En prest er en som står mellom Gud og mennesker i tjeneste. I Det gamle testamentet bar prestene fram offer. I Det nye testamentet er Jesus den store øverstepresten, og alle som tror, kalles et kongelig presteskap (1 Pet 2,9). I dag betyr prest en som er kalt og ordinert til å forkynne Ordet og forvalte sakramentene.
Hvor kommer ordet fra?
Det norske ordet prest kommer fra norrønt prestr. Det går tilbake til gresk presbyteros, som opprinnelig betydde «den eldste (av to)». Veien gikk gjennom latin presbyter (Bokmålsordboka: prest, presbyter).
Bibelen har også et annet ord. På hebraisk heter offerpresten kohen, og på gresk hiereus. Det er han som bærer fram offer i templet. Det nye testamentet bruker hiereus om prestene i templet, om Jesus og om hele Guds folk. Ordet brukes aldri om en leder i menigheten. Lederne kalles eldste (presbyteroi), tilsynsmenn (episkopoi) og hyrder.
Ordet har også kvinnelige former. I 1 Tim 5,2 står presbyteras, flertall av presbytera. I Tit 2,3 står presbytidas, av presbytis. Begge oversettes med «eldre kvinner». Sammenhengen viser at det gjelder alder. I 1 Tim 5,1–2 skal Timoteus møte eldre menn som fedre og eldre kvinner som mødre. I Tit 2,2–5 får eldre menn, eldre kvinner og yngre kvinner hver sine råd. Presbytis i Tit 2,3 og presbyteras i 1 Tim 5,2 handler om eldre kvinner. De handler om alder og betegner ikke noe embete i menigheten (gresk tekst: 1 Tim 5,2, Tit 2,3).
Når vi sier «prest» i dag, sier vi altså «eldste». Mange hører likevel «offerprest». Den glidningen forklarer mye av uenigheten mellom kirkene.
Ordene i kirken, kort forklart:
- Pastor: latin for «hyrde» (Bokmålsordboka).
- Prost: norrønt prófastr, fra middelalderlatin propositus, «foresatt» (Bokmålsordboka). Prosten leder prestetjenesten i et prosti (SNL).
- Kapellan: av latin capella, som kommer av capa, «kappe». Kapell ble først brukt om rommet der Sankt Martins kappe ble oppbevart (Bokmålsordboka: kapellan, kapell). Opprinnelig var kapellanen prest ved et kapell (SNL).
- Sogn: norrønt sókn (Bokmålsordboka). Fra gammel tid var soknet et område på landsbygda der folk gikk til samme kirke (SNL).
- Diakon: fra gresk, «tjener, prestemedhjelper». Samme opphav som det gamle norske ordet degn (Bokmålsordboka).
- Biskop: norrønt biskup, av gresk episkopos, «tilsynsmann» (Bokmålsordboka).
- Kohen (Cohen): den jødiske betegnelsen på mannlige etterkommere av Aron, Moses’ bror. Familiene kjennes i dag ofte på navn som Kohen, Cohen og Katz (SNL).
Prestene i Det gamle testamentet
Gud kalte Aron og sønnene hans til prester (2 Mos 28–29). Levittene hjalp til i tjenesten. Prestene bar fram offer for folkets synder, de lærte folket loven, og de lyste velsignelsen over Israel: «Herren velsigne deg og bevare deg» (4 Mos 6,24–26).
Én dag i året gikk øverstepresten inn i det aller helligste. Det var forsoningsdagen (3 Mos 16). Han tok med blod for sine egne synder og for folkets. Så kom han ut, og neste år måtte alt gjøres på nytt.
Gud hadde allerede sagt at hele Israel skulle være «et kongerike av prester» (2 Mos 19,6). Prestene sto i tjeneste for et folk som selv var kalt til å tilhøre Gud.
Jesus, den store øverstepresten
Hebreerbrevet leser hele dette systemet som en skygge. Skikkelsen som kaster skyggen, er Kristus. «Siden vi derfor har en stor yppersteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen» (Hebr 4,14).
De gamle prestene døde og måtte erstattes. De ofret for egne synder først. De ofret igjen og igjen. Jesus ofret seg selv. «For dette gjorde han én gang for alle da han bar fram seg selv» (Hebr 7,27).
Hebr 10 setter de to bildene ved siden av hverandre. Hver prest «står daglig og gjør tjeneste». Kristus, etter å ha båret fram ett offer, «satte han seg for bestandig ved Guds høyre hånd» (Hebr 10,11–12). Den som sitter, er ferdig med arbeidet.
Han er fortsatt prest. Nå går han i forbønn: «han alltid lever for å gå i forbønn for dem» (Hebr 7,25). Salme 110,4 kaller ham prest «på Melkisedeks vis», uten slektsrekke og uten etterfølger.
«Et kongelig presteskap»
Peter skriver til vanlige kristne i Lilleasia: «Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folkeslag» (1 Pet 2,9). Litt før kaller han dem «et hellig presteskap, for å bære fram åndelige ofre» (1 Pet 2,5). Johannes sier det samme i Åp 1,6: Kristus «gjorde oss til konger og prester for sin Gud og Far».
Dette kalles det allmenne prestedømme. Hver troende har fri adgang til Gud gjennom Kristus. Ofrene vi bærer fram, er lovsang, bønn, gode gjerninger og et liv gitt til Gud.
Luther tok dette fram igjen på 1500-tallet. Skomakeren og bonden var like nær Gud som munken. Les mer om det i Hva er reformasjonsdagen?
Gud gir også noen til menigheten «som hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjenestens gjerning» (Ef 4,11–12). Ett folk av prester. Noen kalt til å være hyrder.
Hva mener kirkene?
Katolsk og ortodoks
Den katolske kirke lærer at det finnes to måter å ha del i Kristi prestedømme på. Alle døpte har det allmenne prestedømme. De vigslede har i tillegg et sakramentalt prestedømme, som skiller seg fra det første i vesen og ikke bare i grad. Presten vigsles ved håndspåleggelse av en biskop. I messen handler han in persona Christi, i Kristi person (Den katolske kirkes katekisme § 1548).
Tjenesten har tre trinn. Øverst står biskopen, under ham presten og diakonen. Biskopene står i en ubrutt rekke tilbake til apostlene, kalt apostolisk suksesjon. Den ortodokse kirken har den samme tredelingen og et lignende syn. Katolske prester tiltales ofte «far» fordi de skal være åndelige fedre for menigheten.
Den norske kirke (luthersk)
De lutherske kirkene har ordinert prest, men forstår embetet annerledes. Den augsburgske bekjennelse sier at Gud har innstiftet prekenembetet for at mennesker skal komme til tro. Ord og sakrament er midlene (CA 5). Ingen skal forkynne offentlig eller forvalte sakramentene uten å være kalt til det på rett måte (CA 14).
Presten er ingen offerprest. Han bærer ikke fram Kristus på nytt. Han forkynner det offeret som alt er gitt. Det henger sammen med Skriften alene: embetet står under Ordet.
Lekmannslinja
Norge har en egen tradisjon. Hans Nielsen Hauge (1771–1824) reiste rundt som lekpredikant og ble fengslet for det. Etter ham vokste bedehusene fram. Indremisjonen og Kinamisjonen samlet folk til forkynnelse og bønn uten prest i forsamlingen.
Lekmannslinja holder fast på at Ordet ikke er bundet til ordinasjon. En bonde, en fisker eller en lærer kan forkynne når han er kalt og kjent som en troende mann. Mange av dagens kristne i Norge har røtter i denne bevegelsen. Les mer i Hva er vekkelse?
Anglikansk
Den anglikanske kirken har de samme tre trinnene og legger vekt på biskoprekken. Læren står mellom katolsk og reformert. Noen anglikanere ligger nær Rom, andre nær Genève.
Frikirker og pinsebevegelsen
Frikirkene har pastor eller forstander, sammen med et eldsteråd. De ser ingen egen offerprest i Det nye testamentet. Menigheten kaller lederen sin, ofte etter mønsteret i Apg 14,23, der Paulus og Barnabas innsatte eldste i hver menighet.
Navnene: prest, pastor, forstander
- Prest: fra presbyteros, eldste. Brukes mest i Den norske kirke og Den katolske kirke.
- Pastor: latin for hyrde. Vanlig i frikirker.
- Sogneprest: leder prestetjenesten i et sogn.
- Kapellan: prest som hjelper sognepresten.
- Prost: leder prestene i et prosti.
- Biskop: fra episkopos, tilsynsmann. Leder et bispedømme og ordinerer prester.
- Forstander: leder av en frimenighet eller et bedehus.
- Eldste: medlem av lederflokken i menigheten (1 Pet 5,1–4).
- Predikant: forkynner, ofte uten ordinasjon.
- Presbyter: det greske ordet for eldste, brukt i noen kirker som tittel.
- Hyrde: Bibelens bilde på den som har omsorg for flokken (Joh 10; Ef 4,11).
Hva gjør en prest i dag?
En prest forkynner Guds ord og døper. Han forvalter nattverden og gir sjelesorg. Han vier brudepar og begraver de døde. I lutherske kirker hører skriftemål med til tjenesten. Mange prester bruker mest tid på samtaler og besøk som ingen ser.
Peter sier hvordan det skal gjøres: «Vær hyrder for Guds flokk som er hos dere, ved å føre tilsyn, ikke av tvang, men frivillig» (1 Pet 5,2).
Hvem kan bli prest?
Paulus skriver: «Hvis noen trakter etter tilsynstjeneste, ønsker han en god gjerning» (1 Tim 3,1). Så lister han opp hva som kreves: et ordnet liv, troskap i ekteskapet, evne til å lære, et godt rykte og et hjem som er styrt i fred (1 Tim 3,1–7; Tit 1,5–9). Karakteren kommer før utdanningen.
Spørsmålet om kvinnelige prester er drøftet grundig i Maria-serien Kvinnelige prester. Dialogen.
Ordinasjonen skjer ved bønn og håndspåleggelse. Les om den bibelske bakgrunnen i Fundamentet 7: Håndspåleggelse og åndelig fullmakt.
Hva betyr dette for deg?
Du trenger ingen mellommann for å komme til Gud. Jesus har gjort veien åpen: «Siden vi derfor, brødre, har frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod, ... la oss komme nær med et oppriktig hjerte» (Hebr 10,19–22).
Du er også kalt til å tjene. Kanskje som far, kollega eller venn som ber. Kanskje som hyrde for en menighet en dag. Gud gir hyrder til flokken sin. Spør ham om han kaller deg.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på prest og pastor?
Ofte er det samme jobb. «Prest» brukes mest i Den norske kirke og Den katolske kirke. «Pastor» brukes mest i frikirker og betyr hyrde.
Kan alle kristne være prester?
Alle som tror, er «et kongelig presteskap» (1 Pet 2,9) og har fri adgang til Gud. Ikke alle er kalt til å lede og forkynne i menigheten (Ef 4,11).
Hvorfor kalles Jesus øversteprest?
Han ga seg selv som offer én gang for alle, og nå går han i forbønn for oss (Hebr 7,25–27).
Hva betyr in persona Christi?
Det er katolsk lære om at presten handler i Kristi person når han feirer messen (Den katolske kirkes katekisme § 1548).
Hva er lekmannslinja?
En norsk tradisjon der lekfolk forkynner og leder uten å være ordinert prest. Den går tilbake til Hans Nielsen Hauge og bedehusbevegelsen.
Hva gjør en sogneprest, en kapellan og en prost?
Sognepresten leder prestetjenesten i et sogn. Kapellanen er medhjelper. Prosten leder prestene i et prosti.
Hvorfor har ikke pinsevenner prester?
De har pastorer og eldste. De ser ingen egen offerprest i Det nye testamentet.
Hvordan blir man prest i Norge?
I Den norske kirke tar man som regel et profesjonsstudium i teologi med praktisk-teologisk utdanning. Deretter blir man ordinert av en biskop. Andre kirker har egne krav og egne skoler.
Hva kaller dere lederen?
Hva kaller dere lederen i menigheten der du går: prest, pastor eller forstander? Skriv det gjerne i kommentarfeltet.
Bibelsitater fra Det nye testamente er fra MANTELEN NT.