Den 20. september 1523 sendte den bayerske adelskvinnen Argula von Grumbach et adressert brev til rektor og hele universitetsforsamlingen i Ingolstadt. Hun grep inn i behandlingen av magister Arsacius Seehofer og krevde svar fra Skriften. Offentlig teologi ble det først da brevet gikk i trykk som flygeskrift.
Brevet fra Dietfurt
Søndagen etter festen for Det hellige kors' opphøyelse daterte hun brevet i Dietfurt. Siste side i Peypus-trykket fra Nürnberg 1523 bærer den formelle adressen: «Til den ærverdige, verdige, velbårne, høylærde, edle og faste rektor og hele forsamlingen ved universitetet i Ingolstadt» (vår oversettelse). Adressen peker mot universitetet, den forsamlingen som hadde tatt Seehofer i behandling.
Under dateringen gjengir trykket forfatterangivelsen «Mein handtschrifft Argula von Grunbach ain geborne von Stauff». Formuleringen beviser ikke at det bevarte eksemplaret er et autografbrev eller bærer hennes faktiske signatur. Early Modern Letters Online opplyser at de åtte publiserte brevene hennes bare overlever i trykk. Katalogen registrerer 35 brev fra 1523-1552 og opplyser selv at den er et pågående startarbeid, ikke en fullstendig brevliste.
Seehofer og plikten til å skrive
På første side av brevteksten navngir Argula Arsacius Seehofer. Hun anklager universitetet for å ha presset ham med fengsel og trussel om ild til å fornekte Kristus og hans ord. Trusselen om ild er hennes anklage, ført i polemikken. Ingen uavhengig rettsprotokoll bekrefter detaljen i det materialet saken bygger på.
Hun viser til Matt 10 og Luk 9 og skriver at verken kvinner eller menn er utelukket fra bekjennelsen. «Av dette blir jeg, som kristen, drevet til å skrive til dere» (vår oversettelse). Begrunnelsen er kristenplikt, ikke prestelig embetsfullmakt.
Luther og Melanchthon navngis i samme parti, for å forklare hva universitetet ifølge henne presset Seehofer til å fornekte.
Mantelen har tidligere skrevet at Luther ga kvinnen huset, ikke prekestolen. Den saken gjaldt dåpens likhet og skillet mellom allment prestedømme og offentlig predikeembete. Argulas brev er en annen sak.
Taushetsbudet i saken
I vår oversettelse gjengir hun Paulus slik: kvinnene skal tie og ikke tale i kirken. Hun skjuler ikke budet. Hun fortsetter: «Men nå som jeg i denne saken ikke ser noen mann som vil eller våger å tale ...» (vår oversettelse).
Inngrepet hviler på fraværet av en mann som vil eller våger, sammen med plikten til å bekjenne Kristus. Vi kaller det en nød- eller fraværsbegrunnelse, redaksjonens analytiske sammenfatning. En generell kirkeordning for kvinnelig prestetjeneste ligger utenfor det hun skriver her.
Ordet «Kirchen» i sitatet gjelder kirken eller den kirkelige forsamlingen i bibelteksten. Argulas inngrep er et brev til universitetet.
Svar og samtale på tysk
Mot slutten ber hun om svar dersom mottakerne mener hun tar feil. Hun viser til Hieronymus' brev til kvinner og til Kristi tale til Maria Magdalena og kvinnen ved brønnen. Hieronymus gir henne et kirkehistorisk eksempel. Maria Magdalena og kvinnen ved brønnen er bibelske eksempler på at Kristus talte til kvinner.
Hun tilbyr å møte universitetet: «Jeg viker ikke tilbake for å komme til dere, høre dere og tale med dere. For jeg kan også spørre, svare, høre og lese på tysk ...» (vår oversettelse). Hun kunne ikke latin, mens mottakerne kunne tysk.
Tilbudet er en teologisk utfordring. De låste kildene dokumenterer tilbudet, ikke at samtalen faktisk fant sted.
På nest siste side skriver hun: «Jeg har ikke skrevet kvinnesladder til dere, men Guds ord, som et medlem av den kristne kirke» (vår oversettelse). «Kvinnesladder» gjengir en nedsettende samtidsetikett. Redaksjonen bruker ikke ordet om kvinner. «Medlem av den kristne kirke» beskriver henne som lem i kirken, uten juridisk eller sakramental embetsstatus.
Fra brev til flygeskrift
Tittelen kaller skriften et Sendtbrieffe. Peypus-trykket har bevart det adresserte brevet som flygeskrift. Hvem som bestilte utgaven, står ikke i tittelen.
Ifølge Bavarikon gikk brevet i trykk uten hennes kunnskap, sannsynligvis på Andreas Osianders initiativ. Osiander skrev sannsynligvis fortalen, et eget tekstlag. Argumentene der om kvinner og profeter hører fortalen til og skal leses atskilt fra Argulas brev.
Primærgrunnlaget er Friedrich Peypus' Nürnberg-trykk fra 1523, Bayerische Staatsbibliotheks eksemplar Res/4 Bavar. 3001,9, VD16 G 3683, sju unummererte blader. Bavarikon og EMLO dokumenterer minst 14 utgaver innen 1524.
Peter Mathesons artikkel fra 1996 undersøker Seehofer-saken, Ingolstadt-teologene og Argulas lesning av Skriften. Ingen tekst gjengis fra den opphavsrettsbeskyttede kritiske utgaven fra 2010. Gjengivelsene er redaksjonens arbeid mot det frie 1523-trykket.
Flygeskriftet spredte et brev som hadde vært stilet til én universitetsforsamling. Vi kaller det offentlig teologi, vår betegnelse for den skriftlige argumentasjonen til universitetet som fikk rekkevidde gjennom trykk.
Argulas brev dokumenterer offentlig teologisk myndighet i skrift. Det dokumenterer ikke ordinasjon eller prekestol.
Kilder
- Argula von Grumbach, Wie eyn Christliche fraw des adels, in Beiern durch jren jn Gotlicher schrift, wolgegründten Sendtbrieffe, die Hohenschul zu Ingoldstat, vmb das sie einen Euangelischen Jüngling, zu wydersprechung des wort Gottes, betrangt haben, straffet, [Nürnberg: Friedrich Peypus, 1523]. Bayerische Staatsbibliothek, München, Res/4 Bavar. 3001,9. VD16 G 3683. Digitalt objekt bsb10199426. IIIF-manifest. Tekststeder: kristenplikt og Seehofer, 1 Tim 2, samtale på tysk, weibs teding og mottaker og datering.
- Matthias Bader, Bavarikons beskrivelse av BSB-eksemplaret, 2016: bavarikon.de.
- The Correspondence of Argula von Grumbach, Early Modern Letters Online, metadata ved Sara Joswig, 2024: EMLO.
- Peter Matheson, «A Reformation for Women? Sin, Grace and Gender in the Writings of Argula von Grumbach», Scottish Journal of Theology 49, nr. 1 (1996), 39-55. doi.org/10.1017/S0036930600036590.
- Peter Matheson (red.), Argula von Grumbach, Schriften, Quellen und Forschungen zur Reformationsgeschichte 83 (Gütersloh: Gütersloher Verlagshaus, 2010). SLUB-katalog.
- Mantelen, «Luther ga kvinnen huset. Han ga henne ikke prekestolen.», 30. august 2026: mantelen.no/luther-ga-kvinnen-huset.