“Jeg begynte teologi med å være mot kvinnelige prester”

Kvinnelige prester. Dialogen · Del 49

Sølvi Kristin Lewin visste før hun begynte på skolen at hun skulle bli misjonær. I bedehustradisjonen hun vokste opp i, betydde det å bli sykepleier. Hun begynte på teologi som motstander av kvinnelige prester, og ble ordinert i 2002.

Av Maria Solbak Årnes · Samtale med Sølvi Kristin Lewin, prost i Larvik, Den norske kirke · 14. september 2026 · 7. oktober 2026

Hemmeligheten

MARIAFortell kort om deg selv og hvor du tjenestegjør.

Jeg bor på [Revetal], men jeg kommer fra Sørvestlandet. Jeg jobber nå som prost i Larvik, som mellomleder i Den norske kirke. Den tjenesten har jeg hatt i snart ni år.

Tar jeg det litt bakover, var jeg sokneprest der jeg bor. Den tjenesten hadde jeg i tolv år. Og før det begynte jeg som prest, relativt nyutdannet. Jeg ble ordinert til prestetjeneste i Nittedal i 2002.

MARIANår oppsto kallet?

Før jeg begynte på skolen. Da visste jeg at jeg skulle bli misjonær.

Jeg husker at jeg hadde en drøm som var viktig for meg. Jeg hadde sikkert vært på en fest på bedehuset eller noe sånt, og jeg tenkte at jeg skulle bli misjonær. Så drømte jeg at det var en voksen som kom til meg og sa at det er fint at du skal bli misjonær.

Men det er ikke sånt som går an å snakke om. Så fra da var det en hemmelighet mellom meg og Gud. Jeg visste at han ønsket å bruke meg og mitt liv til noe spesielt.

Fra da var det en hemmelighet mellom meg og Gud.

Sykepleier og Afrika

MARIADu kommer fra et sted der bedehusbevegelsen sto sterkt.

Jeg vokste opp med to stemmer. Foreldrene mine hadde ingen problemer med at jeg kunne tenke prest. Jeg tenkte det vel ikke helt ut heller. For meg ble kallet kanalisert til å tenke misjonær, for jeg tenker at det å være misjonær er grunnkallet for meg. Evangelist og misjonær.

Men jeg hadde vokst opp i bedehustradisjonen. Som kvinne ville det bety at da må jeg bli sykepleier. Og så må jeg reise til Afrika. Det var det jeg tenkte jeg måtte gjøre.

Da jeg gikk på bibelskolen, fikk jeg hjelp til å sortere tankene mine sammen med en lærer. Han anbefalte meg å begynne på teologi, for han hørte at det var det å dele evangeliet som var det viktigste for meg. Jeg tenker nok at noen hadde tro på meg og pushet meg for at jeg skulle gjøre dette.

Som kvinne ville det bety at da må jeg bli sykepleier. Og så må jeg reise til Afrika.

Madagaskar

MARIADu dro til Madagaskar.

Jeg skulle egentlig reise til Thailand, og var plassert i et land og hadde intensjoner om det. Men så skjedde livet, som de sier. Det kom en flott mann inn i livet mitt i Stavanger, der jeg studerte, og han skulle til Madagaskar. Så da ble jeg med ham dit. Der var jeg i to år.

Det var et land som ikke åpnet for kvinnelig prestetjeneste. Så det var helt i orden å reise ned dit som teolog og stå i arbeid blant kvinner på Madagaskar.

MARIAHva tok du med deg derfra?

Der fikk jeg tro på at jeg kunne gjøre en forskjell. For det første følte jeg meg som en liten utlending. Etter mange års studier kom jeg dit og kunne ikke språket. Så snakket jeg med henne som var leder der jeg jobbet, og hun sa at nå har du studert så lenge, nå er det på tide at du går videre.

Jeg er kanskje litt avhengig av at noen pusher og sier at nå er det din tur. Jeg stiller meg gjerne til disposisjon når jeg tenker at noen skal gjøre det. Jeg tenker [ikke] veldig ofte at jeg faktisk kan være noen.

MARIAHvordan utøves kristendommen forskjellig der og her?

Det er mye mer liv i den kirken. Mye mer vekst. Jeg vil nok si at Norge er i ferd med å bli ganske sekulært, og vi er jo et veldig rikt land. Madagaskar er et av verdens fattigste.

Det er en frimodighet og glede i tjenesten som jeg tenker at vi har veldig mye å lære av. Kollekten kan gjerne ta flere runder. De har nesten ingenting likevel, og så klarer de å gi og gi.

Motstanderen

MARIAMøtte du spørsmålet om du som kvinne kunne bli prest?

Det hadde nok mest med meg selv å gjøre, før jeg begynte.

Det var en del motstand da jeg begynte å si at jeg ønsket å studere teologi. Litt fjern familie som sa at dette ikke kan være Guds kall. Jeg hadde en farmor som syntes jeg kunne bli lærer, fordi jeg var så flink. Det var litt sånn at dame pleier ikke å bli prest. Til slutt ble jeg det selv. Det var jeg nok litt stolt over.

Jeg ble ordinert i 2002. Da hadde det ikke vært kvinnelig prest i hjembygda mi.

MARIAVar det mest holdninger og tradisjon, eller også teologi?

Det var nok litt på det også. Men det var jo i ulik grad hvor mye jeg gikk inn i det selv. Og jeg var en av tvilerne, jeg også.

Jeg bar det veldig med meg. Jeg målbar det nok litt i studiet selv. Jeg stilte spørsmål. Kan dette stemme? Kan det være rett?

Jeg begynte teologi med å være mot kvinnelige prester.

Jeg begynte teologi med å være mot kvinnelige prester.

MARIAHva var begrunnelsen din?

Det var på en måte det jeg hadde hørt og lært. Hva er tolkningen av det som står i Bibelen rundt dette? Det er jo primært Paulus' brev som er det utfordrende.

MARIAHvordan var overgangen til å se det annerledes?

Jeg trengte kanskje noen forbilder som turte å tenke nytt. Biskop Odd Bondevik skiftet syn i 1995 eller 1996. Han var en som jeg så veldig opp til, og som jeg tenkte forholdt seg til Bibelen.

Jeg tenker at jeg ikke bare kan si at det var skrevet for lenge siden og ikke gjelder for oss. Jeg må gå til tekstene og kanskje lese dem på ny.

Jeg husker at jeg hadde en opplevelse da jeg tok praktikum. Det var en andakt som klarte å sette ord på hva det er som gjør at du hører det du hører. Er det stemmene fra oppvekst og tradisjon som gjør at du hører dette? Eller er det faktisk det det står?

Er det stemmene fra oppvekst og tradisjon som gjør at du hører dette? Eller er det faktisk det det står?

Barnefødselen i samme avsnitt

Når jeg leser litt mer i sammenheng, synes jeg at det er en argumentasjon som ikke helt holder mål.

Det står blant annet at kvinner skal bli frelst gjennom sin barnefødsel. Det står på veldig samme sted som det står at kvinner ikke skal ha læreansvar. Og vi sier jo ikke at kvinner må føde for å bli frelst. Så jeg synes dette er noe med argumentasjonen til Paulus som er underlig.

Så er det et annet bibelsted som er veldig viktig, og det er at kvinner skal tie i forsamlingen. Og når jeg leser i sammenheng, er det jo ikke et totalforbud mot å si noe i forsamlingen.

Så ender jeg med å lese i helhet og se de bildene som tegnes av kvinner. Der er kvinnelige disipler, der er kvinnelige oppstandelsesvitner, der er Maria som bærer fram og føder Jesus. Jeg tror tradisjonen har gjort veldig mye med hva man tør å tenke at kvinnen kan, mye mer enn det som ligger i evangeliet.

Vi sier jo ikke at kvinner må føde for å bli frelst.

Hverandre

MARIAUnderordning går igjen flere steder. Inntrykket blir lett at kvinnens rolle er underordnet mannen, slik mannens rolle er underordnet Gud. Hva tenker du om det?

Jeg tenker at hverandre er et veldig viktig ord. Det står: underordne dere under hverandre. Så jeg tenker at det er mer gjensidig enn at det handler om en rekkefølge.

Og når vi bruker Jesus, og hans vei ned, så er det noe helt annet enn det vi har en lang historie på, der underordning handler om å trykke ned. Jeg har opplevd at Jesus løfter opp. Jeg er gift med en veldig fin mann, og jeg opplever at han gir meg plass, og at han løfter meg opp.

Det er så mye vondt i vår historie, og så mye misbruk av denne typen bibeltekster. Tenker jeg hverandre, og at det handler om å hedre hverandre og løfte hverandre opp, så er det den bevegelsen jeg tenker er primærbevegelsen i Bibelen.

Det står: underordne dere under hverandre.

Idealet med forbehold

MARIAKan du være enig i at en familie der mannen er hodet, er noe ideelt?

Ja, med forbehold.

Det å ta vare på seg selv, det er viktig. Vi skal ikke bli tråkket på. Så hvis jeg generelt sier at vi skal underordne oss, at vi kanskje skal finne oss i urett, så er det en så lang historie på at dette har vært misbrukt. Så det vil jeg kanskje ikke anbefale.

Det er så viktig å ikke glemme Jesus, og hvem han er. Jeg tenker han er den som vil den andre vel. Har du en mann som vil deg vel, er det ingenting problem. Da vil han også være opptatt av å løfte og hedre. Så er det mer dynamisk enn en rekkefølge.

Jeg sa at jeg ikke fikk de to ordningene til å henge sammen: at kvinnen kan være hode i kirken, men ikke hjemme.

Ja, og spørsmålet er hvor stort vi blåser opp det som står i, det er vel to avsnitt i Paulus' brev.

Jeg synes sendelsen og sprengkraften i evangeliet er større. Det står også i Paulus' brev at her er det ikke jøde eller greker, ikke mann eller kvinne, ikke slave eller fri. Alle er likestilte i Jesus.

Jeg lander kanskje ikke så mye på den underordningen heller, i og med at det er dette hverandre.

Læreransvaret i søndagsskolen

Det er flere organisasjoner som i Norge er veldig konservative med hvilke oppgaver kvinnen kan ha. Men når det kommer til å være søndagsskolelærer, så tenker jeg at vi må sette grensene mye før. For å undervise barn, det er jo læreransvar.

For å undervise barn, det er jo læreransvar.

Hun ville ikke at det skulle høres ut som om hun bare er negativ til tradisjonen hun kommer fra.

Jeg er både litt negativ og litt positiv. Samtidig setter jeg veldig pris på inderligheten og forkynnelsen av evangeliet der, som er veldig viktig for meg.

Men hvis noen samtidig sier at det er Guds vilje å trykke halvparten av oss ned, og at det er Gud som gjør dette, så tenker jeg at det er noe som trengs å løftes. Jeg har stått veldig i dette selv, og funnet ut av det, og tenker at andre også skal settes fri til å kjenne hva det er Gud faktisk kan bruke oss til.

Bibelen

MARIAHva er Bibelen for deg?

Jeg tenker at Bibelen er uttrykk for Guds åpenbaring, og jeg forholder meg til hele Bibelen. Men jeg tenker at i Bibelen er Jesus sentrum, evangeliet sentrum, og evangeliene. Og at det som står i Det gamle testamentet, leser jeg i lys av det som står i det nye.

Jeg er veldig glad i Bibelen, og skulle ønske jeg leste mer. Det er når jeg først tar meg tid til å lese. Tjenesten gir meg litt mer mulighet til det, og til å be.

MARIATror du Jesus er den eneste veien til frelse?

Ja.

Jeg forholder meg til det som står, og jeg tenker det er mer å forkynne dette, fordi Jesus har sagt at han er veien, sannheten og livet. Og så tenker jeg mer på at så mange som mulig skal få høre dette, enn på hva som skjer med dem som ikke får høre, eller ikke tar dette valget. Det håper jeg vi kan overlate til Gud.

Duen på prekestolen

MARIAHva beskytter deg mot å tolke feil?

Jeg tenker at det ligger i overgivelse. Og i bønn.

Veldig ofte er det en due på prekestolene. Og duen er jo symbolet for Den hellige ånd. At vi er avhengige av at Den hellige ånd åpner dette for oss, det tenker jeg.

Og så er det veldig fint å ha et fellesskap. Kanskje en bibelgruppe, eller en sammenheng der man snakker sammen, en leder eller en prest det går an å spørre. Det er jo en grunn til at man studerer. Forhåpentligvis kommer det en styrke gjennom studiet, og da kan man også tørre å stille de vanskelige spørsmålene, og lete sammen, og fortsette å lese og tenke.

Det står jo også i et av Peters brev at her er det noe som er uklart og vanskelig å forstå. Så ber man Gud om å bli bevart, og om at han åpner opp skriftene for oss.

Veldig ofte er det en due på prekestolene.

Organiseringen Bibelen ikke gir

MARIADet er mange bilder av kvinner som taler Guds ord. Men at kvinnen har den øverste rollen, finner jeg lite av.

De er jo apostler. De er de første. Kom og se, samtidige vitner.

Jeg tror kanskje at vi med våre briller kan tenke ut fra vår egen organisering. Jeg tror ikke Bibelen er en ferdig organiseringsmodell for hvordan vi skal dele evangeliet. Det tror jeg kanskje er overlatt til oss. Bibelen er ikke en mal for alle våre settinger.

Jeg tror at når vi tør å stille oss til disposisjon, så er det vi kan gjøre, større. Det åpner opp.

To vigselssyn

MARIADen norske kirke har vært tydelig i embetsspørsmålet. En prest kan ikke nekte å samarbeide med kvinnelige prester.

Ja, men det er kanskje i forlengelsen av at en ikke skal bli tråkket på, at det handler om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Da må det finnes løsninger.

Før tok ordningen også hensyn til at det gjerne var mannlige kolleger som kunne samarbeide. Nå tar den mest hensyn til kvinnen, og sier at alle skal kunne samarbeide med hverandre.

MARIAMange kirkesamfunn som åpnet for kvinnelige prester på seksti- og syttitallet, forsvarer i dag også likekjønnet ekteskap, og argumentasjonen på begge sider ligner. Ser du noen paralleller?

Ikke automatisk, tenker jeg.

Jeg synes det er tydeligere å snakke om ekteskap som noe som er mellom mann og kvinne, og som sørger for slekters gang. Der ligger biologien til rette for det. Samtidig er det vanskelig å komme til rette med dette.

I Den norske kirke er det nå to likestilte vigselssyn. Jeg jobber selv som prost, og legger til rette for de andre. Da vet jeg at det er noen som gjerne tar en vigsel av et likekjønnet par, og jeg vet at det er noen som ikke ønsker det. Da er det bare å legge kabalen, uten at det er noen stor greie.

Men du peker på noe. Før var det noe som het kjøreregler i kvinneprestspørsmålet, og de er blitt endret. Så vi vet jo ikke hvordan utviklingen går i vigselssaken. Det kan hende den ender med at det bare er ett syn på vigsel. Der er vi ikke nå.

Vi vet jo ikke hvordan utviklingen går i vigselssaken.

I sitt eget tempo

MARIAEr det noe du sitter med som jeg ikke har nevnt?

Jeg synes det var veldig spennende å snakke om dette. Det er ikke så mange som gidder. Det er mange som ikke er engasjert i dette og tenker at det er gammeldags.

Det er litt viktig å holde refleksjonen varm og stadig stille spørsmål. Er jeg på rett plass? Kan jeg gjøre dette? Det tenker jeg hører med til det å leve av Guds ord.

Dette er mitt ståsted, og her tror jeg jeg står ganske trygt. For å kunne gjøre dette selv, må jeg være litt overbevist om at det er rett. Jeg kan ikke late som om Gud har sendt meg, hvis han ikke vil sende meg.

Men jeg har stor respekt for dem som tenker at denne åpningen ikke finnes. Jeg tenker at alle går i sitt eget tempo, og at Gud gir oss lov til å gå i det tempoet vi trenger.

Jeg kan ikke late som om Gud har sendt meg, hvis han ikke vil sende meg.

Portrett

Sølvi Kristin Lewin, prost i Larvik. Foto: Jostein Marvik.

Terskelen

Lewin har skiftet syn, og hun sier det uten forbehold. Hun begynte på teologi som motstander. Veien gikk ikke gjennom at tekstene ble erklært foreldet. Hun leste dem om igjen og spurte seg hva som gjorde at hun hørte det hun hørte. Stemmene fra oppveksten, eller det som står.

Argumentet hennes er konkret. I samme avsnitt som forbudet mot læreansvar står det at kvinnen skal bli frelst gjennom barnefødselen. Ingen leser det bokstavelig. Da holder heller ikke resten av argumentrekken, mener hun.

Om organiseringen sier hun noe uventet. Bibelen er ikke en ferdig organiseringsmodell, og formen er overlatt til oss. Det er et større svar enn spørsmålet hun fikk.

To spørsmål står igjen for redaktøren. Hun leser underordningen som gjensidig, og sier samtidig at familien med mannen som hode er et ideal, med forbehold. De to svarene står ved siden av hverandre uten å bli forsonet.

Og hun sier at Bibelen ikke gir en organiseringsmodell. Motparten vil svare at nettopp det er det pastoralbrevene forsøker å gi. De har ordet før vi feller dom.