Fredag 14. august skjedde to ting i USA som hører sammen. I Boston løftet dommer Allison D. Burroughs den midlertidige sperren domstolen selv hadde lagt over avviklingen av Temporary Protected Status for Somalia, og avviste saksøkernes krav om stans. Samme dag oppdaterte immigrasjonsetaten USCIS sin side om ordningen: Somalias TPS-utpeking «is terminated, effective August 14, 2026», avsluttet med virkning fra 14. august 2026.
Ordningen som tok slutt
TPS, midlertidig beskyttet status, gir borgere fra utpekte land vern mot pågripelse og utsendelse, og arbeidstillatelse, så lenge hjemlandet regnes som utrygt å vende tilbake til. Somalia ble først utpekt 16. september 1991, ifølge kjennelsen med grunnlag i ekstraordinære og midlertidige forhold, og utpekingen ble fornyet gjennom tre tiår.
Kjennelsen gjengir også regelverkets rytme: hver utpeking gjelder i seks til atten måneder, og senest seksti dager før utløp skal ministeren vurdere forholdene i landet på nytt. I 2002 ble pågående væpnet konflikt lagt til som eget grunnlag, og i 2012 ble landet utpekt på nytt. Fram til i vinter endte hver slik vurdering med forlengelse.
14. januar 2026 kunngjorde daværende minister for innenlands sikkerhet, Kristi Noem, i Federal Register at utpekingen avsluttes. Begrunnelsen, slik USCIS gjengir den, var at Somalia ikke lenger oppfylte vilkårene. Terminen i kunngjøringen var 17. mars 2026. Fra den datoen skulle statusen falle bort.
Fem måneder i rettssalen
9. mars gikk organisasjonene African Communities Together og Partnership for the Advancement of New Americans til sak sammen med fire somaliske saksøkere under pseudonym. Dommeren bemerket i en fotnote at de fire, slik de beskrives i søksmålet, ser ut til å leve eksemplariske liv i USA. 13. mars la retten en administrativ sperre over avviklingen mens saken ble behandlet. Terminen 17. mars kom og gikk uten at statusen falt.
Så kom høyesterett. Med avgjørelsen i Mullin mot Doe 25. juni avviste USAs øverste domstol to lignende søksmål mot TPS-avslutninger. Etter en sommer med ny saksforberedelse avsa Burroughs sin kjennelse 14. august: statens begjæringer om å løfte sperren tas til følge, saksøkernes hastebegjæring avvises.
Det dommeren skrev
Kjennelsen gir saksøkerne mer enn et avslag i forbifarten. Burroughs konkluderte med at domstolen har myndighet til å prøve grunnlovsanførslene, og at saksøkerne har dokumentert uopprettelig skade dersom avviklingen står. Hun skrev at både byrdefordelingen mellom partene og allmennhetens interesse taler til saksøkernes fordel. Det som sviktet, var utsikten til å vinne frem i selve saken, og uten den faller en hastebegjæring etter amerikansk rett.
Om diskrimineringsanførselen skrev hun:
This circumstantial evidence clearly shows that Somalia and its people are being targeted, but after Mullin, that is not sufficient to sustain a race-based equal protection claim.
Indisiene viser klart at Somalia og somaliere er utpekt som mål, skrev dommeren, men etter høyesteretts avgjørelse i Mullin er det utilstrekkelig for å vinne frem med kravet om likebehandling (vår oversettelse fra engelsk her og videre).
Hun la også inn en sjelden personlig merknad om presset mot domstolen:
There has been significant vitriol directed at this Court during the pendency of this case, including many letters and personal attacks.
Det har vært rettet betydelig hets mot denne domstolen mens saken pågikk, skriver hun, med mange brev og personangrep. I samme fotnote peker hun på «de livsendrende konsekvensene» kjennelsen har for somaliere med TPS.
Ikke et hodetall
Ingen av de to kildene oppgir hvor mange mennesker som mister status nå.
Hva opphøret betyr for den enkelte, følger av regelverket: vernet mot utsendelse og arbeidstillatelsen som fulgte statusen, faller bort. USCIS-siden viser til andre mulige spor, blant annet søknad om permanent opphold for dem som kvalifiserer, og minner om at tid med TPS stanser ettårsfristen for å søke asyl. Burroughs bemerket på sin side at eventuelle fremtidige pågripelser og utsendelser fortsatt må skje innenfor grunnlovens rammer.
Den fremmede som bor hos dere
3 Mos 19,34 gir den fremmede som bor i landet, et vern begrunnet i Israels egen historie: dere var selv fremmede i Egypt. Den fremmede skal behandles som en innfødt og elskes som ens eget liv. Ordlyden står i en lovtekst, med Guds egen handling som begrunnelse.
Domstolen har svart på sitt spørsmål: etter Mullin kunne ikke sperren bli stående. Det moralske spørsmålet ligger igjen hos politikken og hos kirkene: hva et samfunn skylder mennesker som har bodd og arbeidet der i årevis under et vern staten selv ga dem. Dommerens ord om livsendrende konsekvenser viser at retten så menneskene bak saksnummeret. Å se dem er første skritt; å bære dem er et annet.
Ansvaret i 3 Mos 19,34 løper videre etter et statusvedtak. Somaliere i USA sluttet ikke å være naboer, kolleger og menighetsmedlemmer 14. august. For menigheter som kjenner dem, begynner arbeidet der jussen slapp taket.
Terminen i Federal Register var 17. mars. Sperren holdt datoen tilbake i fem måneder. Nå står 14. august igjen som dagen ordningen endte, snaut trettifem år etter at den begynte.
Kilder
https://www.uscis.gov/humanitarian/temporary-protected-status/temporary-protected-status-designated-country-somalia
https://storage.courtlistener.com/recap/gov.uscourts.mad.297215/gov.uscourts.mad.297215.109.0.pdf