Om bord
Ukens sak
Kvinnen som følger nonnen til jobb
Søster Mayela går til arbeidet i Jerusalems gamleby i svart slør og ordensdrakt. Ved siden av henne går en jødisk frivillig, for å passe på henne.
Kvinnen heter Yisca Harani. Hun er israelsk pedagog og aktivist, og hun er jøde.
Til Associated Press sier hun dette:
«Jeg vil ikke at kristne skal gå ut av huset sitt i Jerusalem og være redde. Jeg har gått gjennom dette i to tusen år av min jødiske historie. Jeg kommer ikke til å la det skje.»
Søster Mayela er meksikansk og har bodd i Jerusalem av og på i over tjue år. I april ble en annen katolsk nonne slått ned i gamlebyen. Etter det tok hun imot følge.
«Jeg er redd etter at søsteren ble banket opp», sier hun til AP. «Før kunne man leve med mer selvtillit. Noen spyttet, noen sa hei. Nå må vi leve i tillit til Gud.»
Følget hjalp ikke helt. Mens de to gikk forbi en gruppe ultraortodokse jøder, spyttet en tenåring rett bak dem. Jenta sa hun bare kremtet. Den frivillige meldte det til politiet.
Presten som advarer mot å generalisere
Kristne utgjør under to prosent av Israels befolkning.
Pater Alberto Pari leder dialogarbeidet og forholdet til jøder for Custodia Terrae Sanctae, den katolske ordenen som forvalter de hellige stedene i regionen. Han beskriver hverdagen nøkternt.
«Går du rundt i drakt, får du før eller siden spytt ved siden av deg», sier han til AP.
«Men det er viktig å ikke generalisere, for det utløser antisemittisme.»
Det er en katolsk prest som ber om at overgrepene mot hans egne ikke brukes til å nære jødehat.
Tallene
To organisasjoner teller hendelsene. Begge holder til i Jerusalem, og begge er israelske.
Hvem teller
Rossing-senteret, formelt Jerusalem Center for Jewish-Christian Relations, er en israelsk registrert organisasjon for utdanning og dialog mellom religionene. Senteret fører årlig statistikk over hendelser rettet mot kristne i Israel og Øst-Jerusalem.
Religious Freedom Data Center ble grunnlagt av Yisca Harani for å registrere trakassering av kristne.
Rossing-senterets årsrapport for 2025 ble lagt fram 30. mars i år, og dokumenterer 155 hendelser. Det er en økning på rundt 40 prosent fra året før.
Av dem var 61 fysiske angrep, 52 angrep på kirkeeiendom, 28 tilfeller av verbal trakassering og 14 tilfeller av ødelagte skilt med kristent innhold.
Den vanligste formen er spytting, og de mest utsatte er geistlige, fordi drakten gjør dem lette å kjenne igjen.
Haranis senter har registrert en nær tredobling av hendelser i Jerusalem på fire år. Nå er det omtrent én om dagen. Nesten samtlige er utført av jødiske religiøse nasjonalister.
Rossing skriver selv at mange ikke anmelder når de ikke venter etterforskning.
Hva rapporten også gjør
Rossing gjør mer enn å telle. Senteret legger skylden for det de kaller en oppblomstring av åpen fiendtlighet mot kristendommen på Netanyahus regjering. Det er en politisk vurdering, og den tilhører senteret.
Medieovervåkeren CAMERA har publisert en motrapport som mener Rossing overdriver omfanget og blander alvorlige straffbare handlinger med mindre forseelser. Kritikken er at enkeltepisoder gjøres til en anklage mot det israelske samfunnet som helhet.
Tallet 155 er altså omstridt. Men ingen av partene bestrider at hendelsene har skjedd.
Hvem det er
John Munayer ved Rossing-senteret sier til AP at de fleste israelere finner trakasseringen uakseptabel. Trusselen kommer fra jødiske religiøse nasjonalister, særlig unge menn med lite utdanning.
Munayer forklarer også hvor fiendtligheten kommer fra, og forklaringen er ubehagelig lesning for kristne.
Den bygger på historien om forfølgelse av jøder i kristne land i Europa, på en oppfatning av kristen praksis som avgudsdyrkelse, og på det Munayer kaller en generell intoleranse mot alle som ikke er jøder i nærheten av hellige steder som Vestmuren.
Over det hele ligger konflikten. De fleste kristne i Israel og på Vestbredden er palestinere.
Hva staten gjør
AP skriver at ledere og forskere i det tverreligiøse arbeidet ser oppmuntrende tegn: bedre politiarbeid, flere påtaler, og opprettelsen av en egen regjeringsutsending til den kristne verden.
Utsendingen heter George Deek, og han er selv gresk-ortodoks. Oppdraget hans er å bygge det han kaller et særlig forhold mellom kristne og landet, både for å holde kristne trygge og for å samarbeide mot antisemittisme.
«Vi mener at enhver hendelse rettet mot kristne er umoralsk, ulovlig og bør straffeforfølges. Det er nøyaktig det vi kommer til å gjøre», sier Deek til AP.
Han legger til at Israel skal fortsette å være et sted der kristne ikke bare overlever, men kan blomstre.
Det finnes konkrete eksempler på at det følges opp. En mann fra en bosetting på Vestbredden er tiltalt for angrepet på nonnen i april. Og da to israelske soldater ble tatt for å ha knust et krusifiks i en familiehage og satt en sigarett i munnen på en Maria-statue i Sør-Libanon, fikk begge militær fengselsstraff.
I august skjedde det samme i to norskrelevante saker fra Mantelens egen nyhetsstrøm. En mann i tjueårene ble pågrepet dagen etter hærverket i St. Anthony of Padua-kirken i Jaffa. Og 31. august pågrep politiet sju personer i Jerusalem, fire etter spytting mot den armenske St. Jakob-katedralen og tre etter å ha veltet muslimske gravsteiner.
De samme pågripelsene gjaldt altså angrep mot både en kirke og en gravplass.
Det andre tallet
Trakasseringen er den ene siden. Økonomien er den andre, og der er tallene verre.
Det latinske patriarkatet i Jerusalem
Den katolske kirkens stift for Israel, Palestina, Jordan og Kypros, med sete i Jerusalem. Patriark er Pierbattista Pizzaballa.
Patriarkatet driver skoler og menigheter i hele området, og er en av hovedkildene til tall om kristne i regionen.
Den 21. august publiserte patriarkatet appellen «Hope Demands Action». Undertittelen er mer direkte enn tittelen: Det kristne nærværet er truet på sitt fødested.
Arbeidsledigheten blant kristne i Det hellige land er 54 prosent. Det er omtrent det dobbelte av landsgjennomsnittet.
Patriarkatet peker på tre årsaker, og ingen av dem er teologiske. I over tre år har restriksjoner på bevegelsesfrihet, inndratte arbeidstillatelser og en lammet turistnæring gjort det vanskelig for kristne familier å forsørge seg.
I generasjoner har kristne håndverkere og hotellansatte levd av pilegrimer. Det samme har butikkeiere og guider, og de som kjører drosje eller driver restaurant. Da pilegrimene sluttet å komme, forsvant levebrødet nærmest over natten.
Patriarkatet trekker konsekvensen ut til neste ledd.
Når en ung person er ferdig med utdanning eller yrkesopplæring og ikke ser utsikter til arbeid, blir utvandring vanskelig å unngå. Og de stiller spørsmålet: hva skjer når en hel generasjon begynner å tro at framtiden deres ligger et annet sted?
I Gaza er tallet konkret. Av en menighet som har vært der siden kristendommens første århundrer, er 541 mennesker igjen.
På Tabor
Forrige uke samlet katolikker seg på Tabor-fjellet for å feire Kristi forklarelse, på stedet der evangeliene forteller at Jesus sto forklaret sammen med Moses og Elia.
Ti pilegrimer fra Nasaret begynte oppstigningen klokken 04.15, ledet av pater Fadi Shallufi. De har holdt tradisjonen også gjennom krigsårene.
«Vi kommer til å måtte ofre mye, men dere kan være sikre på at noe i dette landet vil forandre seg», sa han da han feiret messe i basilikaen på toppen.
John Akleh er tjue år og var med søster Munas ungdomsgruppe. Han sier det slik:
«Det er veldig vanskelig å beholde identiteten vår som kristne i Midtøsten, men det er det viktigste.»
Hva denne saken er
Israel forfølger ikke kristne. Staten pågriper og tiltaler, og har oppnevnt en egen ambassadør for arbeidet. Det står dokumentert over.
Saken handler heller ikke om at kristne i Det hellige land lider mer enn andre der.
Den handler om noe pater Pari sa, og som er verdt å gjenta: at overgrepene er virkelige, og at de ikke må generaliseres, fordi generaliseringen utløser antisemittisme.
Og den handler om Yisca Harani, som går ved siden av en nonne på vei til jobb, fordi hun har lest sin egen histories to tusen år og ikke vil se det skje igjen.
Slik sjekker du selv
- Associated Press, 14. august 2026: «Israel's Christians rely on faith and allies as they fear rising harassment», av Giovanna Dell'Orto
- Det latinske patriarkatet: appellen «Hope Demands Action», 21. august 2026, på lpj.org
- Rossing-senterets årsrapport for 2025, «Attacks on Christians in Israel and East Jerusalem», på rossingcenter.org
- CAMERAs kritikk av rapporten, camera.org
Kilder: Associated Press, 14. august 2026, ved Giovanna Dell'Orto, med bidrag fra Ibrahim Hazboun og Moshe Edri i Jerusalem. Alle sitater fra Harani, Mayela, Pari, Munayer, Deek, Shallufi og Akleh er hentet derfra. Det latinske patriarkatet i Jerusalem, «Hope Demands Action», 21. august 2026. Rossing-senterets årsrapport for 2025, lansert 30. mars 2026. CAMERA, for kritikken av rapporten. Jerusalem Post, 19. august 2026, om hærverket i Jaffa. The New Arab, 31. august 2026, om pågripelsene i Jerusalem.
Søndagens salme
Salme 13
Salme 13 (1930, språklig oppdatert)
Til sangmesteren; en salme av David.
Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt åsyn for meg?
Hvor lenge skal jeg rådslå med min sjel og ha sorg i mitt hjerte hver dag? Hvor lenge skal min fiende opphøye seg over meg?
Se hit, svar meg, Herre min Gud! Opplys mine øyne, så jeg ikke sovner inn i døden,
så min fiende ikke skal si: Jeg fikk overmakt over ham, så mine motstandere ikke skal fryde seg når jeg vakler.
Men jeg setter min lit til din miskunn. Mitt hjerte skal fryde seg i din frelse. Jeg vil synge for Herren, for han har gjort vel imot meg.
Seks vers. Fire av dem er klage, og de to siste snur.
Fire ganger «hvor lenge»
Salmen åpner med det samme spørsmålet fire ganger på rad.
Det er ikke retorikk. Gjentakelsen er selve formen, og den gjør noe bestemt med leseren. Den nekter å komme videre, og salmisten står fast ved spørsmålet til det har fått stå ferdig ut.
Ingen av de fire spørsmålene får svar. Gud sier ingenting i Salme 13.
Det verste ordet
Det tyngste ordet i åpningen er lett å lese forbi.
Salmisten spør ikke om Gud har glemt ham. Han spør hvor lenge Gud vil glemme ham for alltid.
Det er en umulig konstruksjon. Den er ingen feil, for slik kjennes det å vente lenge, og salmisten skriver det ned som det kjennes. Man vet at det ikke kan være for alltid.
Fienden som ser på
Tredje og fjerde vers utvider bildet, og her blir salmen ubehagelig konkret.
Salmisten er ikke bare forlatt. Han er forlatt mens noen ser på, og fienden skal ikke få si at han fikk overtaket, eller glede seg når han vakler.
Skammen ved å bli oversett er altså en del av smerten. Det er ikke bare det som mangler. Det er at andre kan se at det mangler.
Vendingen som ikke forklares
Så snur salmen, og den snur brått.
Ingenting har skjedd. Ingen bønn er besvart, ingen fiende har trukket seg, og Gud har ikke svart. Så skriver salmisten at han setter sin lit til Guds miskunn, og at han vil synge.
Det er verdt å se hva som faktisk står i siste setning. Han sier ikke at Gud skal gjøre vel mot ham. Han sier at Gud har gjort vel mot ham.
Klagen står i nåtid. Tilliten henter sitt grunnlag fra fortiden.
Seks vers
Salme 13 er kort, og kortheten er en del av poenget.
Den gir ingen løsning. Den gir ingen forklaring på hvorfor ventetiden varer, og ingen forsikring om at den snart er over.
Den gir en form å være i mens man venter, og den formen har plass til fire spørsmål uten svar.
Kilder: Salme 13 gjengitt etter 1930-oversettelsen, språklig oppdatert.
Tre å be for
De eldste i Early Rain Covenant Church i Chengdu i Kina møttes på et tehus 10. september for å drøfte menighetssaker. Myndighetene visste om møtet på forhånd. International Christian Concern meldte om saken 18. september.
Dal Thawn Tuang, assisterende pastor i Myanmar, ble skutt og drept av militæret 14. september om ettermiddagen. Han er en av flere kirkeledere som er drept i landet det siste året.
Tolv kristne i Algerie ble pågrepet 4. september under en gudstjeneste ved House of Refuge, et tilfluktssted utenfor Oran. Mistanken var å ha holdt en ikke-muslimsk religiøs samling uten tillatelse.
Israel: be for dem som mistet noen 7. oktober 2023, og for de pårørende som fortsatt venter. Be om fred over Jerusalem, slik salmisten ber om det.
Mantelen: Be for de eldste i Chengdu og for menigheten de leder. Be for familien til Dal Thawn Tuang. Og be for dem som denne uken venter på et svar som ikke kommer, om at ventetiden får en form å være i.
Morgenkåpen er gratis. Vil du støtte arbeidet?
Helgens mantel
Blindemannen ved Jeriko ropte, og folkene rundt ba ham tie (Luk 18,39). Han ropte høyere. Da stanset Jesus og spurte hva han ville. God søndag.