Om bord
Ukens sak
Da Emblem sa ja, og ImF sa nei
Bedehusforsamlingen på Emblem åpnet eldsterådet for kvinner. Indremisjonsforbundets lære- og tilsynsråd svarte at de står fast. Men i svaret lå noe mer enn et nei.
I går var Mantelen på besøk hos DELK og leste deres grunnlagsdokument om hyrde- og læreembetet.
I dag går turen til bedehuset.
Indremisjonsforbundet er en av landets store bedehusbevegelser. Røttene går tilbake til den haugianske lekmannsarven, og til troen på at legfolk kan forkynne. Der DELK er et kirkesamfunn med prester og eldste, er ImF en organisasjon av lokale forsamlinger og kretser, med leirsteder og skoler under seg.
Spørsmålet er likevel det samme, og svaret ligner.
Indremisjonsforbundet
Stiftet i Bergen 19. oktober 1898, da utsendinger fra Vestlandet vedtok å opprette et vestlandsk indremisjonsforbund.
ImF har i dag nærmere hundre ansatte i kretsene, forsamlingene og sentralt. Regnes skolene og barnehagene med, er tallet omkring tusen.
Mottoet er «Med Guds ord til folket». Bladet Sambåndet er organisasjonens eget.
Vedtaket på Emblem
Emblem bedehusforsamling i Ålesund er tilknyttet ImF Sunnmøre og ImF sentralt.
I 2019 vedtok forsamlingen at også kvinner kan sitte i eldsterådet. De var de første i ImF som gjorde det, og vedtaket var i strid med veiledningsdokumentet fra 2014.
Avisen Dagen brakte nyheten 6. januar 2020. Dagen etter ringte avisen rundt til kretslederne i ImF-familien, og fant at de ønsket at sentralledelsen skulle ta tak i spørsmålet om hvilke roller kvinner kan ha.
Brevet
Den 17. januar gikk det ut et brev til kretser, foreninger og forsamlinger i ImF.
Det var undertegnet av fungerende generalsekretær Andreas Evensen og styreleder Gabriel Pollestad, og det varslet at lære- og tilsynsrådet ville behandle saken 7. februar. De to var tydelige på retningen allerede der:
«Vårt utgangspunkt for behandlingen er at vi står fast ved synet som kommer til uttrykk i vår veiledning fra 2014 om menn og kvinners tjeneste, der det fremheves at det bare er egnede menn som skal kalles til eldstetjenesten i lokalforsamlinger. Vi mener fremdeles å ha god bibelsk begrunnelse for dette standpunktet og vil ikke anbefale noen å innføre ordninger som er i strid med dette.»
Konklusjonen
Lære- og tilsynsrådet behandlet saken og landet der brevet varslet.
«Lære- og tilsynsrådet har gjennom denne prosessen ikke kommet til ny innsikt i det spørsmålet, vi står derfor fast på gjeldende veiledning om menn og kvinners tjeneste og anbefalingen om eldstetjenesten.»
Konklusjonen inneholdt tre ting til.
En selvkritikk. Rådet skrev: «Vi innser at vi har vært for sent ute med å legge til rette for at våre lokale fellesskap kan ha gode prosesser som ivaretar både teologiske og praktiske aspekter ved tjenestedeling og ved eldste- og tilsynstjenesten.»
Et ja til likestilling. Rådet mente at den høye graden av likestilling som preger det norske samfunnet, «er grunnleggende positivt», og la til: «Vi ønsker både menn og kvinner i ledelse. Ved at en forsamling har både eldsteråd og styre, kan dette komme til uttrykk.»
Og et praktisk argument. Rådet påpekte at menn som deler ImFs syn, og som har karakter og tillit til å kunne være eldste, i de aller fleste tilfeller vil definere seg ut av et eldsteråd som er åpent for begge kjønn.
«Vi må derfor påpeke at saken vil ha splittende konsekvenser, og vi mener derfor at vårt råd er den mest samlende løsning.»
Rådet ønsket også å møte representanter for Emblem og ImF Sunnmøre til videre samtale.
De som møtte i lære- og tilsynsrådet 7. februar, var Andreas Evensen, Gabriel Pollestad, Jarle Mong og Gunnar Ferstad, samt Runar Landro, som ble kalt inn for anledningen.
Emblem svarer
Styreleder Arild Ove Halås tok imot konklusjonen uten dramatikk. Han sa til sambaandet.no at vedtaket fra lære- og tilsynsrådet var konstruktivt og greit, og at han så fram til å sette seg ned sammen med dem.
Så spurte Sambåndet om forsamlingen ville endre sitt eget vedtak.
«Vi har opprettet eldsterådet etter enstemmig vedtak og behandling på tre årsmøter, så endring er ikke tema.»
Halvannet år senere sa Halås det enda tydeligere til Vårt Land. Ledelsen har ikke mandat til å bryte med oss, var beskjeden derfra.
Hva veiledningen faktisk sier
Dokumentet fra 2014 er skrevet av ImF-ledelsen, og det åpner med å si hvorfor.
To grunner oppgis. Noen taler for å fjerne alle ulikheter mellom menn og kvinner i den kristne forsamling. Men også det motsatte: «vi opplever også at noen vil avgrense kvinners tjeneste ut over det vi mener det er dekning for i Bibelen, og det vil vi advare mot».
Og om hvem dokumentet er ment for:
«Vårt siktemål er at menn skal ta sin del av ansvaret og gå inn i tjenesten i Guds rike, ikke at kvinner skal kjenne på begrensninger slik at en mister frimodigheten.»
Og så:
«Vi vil derfor understreke at utgangspunktet er at alle funksjoner i den kristne forsamling er åpne for menn og kvinner.»
Derfra avgrenses det. Etter en totalvurdering av de nytestamentlige tekstene mener ImF at det i en forsamling «er lagt et særskilt lære- og tilsynsansvar på utvalgte menn».
Avgrensningen er smalere enn ryktet. Dokumentet sier uttrykkelig at mannen ikke har dette ansvaret «bare fordi han er mann». Det gjelder «de menn som er skikket og kalt av forsamlingen».
Og ett sted går ImF motsatt vei av tradisjonen:
«I vår sammenheng har tradisjonelt menn ledet nattverdfeiring, men vi finner ikke noen direkte begrunnelse for dette i NT, og derfor bør dette være åpent for begge kjønn.»
Der ImF og DELK skiller lag
To ting i dokumentet står i åpen motsetning til det DELK skriver.
Om embetet. DELK bygger hele begrunnelsen sin på læren om det kirkelige embetet som en videreføring av apostolatet.
ImF skriver det motsatte: «Vi har vært kritisk til en embetsorientert kirkeforståelse som tidlig vokste frem, og som fremdeles er sterk i flere sammenhenger.» Og videre, om hva den utviklingen førte til: «ganske tidlig gikk utviklingen i retning av at svært mange oppgaver og tjenester i den kristne menighet fikk merkelappen ‹embete›, og dermed ble utelukket for kvinner».
Der DELK begrunner ordningen med embetet, ser ImF embetstenkningen som en del av problemet.
Om apostlene. DELK vurderer argumentet om at Jesus bare valgte menn til apostler, og konkluderer med at det har «bare begrenset argumentativ verdi».
ImF lener seg på det:
«Dersom Jesus ville ‹slå sammen› skapelsesaspektene 1.Mosebok 1 og 1.Mosebok 2, ville dette være en gyllen anledning til å velge ut 6 kvinner og 6 menn som apostler, og dermed spart oss for en 2000 år lang debatt. Men Jesus gjorde ikke det. Hvem kan si at Jesus ikke hadde mot nok til å gjøre det han mente var rett?»
To bevegelser som lander på samme praksis, er altså uenige om et av hovedargumentene for den.
Ledelsen som ikke er på toppen
Dokumentet har en egen figur, gjengitt som tre bildetekster på rad: åndelig lederskap er «ikke på toppen … ikke i sentrum … men midt i flokken».
Om underordning skriver ImF: «Bibelen taler om å underordne oss under hverandre som under Kristus, men den taler ikke om overordning.»
Tilsynsmenn kalles til å være åndelige fedre og ikke høvdinger, står det, med henvisning til Første Peter 5. Så følger denne setningen:
«Både i hjem og forsamling finnes det dessverre mange eksempler på det motsatte, nemlig at maktutøvelse og hersketeknikker er brukt fra mennenes side, ofte begrunnet i løsrevne bibelsitater.»
Ni videoer
Året etter fikk ImF-ledelsen i oppdrag fra lære- og tilsynsrådet å lage undervisningsvideoer om temaet.
Det ble ni episoder på over fire timer til sammen. Generalsekretær Erik Furnes og Andreas Evensen underviser, mens styreleder Pollestad og styremedlemmene Norunn Byrknes og Marit Røykenes Dahle introduserer hver episode. Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy er moderator.
Sambåndets egen analyse oppsummerer det teologiske grunnlaget slik: når Første Korinterbrev 11 og 14 holdes sammen med Første Timoteus 2, framstår det en positiv lære- og autoritetsfunksjon i den kristne forsamlingen, og med grunnlag i skapelsen forbeholder Bibelen denne funksjonen for egnede menn.
Om kravlisten til tilsynsmenn og eldste sier Furnes: «Det sier noe om karakter hos en far. Man bør ikke presse gjennom eldstetjeneste for enhver pris, men bruke tid på å lete etter personene. Det handler om egnede menn.»
Det samme verset
I nest siste episode går Furnes inn på skapelsen, og henter fram Første Mosebok 2,18, der Gud vil gi Adam «en medhjelp som er hans like». Det hebraiske ordet som brukes om kvinnen, er ezer, hjelper. Furnes peker på at uttrykket også brukes om Gud selv, som Israels hjelper, og at det når det gjelder mann og kvinne handler om komplementær styrke.
DELK bygger på samme vers. I deres grunnlagsdokument står formuleringen: «Å være mannens ‹like› er imidlertid ikke det samme som å være mannen ‹lik›.»
To bevegelser med ulik historie og ulik struktur lander altså på samme bibelvers, og leser det likt.
Hva som skjer med dem som mener noe annet
I den siste episoden er Furnes tydelig på konsekvensene.
«Det å innta en annen posisjon i dette spørsmålet, vil altså slite på relasjonene», konstaterer han.
Moderator Viksøy oppsummerer: lander man med samme prosess på en annen nyanse, kan man bli værende i ImF, men det blir krevende.
Der grensen faktisk går
I mars 2025 kom det en avgjørelse som viser hvor ImF trekker linjen.
ImF Trossamfunn fikk spørsmål om kvinner kan være vigslere, etter at tre kvinner ønsket oppgaven. Lære- og tilsynsrådet svarte slik:
«Lære- og tilsynsrådet anser det som en forutsetning at de som skal opptre som vigsler på vegne av ImF Trossamfunn, allerede er gitt tillit gjennom sentrale lederoppgaver lokalt og sentralt. Vi anser ikke at oppgaven som vigsler må forstås som en eldste-/tilsynsoppgave, og er derfor åpne for at også kvinner med nødvendig tillit i organisasjonen, kan ivareta denne oppgaven.»
Rådet la til at saken berører forståelsen av hvilke oppgaver som naturlig hører under eldste- og tilsynstjenesten, og oppfordret til at det utarbeides et eget veilederdokument. Styret i ImF Trossamfunn fulgte innstillingen.
Grensen går altså ved det ImF regner som eldste- og tilsynstjenesten. Alt utenfor den, også en vigsel, er åpent.
Kritikken innenfra
Sambåndet er ImFs eget blad, og det har trykket kritikk av ledelsens prioritering.
En innsender spør hvorfor det brukes over fire timer på et spørsmål som lære- og tilsynsrådet selv omtaler som et ordningsspørsmål, og om alle andre ordningsspørsmål skal vies samme alvor framover.
«Ved å velge å bruke så mye ressurser på dette har ledelsen løftet temaet opp som årets viktigste sak. Det burde vært nåde og frelse i stedet. Punktum.»
Innsenderen foreslår ni videoer om hvordan man når mennesker med Jesus i stedet.
Hva denne saken er
Mantelen har ikke vurdert om ImF har rett.
Vi har gjengitt hva organisasjonen har vedtatt og begrunnet, med formuleringer fra ImFs egne organer og fra ImFs eget blad.
Leseren som vil ha motargumentene, finner dem i serien «Kvinnelige prester» på veirydderen.no, der prester og biskoper svarer selv.
Forsamlingen på Emblem finnes fortsatt. Vedtaket deres står.
Slik sjekker du selv
- Sambåndet, ImFs eget blad, på sambaandet.no. Emneordene «eldsteråd», «kvinners tjeneste» og «Emblem bedehusforsamling» samler dekningen
- ImF: «Veiledning fra ImF om menn og kvinners tjeneste», fra 2014, og «Håndbok for Bedehuset», begge på imf.no/dokumenter
- Serien «Kvinnelige prester» på veirydderen.no
Kilder: Sambåndet, «ImF med tydelig signal om eldsteråd», 18. januar 2020, for brevet fra Evensen og Pollestad. Sambåndet, for lære- og tilsynsrådets konklusjon i Emblem-saken. Sambåndet, «Løfter fram kvinnen som hjelper», 22. september 2021, for undervisningsvideoene og sitatene fra Furnes. Sambåndet, «Tre kvinner vil bli vigslar», 25. mars 2025, for vedtaket om vigslere. Sambåndets kortnytt, oktober 2021, for kritikken innenfra. Avisen Dagen, 6. og 7. januar 2020, for omtalen av vedtaket på Emblem og ringerunden til kretslederne. Vårt Land, 10. desember 2020 og 24. september 2021, for Emblems egne uttalelser. ImF, «Håndbok for Bedehuset», oppdatert mars 2014.
Søndagens salme
Salme 127
Salme 127 (1930, språklig oppdatert)
En sang ved festreisene; av Salomo.
Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.
Det er forgjeves at dere står tidlig opp, setter dere sent ned og eter møysommelighets brød. Det samme gir han sin venn i søvne.
Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.
Som piler i den veldiges hånd, slik er ungdoms sønner.
Lykkelig er den mann som har sitt kogger fullt av dem. De blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.
Indremisjonsforbundet trekker selv fram første vers i Håndbok for Bedehuset, som grunnlag for alt arbeid i forsamlingen.
En sang for veien oppover
Salme 127 hører til en samling på femten, salmene 120 til 134. Alle bærer overskriften «sang ved festreisene», og de ble sunget av pilegrimer på vei opp til Jerusalem.
De er korte av en praktisk grunn: de skulle kunne synges i marsjtakt, av folk med bagasje på ryggen.
Salomos sang
Salme 127 er den eneste i samlingen som tilskrives Salomo.
Det er ikke tilfeldig hvem som fikk navnet sitt på akkurat denne. Salomo bygde tempelet. Han bygde et palass. Han er den israelittiske kongen ettertiden husker for byggevirksomhet, og som i Første Kongebok får kapittel på kapittel om mål og materialer.
Og så åpner salmen med at den som bygger uten Herren, bygger forgjeves.
Om Salomo faktisk skrev den, er omdiskutert. De fleste forskere daterer samlingen senere. Men plasseringen av navnet gjør en jobb uansett hvem som satte det der.
Byggmesteren og vekteren
Åpningen setter opp to bilder, og de er valgt med omhu.
Den ene lager noe nytt, den andre passer på det som allerede finnes, og mellom seg dekker de det meste av det mennesker bruker dagene sine på.
Salmen sier ikke at de skal la være. Huset skal bygges. Byen skal voktes. Den sier at arbeidet er forgjeves hvis det er alt som holder det oppe.
Forskjellen er presis, og den er lett å lese feil. Dette er ingen oppfordring til å slutte å arbeide, men en advarsel mot å tro at arbeidet bærer alene.
Hvorfor et bedehus siterer den
En bevegelse som bygger forsamlinger, skriver vedtekter, holder årsmøter og fordeler ansvar, har god grunn til å ha dette verset over arbeidet sitt.
Salmen sier ikke at organisering er galt. Den sier at organisering ikke er det som bærer.
Kilder: Salme 127 gjengitt etter 1930-oversettelsen, språklig oppdatert. Indremisjonsforbundet, «Håndbok for Bedehuset», oppdatert mars 2014.
Tre å be for
En baptistpastor i Plateau i Nigeria ble skutt og drept søndag morgen 20. september, på vei til gudstjeneste i Dorowa Babuje i Barkin Ladi. Menighetssekretæren ble drept sammen med ham. Sønnen hans ble kritisk skadd. Pastoren er ikke navngitt i kildene. I løpet av mandagen var tretten mennesker drept i området, og fra mandag til fredag ble minst femten til drept i samme kommune.
Pastor John Cao i Kina sonet ferdig en fengselsstraff på sju år i 2024. Han er nå diagnostisert med prostatakreft i sent stadium og en svulst i ryggraden. Denne uken ba Christian Solidarity Worldwide den amerikanske presidenten ta opp saken hans med Xi Jinping under toppmøtet i Washington.
Park Tae-yeon, koreansk misjonær på 69 år, ble pågrepet i Russland i januar i år, en uke før hun skulle reise hjem til Sør-Korea. Rettssaken mot henne er gjenopptatt.
Israel: be for dem som mistet noen 7. oktober 2023, og for de pårørende som fortsatt venter. Be om fred over Jerusalem, slik salmisten ber om det.
Og en takk: pastor Ezra Jin, grunnlegger av Zion-menigheten i Beijing, ble løslatt til USA 3. juli etter 266 dager i varetekt.
Mantelen: Be for familien til pastoren i Dorowa Babuje, og for sønnen som ligger skadd. Be for John Cao, som er syk og langt hjemmefra. Og be for dem som denne søndagen bygger noe uten å vite om det bærer.
Morgenkåpen er gratis. Vil du støtte arbeidet?
Helgens mantel
«Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys» (1 Pet 2,9).
Det er verset Indremisjonsforbundet selv bygger det alminnelige prestedømme på. God søndag.