Da kvinner sa nei til kvinnelige prester

Hør saken som podkast: Mantelen på øret

Striden om kvinnelige prester blir ofte fortalt som kvinner mot menn. Men noen av dem som sa nei, var kvinner.

Loven kom før prestene

I Norge åpnet loven for kvinnelige prester i 1938. Men Stortinget la til at kvinner ikke burde bli prester der menigheten ikke ville ha dem. [1] Den første kvinnen ble ordinert 19. mars 1961 i Vang kirke. Hun het Ingrid Bjerkås og ble prest i Berg og Torsken på Senja. [1]

I Sverige sa kirkemøtet nei i 1957, med 62 mot 36 stemmer. Året etter ble det ja, med 69 mot 29. [2] Palmesøndag 10. april 1960 ble de tre første kvinnene prestevigslet i Svenska kyrkan. [3]

Elna Kvellestad: teolog, men ikke prest

Elna Kvellestad ble født i 1911 på Stokken ved Arendal. [4] Hun ble cand.theol. fra Menighetsfakultetet i 1940. [5] Året etter ble hun lærer ved Indremisjonsselskapets bibelskole i Staffeldts gate i Oslo. Der ble hun til hun gikk av i 1976. [4]

Hun hadde altså samme utdanning som en prest. Men hun ble ikke prest. Da hun døde i 1996, skrev bladet For Fattig og Rik om henne. Kaare Fuglestrand hadde vært kollega med henne i 16 år. Han sa: «Elna selv avskar seg klart fra kvinneprest-spørsmålet. Men hun var opptatt av at hennes teologiske utdannelse skulle brukes der hun var satt.» [4]

Teologen Ragnar Andersen var også lærer på bibelskolen sammen med henne. I 2015 skrev han: «Men som kvinne tok hun noen forbehold. Hun forkynte ikke i en høgmesse, og hun underviste ikke i troslære. For hun var seg bevisst at det må være en tjenestedeling.» [6]

Dette er andres ord om henne. Vi har ikke funnet en tekst der hun selv forklarer synet sitt på kvinnelige prester. Men én kilde peker en annen vei. En avisannonse fra 1978 varsler en gudstjeneste med nattverd i Verdalsøra kapell «v/Elna Kvellestad og stedets prest». [7] Hva hun gjorde i den gudstjenesten, står ikke i annonsen.

I boka «Guds verk» fra 1991 forteller hun selv om kallet. Bøkene hennes kan leses gratis hos Nasjonalbiblioteket fra norsk nett. [13] Høsten 1940 ble hun kalt inn til et møte med Johan M. Wisløff, generalsekretær i Indremisjonsselskapet. «Jeg var blitt 29 år, hadde praktisert som lærer noen år, og hadde nettopp fullført teologistudiet», skriver hun. Wisløff ville ha henne som lærer på bibelskolen. Der var det «behov for en kvinnelig lærer», sa han, «særlig med tanke på sjelesorgen blant de kvinnelige elevene». [13, s. 13]

Senere reiste hun rundt som forkynner. Om det skriver hun: «For mor var predikanten alltid ‹han›. En av hennes bekymringer var derfor at jeg var kvinne. Kvinnelige utsendinger var ikke vanlig i Indremisjonen den gangen. Personlig opplevde jeg ikke den spenningen. Kallet gjorde meg trygg, og kvinnelige misjonærer hadde banet vei for meg.» [13, s. 31]

Even Fougner var rektor ved bibelskolen og senere biskop. Han sa det slik i 1996: «Hun blandet seg aldri inn i kirkepolitiske debatter, men utøvet sin gjerning.» [4]

Anna Wohlfahrt: «ikke en kopi av mannen»

Da det svenske kirkemøtet diskuterte saken i 1957, var det bare to kvinner som holdt innlegg. [2] Den ene var Eva-Gun Junker fra Stockholm. Hun ville ha kvinnelige prester. Den andre var Anna Alfhilda Wohlfahrt fra Västerås stift. Hun sa nei. [2]

Wohlfahrt ble født i 1906 og døde i 1998. [8] Fra 1954 satt hun i domkapitlet i Västerås stift, valgt av utsendinger fra menighetene. [9] Hun var gift med Sixten Wohlfahrt, som ledet jernverket i Domnarvet. [10] Navnet skrives både Wohlfart og Wohlfahrt i kildene.

Hun mente kirken trengte kvinners arbeid. Men svaret var etter hennes syn ikke kvinnelige prester. Hun ville heller ha en egen tjeneste for kvinner. [2] En studentoppgave som bygger på protokollen, gjengir henne slik: «Vart är vi på väg? Var det inte som kvinna – till kvinna född människa – kvinnan skulle frigöras? Inte till att bli en mer eller mindre perfekt kopia av mannen.» [11]

På norsk: «Hvor er vi på vei? Var det ikke som kvinne – et menneske født til kvinne – at kvinnen skulle bli fri? Ikke for å bli en mer eller mindre perfekt kopi av mannen.» (Mantelens oversettelse.)

Kvinneorganisasjonene sa at de talte for 800 000 kvinner. Det ga et galt bilde, sa hun. Ikke alle hadde sagt sin mening. [2]

Magda Wollter: annerledes, ikke mindre

Magda Wollter (1895–1968) var den første kvinnen som tok teologisk kandidateksamen ved universitetet i Lund. Det var i 1916. [12] I 1957 ga hun ut boka «Annorlunda», som betyr «annerledes». Der argumenterte hun mot at kvinner skulle bli prester. Hun mente kvinner og menn har ulike oppgaver i kirken. [12]

Året etter skrev hun at kirken har mange slags tjenester, og at det derfor er plass for kvinner til å tjene. [2] Hun ba også om respekt mellom sidene. En artikkel fra 1957 siterer henne slik: «Den ena fasta övertygelsen kan likväl vara generös mot den andra, möta den med respekt och vilja till förståelse.» [2] På norsk: «Den ene faste overbevisningen kan likevel være raus mot den andre, og møte den med respekt og vilje til forståelse.»

Hva har de felles?

Ingen av de tre ville stenge kvinner ute fra arbeid i kirken. Kvellestad underviste på bibelskolen og reiste rundt som forkynner. [4] [13] Wohlfahrt og Wollter ville ha egne tjenester for kvinner. [2] Det de sa nei til, var prestetjenesten.

Også blant kvinnene gikk skillet på tvers.

Kilder

Merking: P = primærkilde (samtidig dokument). S = sekundærkilde (skrevet senere / av andre). V = samtidig vitne (kollega som forteller, men ikke personens egne ord).

1. S – Kristin Molland Norderval: «Ingrid Bjerkås», Norsk biografisk leksikon (snl.no). https://nbl.snl.no/Ingrid_Bjerk%C3%A5s
2. S – Johanna Häggblom: ”Därför att vi inte gärna kan begära något mindre” – kvinnors röster i debatten om kvinnliga präster 1957–1959. Kandidatoppgave i teologi, Uppsala universitet, 2016. Bygger på Allmänna kyrkomötets protokoll 1957 nr 5 og 1958 nr 4 (Wohlfahrt: 1957 nr 5, s. 81–83; stemmetall: 1957 nr 5, s. 138 og 1958 nr 4, s. 153) og på tidsskrifter (Wollter: Vår kyrka 1958; Ingmar Ström 1957). https://diva-portal.org/smash/get/diva2:1052701/FULLTEXT01.pdf
3. S – Svenska kyrkan: «Prästämbete för kvinnor och män». https://www.svenskakyrkan.se/kvinnliga-praster
4. V/P – Kristin Tveranger Alfer: «Elna Kvellestad er død» (med uttalelser fra Kaare Fuglestrand og Even Fougner), og Svein Granerud: «Elna Kvellestad. Til minne». For Fattig og Rik nr. 33, 1996, s. 12–13. Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/items/6367eb39f4dcc2935740b0b1247f7c17
5. S – «Elna Kvellestad», Setesdalswiki (oppgir som kilde Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater, 1974, s. 152). https://setesdalswiki.no/wiki/Elna_Kvellestad
6. V/S – Ragnar Andersen: «Ord om en sorg», bibelsk-tro.no (først trykt i Dagen 10.03.2015). Meningsinnlegg av en tidligere kollega. https://www.bibelsk-tro.no/15-03-11.html
7. P – Annonse, Nord-Trøndelag bibelskolelag, Innherreds Folkeblad Verdalingen 1. september 1978, s. 3. Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/items/9b2012692a2dc81e1f9bf9ea0060f88e
8. P – Svenska gravar, gravregister for Galärvarvskyrkogården, Stockholm (Wohlfahrt, Anna Alfhilda, f. 1906-12-09, d. 1998-02-23). https://www.svenskagravar.se/gravsatt/15cc70dd-4340-4655-929f-3533ab2dc22e
9. P – Sveriges statskalender 1955, s. 807 (Västerås stift, domkapitel: «Wohlfahrt, Anna Alfhilda, f. Bonthron 06»). Ikke korrekturlest OCR. https://runeberg.org/statskal/1955/0807.html
10. S – Vem är det 1967, s. 1011 (Sixten Wohlfahrt, «Gm 28 Anna Bonthron, f 06»). https://runeberg.org/vemardet/1967/1027.html
11. S – Cecilia Rangvin: …respektera en ärlig övertygelse… Kandidatoppgave i historie, Lunds universitet, 2011, s. 28. Gjengir Wohlfahrt ordrett etter Allmänna kyrkomötets protokoll 1957, s. 82. https://lup.lub.lu.se/student-papers/record/2302324/file/2339134.pdf
12. S – «Magda Wollter», svensk Wikipedia (lest 25.09.2026). https://sv.wikipedia.org/wiki/Magda_Wollter
13. P – Elna Kvellestads bøker hos Nasjonalbiblioteket (kan leses fra norske IP-adresser). Guds verk s. 13 og 31 er lest av oss fra skjermbilder av nb.no-leseren; de andre bøkene er ikke lest ennå:
    • Guds verk: opplevelser i liv og tjeneste (1991). https://www.nb.no/items/5d9e57543488dce213cc051385c7a715 (URN: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082101011)
    • Gud spør etter deg: der kvinner samtaler (1961). https://www.nb.no/items/38ee570d0b5fbfd7b68ebabf8e4de51c (URN: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102906042)
    • De fant nåde hos Gud: møte med Bibelens kvinner (1966). https://www.nb.no/items/51a7cf4f09fcd966fcce18eb2ca3c1be (URN: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010805076)
    • Livsverdier (1977). https://www.nb.no/items/ed7b77afaa6c9abb2ac54fbf5c6fffd3 (URN: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092406069)

Ikke sett av oss: Allmänna kyrkomötets protokoll 1957 nr 5, s. 81–83 (originalprotokollet). Resten av Elna Kvellestads bøker (vi har bare lest Guds verk s. 13 og 31) – se lenker i kilde 13.