To måneder etter at kong Haakon VIII sverget «så sant hjelpe meg Gud», ville SV og Venstre ta ordene ut av Grunnloven. Tirsdag sa Stortinget nei. 27 stemte for, 140 stemte mot.
Forslaget gjaldt mer enn eden. Det ville også stryke «vår kristne og humanistiske arv» fra § 2. Kongen skulle ikke lenger måtte bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Den norske kirke skulle ut av Grunnloven.
En grunnlovsendring krever to tredjedels flertall. Det fikk forslaget ikke. For sto SV, Rødt, Venstre og de fleste i MDG. Mot sto Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og nesten hele KrF.
Kongen sverget for to måneder siden
Kong Haakon VIII avla eden i stortingssalen 1. september. Det skjedde etter at kong Harald V døde. Han sa:
«Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»
Samme dag skrev kronprinsesse Ingrid Alexandra under sin ed på Slottet. Også hennes ed ender med Guds navn. Den står i § 44 og må være på plass før hun kan styre som regent.
Eden har stått i Grunnloven siden 1814. Haakon VII sverget den i 1905. Olav V skrev den under i 1957. Harald V sa den i Stortinget i 1991.
SV og Venstre ville kutte begge edene etter ordet «lover». Eden skulle knyttes til «troskap til folkestyret og folkeviljen», skrev de.
Hva forslaget ville endre
Forslaget het «om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke». Det ville:
- stryke første setning i § 2: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.» Bare setningen om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter skulle stå igjen.
- oppheve § 4. Den sier at kongen «skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion».
- ta Gud ut av edene i § 9 og § 44.
- oppheve § 16. Den sier at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».
- lage en ny § 99. Der skulle det stå at alle har fri religions- og livssynsutøvelse, og at alle tros- og livssynssamfunn skal støttes på lik linje.
Overskriften på kapittel B skulle også miste ordene «og om religionen».
Hvem står bak
Forslaget ble fremmet i 2024. Bak står fire stortingsrepresentanter. Grete Wold og Kari Elisabeth Kaski er fra SV. Guri Melby og Grunde Almeland er fra Venstre.
De mener ordene «vår» og «forblir» i § 2 stenger ute dem som ikke har røtter i kirken. Begrepet «vår kristne arv» kaller de «mangetydig». De mener også at «den humanistiske arv» kan leses som et eget livssyn.
Forslagsstillerne viser til FN. FNs menneskerettighetskomité kritiserte i 2018 særstillingen til Den norske kirke og kristne verdier. De viser også til to av FNs spesialrapportører for trosfrihet, Heiner Bielefeldt og Ahmed Shaheed.
Om kongen skrev de at det er «urimelig at statsoverhodet skal pålegges bekjennelsesplikt».
Komiteen sa nei
Kontroll- og konstitusjonskomiteen la fram innstillingen 16. juni. Flertallet kom fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og KrF. De rådde Stortinget til å si nei.
Flertallet skrev at Den norske kirke «har dype røtter i landet vårt». Kirken er «sentral i forståelsen av verdigrunnlaget vi bygger vår nasjon på». Kirken og den kristne og humanistiske kulturarven «har preget Norge i mer enn tusen år».
Derfor skal kirken fortsatt ha en egen plass i Grunnloven, mener flertallet. Det hindrer ikke at alle blir behandlet likt, uansett tro.
Flertallet viste også til trossamfunnsloven fra 2020. Den bygger på § 16, skrev de.
Bare komitémedlemmene fra SV, Rødt og MDG gikk inn for forslaget. Venstre har ingen plass i komiteen. Saksordfører var Hege Bae Nyholt fra Rødt.
Tredje forsøk
Forslaget er ikke nytt. SV og Venstre har fremmet nesten samme tekst flere ganger.
Et forslag fra 2016 ble stemt ned i 2020. Et nytt forslag, fra Nicholas Wilkinson og Solfrid Lerbrekk i SV og Terje Breivik og Solveig Schytz i Venstre, falt 12. januar 2023. Da stemte 31 for og 136 mot.
Begrunnelsen har vært lik hver gang. Mange avsnitt står nesten ordrett i alle tre forslagene.
Slik ble § 2 til
Dagens § 2 er ikke gammel. Den kom i 2012, etter stat–kirke-forliket i 2008.
Før 2012 sa Grunnloven at den evangelisk-lutherske religion var «Statens offentlige Religion». Den setningen gikk ut. I stedet kom ordene om «vår kristne og humanistiske arv». Den norske kirke ble samtidig skrevet inn i § 16 som «Norges folkekirke».
Forliket i 2008 samlet alle partiene på Stortinget. Kirken fikk mer selvstyre. Arven og folkekirken fikk på sin side en fast plass i Grunnloven. I 2017 ble kirken et eget rettssubjekt, skilt fra staten.
Forslagsstillerne mener 2012 var et skritt «i riktig retning», men ikke langt nok. Komiteflertallet mener forliket allerede er fullført.
Juss: hva betyr § 2 og eden?
§ 2 er en verdierklæring. Den sier hva staten bygger på. Den står helt i starten av Grunnloven, foran reglene om kongen og Stortinget. Også forslagsstillerne kaller Grunnloven «en verdierklæring og et politisk grunnlagsdokument».
Kongens ed er en del av tronskiftet. Kongen lover å styre etter Grunnloven og lovene. Kongehuset skriver at edsavleggelsen «markerer at monarkens makt og myndighet er begrenset» av Grunnloven.
§ 4 er den eneste regelen i Grunnloven som binder én person til en bestemt tro. Den gjelder bare kongen.
Hvorfor to tredjedeler?
Grunnloven er vanskelig å endre. Det står i § 121. Et forslag må fremmes i én stortingsperiode. Det kan først vedtas etter neste valg. Minst to tredjedeler av de møtende må stemme ja.
Dette forslaget ble fremmet i perioden 2021–2025. Derfor kunne det stemmes over nå.
Hva betyr nei-et?
Ingenting endres. § 2 sier fortsatt at verdigrunnlaget er «vår kristne og humanistiske arv». Kongen skal fortsatt bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Neste konge sverger fortsatt «så sant hjelpe meg Gud».
Den norske kirke er fortsatt Norges folkekirke etter Grunnloven.
Kilder: Stortinget, sak 100033 · Innst. 467 S (2025–2026) · Voteringsoversikt · Stortinget: Kong Haakon avla ed · Kongehuset: Avla sin ed til Grunnloven · Kongehuset: Kronprinsessens ed · Dokument 12:5 (2015–2016) · Innst. 256 S (2019–2020) · ForMot: votering 2023 · Grunnloven (Lovdata) · Verdinytt 02.11.2026 · Vårt Land/NTB 03.11.2026