så han ikke faller i vanry og i djevelens snare. ⁸Likeså må diakonene være verdige, ikke falske, ikke henfalne til mye vin, ikke ute etter skammelig vinning, ⁹menn som holder fast på troens hemmelighet med ren samvittighet. ¹⁰La også dem bli prøvd først. Så kan de tjene som diakoner, om de finnes ulastelige. ¹¹Likeså må kvinnene være verdige, ikke baktalende, edruelige, trofaste i alt. ¹²Hver diakon skal være én kvinnes mann og styre sine barn og sitt eget hus godt. ¹³For de som tjener godt som diakoner, vinner seg en god stilling og stor frimodighet i troen på Kristus Jesus.
Spørsmålet gjaldt kvinnene ved graven: hvorfor de fikk det første vitnesbyrdet om oppstandelsen, men ikke prekestolen. Det spørsmålet svarer han ikke på. Han svarer med hele kravlisten til tilsynsmenn og diakoner i 1 Timoteus 3, uten en setning om påskemorgen. Listen står som han sendte den.
TEKSTEN HAN SVARER MED
1 Timoteus 3,1–2 (MANTELEN NT)
Troverdig er ordet: Hvis noen trakter etter tilsynstjeneste, ønsker han en god gjerning. Derfor må tilsynsmannen være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, sømmelig, gjestfri, dyktig til å undervise, […]
Lommeboken og stillheten
QUESTION 5: Scripture contains far more warnings about wealth than about women’s silence. Why has this issue become the dividing line?
Keith Schleis
All of God’s Word is truth and trustworthy. We submit to all of God’s Word whether it speaks to my wallet or my silence as James encourages So, submit yourselves to God. Resist the Devil, and he will flee from you. ⁸Come near to God, and he will come near to you. Cleanse your hands, you sinners, and purify your hearts, you double-minded people. ⁹Lament, mourn, and weep. Let your laughter be changed into mourning and your joy into gloom. ¹⁰Humble yourselves in the sight of the Lord, and he will lift you up. (James 4:7-10)
På norsk
Hele Guds ord er sannhet og til å stole på. Vi underordner oss hele Guds ord, enten det taler til lommeboken min eller til stillheten min, slik Jakob formaner: Underordne dere derfor Gud. Stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere. ⁸Kom nær til Gud, så skal han komme nær til dere. Rens hendene, dere syndere, og lutre hjertene, dere tvesinnede. ⁹Klag, sørg og gråt. La latteren deres bli vendt til sorg og gleden til tungsinn. ¹⁰Ydmyk dere for Herrens ansikt, så skal han opphøye dere. (Jakob 4,7–10)
Hvorfor akkurat dette ble skillelinjen, sier han ikke. Svaret hans er at hele Ordet binder, lommebok og stillhet likt, og at Jakob 4 gjelder begge: underordne dere Gud. Spørsmålet om hvorfor det ene ble stridstema og det andre ikke, lar han ligge. Det er hans valg.
Frukten
QUESTION 6: When a female pastor's ministry displays decades of spiritual fruit, how do you evaluate that fruit in light of Matthew 7:16?
Keith Schleis
Jesus evaluates fruit in Matthew 7 starting at verse 21 ²¹Not everyone who says to me, ‘Lord, Lord,’ will enter the kingdom of heaven, but only the one who does the will of my Father in heaven. ²²Many will say to me on that day, ‘Lord, Lord, did we not prophesy in your name and drive out demons in your name and perform many miracles in your name?’ ²³Then I will tell them plainly, ‘I never knew you. Depart from me, you evildoers.’
There were some who seemed to produce spiritual fruit of prophesy and demonic deliverance and miracles, but Jesus says depart from me, you evildoers. These words should shock us and move us to confirm all of our life and teaching according only to God’s Holy Word. If this could happen to them, how much more could it happen to us?
På norsk
Jesus bedømmer frukt i Matteus 7 fra vers 21: ²¹Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre’, skal komme inn i himmelriket, men bare den som gjør min himmelske Fars vilje. ²²Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre, har vi ikke profetert i ditt navn og drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange undere i ditt navn?’ ²³Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra meg, dere som gjør urett.’
Det var noen som så ut til å bære åndelig frukt, profeti og utdrivelse av demoner og undere, men Jesus sier: gå bort fra meg, dere som gjør urett. De ordene bør ryste oss og drive oss til å prøve hele vårt liv og vår lære på Guds hellige ord alene. Kunne det skje dem, hvor mye mer kan det da skje oss?
Spørsmålet pekte på Matteus 7,16, treet som kjennes på frukten. Han går fem vers lenger, til dem som profeterte og drev ut demoner i Jesu navn og likevel ble vist bort. Frukt beviser altså ingenting for ham. Og han vender ordene mot seg selv: kunne det skje dem, kan det skje oss.
TEKSTEN HAN GÅR TIL
Matteus 7,21–23 (MANTELEN NT)
«Ikke hver den som sier til meg: ‘Herre, Herre’, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min Fars vilje, han som er i himlene. Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre, profeterte vi ikke i ditt navn, drev vi ikke ut demoner i ditt navn og gjorde vi ikke mange kraftige gjerninger i ditt navn?’ Og da skal jeg bekjenne for dem: ‘Jeg kjente dere aldri. Gå bort fra meg, dere som arbeider lovløshet!’»
Erfaringen
QUESTION 7: If personal experience cannot override Scripture, what legitimate role does it play in shaping our understanding?
Keith Schleis
Paul answers this question in his writing to the Corinthians, 2nd letter, chapter 10 verses 4 and 5 where he says we tear down thoughts such as all arrogance that rises up against the knowledge of God, and we take every thought captive so that it is obedient to Christ.
Take all experience captive so that it is obedient to Christ.
På norsk
Paulus svarer på dette spørsmålet i sitt andre brev til korinterne, kapittel 10, vers 4 og 5, der han sier: vi river ned tanker, som all hovmodighet som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange, så den blir lydig mot Kristus.
Ta all erfaring til fange, så den blir lydig mot Kristus.
Svaret er ett vers og én setning. Stedet er 2 Korinter 10,4–5, rettet på hans egen oppfordring, og teksten står i boksen under. Erfaringen får ingen rolle i å forme forståelsen. Den skal tas til fange.
TEKSTEN HAN SITERER
2 Korinter 10,4–5 (MANTELEN NT)
For våpnene i vår krigføring er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å rive ned festningsverk, idet vi river ned resonnementer og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar hver tanke til fange til lydigheten mot Kristus,
«Take all experience captive so that it is obedient to Christ.»
Tolkning
QUESTION 8: Since every reading involves interpretation, what makes your position obedience and theirs merely departure?
Keith Schleis
I reject your premise that every reading involves interpretation. Jesus wept requires no interpretation, it is simply a statement of fact in John 11:35. So also Jesus suffering, death, and resurrection are true facts reported in Scripture for our salvation that we can learn and believe in from infancy as Paul says and that from infancy you have known the Holy Scriptures which are able to make you wise for salvation through faith in Christ Jesus. (2 Timothy 3:15)
Reporting the facts of Scripture is not interpretation whether the question is regarding the roles of men and women in Christ’s church or the bodily resurrection of Jesus Christ from the dead.
På norsk
Jeg avviser premisset ditt om at all lesning innebærer tolkning. Jesus gråt krever ingen tolkning; det er simpelthen en konstatering av et faktum i Johannes 11,35. Slik er også Jesu lidelse, død og oppstandelse sanne kjensgjerninger, gjengitt i Skriften til vår frelse, som vi kan lære og tro på fra spedbarnsalderen, slik Paulus sier: og at du fra du var et spedbarn, har kjent de hellige skriftene, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. (2 Timoteus 3,15)
Å gjengi Skriftens fakta er ikke tolkning, enten spørsmålet gjelder menns og kvinners roller i Kristi kirke eller Jesu Kristi legemlige oppstandelse fra de døde.
Spørsmålet forutsatte at all lesning tolker. Schleis avviser forutsetningen med to ord: Jesus gråt. Å gjengi det Skriften sier, er ikke tolkning, verken om oppstandelsen eller om menn og kvinner. Det er hans lære, og den står som han skrev den.
Den beste innvendingen mot den ligger i hans eget svar 3. Der gjengir han Romerne 16,7 slik EHV har det, «highly regarded by the apostles», mens Mantelens tekst gjengir samme greske ord som «fremstående blant apostlene». Begge gjengir; én må velge. Om det valget er tolkning, var spørsmålet han fikk.
Hjelperen
QUESTION 9: Beyond theology, how do you address the historical charge that this position has been used to diminish women?
Keith Schleis
Jesus calls women a helper, and what a glorious term that is! Helper is used often in the Old Testament to describe God and how valuable his help is to us as So then we say with confidence: the Lord is my helper, and I will not be afraid. What will man do to me? (Hebrews 13:6) and God is our refuge and strength, a helper who can always be found in times of trouble (Psalm 46:1)
What praise that God would give women to call them helper after He Himself is our valuable helper! It is truly not good for man to be alone and God has blessed men with women in his world.
How else does God speak about women? Read again Romans 16 I wrote about earlier, how the Apostle Paul praised the hardworking and valuable work that women provided to the church.
The Bible praises women as God’s gift to men and valuable helper.
There is so much more I would like to say on this matter.
På norsk
Jesus kaller kvinnen hjelper, og for et strålende ord det er! Hjelper brukes ofte i Det gamle testamentet om Gud, og om hvor verdifull hans hjelp er for oss, som i: Derfor sier vi med frimodighet: Herren er min hjelper, og jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg? (Hebreerne 13,6) og: Gud er vår tilflukt og styrke, en hjelper som alltid er å finne i trengselens tid (Salme 46,1)
For en ære at Gud gir kvinnene navnet hjelper, etter at han selv er vår dyrebare hjelper! Det er sannelig ikke godt for mannen å være alene, og Gud har velsignet mennene med kvinner i sin verden.
Hvordan ellers taler Gud om kvinner? Les igjen Romerne 16, som jeg skrev om tidligere, hvordan apostelen Paulus roste det hardtarbeidende og verdifulle arbeidet kvinner gjorde for menigheten.
Bibelen roser kvinnen som Guds gave til mannen og som verdifull hjelper.
Det er så mye mer jeg gjerne ville si om denne saken.
Anklagen om at læren har blitt brukt til å gjøre kvinner små, møter han med et ord, ikke med historie. Ordet hjelper brukes om Gud selv, og da kan det ikke gjøre noen liten. Han går til Romerne 16 igjen, kvinnene Paulus roser, og så stopper han. Mer ville han gjerne sagt, skriver han.
TEKSTEN OM HJELPEREN
Hebreerne 13,6 (MANTELEN NT)
Derfor kan vi med frimodighet si: «Herren er min hjelper, og jeg skal ikke frykte. Hva skal et menneske gjøre meg?»
«There is so much more I would like to say on this matter.»
Det som står igjen
QUESTION 10: What essential aspect of this question have we left unaddressed?
Keith Schleis
I pray that my answers to Question 1 reveal the massive amount of Scripture that has not been addressed. We need to have humble submission to the inerrant, inspired Word of God before we get into the Pastoral Epistles, in my view.
På norsk
Jeg ber om at svarene mine på spørsmål 1 viser den enorme mengden av Skriften som ikke er blitt tatt opp. Vi må ha en ydmyk underordning under Guds ufeilbarlige, inspirerte ord før vi går inn i Pastoralbrevene, etter mitt syn.
Det som er oversett, er for ham det han begynte med: Skriftens inspirasjon og ufeilbarlighet, før noe vers om embetet. Svaret sender leseren tilbake til svar 1, og til de tjuefire skriftstedene der. Ringen er sluttet. Han siterer ikke 1 Timoteus 2,12 én eneste gang.
Fellesskapet med Norge
QUESTION 11, SENT 22 AUGUST AS PRIORITY QUESTION 1: You pointed to the fellowship between WELS and LBK in Norway. What does that fellowship require from a local pastor when the surrounding church culture moves in the other direction?
Keith Schleis
Paul’s charge to Timothy applies here in 2 Timothy 4 I solemnly charge you in the presence of God and Christ Jesus, who is going to judge the living and the dead, and in view of his appearing and his kingdom: ²Preach the word. Be ready whether it is convenient or not. Correct, rebuke, and encourage, with all patience and teaching. ³For there will come a time when people will not put up with sound doctrine. Instead, because they have itching ears, they will accumulate for themselves teachers in line with their own desires. ⁴They will also turn their ears away from the truth and will turn aside to myths. ⁵As for you, keep a clear head in every situation. Bear hardship. Do the work of an evangelist. Fulfill your ministry.
På norsk
Paulus’ pålegg til Timoteus gjelder her, i 2 Timoteus 4: Jeg pålegger deg høytidelig, for Guds og Kristi Jesu ansikt, han som skal dømme levende og døde, og med tanke på hans komme og hans rike: ²Forkynn ordet. Vær rede enten det passer eller ikke. Korriger, irettesett og oppmuntre, med all tålmodighet og undervisning. ³For det skal komme en tid da folk ikke vil tåle den sunne læren. I stedet, fordi det klør dem i ørene, vil de samle seg lærere etter sine egne lyster. ⁴De vil også vende ørene bort fra sannheten og vende seg til myter. ⁵Men du, hold hodet klart i alle situasjoner. Bær lidelse. Gjør en evangelists gjerning. Fullfør din tjeneste.
Det var han selv som nevnte kirkefellesskapet med Norge, i det første svaret sitt, og spørsmålet var hva det fellesskapet krever av en lokal prest når kirkekulturen rundt går motsatt vei. Han svarer med Paulus’ pålegg til Timoteus, fem vers om å forkynne i tide og utide. Det sier hva presten skal gjøre. Hva fellesskapet krever, sier det ikke, og det spørsmålet står åpent fra hans side.
TEKSTEN HAN SVARER MED
2 Timoteus 4,2 (MANTELEN NT)
Forkynn ordet. Vær rede i tide og utide. Påvis, irettesett, forman i all langmodighet og lære.
Priskilla
QUESTION 12, SENT 22 AUGUST AS PRIORITY QUESTION 2: What is the strongest challenge that Priscilla's teaching of Apollos poses to your position, and where do you place the text's limit?
Keith Schleis
Here are the Scriptures regarding Priscilla in Acts 18:
After this, Paul left Athens and went to Corinth. ²There he found a Jew named Aquila, a native of Pontus, who had recently come from Italy with his wife Priscilla, because Claudius had ordered all the Jews to leave Rome. Paul went to see them. ³Because he had the same occupation, he stayed and worked with them, for they were tentmakers by trade. ⁴Every Sabbath he led a discussion in the synagogue, trying to persuade both Jews and Greeks.
¹⁸After Paul stayed many more days, he said good-bye to the brothers and sailed for Syria, accompanied by Priscilla and Aquila. At Cenchrea Paul had his head shaved, because he was keeping a vow.
¹⁹Next they arrived at Ephesus, where he left Priscilla and Aquila. Paul himself went into the synagogue and led a discussion with the Jews. ²⁰When they asked him to stay for a longer time, he declined. ²¹But as he said good-bye, he told them, “I will come back to you again if it is God’s will.” Then he set sail from Ephesus. ²²When he landed at Caesarea, he went up and greeted the church. Then he went down to Antioch. ²³After spending some time there, he set out, traveling through one place after another in the region of Galatia and Phrygia, strengthening all the disciples.
²⁴A Jew named Apollos, a native of Alexandria, came to Ephesus. He was an eloquent man and well versed in the Scriptures. ²⁵He had been instructed in the way of the Lord. He spoke with burning zeal and taught the facts about Jesus accurately, although he knew only the baptism of John. ²⁶He began to speak boldly in the synagogue. But when Priscilla and Aquila heard him, they took him home and explained to him the way of God more accurately.
Here are the Scriptures regarding Priscilla in 1 Corinthians 16:
¹⁹The churches in the province of Asia greet you. Aquila and Priscilla greet you warmly in the Lord, together with the church that meets in their house. ²⁰All the brothers greet you. Greet one another with a holy kiss.
Respectfully, I see no strong challenge of the ministry of Priscilla and Aquila with Apollos to God’s ordained order of men and women and their ministry in the church. I rejoice that not only God has recorded their work with Apollos but also God has recorded the work of other faithful women who were not Pastors in Romans 16 like Phoebe as previously mentioned.
God records their faithful Christian service and we give thanks for this!
I don’t limit this text at all, I think rather it is a useful illustration of the proper working of the roles God ordained especially when people ask for examples of how head and helper function well together.
På norsk
Her er tekstene om Priskilla i Apostlenes gjerninger 18:
Etter dette forlot Paulus Aten og dro til Korint. ²Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontos, som nylig var kommet fra Italia med sin kone Priskilla, fordi Claudius hadde befalt at alle jøder skulle forlate Roma. Paulus oppsøkte dem. ³Fordi han hadde samme yrke, ble han hos dem og arbeidet sammen med dem, for de var teltmakere av fag. ⁴Hver sabbat ledet han samtaler i synagogen og forsøkte å overbevise både jøder og grekere.
¹⁸Etter at Paulus hadde blitt der i mange dager til, tok han farvel med brødrene og seilte til Syria, i følge med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ hadde Paulus latt håret klippe, for han hadde avlagt et løfte.
¹⁹Så kom de til Efesos, der han lot Priskilla og Akvilas bli igjen. Paulus selv gikk inn i synagogen og ledet samtaler med jødene. ²⁰Da de ba ham bli lenger, avslo han. ²¹Men da han tok farvel, sa han til dem: «Jeg kommer tilbake til dere igjen, om det er Guds vilje.» Så seilte han fra Efesos. ²²Da han gikk i land i Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten. Så dro han ned til Antiokia. ²³Etter å ha vært der en tid, dro han videre og reiste fra sted til sted gjennom Galatia og Frygia, og styrket alle disiplene.
²⁴En jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, kom til Efesos. Han var en veltalende mann og godt kjent i Skriftene. ²⁵Han var blitt opplært i Herrens vei. Han talte med brennende iver og lærte nøyaktig om Jesus, enda han bare kjente Johannes’ dåp. ²⁶Han begynte å tale frimodig i synagogen. Men da Priskilla og Akvilas hørte ham, tok de ham hjem til seg og forklarte ham Guds vei mer nøyaktig.
Her er tekstene om Priskilla i 1 Korinter 16:
¹⁹Menighetene i provinsen Asia hilser dere. Akvilas og Priskilla hilser dere hjertelig i Herren, sammen med menigheten som samles i huset deres. ²⁰Alle brødrene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss.
Med respekt å melde ser jeg ingen sterk utfordring i Priskillas og Akvilas’ tjeneste overfor Apollos mot Guds fastsatte orden for menn og kvinner og deres tjeneste i menigheten. Jeg gleder meg over at Gud ikke bare har nedtegnet deres arbeid med Apollos, men også arbeidet til andre trofaste kvinner som ikke var prester, i Romerne 16, som Føbe, nevnt tidligere.
Gud nedtegner deres trofaste kristne tjeneste, og vi takker for det!
Jeg begrenser ikke denne teksten i det hele tatt. Jeg mener tvert imot at den er en nyttig illustrasjon av hvordan de rollene Gud fastsatte, virker rett, særlig når folk spør etter eksempler på hvordan hode og hjelper fungerer godt sammen.
Spørsmålet ba om den sterkeste utfordringen Priskilla utgjør, og om tekstens grense. Han ser ingen utfordring. Han setter ingen grense. Så langt den ene siden i denne serien går, er dette ytterpunktet: teksten leses som et eksempel på hvordan hode og hjelper virker sammen.
Ett ord i teksten lar han stå ukommentert: Priskilla og Akvilas «forklarte ham Guds vei mer nøyaktig», og Apollos var en veltalende, skriftlærd mann. I hans EHV nevnes Priskilla først i vers 26; i Mantelens tekst, som følger Textus Receptus, står Akvilas først. Rekkefølgen er et tekstspørsmål. Handlingen er den samme.
TEKSTEN OM PRISKILLA, I MANTELENS OVERSETTELSE
Apostlenes gjerninger 18,26 (MANTELEN NT)
Denne mannen begynte å tale frimodig i synagogen. Men da Akvilas og Priskilla hørte ham, tok de ham til seg og la Guds vei enda mer nøyaktig fram for ham.
Portrett
Keith Schleis, pastor, Abiding Faith Lutheran Church, Smyrna, Tennessee. The photograph carries no credit line.
TERSKELEN: Schleis svarer på tolv spørsmål med hele bibelvers og nesten ingen egne setninger. Tre premisser avviser han, to spørsmål svarer han forbi, og det sier teksten. Grunnen hans er ikke et vers om embetet. Den er at Skriften er Guds ord. Der vil han begynne.
