Mantelen
Språk

Velg språk

Maskinoversettelse kan inneholde feil. Den norske originalen er autoritativ. Google kontaktes først når du velger et annet språk. Les om personvern.

Abonner gratis
Gratis nyhetsbrev
MENNESKERETTIGHETER

Karmøy-foreldre utvider pride-søksmålet: Krever dom for brudd på menneskerettighetene

Foreldrene som saksøker staten etter pride-markeringen i Karmøy-skolen, går lenger. Nå vil de ha dom for at staten har brutt menneskerettighetene. Saken kan bli en prøve på fritaksretten i norsk skole.

Oslo tinghus, der Oslo tingrett holder til
Oslo tinghus. Foto: Ssu / Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0

Foreldrene i Karmøy har utvidet søksmålet mot staten. De krever nå dom for brudd på menneskerettighetene. Det skriver Verdinytt.

Saken står i Oslo tingrett. Det er ikke satt dato for behandlingen.

Bakgrunnen

Skolene i Karmøy markerte pride 12. juni i år. Det ble flagget med regnbueflagg. Elevene hadde undervisning knyttet til pride, mangfold og inkludering.

Kommunen fikk 111 søknader om fritak. Alle fikk avslag. Seks av avslagene ble klaget inn til Statsforvalteren i Rogaland. Statsforvalteren sa nei i alle seks.

Begrunnelsen var at opplegget var ordinær opplæring etter læreplanen. Da gjelder ikke fritaksretten, mente Statsforvalteren.

«Det er fullt mulig å være uenig i at en skole markerer pride. Men spørsmålet vi skulle ta stilling til var ikke om pride er riktig eller galt», sa utdanningsdirektør Marianne Skogerbø i en pressemelding.

Skolesjef Bjørn Nøttum har sagt at skolene ikke markerte pride som sådan. De markerte mangfold og inkludering, ifølge ham. Regnbueflagget ble likevel brukt.

118 elever ble holdt hjemme den dagen, ifølge NRK.

Hvem står bak

Foreldrene representeres av advokat Tor-Henry Spjelkevik i Advokatfirmaet Swan. Han er styremedlem i Kristent Advokatnettverk.

Spjelkevik skrev også det juridiske notatet bak aksjonen Stopp pride. Notatet skal hjelpe foreldre som ber om fritak. Det skrev Vårt Land i juni.

«Når du leser notatet, kunne hvilken som helst norsk jurist ha skrevet det. Det er ren juss», sa Spjelkevik til avisen.

Han sa at notatet var et rent advokatoppdrag fra Kristent Ressurssenter. Organisasjonen samlet inn over 1,4 millioner kroner via Spleis til advokathjelp for foreldre og elever.

Styreleder Truls Olufsen-Mehus i Kristent Ressurssenter mener pride er politisk.

«Pride er ikke nevnt i kompetansemålene. Det er heller ikke regnbueflagget», sa han til NRK.

Da søksmålet ble kjent i oktober, ville Spjelkevik ikke uttale seg.

Staten vil ha deler avvist

Regjeringsadvokaten fører saken for staten. Staten vil argumentere for at deler av kravet skal avvises. Staten mener også at Statsforvalteren vurderte saken riktig. Det skrev Haugesunds Avis, ifølge Dagen.

Foreldrenes advokat har bedt om lukkede dører eller referatforbud. Han vil skjerme familiene. Deres tro og livssyn skal ikke bli kjent for offentligheten.

Jussen

Saken handler om tre regelsett.

Det første er opplæringsloven. Den gir elever rett til fritak fra aktiviteter de med rimelig grunn opplever som utøving av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn. Det gjelder også aktiviteter de opplever som krenkende eller støtende. Statsforvalteren mente pride-opplegget ikke var en slik aktivitet.

Det andre er Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Artikkel 9 verner tros- og samvittighetsfriheten. Artikkel 2 i første tilleggsprotokoll gir foreldre rett til at staten respekterer deres religiøse og filosofiske overbevisning i undervisningen.

Det tredje er FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Artikkel 18 gir foreldre rett til å sørge for barnas religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med egen overbevisning. Både denne konvensjonen og EMK gjelder som norsk lov gjennom menneskerettsloven.

Norge har tapt før

Norge har tapt en slik sak i Strasbourg. I 2007 kom Den europeiske menneskerettsdomstolen til at Norge hadde brutt foreldreretten med KRL-faget. Saken heter Folgerø mot Norge. Foreldrene fikk medhold i at fritaksordningen ikke var god nok.

Etter dommen endret Norge både faget og fritaksreglene. Dagens fritaksregel bygger på den saken.

Om det samme vernet gjelder for en pride-markering, er det Oslo tingrett som nå skal ta stilling til.

Kommentarer


Nyhetsbrev

Få nye saker og analyser på e-post.

Åpne e-posten fra Mantelen og trykk på lenken for å bekrefte. Har du allerede en konto, bruker du lenken til å logge inn.

Sendes når det finnes noe å melde.