Biskop Tim Norton i Broome ber ofrene om unnskyldning i et pastoralbrev etter at forgjengeren Christopher Saunders ble kjent skyldig i seksuelle overgrep. Brevet er publisert gjennom den australske bispekonferansens mediekanal og er stilet til søstre og brødre i hele Kimberley-regionen. Vatican News omtalte brevet samme torsdag som dommen falt.
Rammen er dommen som falt torsdag 13. august: en jury i District Court of Western Australia fant Saunders, biskop i Broome fra 1996 til 2021, skyldig i 13 seksuallovbrudd mot to unge urfolksmenn, melder Vatican News. Ifølge samme kilde skjedde overgrepene mellom 2008 og 2019, mens Saunders ennå ledet bispedømmet. Han nekter skyld og kan anke.
Tre setninger som begynner likt
Pastoralbrevet begynner nøkternt. Bispedømmet anerkjenner kjennelsen fra domstolen i Perth og takker politiet i Western Australia og påtalemyndigheten for arbeidet med å få saken fram for en jury. Så vender brevet seg mot dem saken egentlig gjelder. Norton løfter fram motet til ofre og overlevende, og til de andre vitnene som sto fram. De viste usedvanlig utholdenhet gjennom en lang og krevende prosess, skriver han, og de fortjente å bli hørt med medfølelse og møtt med verdighet.
Kjernen står i tre setninger som begynner likt:
We are deeply sorry for the hurt they have experienced. We are sorry for the shame they have endured. We are sorry that it has taken so long for their voices to be heard and for their pain to be acknowledged.
Vi er dypt lei oss for det vonde de har opplevd. Vi er lei oss for skammen de har båret. Vi er lei oss for at det tok så lang tid før stemmene deres ble hørt og smerten deres ble anerkjent. Brevet lover at bispedømmet vil gjøre alt det kan for å nå ut til dem, mot håp og helbredelse.
Skaden stopper ikke ved vitneboksen
Norton skriver at ofrene for sviket er flere enn dem som fortalte sin historie til politiet og i retten. Tillit er brutt, og sår av svik og splittelse ligger åpne over hele bispedømmet, heter det. Smerten når dem som har stolt på ledelsen og på kirken. Mange som har tjent menighetene sine trofast, sitter igjen med vanskelige spørsmål og uavklarte følelser.
Brevet stiller også spørsmålene høyt, uten å pynte på dem:
How could such a proud, caring and determined diocese that features such remarkable communities and people be home to such a betrayal of trust?
Hvordan kunne et så stolt og omsorgsfullt bispedømme huse et slikt tillitsbrudd, spør Norton, og hvordan kunne bispedømmets egen ledelse være innblandet i så hjerteløse hendelser. Brevet svarer med en fornyet forpliktelse.
Løftene og veien videre
Forpliktelsen er formulert konkret nok til å kunne etterprøves. Bispedømmet skal være et sted preget av trygghet, respekt og ansvarlighet, fra katedralen i Broome til de fjerneste samfunnene i Kimberley. Folk skal møtes med verdighet og medfølelse, også der man er uenige. De kommende månedene vil Norton besøke mange deler av bispedømmet, i det han kaller en tid for sorg, for lytting og for felles vandring mot en mer medfølende neste fase. Han ber folk komme med bekymringer og innspill, og minner om at ansatte i bispedømmet og menighetene kan sette dem som trenger det, i kontakt med uavhengige støttetjenester. Ledelsen vil, med brevets ord, gjøre alt den kan for å skape et miljø av tillit og åpenhet.
Brevet slutter hos bispedømmets skytshelgen. Norton ber Vår Frue, fredens dronning, gå i forbønn og følge bispedømmet på veien mot forsoning, helbredelse og håp. Han undertegner som biskop av Broome, med ordensbokstavene SVD, Det guddommelige ords selskap.
Å si unnskyld med tall
Det er lett å be om unnskyldning i store ord og vanskelig å gjøre det med tall. Vatican News teller 13 lovbrudd og to fornærmede, to unge urfolksmenn som sto fram og ble trodd av en jury. Hver av dem bar sin egen historie inn i rettssalen.
Matt 18,6 lar Jesus si at for den som fører en av de små til fall, var det bedre å senkes i havet med en kvernstein om halsen. Ordene er blant de hardeste i evangeliene, og de er talt til dem som står Jesus nærmest. Et pastoralbrev kan ikke løfte den dommen av noen. Det brevet kan, er å stille bispedømmet på ofrenes side av linjen, og her er brevet tydelig: takken går til politiet og vitnene, skammen beholder kirken selv.
Om ordene blir handling, avgjøres utenfor brevet: i besøkene som er varslet, og i om folk i Kimberley etter hvert opplever kirken sin som trygg. Unnskyldningen er datert og offentlig. Den kan siteres tilbake til avsenderen den dagen noen måler avstanden mellom løftene og livet i bispedømmet. Det er slik pastoralbrev skal kunne brukes.
Kilder
https://mediablog.catholic.org.au/pastoral-letter-from-the-bishop-of-broome/
https://www.vaticannews.va/en/church/news/2026-08/australia-diocese-pledges-healing-bishop-saunders-conviction.html