Tre barn i barneskolealder saksøker Kunnskapsdepartementet. Det skriver Vårt Land.
To av barna er under ti år. Advokaten som fører saken vil ikke la seg intervjue av avisen.
Pengene til søksmålet kommer fra innsamlingen ledet av Truls Olufsen-Mehus i Kristent Ressurssenter. Det står i bildeteksten og omtalen hos Vårt Land.
Barna står som saksøkere
Tidligere sto foreldrene som saksøkere. Nå står barna selv. Det er det nye steget i saken.
Retten åpner for anonymisering. Den åpner ikke for lukkede dører. Det går fram av Vårt Lands oppsummering av saken.
Bakgrunnen
Skolene i Karmøy markerte pride 12. juni i år. Det ble flagget med regnbueflagg. Elevene hadde undervisning knyttet til pride, mangfold og inkludering.
Kommunen fikk 111 søknader om fritak. Alle fikk avslag. Seks av avslagene ble klaget inn til Statsforvalteren i Rogaland. Statsforvalteren sa nei i alle seks.
Begrunnelsen var at opplegget var ordinær opplæring etter læreplanen. Da gjelder ikke fritaksretten, mente Statsforvalteren.
«Det er fullt mulig å være uenig i at en skole markerer pride. Men spørsmålet vi skulle ta stilling til var ikke om pride er riktig eller galt», sa utdanningsdirektør Marianne Skogerbø i en pressemelding.
118 elever ble holdt hjemme den dagen, ifølge NRK.
Foreldrene har utvidet kravet
Foreldrene har tidligere utvidet søksmålet. De krever dom for brudd på menneskerettighetene. Det skrev Verdinytt. Mantelen omtalte det 3. november.
Saken står i Oslo tingrett. Det er ikke satt dato for behandlingen.
Hvem står bak
Foreldrene representeres av advokat Tor-Henry Spjelkevik i Advokatfirmaet Swan. Han er styremedlem i Kristent Advokatnettverk.
Kristent Ressurssenter samlet inn over 1,4 millioner kroner via Spleis til advokathjelp for foreldre og elever. Styreleder Truls Olufsen-Mehus mener pride er politisk.
«Pride er ikke nevnt i kompetansemålene. Det er heller ikke regnbueflagget», sa han til NRK.
Jussen
Saken handler om tre regelsett.
Det første er opplæringsloven. Den gir elever rett til fritak fra aktiviteter de med rimelig grunn opplever som utøving av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn. Det gjelder også aktiviteter de opplever som krenkende eller støtende. Statsforvalteren mente pride-opplegget ikke var en slik aktivitet.
Det andre er Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Artikkel 9 verner tros- og samvittighetsfriheten. Artikkel 2 i første tilleggsprotokoll gir foreldre rett til at staten respekterer deres religiøse og filosofiske overbevisning i undervisningen.
Det tredje er FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Artikkel 18 gir foreldre rett til å sørge for barnas religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med egen overbevisning. Både denne konvensjonen og EMK gjelder som norsk lov gjennom menneskerettsloven.
Norge har tapt før
Norge har tapt en slik sak i Strasbourg. I 2007 kom Den europeiske menneskerettsdomstolen til at Norge hadde brutt foreldreretten med KRL-faget. Saken heter Folgerø mot Norge. Foreldrene fikk medhold i at fritaksordningen ikke var god nok.
Etter dommen endret Norge både faget og fritaksreglene. Dagens fritaksregel bygger på den saken.
Om det samme vernet gjelder for en pride-markering, er det Oslo tingrett som nå skal ta stilling til. Nå står også barna selv i stevningen.