Om bord
God søndag. I dag er det allehelgensdag.
Vi fortsetter miniserien «Hedensk eller kristent?». Etter halloween, allehelgen og 25. desember er turen kommet til nissen. Mange har hørt at julenissen egentlig er en gammel norrøn skikkelse med kristen frakk. Vi har lest kildene om biskopen i Myra, om Sinterklaas i New York og om nissen på låven. Søndagens salme er Salme 112, som Paulus siterer når han skriver om å gi.
Serien «Kvinnelige prester» har fått en ny artikkel hver hverdag denne uken, sist om Lydia Gruchy i Canada.
Kaffen ordner du selv.

Ukens quiz
Hvilket år ble Martin Luthers 95 teser kjent?
Tenk deg om. Svaret står lenger ned i Morgenkåpen.
Ukens sak
Fra biskopen i Myra til nissen på låven

Julenissen og fjøsnissen har samme navn, men kommer fra hver sin kant. Fjøsnissen har røtter i førkristen tro på gården, skriver Store norske leksikon. Julenissen er bygd på legendene om en biskop i Lilleasia på 300-tallet, og fikk sin moderne form i USA på 1800- og 1900-tallet.
Dette er fjerde del av «Hedensk eller kristent?». Første del handlet om halloween, andre om allehelgensdag og lysene på gravene, tredje om 25. desember.
Biskopen i Myra
Catholic Encyclopedia skriver at det knapt finnes noe historisk sikkert om Nikolas, bortsett fra at han var biskop i Myra på 300-tallet. Ifølge leksikonet døde han 6. desember, i 345 eller 352. Encyclopaedia Britannica er enda mer forsiktig: han var «trolig» biskop i Myra.
Myra og minnedagen Myra lå i landskapet Lykia i Lilleasia, nær dagens Demre i Tyrkia. Den vestlige kirken minnes Nikolas 6. desember. I øst er minnedagen 19. desember, ifølge Britannica.
Ifølge legendene satt han fengslet under keiser Diokletian og var med på kirkemøtet i Nikea. Catholic Encyclopedia skriver at det er grunn til å tvile på det siste, for navnet hans står ikke i de gamle listene over biskopene som var der. Legendene ble samlet og skrevet ned på gresk av Metafrastes på 900-tallet, flere hundre år etter at Nikolas døde.
Ifølge tradisjonen ga Nikolas medgift i gull til tre unge kvinner som ellers kunne ha blitt tvunget til prostitusjon, skriver Britannica.
I 1087 tok italienske sjøfolk eller kjøpmenn med seg det som ble regnet som levningene hans, fra Myra til Bari i Italia. Britannica skriver at de stjal dem, og at Nikolas etter dette ble langt mer populær i Europa. Catholic Encyclopedia regner ham blant annet som skytshelgen for sjøfolk og barn. Fra 1100-tallet fikk barn små gaver på minnedagen hans, 6. desember, ifølge religionsviteren Jan Gehm ved Universitetet i Hamburg.
Reformasjonen
Etter reformasjonen forsvant andakten for Nikolas i alle de protestantiske landene i Europa, unntatt Nederland, skriver Britannica.
Martin Luther var motstander av å dyrke helgener, sier Gehm, og i skriftene hans er Christkind, Kristusbarnet, allerede nevnt sammen med Nikolaus. Fra 1531 skal gavene i Luthers familie ha kommet fra «den hellige Krist». Noen mener derfor at Luther fant opp Christkind. Det er omstridt og ikke sikkert, sier Gehm. Gavene flyttet gradvis fra 6. desember til julaften og juledag, og tidlig på 1800-tallet tok også katolske områder som Bayern og Rhinland opp Christkind.

Fra Sinterklaas til Santa Claus
I Nederland levde Nikolas videre som Sinterklaas. Ifølge Britannica var det nederlenderne som tok legenden med seg til Ny-Amsterdam, byen som i dag heter New York, sammen med skikken med gaver på minnedagen.
Diktet og tegningene Diktet «A Visit from St. Nicholas», også kjent som «’Twas the Night Before Christmas», kom i 1823. Store norske leksikon oppgir teologiprofessoren Clement C. Moore som forfatter. Avistegneren Thomas Nast illustrerte diktet i juleutgaven av Harper's Weekly i 1863. Nast la verkstedet til Nordpolen, ifølge Store norske leksikon. Leksikonet skriver også at reklametegneren Haddon Sundblom ga figuren den endelige formen i Coca-Cola-reklamen i 1931.
I Tyskland vokste Weihnachtsmann, julemannen, fram ved siden av Christkind. Sangen «Morgen kommt der Weihnachtsmann» av August Heinrich Hoffmann von Fallersleben fra 1835 bidro til å gjøre ham kjent, skriver nettstedet evangelisch.de.
Nissen på låven
Store norske leksikon beskriver nissen som et overnaturlig vesen i nordisk folketro, som bor nær menneskene og hjelper til på gården om han blir godt behandlet, særlig på julaften. Han ble regnet som lunefull, og det var lurt å holde seg til venns med ham. På julaften satte folk ut grøt med smørøye til ham på låven.
Leksikonet knytter nissen til fedredyrkingen på gårdene før kristendommen. Gardvorden, gårdens grunnlegger, var ofte gravlagt i en haug på gården og fikk mat og øl ved de store høytidene, særlig i julen. Troen på ham levde videre etter at kristendommen kom, og i norsk tradisjon tok nissen i stor grad over plassen hans.
Navnet Ordet nisse kommer av Nis eller Nils, som er kortformer av Nikolaus, skriver Store norske leksikon. Fjøsnissen og julenissen deler navnet. Ifølge leksikonet er det omtrent alt de opprinnelig har felles.
Julenissen kommer nordover
Den amerikanske julenissen kom til de nordiske landene på slutten av 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon. Før det kunne foreldre i Norge si at gårdsnissen eller julegeita kom med gavene. Etter hvert ble julenissen en slags sjefsnisse. Rundt seg fikk han mindre fjøsnisser som hjelper ham, og julekort og bildebøker knyttet den norske nissen så tett til julen at mange i dag blander de to sammen.
Påstanden om hedensk opphav
Av kildene vi har lest, er det bare evangelisch.de som knytter julenissen til Odin. Artikkelen skriver at det i julenissen skjuler seg motiver fra de norrøne gudene Odin og Balder, men oppgir ingen kilde for det. Store norske leksikon og Britannica fører ham tilbake til Nikolas.
Om fjøsnissen skriver Store norske leksikon at han har en forbindelse til fedredyrkingen på gårdene før kristendommen, selv om navnet hans kommer fra en kristen helgen.
Om saken
Mantelen har ikke tatt stilling til om kristne bør ha nisser i huset i julen. Saken handler om hvor skikkelsene kommer fra. Om den historiske Nikolas vet vi lite mer enn at han trolig var biskop i Myra på 300-tallet, og legendene om ham ble skrevet ned flere hundre år etter at han døde.
Neste og siste del handler om Lucia og juletreet.
Slik sjekker du selv
- The Catholic Encyclopedia, artikkelen «St. Nicholas of Myra» (1911), på newadvent.org
- Encyclopaedia Britannica, artiklene «Saint Nicholas» og «Santa Claus», på britannica.com
- Store norske leksikon, artiklene «nisse» og «julenissen», på snl.no
- Universität Hamburg, «Wer ist eigentlich das Christkind?», på uni-hamburg.de
- evangelisch.de, «Wie der Weihnachtsmann zur Krippe kam», på evangelisch.de
Kilder: Michael Ott, «St. Nicholas of Myra», The Catholic Encyclopedia, bind 11 (New York 1911), på newadvent.org. Encyclopaedia Britannica, «Saint Nicholas» og «Santa Claus», britannica.com, lest 30. oktober 2026. Store norske leksikon, «nisse» (Ina Louise Stovner, oppdatert 25. november 2024) og «julenissen» (Brynjulf Alver og Ina Louise Stovner, oppdatert 20. november 2024). Universität Hamburg, «Wer ist eigentlich das Christkind?», intervju med Jan Gehm, 17. desember 2025. Pamela Barke, «Wie der Weihnachtsmann zur Krippe kam», evangelisch.de, 22. desember 2023. Sitatene fra engelsk og tysk er Mantelens oversettelse.
Andakt
Mantelen redaksjonen
«Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hvad din høire gjør» (Matt 6,3, Bibelen 1930)
Ordene er Jesu egne, fra Bergprekenen. Legenden om Nikolas handler om en gave gitt i det skjulte. Kanskje kan du gi noe i dag som bare Gud ser.
Søndagens salme
Salme 112

Salme 112 (1930, språklig oppdatert)
Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store lyst i hans bud. Hans avkom skal være mektig på jorden; de oppriktiges slekt skal velsignes. Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast evindelig. Det går opp et lys i mørket for de oppriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig. Lykkelig er den mann som forbarmer seg og låner ut; han hevder all sin sak i dommen. For han skal ikke rokkes evindelig; den rettferdige skal være i evig minne. Han skal ikke frykte for noen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren. Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på sine fiender. Han har strødd ut, han har gitt de fattige; hans rettferdighet står fast evindelig, hans horn skal opphøyes med ære. Den ugudelige skal se det og harmes, han skal skjære tenner og opptæres; de ugudeliges attrå blir til intet.
Det vi vet om salmen
Salme 112 har ingen overskrift med navn. Den begynner med «Halleluja!», men hvem som skrev den, og når, vet vi ikke, og salmen selv sier ingenting om det.
Mannen som gir
Salmen handler om én mann, den som frykter Herren, og beskriver hva den frykten gjør med et menneske: han er nådig og barmhjertig, han låner ut, og han gir til de fattige.
Han får mye igjen. Det går opp et lys i mørket for ham, og hjertet hans er trygt. Han skal også huskes: «den rettferdige skal være i evig minne», står det i vers 6. På allehelgensdag er det et vers å ta med til kirken.
Fiender har han også. Han frykter ikke for onde nyheter, for hjertet hans setter sin lit til Herren, og salmen ender med den ugudelige, som ser det og harmes.
Paulus og vers 9
Paulus siterer vers 9 når han ber menigheten i Korint om å gi til de fattige i Jerusalem: «slik det er skrevet: ‹Han strødde ut, han ga til de fattige; hans rettferdighet blir værende til evig tid.›» (2 Kor 9,9, MANTELEN NT). To vers før skriver han at Gud elsker en glad giver.
Kilder: Salme 112 gjengitt etter 1930-oversettelsen, med oppdatert rettskrivning, fra bibel.no. 2 Korinter 9,7 og 9,9 (MANTELEN NT).
Tre å be for

Takk for pater John Inalegwu Otache, sogneprest i St. Margaret's Church i Ajegbe-Awume i bispedømmet Otukpo i Nigeria. Han ble bortført 13. oktober sammen med sju andre. Søndag 18. oktober, etter fem døgn, befridde politiet i delstaten Benue alle åtte, og to mistenkte ble arrestert. Bispedømmet meldte at han var tilbake, «med hjerter fulle av glede og takk til Gud», og ba om forbønn for de mange som fortsatt holdes fanget.
Sherif Wagih Fahmi er en koptisk ingeniør på 41 år fra Alexandria i Egypt. Den 5. oktober hentet sikkerhetstjenesten ham hjemme, etter innlegg på Facebook der han kritiserte en skolepolitikk som menneskerettsforkjempere mener stenger ute eller svartmaler kristne. Han er siktet for «forakt for islam». Ifølge Morning Star News 27. oktober holdes han isolert. Det er uklart hvor han sitter, og saken hans har ikke fått nummer i retten.
Israel: Be for Amnon Svilem og familien hans i Hod Hasharon. Sønnen hans, sersjant Yuval Shai Svilem, 20 år, ble skutt og drept fredag 23. oktober ved et kontrollpunkt nær Hebron, sammen med stabssersjant Ron Yonatan Roytman fra Ashkelon. Yuval var den eldste sønnen. Hver lørdagskveld etter havdala spilte han musikk hjemme, forteller faren. «Det blir ikke mer musikk i dette huset», sier han. Be om trøst for familiene Svilem og Roytman, og om fred over Jerusalem.
Mantelen: Takk for at pater Otache og de sju andre er hjemme. Be for Sherif Wagih Fahmi, at han får se familien sin og møte en advokat. Og be for foreldrene til Yuval og Ron.
Kilder: Aid to the Church in Need Ireland, «Church rejoices as priest rescued from kidnappers», 21. oktober 2026. Morning Star News, «Authorities in Egypt Hold Christian Incommunicado», 27. oktober 2026. Times of Israel, «2 soldiers killed in West Bank shooting; IDF believes Palestinian gunmen planned larger attack», 23. oktober 2026, og Ynetnews, «‹They took my flower›: Families mourn two soldiers killed near Hebron as IDF braces for escalation», 23. oktober 2026. Sitatene er Mantelens oversettelse.

Svaret på quizen
Spørsmålet var: Hvilket år ble Martin Luthers 95 teser kjent?
I 1517.
Tesene var en kritikk av avlatshandelen.
Det var en handel der folk kunne betale penger til kirken for syndene sine.
Tesene ble offentliggjort 31. oktober 1517.
«Denne kritikken formulerte Luther i de 95 tesene som ble offentliggjort 31. oktober 1517.»
(Store norske leksikon: Reformasjonen)
Les mer: Hva er reformasjonsdagen?
Kilde: Store norske leksikon: Reformasjonen.
Morgenkåpen er gratis. Vil du støtte arbeidet?
Helgens mantel

«Husk lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Idet dere ser på utfallet av ledernes livsførsel, etterlign deres tro.» (Heb 13,7, MANTELEN NT)
I dag minnes kirken dem som har gått foran. God søndag.
Morgenkåpen · Utgave 18 · 1. november 2026
Utgitt av Guds Sanne Menighet (organisasjonsnummer 936 332 277)
redaksjonen@mantelen.no · Fant du en feil?
Mantelen © 2026 – Avslutt abonnement