Frankrikes grunnlovsråd, Conseil constitutionnel, kjente fredag 14. august artikkel 1 i loven om vern av mindreårige på nett i strid med grunnloven. Artikkelen ville stengt alle under 15 år ute fra sosiale medier. Barn skal vernes på nett; det målet anerkjenner rådet selv. Det som falt, var redskapet lovgiverne hadde valgt.
President Emmanuel Macron har alt bedt statsminister Sébastien Lecornu om å skrive en ny versjon av forbudet, melder France 24. Målet fra Élysée-palasset står fast: reformen skal i havn innen våren 2027.
Hva loven ville gjort
Loven skulle etter planen tre i kraft 1. september. France 24 skriver at forbudet ville rammet de store sosiale mediene som TikTok, Snapchat, X og Instagram, sosiale funksjoner som kommentarfelt og delingskanaler på blant annet YouTube, meldingstjenester som WhatsApp og Messenger, og enkelte nettspill. Unntakene gjaldt blant annet nettleksika og pedagogiske og vitenskapelige kataloger. Parlamentet vedtok den endelige teksten 21. juli, etter at Senatets forslag om en svarteliste over utvalgte tjenester var skrinlagt av frykt for å kollidere med EU-retten.
Rådets innvendinger
Avgjørelsen, nummer 2026-911 DC, ble behandlet i rådets møte 13. august og offentliggjort dagen etter. Klagen kom i slutten av juli fra folkevalgte i La France insoumise og Sosialistpartiet. Utgangspunktet er ytrings- og kommunikasjonsfriheten i erklæringen av 1789, som i dag også verner friheten til å bruke nettjenester; inngrep må være nødvendige, egnede og forholdsmessige. Rådet anerkjenner at lovgiverne ville verne de yngste mot avhengighet og isolasjon, mot pornografi og trakassering, og mot svindel. Så måler det redskapet.
Forbudet skilte ikke mellom tjenester. Det gjaldt enhver plattform der brukere kan knytte kontakt, kommunisere, dele innhold og oppdage andre brukere, uten noe vilkår om hvilke funksjoner tjenesten har, hvilket innhold den bærer, hvilke farer den utsetter barn for eller hvilke beskyttelser den mangler. Dermed kunne forbudet ramme tjenester der risikoen for barns helse og sikkerhet ikke er godtgjort, skriver rådet.
Foreldrene fikk heller ingen nøkkel. Verken den omstridte artikkelen eller noen annen bestemmelse ga foreldre eller verger mulighet til å oppheve forbudet, avgrense det eller åpne for enkelte tjenester ut fra barnets beste. Loven la heller ikke opp til noen vurdering av det enkelte barnets alder eller modenhet, av familiesituasjonen eller av tjenestens art. Konklusjonen står i én setning:
les dispositions contestées portent à cette liberté une atteinte qui n'est pas adaptée, nécessaire et proportionnée à l'objectif poursuivi
Inngrepet i friheten er, oversatt, verken egnet, nødvendig eller forholdsmessig målt mot formålet loven forfølger.
Rådet stanset ikke der. Et forbud for alle under 15 innebærer i praksis at hver eneste bruker, også voksne, må bevise alderen sin før innlogging. Loven sa ingenting om hvordan, med hvilke grenser eller med hvilket vern for opplysningene. Uten slike lovfestede garantier er retten til privatliv ikke sikret, skriver rådet, med henvisning til den samme erklæringen av 1789.
Ny runde i høst
Élysée-palasset opplyser at statsministeren skal arbeide fram en ny lovtekst så raskt som mulig, i tråd med rådets avgjørelse og EU-rammene. Trykket bak loven er reelt: Arcom-undersøkelsen som France 24 viser til, fant i juli at over to tredjedeler av barna mellom 10 og 14 år selv støtter et forbud.
Frankrike står ikke alene. Australia innførte som første land et forbud for alle under 16 i slutten av 2025, og France 24 gjengir en studie i British Medical Journal som fant små endringer i bruken blant 12- og 13-åringer, en viss nedgang blant 14- og 15-åringene og en økning blant dem over 16. Mindreårige omgår sperrene med kontoer registrert på eldre personer eller med VPN. EU-kommisjonen varslet i juli en trinnvis tilgang for mindreårige, der en ekspertgruppe har anbefalt forbud under 13 år og hvert land selv velger aldersgrense. Mobilforbudet i franske videregående skoler fra 1. september, som står i samme lov, var ikke del av klagen og står urørt.
Oppdragelse er gitt til foreldre
Barn skal vernes. Det kommer først, og det gjelder uansett hva en mener om fransk lovteknikk. Farene er reelle; rådet bestrider dem ikke.
Ordspr 22,6 legger ansvaret for å øve barnet i den rette veien hos dem som oppdrar. Det er et ord til foreldre og til fellesskapet rundt dem, og det er tålmodig arbeid som ingen paragraf kan overta. En stat kan støtte oppdragelsen med aldersgrenser og tilsyn. Men et totalt stengsel som ikke skiller mellom tjenester og som lar foreldrene stå uten nøkkel, støtter ikke oppdragelsen; det erstatter den. Rådet sa i juridisk språk noe av det samme: uten foreldrenes skjønn og uten blikk for det enkelte barn ble inngrepet uforholdsmessig.
Så var det de voksne. En lov som krever at hele befolkningen legitimerer seg for å logge inn, uten lovfestede grenser for hvordan opplysningene brukes, ofrer alles privatliv for å vise handlekraft på barnas vegne. Det er en dårlig byttehandel, og nå er den kjent grunnlovsstridig. En ny fransk lov må klare begge deler på en gang: verne barna som var poenget, og la være å gjøre alle borgere til mistenkte i egen innlogging.
Kilder
https://www.conseil-constitutionnel.fr/decision/2026/2026911DC.htm
https://www.france24.com/fr/france/20260814-le-conseil-constitutionnel-censure-l-interdiction-des-r%C3%A9seaux-sociaux-aux-moins-de-15-ans