Dette er fjerde og siste del i Mantelens serie om Norge IDAG. De tre første handlet om et tall, om et bilde og om et ord. Denne handler om et mønster, og den er den eneste i serien som gjelder noe som skjedde for under to uker siden.
Mantelen navngir ingen av partene i saken. Grunnen står lenger nede, og den er hele poenget.
Hva utvalget avgjorde
I mars i år publiserte Norge IDAG en artikkel om en barnevernssak. Noen uker senere kom en oppfølger. Barnas far klaget avisen inn for Pressens Faglige Utvalg.
26. august konkluderte utvalget med at Norge IDAG har brutt god presseskikk i to av artiklene, på punkt 3.2 og punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten. Saken har nummer 26-098.
Punkt 3.2 handler om kildekritikk, kildebredde og kontroll av opplysninger. Utvalget fant dekningen mangelfull på alle tre.
Punkt 4.8 kalles barnepunktet. Det krever at pressen tar særlig hensyn til hvilke konsekvenser medieomtale kan få for barn.
Utvalget skrev at det reagerer kraftig på at avisen publiserte sensitive detaljer om barna, og at moren ble identifisert med fullt navn og bilde, noe som identifiserte barna indirekte. Utvalget minnet om hovedregelen: barns identitet skal ikke røpes i omtale av familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.
Konklusjonen bruker ordet alvorlig. Det er ikke et ord utvalget strør om seg med.
Det utvalget ikke felte
Som i saken tredje del handlet om, ga utvalget avisen medhold i det store.
Pressen har rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, understreket utvalget, og mediene velger selv vinkling. Norge IDAG måtte kunne omtale saken og fortelle om morens situasjon.
Fellelsen omfatter ikke punktet om samtidig imøtegåelse. Klagerens innvending om at han ikke fikk svare, ble behandlet som en del av kravet til opplysningskontroll.
Punkt 4.2 om å skille fakta fra kommentar endte også uten fellelse. Utvalget skrev likevel at avisens konstaterende formuleringer lå i grenseland til å bryte det.
Det som ble felt, var arbeidet. Ikke temaet, ikke vinklingen, ikke retten til å skrive om saken.
Faren som ikke fikk svare
Barnas far ble kontaktet av journalisten, og svarte ifølge ham selv at han skulle se på spørsmålene etter jobb.
Avisen publiserte den første artikkelen før han hadde svart, og uten å gi ham beskjed, forklarte han for utvalget.
Overfor utvalget beklaget Norge IDAG at han ikke fikk en konkret frist. Redaksjonen ønsket å få med hans stemme, understreket avisen.
At han ikke fikk mer tid, slik at opplysningene kunne kontrolleres med ham, fant utvalget kritikkverdig. Det er krevende å dekke barnevernssaker der sentrale kilder har taushetsplikt, la utvalget til, men det opphever ikke kravet til kontroll og forbehold.
Andre gang på tre år
Samme punkt, tre år. KI-generert illustrasjon.
Andre del i denne serien handlet om et bilde av et ni år gammelt barn som ble liggende i en artikkel i tre år etter at avisen ble felt for saken. Den fellelsen kom i september 2023, og punkt 4.8 var ett av fire punkter avisen ble felt på.
De to sakene er ulike. I 2023 gjaldt det et barn som var med på et bilde avisen hentet fra en åpen Facebook-side, i en sak om noe helt annet. I år gjelder det to barn i en pågående barnevernssak.
Punktet er likevel det samme. To ganger på tre år har Pressens Faglige Utvalg slått fast at Norge IDAG ikke tok tilstrekkelig hensyn til barn.
Mellom de to fellelsene ligger saken tredje del handlet om, der avisen ble felt for en tittel den selv hadde erkjent at den manglet dekning for, og der tittelen fortsatt står.
Tre fellelser, ulike punkter i plakaten, samme retning.
Det avisen gjorde etterpå
Norge IDAG publiserte uttalelsen 28. august, som avisen skal. Plikten er oppfylt.
I den publiseringen blir moren navngitt på nytt, både i ingressen og i emneordet artikkelen er merket med.
Utvalget hadde da nettopp slått fast at det var navngivningen av moren som identifiserte barna indirekte.
Mantelen påstår ikke at dette er et nytt brudd. Ingen har klaget på det, og bare utvalget kan avgjøre det. Men det er verdt å registrere at avisen gjentok den identifiserende opplysningen i selve teksten som forteller leserne at opplysningen var problematisk.
Det Mantelen ikke gjengir
Vern av identitet. KI-generert illustrasjon.
Denne artikkelen navngir ingen. Ikke moren, ikke faren, ikke barna, ikke kommunen.
Vi gjengir heller ingen av de sensitive opplysningene om barna, ingen detaljer fra barnevernssaken, og ingen påstander fra noen av foreldrene om den andre.
Det er ikke forsiktighet for forsiktighetens skyld. En avis kan ikke kritiseres for å ha spredt opplysninger om to barn i en artikkel som sprer dem videre. Da er kritikken verdiløs, og barna har fått én omtale til.
Utvalget gjorde det samme. Saken fikk lukket behandling, og i PFU-basen står den oppført uten klagerens navn.
Alt du trenger for å forstå denne saken, står i utvalgets uttalelse. Den kan du lese selv.
Hva dette er, og hva det ikke er
Mantelen tar ikke stilling til barnevernssaken. Vi vet ikke hva som er riktig i den, og det er ikke vår oppgave å finne ut av det her.
Vi tar heller ikke parti mellom foreldrene. Klageren er den ene av dem, og det gir ham en interesse i saken. Denne artikkelen handler ikke om ham.
Det er ikke galt av en avis å skrive om barnevern. Kritisk journalistikk om barnevernet er nødvendig, og noen av de viktigste sakene i norsk presse de siste ti årene handler om nettopp det.
Det utvalget felte, var ikke temaet. Det var arbeidet. Manglende kildebredde, manglende kontroll av opplysninger, og manglende hensyn til to barn som ikke hadde bedt om noe av dette.
En avis kan mene at barnevernet svikter familier, og samtidig gjøre grundig kildearbeid. De to tingene står ikke i veien for hverandre. Det er nettopp derfor fellelsen er alvorlig.
Tilsvar
Mantelen sendte fem spørsmål til redaksjonen i Norge IDAG søndag 6. september klokken 21.12, med frist tirsdag 8. september klokken 12.00.
Vi spurte om de to artiklene fra mars fortsatt ligger ute i uendret form, om navngivningen av moren i avisens egen publisering av uttalelsen er vurdert, hvem i redaksjonen som gjorde den presseetiske vurderingen av hensynet til barna før publisering, om avisen nå har innført en fast praksis for å sette svarfrister, og om rutinene for omtale av barn er gjennomgått etter fellelsen i 2023.
Fristen var på knappe 39 timer. Det er den lengste i denne serien, og det er med hensikt.
Norge IDAG hadde ikke svart da denne artikkelen ble publisert.
Svar tas inn i sin helhet, også etter publisering, og endringen merkes med dato.
Slik sjekker du selv
- Uttalelsen i sin helhet: pfu.presse.no/pfu-basen/26-098
- Fellelsen fra 27. september 2023: pfu.presse.no/pfu-basen/23-092A og 23-092B
- Vær Varsom-plakaten punkt 3.2 og 4.8 på presse.no
Dette var siste del i Mantelens serie om Norge IDAG. Fire deler, fire tilfeller der avisens egne ord ikke stemte med det som lot seg etterprøve. Alle fire kan du kontrollere selv, og det har vært hele hensikten.
Kilder: PFU-sak 26-098, behandlet 26. august 2026. Norge IDAG, publisering av uttalelsen 28. august 2026. PFU-sak 23-092A og 23-092B, behandlet 27. september 2023. Vær Varsom-plakaten.