Constance Coltman ble ordinert i London i 1917, mens første verdenskrig pågikk. I skolens oversikt over tidligere studenters krigsarbeid står også arbeidet hennes for pasifistiske organisasjoner.
En kort oppføring fra krigsåret
Somervilles bevarte liste fra 1917 fører henne under navnet Coltman, med pikenavnet Todd i parentes. Der står teologistudiene ved Mansfield, graden fra London og at hun var kandidat til ordinasjon. Listen oppgir også at hun fra oktober skulle dele ansvaret for Darby Street Mission, tilknyttet King's Weigh House Church.
Oppføringen avsluttes med virksomheten i pasifistiske organisasjoner. Den korte teksten beskriver verken møter eller aksjoner. Men den viser at dette engasjementet var med i presentasjonen av arbeidet hennes allerede det året hun ble ordinert.

Fra historiestudier til menighetstjeneste
Somerville-bibliotekets arkivpresentasjon forteller at Constance Todd begynte på historiestudiet i 1908. Somerville tok opp kvinner og hadde ingen kirkelig tilknytning. Faren var skoleleder. Moren hadde studert medisin, men kom aldri til å praktisere.
En lærervurdering fra 1909 viser interesse for historiens sosiale og filosofiske sider. Biblioteket kjenner derimot ingen dokumentasjon som belyser hennes religiøse tenkning i disse studentårene. Et senere prestekall bør derfor ikke leses inn i enhver merknad om historiestudenten.
Etter Somerville begynte hun på teologistudier ved Mansfield. Rektor W. B. Selbie støttet henne. Hun kom fra en presbyteriansk bakgrunn, der kvinner ikke hadde adgang til prestetjenesten, og fant en annen vei gjennom den kongregasjonalistiske kirken. Ved Mansfield møtte hun også Claud Coltman.
Biblioteket tidfester ordinasjonen av dem begge til 17. september 1917. Bryllupet fulgte dagen etter. Kirkens formelle anerkjennelse kom i oktober. Årstallet i studentlisten rommer dermed flere forskjellige hendelser: avsluttede studier, ordinasjon og felles ansvar for en misjon.
Pasifismen fulgte henne i pastorarbeidet
Kirkehistorikeren Elaine Kaye beskriver fredsengasjementet i sin undersøkelse av Coltman fra 1988, side 134–146. Constance sluttet seg til Fellowship of Reconciliation i 1915. Selbie støttet henne som teologistudent, men mislikte pasifismen. Støtten til hennes prestetjeneste betydde altså ikke enighet om krigen.
Kaye fulgte også ekteparets felles pastorater. Under andre verdenskrig arbeidet de i Haverhill. Der hjalp de evakuerte familier og familier med medlemmer i militærtjeneste. At begge var pasifister, hindret dem ikke i å ta imot disse familiene.
I Wolverton husket menighetsfolk Constance som en aktiv pastor som besøkte mødre og barn og arbeidet med ungdom. Hun deltok i de fleste gudstjenestene, selv om hun prekte sjeldnere enn ektemannen. Kaye bygde fremstillingen på blant annet kirkelige dokumenter og opplysninger fra familie og menighetsfolk. Erindringene er nedtegnet lenge etter tjenesteårene.
Coltman fortsatte fredsarbeidet etter pensjoneringen. Kaye omtaler deltakelsen hennes i Aldermaston-marsjene mot atomvåpen. Engasjementet fra 1917-listen fulgte henne gjennom et langt liv.

Ordinasjonen hadde en bestemt kirkelig ramme
Somervilles markering av hundreårsdagen i 2017 plasserer ordinasjonen i den kongregasjonalistiske tradisjonen. Hun ble ikke ordinert i Church of England. Historien hennes kan derfor ikke brukes som dato for når anglikanske kvinner fikk adgang til prestetjenesten.
Markeringen trekker også frem arbeidet hennes for andre kvinners adgang til kirkelig tjeneste. Hun var med på å danne Society for the Ministry of Women. Coltman døde i 1969. Ved Somerville er hun minnet med en plakett og et rom oppkalt etter henne.