Dåpen gjør oss ett. Embetet gjør oss ikke til det samme.
I Om et kristenmenneskes frihet fra 1520 er den kristne herre over alle ting, og trell under alle. Troen løfter. Kjærligheten bøyer. Teksten handler om rettferdiggjørelse, ikke om kjønn. Hver døpt får prestelig myndighet til å be og bære Ordet. For å unngå kaos kalles likevel bare noen til det offentlige predikeembetet. Dåpen gjør henne prest for Gud. Den gjør henne ikke til hyrde i menigheten.
For så mange av dere som ble døpt til Kristus, ikledde dere Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mannlig og kvinnelig; for dere er alle én i Kristus Jesus.Gal 3,27–28
Setningen gjelder den som er i Kristus. Luther kunne holde den fast og likevel avvise kvinnens offentlige forkynnelse. Dåpens likhet er ikke embetets likhet. Den som leser Galater 3 som moderne likestilling i prekestolen, leser et annet spørsmål enn det han svarte på.
Klosteret mistet rangordningen
Luther avskaffet ikke klosterne med ett vedtak. Han angrep forutsetningen: at løftet ga høyere kristen status enn ekteskapet. I Dom over munkeløftene fra 1521 løser han samvittigheten fra det som skulle kjøpe hellighet.
I Om det ekteskapelige liv fra 1522 leser han skapelsen. Gud delte mennesket i mann og kvinne. Det var godt. Han kan ikke gjøre seg selv til kvinne. Hun kan ikke gjøre seg selv til mann. Ingen av dem skal forakte den andres kropp. Håndverket er Herrens.
Det er den radikale siden. I Store katekisme fra 1529 er det daglige arbeidet i huset bedre tjeneste enn munkens strenghet. Kallet flyttes ut av cellen. Inn i ekteskapet, fødselen og bordet.
Huset blir hellig. Ikke fordi kvinnen tar prekestolen.
Katie ved bordet
Katharina von Bora var ikke en passiv husmor. Hun ledet et stort hushold. Hun var økonomisk aktør. Hun var vertinne for teologiske samtaler. Hun var Luthers samarbeidspartner i huset.
Hun bar ikke ordinert kirkelig embete. Hun var ikke skjult prest.
Å styre et hushold er myndighet. Det er ikke hyrdeembete. Huset er ikke prekestolen. Det er den presise forskjellen.
Det apostelen bandt
I 1532 skrev Luther mot predikanter som trengte seg inn uten kall. Det var entusiaster og gjendøpere som påberopte seg Åndens drift over apostlenes orden. Han visste at Joel lover Ånd over tjenestepiker. Han visste at Filips fire døtre profeterte. Likevel leste han Paulus som Herrens bud for den samlede menigheten. Profetinnen er unntaket. Predikeembetet er regelen.
I den amerikanske utgaven av Luthers verker, bind 40, side 390–391, gjengis det slik: i forsamlingen der det finnes et embete, skal kvinnene tie og ikke preke. Ellers kan de be, synge, prise og si amen, og lese hjemme, lære hverandre, formane, trøste og utlegge Skriften så godt de kan. Den tyske teksten er Von Schleichern und Winkelpredigern.
Apostelen skriver:
Kvinnene deres skal tie i menighetene; for det er ikke tillatt dem å tale, men de skal underordne seg, slik også loven sier. Men hvis de ønsker å lære noe, skal de spørre sine egne menn hjemme; for det er skammelig for kvinner å tale i menigheten.1 Kor 14,34–35
Og:
Men jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å utøve myndighet over en mann, men å være i stillhet.1 Tim 2,12
Luther kalte 1. Korinter 14 et guddommelig bud. Han kombinerte det med skapelsesorden og med sin tids syn på hvem som var skikket til offentlig tale. Han skrev ikke om «kvinnelige prester» som dagens institusjon. Han skrev om prediken, lære og offentlig tale i den forsamlede kirken. Det er nok.
I Om konsilene og kirkene fra 1539 gjentar han skillet. Ånden har unntatt kvinner, barn og udugelige fra predikeembetet, og velger, unntatt i nød, bare dyktige menn. Tilsynsmannen skal være «én kvinnes mann» og «dyktig til å undervise». De som hører Ordet, mottar dåp og nattverd, og er sanne kristne, er likevel unntatt fra det offentlige embetet. Luther peker også på at mannen skal vise kvinnen ære som medarving til livets nåde.
Nøden er unntaket som bekrefter regelen. Når ingen mann er der, kan kvinnen døpe og tale. Det er ikke kirkens mønster. Det er den tomme prekestolen i en øde time.
Huset fikk munnen
Joel åpner munnen. Apostlene binder embetet. Luther holder begge. Kvinnen kan profetere, trøste og lære i huset. Hun skal ikke bære den offentlige læreautoriteten der menigheten er samlet.
I Genesis-forelesningene kan han si at Eva uten fallet ville vært Adams like i alt. Etter fallet leser han underordning. I Timoteus-forelesningene kan han tale hardere om naturlig skikkethet enn han gjør i Genesis. Forskningen strides om vekten. Kildene strides ikke om prekestolen. Han avviste som hovedregel at kvinnen skulle preke i den samlede kirken. Han skrev ikke en avhandling om «kvinnelige prester». Han skrev om prediken, lære og offentlig tale. Grensen er den samme.
Det er ikke middelalderen uimotsagt. Han var radikal mot klosterløftet. Han videreførte den paulinske grensen for det offentlige læreembetet.
Den eldre linjen
Hauge lot kvinner vitne. Han gjorde dem ikke til prester. Bang trakk den paulinske grensen i 1874. Luther hadde trukket den tre hundre år før.
Dagens krav leser dåpens likhet som prekestolens likhet. Luther leste dem fra hverandre. Galater 3 gjør oss ett i Kristus. 1. Timoteus 2 holder hyrdeembetet til mannen. Ingen av delene stryker den andre.
Luther ga kvinnen huset. Han ga henne ikke prekestolen. Dåpen gjorde henne prest for Gud. Embetet gjorde henne ikke til hyrde.
Det er den eldre lutherske linjen, før Hauge og før dagens strid. Hungeren var kall i huset. Svaret var ekteskapets verdighet. Embetet var noe annet.
Kilder
- Martin Luther, Von der Freiheit eines Christenmenschen (1520), WA 7
- Martin Luther, De votis monasticis iudicium (1521), WA 8
- Martin Luther, Vom ehelichen Leben (1522), WA 10.II, 275–304
- Martin Luther, Von Schleichern und Winkelpredigern (1532), LW 40:390–391
- Martin Luther, Von den Konziliis und Kirchen (1539), LW 41:154–155
- Martin Luther, Genesis-forelesningene, WA 42
- Martin Luther, Store katekisme (1529), WA 30.I
- Sasja Emilie Mathiasen Stopa, «Women as wives and rulers in Martin Luther's theology», Dialog (2023)
- Mickey L. Mattox, «Luther on Eve, Women, and the Church»
- Hauge lot kvinner vitne. Han gjorde dem ikke til prester.
- Gal 3,27–28, Mantelen-oversettelsen
- 1 Kor 14,34–35, Mantelen-oversettelsen
- 1 Tim 2,12, Mantelen-oversettelsen
- 1 Tim 3,2, Mantelen-oversettelsen
- 1 Pet 3,7, Mantelen-oversettelsen