Den 5. februar 1993 utnevnte Kongen i statsråd Rosemarie Köhn til biskop i Hamar. Hun ble den første kvinnelige biskopen i Norge og Norden. Kirken hadde hatt kvinnelige prester siden Ingrid Bjerkås ble ordinert i 1961. Nå fikk en kvinne ansvaret for et bispedømme.
Köhn ble vigslet i Hamar domkirke 20. mai 1993 og tiltrådte 1. august. Hamar bispedømmes historiske oversikt oppgir alle tre datoene. De gjelder forskjellige handlinger: statsrådets utnevnelse, den kirkelige vigslingen og tiltredelsen.
Prest og lærer før hun ble biskop
Hun hadde selv blitt ordinert til prest av Per Lønning i Gjerdrum kirke 20. august 1969, til tjeneste som vikarprest i Borg. Da bispeutnevnelsen kom, hadde hun dermed vært prest i mer enn tjue år.
Yrkeslivet hennes omfattet også teologisk forskning og undervisning. Kirkehistorikeren Hallgeir Elstad beskriver dette i Store norske leksikon. Köhn tok teologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1966 og praktisk-teologisk eksamen året etter.
Hun arbeidet som vitenskapelig assistent og stipendiat i gammeltestamentlig teologi. Fra 1976 var hun universitetslektor i bibelfag. Den hebraiske grammatikken hun skrev i 1971, ble brukt av teologistudenter.
Arbeidet med utdanning omfattet også sjelesorg og prekenlære. I 1989 ble Köhn den første kvinnelige rektoren ved Det praktisk-teologiske seminar. Hun gikk til bispeembetet fra en stilling der hun hadde ansvar for utdanningen av prester.

Hernes viste til vedtaket om kvinnelige prester
Hamar bispedømmes jubileumsartikkel fra 2018 gjengir Solveig Fiskes omtale av utnevnelsen. Köhn hadde fått god støtte fra prester og menighetsråd i den kirkelige avstemmingen.
Artikkelen gjengir også kirkestatsråd Gudmund Hernes' begrunnelse. Han mente at kirkens ja til kvinnelige prester også innebar et ja til kvinnelige biskoper. Utnevnelsen bygget på denne forståelsen av sammenhengen mellom embetene.
Hernes viste til at Köhn lenge hadde vært nevnt som bispekandidat. Han beskrev henne som representant for teologer som stilte spørsmål ved mer konservative standpunkter, og viste til at konservative teologer allerede var representert i bispekollegiet.
Dette var statsrådens begrunnelse for valget av henne. Den dokumenterer ikke at alle i kirken var enige. Støtten i avstemmingen og regjeringens beslutning må skilles fra mottakelsen hun fikk hos hver enkelt biskop, prest og menighet.

Aarflot ledet vigslingen
Andreas Aarflot, som var preses i bispekollegiet, vigslet Köhn på Kristi himmelfartsdag. Elstad opplyser at Aarflot ikke selv hadde anbefalt henne til bispeembetet. Han gjennomførte den kirkelige handlingen etter at utnevnelsen var gjort.
Hamar domkirke var fullsatt. Kongeparet var til stede, og vigslingsgudstjenesten ble fjernsynsoverført til Norge, Danmark og Sverige. Elstad omtaler Köhn som den første kvinnelige lutherske biskopen i Norden og den tredje i verden.
Utnevnelsen i februar og vigslingen i mai ga derfor ulike overskrifter om samme gjennombrudd. En omtale av den første kvinnelige biskopen bør gjøre klart hvilken av hendelsene den daterer.
Da Köhn tiltrådte i august, begynte en bispetjeneste som skulle vare til 2006. Forløpet i 1993 viser hvem som utnevnte henne, hvem som vigslet henne og når hun begynte tjenesten. Motsetninger i vurderingen av kandidaten hindret ikke at statsrådets beslutning ble fulgt av en vigsling ledet av kirkens preses.