Mantelen
Språk

Velg språk

Maskinoversettelse kan inneholde feil. Den norske originalen er autoritativ. Google kontaktes først når du velger et annet språk. Les om personvern.

Abonner gratis
Gratis nyhetsbrev
Morgenkåpen

Morgenkåpen · Utgave 17 · 25. oktober 2026

Ble julen lagt oppå en romersk solfest, eller ble datoen regnet ut fra påsken? Tredje del av miniserien «Hedensk eller kristent?». I samme utgave: Salme 19, tre å be for, og et ord fra Boken.

En kaffekopp i lys steintøy på et slitt trebord i vinduet. Ute ligger en hvit kirke ved en fjord i lav vintersol.
Morgenkåpen, søndag 25. oktober 2026. KI-generert illustrasjon.

Om bord

Morgenkåpe med Mantelens svane i sirkel. KI-generert.

KI-GENERERT BILDE

God søndag. Klokka ble stilt en time tilbake i natt, så du har fått en time ekstra til denne utgaven.

Vi fortsetter miniserien «Hedensk eller kristent?». Etter halloween og allehelgen er turen kommet til selve juledagen. Mange har hørt at kirken la Jesu fødsel oppå fødselsdagen til en romersk solgud. Vi har lest kildene for og imot. Søndagens salme er Salme 19, der solen går ut som en brudgom.

Serien «Kvinnelige prester» har fått en ny artikkel hver hverdag denne uken, sist om Florence Li Tim-Oi.

Kaffen ordner du selv. Anbefaler en «pumpkin spice» for sesongen.

Ukens quiz

Hvor gammel ble Metusalah?

Tenk deg om. Svaret står lenger ned i Morgenkåpen.

Ukens sak

Ble julen lagt oppå en solfest?

En liten hvit trekirke på et snødekt skjær, med lav desembersol over havet bak.

Kildene sier ikke sikkert hvorfor 25. desember ble valgt. KI-generert illustrasjon.

Én teori sier at de kristne i Roma tok over fødselsdagen til solguden Sol Invictus. Den andre sier at datoen ble regnet ut fra dagen Jesus døde, og begge kan vise til kilder fra 200- og 300-tallet. Ingen kilde forteller hvorfor kirken valgte 25. desember.

Dette er tredje del av «Hedensk eller kristent?». Første del handlet om halloween, andre om allehelgensdag og lysene på gravene.

Den eldste datoen

Den første kjente kilden som setter Jesu fødsel til 25. desember, er en romersk kalenderbok fra år 354. I listen over martyrenes minnedager står det øverst: «VIII kal. Ian. natus Christus in Betleem Iudeae», det vil si «25. desember: Kristus født i Betlehem i Judea». Store norske leksikon skriver at teksten antas å være skrevet allerede i 336.

Den samme boken har også en vanlig romersk kalender. Ved 25. desember står det «N·INVICTI·CM·XXX»: den uovervinneliges fødselsdag, med tretti vognløp.

Begge oppføringene står i samme bok, og det er utgangspunktet for striden.

Kalenderen fra 354 Boken kalles Kronografen av 354 eller Filocalus-kalenderen. Den inneholder blant annet en romersk festkalender, en liste over konsuler og en liste over martyrenes minnedager. Datoene er skrevet på romersk vis: «VIII kal. Ian.» betyr den åttende dagen før 1. januar, regnet med begge ender, altså 25. desember.

Før 25. desember

Julen var ikke blant kirkens eldste fester, skriver Catholic Encyclopedia. Ireneus og Tertullian har den ikke med når de lister opp festene.

Rundt år 200 skriver Klemens av Aleksandria at noen har bestemt «ikke bare året for vår Herres fødsel, men også dagen», og at de satte den til 25. pachon, som tilsvarer 20. mai. Andre satte den til 24. eller 25. pharmuthi, i april.

Et skrift om påskeberegning fra 243, som lenge ble tilskrevet Kyprian, satte fødselen til 28. mars, fordi solen ble skapt den dagen. I øst holdt mange 6. januar. Pilegrimen Egeria beskriver festene i Jerusalem i 385, og der var 25. desember ennå ikke tatt i bruk.

I Antiokia prøvde Johannes Krysostomos i 386, etter alt å dømme, å samle menigheten om 25. desember. Ifølge Catholic Encyclopedia hadde en del av menigheten da holdt den dagen i minst ti år.

En gammel, oppslått håndskrevet bok på et steinbord, opplyst av en liten oljelampe.

Den eldste kilden til 25. desember er en romersk kalenderbok fra 354. KI-generert illustrasjon.

Solteorien

Keiser Aurelian innførte i 274 en ny statskult for Sol Invictus, den uovervinnelige solen, ifølge Store norske leksikon. Leksikonet skriver også at 25. desember samme år ble utpekt som gudens fødselsdag.

Det første kjente forslaget om at kirken flyttet julen for å treffe den hedenske festen, er fra 1100-tallet. I margen på et syrisk håndskrift av bibelkommentatoren Dionysius bar Salibi står det at julen i gammel tid ble flyttet fra 6. januar til 25. desember, slik at den falt på samme dag som Sol Invictus-festen. Det skriver bibelforskeren Andrew McGowan. På 1700- og 1800-tallet tok bibelforskere, inspirert av det nye faget sammenlignende religionsvitenskap, opp ideen.

De kristne brukte selv solbildet om Kristus. Et anonymt skrift fra 300-tallet, om solverv og jevndøgn, sier om 25. desember: «Men de kaller den også den uovervinneliges fødselsdag. Hvem er vel så uovervinnelig som vår Herre?» Og videre: om de sier at det er solens fødselsdag, så er Han rettferdighetens sol. Uttrykket rettferdighetens sol står i Malaki 4,2.

Kalenderen fra 354 har også store solleker fra 19. til 22. oktober, og forskeren Steven Hijmans mener det var de lekene Aurelian innførte. «Det finnes ingen belegg fra før midten av 300-tallet for en solfest 25. desember», skriver han. McGowan skriver at kristne forfattere i de første århundrene aldri antyder at datoen var nylig flyttet, og at vi ikke har belegg for at kristne overtok hedenske fester på 200-tallet.

Regneteorien

Den andre forklaringen tar utgangspunkt i påsken. Tertullian skriver i «Mot jødene» at Kristus led «den åttende dagen før kalendene i april», altså 25. mars.

Det anonyme skriftet om solverv og jevndøgn sier at Herren ble unnfanget samme dag som Han led. Ni måneder etter 25. mars kommer 25. desember. Augustin skriver det samme i «Om treenigheten»: «Han er nemlig trodd å være unnfanget den 25. mars, den dagen han også led», og videre: «Men han ble født, etter overleveringen, den 25. desember.»

I øst regnet mange med at Jesus døde 6. april, skriver McGowan. Ni måneder senere er 6. januar, den datoen østkirken holdt. Catholic Encyclopedia skriver at teorien dermed forklarer begge datoene.

Den franske kirkehistorikeren Louis Duchesne la fram teorien tidlig på 1900-tallet, og amerikaneren Thomas Talley bygget den ut senere. Svakheten ble påpekt allerede i 1908: Catholic Encyclopedia skriver at det ikke finnes samtidige kilder for at kirken på 300-tallet feiret Kristi unnfangelse 25. mars.

Jul i Norden Ordet jul er eldre enn kristendommen. Ifølge Store norske leksikon var det norrøne jól en førkristen midtvinterfest, og midtvinterdagen var lagt til 12. januar. Leksikonet skriver også at Håkon den gode på 900-tallet påbød at landet skulle feire jul 25. desember, samtidig med det meste av Europa. Hva den førkristne julen inneholdt, vet vi lite om.

Om saken

Mantelen har ikke tatt stilling til hvilken teori som er riktig. Kildene vi har lest, gir ikke grunnlag for å avgjøre det. Forskerne er heller ikke enige, skriver Store norske leksikon, og McGowan, som heller mot regneteorien, skriver selv: «Vi kan ikke være helt sikre.»

Datoen for Jesu fødsel står ikke i Bibelen. Saken handler om hvorfor kirken valgte 25. desember, og om hva de eldste kildene faktisk sier om valget, som er svært lite.

Neste del handler om nissen, Sankt Nikolas og julenissen.

Slik sjekker du selv

  1. Kronografen av 354, martyrlisten og festkalenderen for desember og oktober, med latinsk tekst, på tertullian.org
  2. The Catholic Encyclopedia, artikkelen «Christmas» (1908), på newadvent.org
  3. Klemens av Aleksandria, «Stromata», bok 1, kapittel 21, på newadvent.org
  4. Augustin, «Om treenigheten», bok 4, kapittel 5, på newadvent.org
  5. Tertullian, «Mot jødene», kapittel 8, på tertullian.org
  6. Andrew McGowan, «How December 25 Became Christmas», på biblicalarchaeology.org
  7. Store norske leksikon, artiklene «jul» og «Sol Invictus», på snl.no

Kilder: Kronografen av 354, Depositio martyrum og festkalenderen, latinsk tekst etter Mommsen (MGH Chronica Minora I, 1892), gjengitt på tertullian.org; oversettelsen er Mantelens. C. C. Martindale, «Christmas», The Catholic Encyclopedia, bind 3 (New York 1908), som også er kilden til gjengivelsen av skriftet om påskeberegning fra 243 og opplysningene om Egeria og Krysostomos. Klemens av Aleksandria, Stromata 1,21, engelsk oversettelse på newadvent.org. Pseudo-Krysostomos, «De solstitiis et aequinoctiis», gjengitt etter Catholic Encyclopedia og McGowan. Tertullian, Adversus Iudaeos 8, engelsk oversettelse på tertullian.org. Augustin, De Trinitate 4,5,9, engelsk oversettelse på newadvent.org. Andrew McGowan, «How December 25 Became Christmas», Bible Review, desember 2002, gjengitt på biblicalarchaeology.org. Steven Hijmans, gjengitt etter Roger Pearse, «Was there no festival of Sol on 25 December before 324 AD?», roger-pearse.com, 24. desember 2019. Store norske leksikon, «jul» og «Sol Invictus», lest 23. oktober 2026. Sitatene fra latin og engelsk er Mantelens oversettelse.


Søndagens salme

Salme 19

Solen står opp over en stille fjord, med en gyllen stripe over vannet og fjell på begge sider.

Salme 19: himmelen og solen. KI-generert illustrasjon.

Salme 19 (1930, språklig oppdatert)

Til sangmesteren; en salme av David.

Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning. Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap. Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres røst. Over all jorden utgår deres målesnor, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem. Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder seg som en helt til å løpe sin bane. Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.

Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis; Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det opplyser øynene; Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle til sammen. De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene. Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.

Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat meg mine lønnlige synder! Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over meg! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser. La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!

Det vi vet om salmen

Overskriften kaller den en salme av David og retter den til sangmesteren. Når den ble skrevet, og i hvilken situasjon, vet vi ikke. Salmen selv sier ingenting om det.

Himmelen og loven

Salmen har to halvdeler. Den første handler om himmelen, som taler uten ord. Den andre handler om Herrens lov.

I den første halvdelen er solen ingen gud. Den går ut som en brudgom og løper banen sin som en helt, men teltet den kommer ut av, er satt opp av Gud.

Overgangen til loven er brå, uten noe bindeledd, og loven gjør det samme som solen: den lyser opp. Om solen står det at intet er skjult for dens hete, om Herrens bud at det opplyser øynene.

Paulus siterer vers 5 i Romerbrevet: «Men jeg sier: Hørte de ikke? Jo visst: ‹Deres lyd gikk ut over hele jorden, og ordene deres til endene av den bebodde jord.›» (Rom 10,18, MANTELEN NT). Der 1930-oversettelsen har «målesnor», har Paulus «lyd».

Bønnen til slutt

Den som har sunget om himmelen og loven, ber om å bli tilgitt for de lønnlige syndene, dem han ikke vet om selv, og om å bli bevart fra de skammelige. Siste vers ber om at ordene og tankene skal være til velbehag for Herren, hans klippe og gjenløser.

Kilder: Salme 19 gjengitt etter 1930-oversettelsen, med oppdatert rettskrivning, fra bibel.no. Romerne 10,18 (MANTELEN NT).


Tre å be for

Et tent lys i en dyp vinduskarm, med havet og skjær i blått morgenlys utenfor.

Tre å be for. KI-generert illustrasjon.

Takk for Amin Ismail i Khartoum i Sudan. Han er sønn av pastor Ismail Azzaz, en kirkeleder i eksil som nektet å gi fra seg kirkens land til myndighetene. Amin ble arrestert i juli 2025, dagen etter at han kom tilbake til Khartoum for å besøke kona si. Domstolene fant ham uskyldig flere ganger, men han satt over et år i Kobar-fengselet. Nå er han fri. «Jeg takker Gud for at jeg er løslatt», sier han til International Christian Concern. Han er fortsatt i Khartoum, og organisasjonen skriver at livet hans fremdeles er i fare.

Jesús Alberto Puerta Pérez var forkynner i menigheten La Antorcha Encendida i Cartagena i Colombia, og tjente til livets opphold som motorsykkeltaxisjåfør. Han forkynte for hjemløse og for medlemmer av kriminelle gjenger. Den 7. oktober nektet han en gjeng å bruke motorsykkelen hans til å frakte narkotika. Ifølge kildene til Christian Solidarity Worldwide slo de ham i hjel. I desember 2025 var han og kona blitt drevet bort fra María La Baja etter trusler mot forkynnelsen hans. Han etterlater kona og tre barn.

Oppfølging: Pastor Maikel Pupo Velázquez i Camagüey på Cuba, som vi ba for 10. oktober, sitter fortsatt i fengselet Cerámica Roja. Han er siktet for «ulydighet» etter å ha kalt flere menigheter sammen til offentlig bønn for Cuba. Tirsdag 20. oktober besøkte USAs ambassade familien hans. I begynnelsen av oktober skrev Christian Solidarity Worldwide at kona ikke fikk kontakt med ham, heller ikke mens den tenårige datteren deres lå på sykehus.

Israel: Be for Gaby Young Shalev og Eliot Young. Broren deres, Nathanel Young, var soldat i Golani-brigaden og falt 7. oktober 2023 da han og andre soldater holdt stand mot Hamas ved Yiftach-basen nær Zikim. Eliot har kalt sønnen sin opp etter ham. «Det går ikke én dag uten at noen i familien min gjør noe til minne om Nathanel», sier Gaby. Be om trøst for familien Young, og om fred over Jerusalem.

Mantelen: Takk for at Amin Ismail er ute, og be om en trygg vei ut av Khartoum for ham. Be for enken etter Jesús Alberto Puerta Pérez og de tre barna. Be for Maikel Pupo Velázquez og familien hans, at de får se hverandre. Og be for søsknene Young.

Kilder: International Christian Concern, «Update: Amin Ismail Released from Prison», 23. oktober 2026. Christian Solidarity Worldwide, «Preacher killed by members of criminal group in Cartagena», 16. oktober 2026. Martí Noticias, «‹Tener fe no es un delito›: Embajada de EEUU en Cuba visita a familia del pastor Maikel Pupo», 20. oktober 2026. Times of Israel (JTA), Deborah Danan, «Bereaved mother tells 50,000 at Tel Aviv memorial that ‹every day is Oct. 7, still›», 8. oktober 2026. Sitatene er Mantelens oversettelse.


Svaret på quizen

Spørsmålet var: Hvor gammel ble Metusalah?

969 år.

Metusalah var sønn av Enok.

Han fikk sønnen Lamek, og Lamek ble far til Noah. Metusalah var altså bestefar til Noah.

«Og alle Metusalahs dager blev ni hundre og ni og seksti år; så døde han.»

(1 Mos 5,27, Bibelen 1930)

Kilde: Bibelen 1930, 1. Mosebok 5,27.

Morgenkåpen er gratis. Vil du støtte arbeidet?

Bli med i mannskapet

Helgens mantel

En ullkappe henger på en treknagg ved en tredør, med lavt morgenlys over golvplankene.

En kappe ved døren. KI-generert illustrasjon.

«Og lyset skinner i mørket, og mørket overvant det ikke.» (Joh 1,5, MANTELEN NT)

Fra i kveld kommer mørket en time tidligere. God søndag.

Kommentarer


Nyhetsbrev

Få nye saker og analyser på e-post.

Åpne e-posten fra Mantelen og trykk på lenken for å bekrefte. Har du allerede en konto, bruker du lenken til å logge inn.

Sendes når det finnes noe å melde.