Anna Howard Shaw skrev at New York Conference stemte med stort flertall for å ordinere henne. Formuleringen står på side 128 i memoaren fra 1915, skrevet sammen med Elizabeth Garver Jordan: konferansen «by a large majority, voted to ordain me». Hun daterte tjenesten til kvelden 12. oktober 1880. Boka kom 35 år etter hendelsen, og avstanden gjør memoaren til en erindring nedskrevet lenge i etterkant, ikke et samtidig referat. Sidene 122–130 rommer hennes egen sammenhengende fortelling om avslaget, overgangen og ordinasjonen, uten at det finnes en åpnet samtidig protokoll som kan bekrefte hver detalj hun trekker fram. Boken er i dag tilgjengelig i digitalisert form gjennom Library of Congress.
I samme memoar fortalte Shaw at Methodist Episcopal Church hadde stanset ordinasjonsveien for henne og for Anna Oliver i 1880. De to var undersøkt og rapportert skikket, men Bishop Andrews nektet å ta imot navnene. Shaw skrev at ordinasjon var nødvendig for alle funksjonene hun søkte: uten den fullstendige kirkelige autorisasjonen lå de embetsmessige oppgavene hun hadde rettet seg mot, utenfor rekkevidde. Avslaget rammet dermed to kandidater samtidig, men det er Shaws egen vei videre denne artikkelen følger. Hun gikk deretter over til Methodist Protestant Church.
Den samtidige institusjonskilden bekrefter den rettslige grensen i Methodist Episcopal Church. Journal of the General Conference of the Methodist Episcopal Church fra møtet i Cincinnati i mai 1880 gjengir på side 353 Judiciary Committees rapport om Bishop Andrews' avgjørelse. Komiteen fastslo at kirkeretten ikke autoriserte ordinasjon av kvinner: «the law of the Church does not authorize the ordination of women». Avgjørelsen gjaldt kirkeretten generelt, ikke en vurdering av Shaws eller Olivers personlige kvalifikasjoner. Rapporten ble vedtatt 27. mai. Den navngitte appellsaken i protokollen gjelder Anna Oliver, ikke Shaw. Offisielle senere kilder fra The United Methodist Church og Boston University knytter likevel samme avslag til Shaw. Skillet mellom den samtidige protokollen, som navngir Oliver, og den senere institusjonelle tilknytningen til Shaw, må holdes klart.
Shaw skrev senere at hun etter avslaget reiste til Tarrytown og stilte seg for New York Conference i Methodist Protestant Church. I memoaren beskrev hun møtet med Andrews, General Conference i Cincinnati og overgangen til det andre kirkesamfunnet. Hun fortalte om venting i forrommet, om medlemskapsspørsmålet og om søndagens utelukkelse. Etter Shaws egen tidslinje fulgte ny behandling mandag, med argumenter rundt kandidaturet, og hun skrev at striden varte i tre dager før ordinasjonen ble lagt til kvelden etter den avgjørende avstemningen. Disse detaljene tilhører hennes erindring; ingen Tarrytown-protokoll er åpnet. En newsletter fra Boston Universitys Anna Howard Shaw Center, utgitt vinteren 1997, oppgir i stedet debatt over to dager med start søndag morgen. Uenigheten mellom Shaws tidslinje og newsletterens fremstilling står åpen, og artikkelen bruker Shaws versjon bare med attribusjon til memoaren.
Shaw daterte selv ordinasjonskvelden til 12. oktober 1880, og datoen går igjen i senere institusjonskilder. Selve datoen er dermed bekreftet fra to hold, mens forløpet før og etter denne kvelden bare er kjent gjennom Shaws egen penn. Skillet mellom den daterte hendelsen og de detaljerte beskrivelsene av venting, medlemskapsspørsmål og argumentasjon må derfor holdes strengt: memoaren gir Shaws egen redegjørelse på sidene 122–130, mens den samtidige dokumentasjonen fra Methodist Episcopal Church begrenser seg til den rettslige grensen fastsatt i journalen fra Cincinnati.
Fire år senere erklærte Methodist Protestant Churchs General Conference at ordinasjonen var ute av orden. New York Conference fortsatte likevel å anerkjenne henne, ifølge United Methodist News. UMCs egen tidslinje for kvinner i metodismen fører opp både 1880 og 1884 som merkedatoer i denne saken. Denne lokale anerkjennelsen inngår i kildegrunnlaget for forløpet etter 1880: Methodist Episcopal Church hadde alt i 1880 fastslått sin rettslige grense, mens Methodist Protestant Church rommet både ordinasjonen Shaw selv daterte og den senere erklæringen fra General Conference.
Fra 1885 flyttet hun arbeidskraften til temperans- og stemmerettsarbeid, ifølge ResourceUMCs oversikt over metodister og stemmerettskampen. Den offentlige karrieren etter ordinasjonen tilhører en annen historie, og overgangen fra 1885 står som en kort, kildebundet avslutning på forløpet som memoaren og de samtidige dokumentene belyser for 1880 og årene like etter.
Kilder
- Anna Howard Shaw med Elizabeth Garver Jordan, The Story of a Pioneer (1915), Library of Congress, særlig s. 122–130. Åpen tekst finnes også hos Project Gutenberg.
- Journal of the General Conference of the Methodist Episcopal Church (1880), Internet Archive, særlig s. 168 og 353.
- The United Methodist Church, Timeline of Women in Methodism, oppføringene 1880 og 1884.
- The United Methodist Church, Anna Oliver: Methodist scholar, preacher, and advocate.
- Boston University Anna Howard Shaw Center, About Anna Howard Shaw.
- United Methodist News, Disobedience didn't start with sexuality debate.
- ResourceUMC, Methodists and the Struggle for Women's Suffrage.
Bildene er KI-genererte konseptillustrasjoner. De viser ikke Anna Howard Shaw eller et bestemt historisk rom.