Den augsburgske bekjennelse (Confessio Augustana, CA) er den viktigste lutherske troserklæringen. Den ble skrevet av Philipp Melanchthon og lest for keiser Karl V på riksdagen i Augsburg 25. juni 1530. Den har 28 artikler. Kjernen er at mennesket blir rettferdig for Gud av nåde, ved tro, for Kristi skyld.
Kort svar
CA er ikke et museumsstykke. Den sier kort hva Skriften lærer om Gud og om synd, hva nåden er, hva kirken er og hva sakramentene er. Den norske kirke er fortsatt bundet til den. Les den som en målestokk. Den står under Bibelen, ikke over.
Riksdagen i Augsburg 1530
I 1530 var lutheranerne fortsatt merket som kjettere i Det tysk-romerske riket. De hadde likevel mange fyrster bak seg. Keiser Karl V kalte inn til riksdag i Augsburg. Han ville ha ro i riket, blant annet fordi tyrkerne truet (SNL, «den augsburgske konfesjon»).
Martin Luther var ikke der. Han var erklært fredløs etter Worms i 1521. Han kunne ikke trygt forlate de områdene der kurfyrsten av Sachsen beskyttet ham (SNL). Mens riksdagen pågikk, ventet han på borgen Coburg og holdt kontakt med sine (Wikipedia, «Den augsburgske bekjennelse»).
Hovedforfatteren var Philipp Melanchthon, Luthers nærmeste medarbeider i Wittenberg (SNL). Teksten ble lest for keiseren 25. juni 1530. Målet var å vise at lutheranerne sto på den gamle kristne troen, ikke at de var en ny vill sekt (SNL).
Om startpunktet for reformasjonen, se Hva er reformasjonsdagen 31. oktober, og hvorfor feire den?. Om Luther som skriftleser, se Luther ga kvinnen huset. Han ga henne ikke prekestolen.
Hvordan er CA bygd opp?
Bekjennelsen har 28 artikler. De er delt i to (SNL):
- Artikkel 1–21 legger fram troen. Melanchthon ville vise at læren hang sammen med den gamle kirken.
- Artikkel 22–28 tar for seg misbruk lutheranerne mente hadde sneket seg inn. Disse artiklene er lengre.
Språket er tydelig. Ofte står det «Våre menigheter lærer …» eller «Like ens lærer de …». Så følger gjerne et «De fordømmer …» (SNL).
Den katolske siden svarte 3. august 1530 med Confutatio. Melanchthon skrev senere et forsvar, Apologien, men keiseren tok det ikke imot som avgjørelse. Skriftet ble likevel viktig innad blant lutheranerne (SNL).
De viktigste artiklene
Sitatene nedenfor er fra den norske oversettelsen i Konkordieboken (Mæland og Berg, 1985).
Art. 2: Arvesynd
CA sier at alle mennesker som er forplantet på naturlig vis, etter Adams fall blir født med synd: «uten frykt for Gud, uten tillit til Gud og med begjær». CA kaller den arvelige sykdommen og bristen noe som «virkelig er synd, som fordømmer og også nå fører med seg den evige død for dem som ikke blir gjenfødt ved dåpen og Den Hellige Ånd».
Art. 4: Rettferdiggjørelse
Dette er hjertet i CA. Artikkelen lærer at menneskene «ikke kan bli rettferdiggjort overfor Gud ved egne krefter, fortjenester eller gjerninger, men at de blir rettferdiggjort uten vederlag for Kristi skyld ved troen». Troen er tillit til at vi blir tatt til nåde for Kristi skyld, han som ved sin død har gjort fyldest for våre synder. «Denne tro tilregner Gud som rettferdighet for seg, Rom 3 og 4.»
Paulus sier det samme:
Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uavhengig av loven, bevitnet av loven og profetene, nemlig Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle dem som tror. […] For alle har syndet og mangler Guds herlighet, idet de blir rettferdiggjort som gave ved hans nåde gjennom forløsningen i Kristus Jesus […] Derfor slutter vi at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. (Rom 3,21–22.23–24.28)
Og til efeserne:
For av nåden er dere frelst ved troen, og dette er ikke av dere; det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg. (Ef 2,8–9)
Frelse er gave. Den kan ikke kjøpes eller fortjenes. Om Jesus som eneste grunnvoll, se Fundamentet 1: Jesus som eneste grunnvoll.
Art. 5: Det kirkelige embete
For at vi skal komme til denne troen, er det innstiftet «en tjeneste med å lære evangeliet og meddele sakramentene». Ved Ordet og sakramentene som midler blir Den Hellige Ånd gitt. Han virker troen «hvor og når Gud vil» i dem som hører evangeliet.
Art. 7: Kirken
Kirken er «forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett». Til sann enhet er det nok å være enig om evangeliets lære og om sakramentene. Det er ikke nødvendig at alle steder har like menneskelige skikker.
Art. 16: Øvrigheten
Lovlige borgerlige ordninger er «Guds gode gjerninger». Kristne kan styre embeter, dømme etter lovene, føre rettferdig krig, gjøre forretninger, ha eiendom og gifte seg. De skal lyde øvrigheten, «bare ikke når de gir påbud om å synde». Da skal de lyde Gud mer enn mennesker.
Art. 28: Biskopenes makt
Artikkel 28 skiller kirkens makt fra verdslig makt. Etter evangeliet er biskopenes oppgave å forkynne evangeliet og forvalte sakramentene. De skal også forlate eller fastholde synder. Den makten skal ikke ta over kongens eller øvrighetens embete (SNL, «kirkemakt»; Book of Concord, Art. XXVIII).
CA og Skriften
Bekjennelsen vil bare si det Skriften sier. Den er en målestokk som selv er målt med Bibelen. Lutherske teologer kaller det norma normata: normen som blir normert. Skriften er norma normans: normen som normerer. Les mer i Hva betyr «Skriften alene» (sola scriptura)?
Der CA blir prøvd, skal Ordet vinne.
CA i Norge
Da reformasjonen ble innført i Danmark-Norge i 1536–1537, ble CA brukt til å definere den nye læren (SNL). Christian 5.s Norske lov fra 1687 gjentok henvisningen til CA i religionsdelen (SNL).
I dag står det i kirkeordningen § 1 at Den norske kirke bekjenner troen «slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamente og uttrykt i den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelse samt Den uforandrede augsburgske bekjennelse fra 1530 og Luthers lille katekisme» (Lovdata).
Kirkeordningen sier «Den uforandrede augsburgske bekjennelse fra 1530». Det er teksten fra 1530. Melanchthon ga også ut en endret utgave i 1540, kalt Confessio Augustana variata (SNL).
Hvorfor CA betyr noe i dag
CA spør fortsatt det samme: Blir du rettferdig for Gud ved det du gjør, eller ved Kristus? Den peker på Ordet og sakramentene som midler. Den skiller kirkens oppdrag fra politisk makt. Den holder fast på at kirken er der evangeliet læres rent.
Den er gammel, og den er ikke død. Bruk den til å prøve det du hører i kirken. Prøv den selv på Skriften.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr Confessio Augustana?
Latin for «Den augsburgske bekjennelse», etter byen Augsburg der den ble lest i 1530.
Hvem skrev Den augsburgske bekjennelse?
Philipp Melanchthon, i samråd med Martin Luther. Luther var selv på Coburg under riksdagen.
Når ble den skrevet?
Den ble lest for keiser Karl V 25. juni 1530.
Hvor mange artikler har CA?
Den har 28 artikler. De første 21 handler om troen, de siste 7 om misbruk i kirken.
Hva er den viktigste artikkelen?
Mange peker på art. 4: Vi blir rettferdige for Gud av nåde, ved tro, for Kristi skyld.
Er CA fortsatt bekjennelsen til Den norske kirke?
Ja. Kirkeordningen § 1 binder kirken til Den uforandrede augsburgske bekjennelse fra 1530, sammen med Bibelen, de oldkirkelige bekjennelsene og Luthers lille katekisme.
Står CA over Bibelen?
Nei. Bekjennelsen vil bare si det Skriften sier, og prøves på Skriften.
Videre lesning
- MANTELEN NT
- Hva er reformasjonsdagen 31. oktober, og hvorfor feire den?
- Hva betyr «Skriften alene» (sola scriptura)?
- Luther ga kvinnen huset. Han ga henne ikke prekestolen.
- Fundamentet 1: Jesus som eneste grunnvoll
- Augsburg sa Predigtamt på tysk og ministerium på latin
- SNL: den augsburgske konfesjon
Bibelsitater fra Det nye testamente er fra MANTELEN NT. Sitater fra Den augsburgske bekjennelse art. 2, 4, 5, 7 og 16 er fra Konkordieboken (Mæland og Berg, 1985).
Utviklet, laget og utgitt av MANTELEN.