Margaret Fell forsvarte kvinners offentlige tale under ett vilkår. Hun skrev for dem som taler ved Herren Jesu Ånd og kraft. Ordet skal være gitt. 1666-skriftet hennes forsvarer åndsgitt tale i forsamlingen, bundet til den grensen tittelen selv trekker.
Vilkåret i tittelen
Full tittel lyder Womens Speaking Justified, Proved and Allowed of by the Scriptures, All such as speak by the Spirit and Power of the Lord Jesus. And how Women were the first that Preached the Tidings of the Resurrection of Jesus, and were sent by Christ's own Command, before he Ascended to the Father, John 20.17. Der avgrenser hun saken. Forsvaret gjelder offentlig tale og forkynnelse, også som profeti, når Kristus gir ordet. Hun reiser ikke en lære om ubegrenset individuell talerett.
Margaret Fell levde 1614–1702 og var sentral i den første kvekerbevegelsen. Hun satt fengslet fra 1664 til 1668 etter konflikten om møter i hjemmet og eden hun nektet å avlegge; dommen var knyttet til praemunire. Under fengslingen skrev hun dette skriftet.
Førsteutgaven ble trykt i London i 1666. Sidehenvisningene her er kontrollert mot en London-utgave fra 1667. Den er ikke førsteutgaven, et manuskript eller Fells eget eksemplar. UPenn-transkripsjonen markerer de opprinnelige sideskiftene og er brukt som lesehjelp, mens sitatene er kontrollert mot sidebildene.
Serien har allerede behandlet Confessio Augustana artikkel XIV, der rett kall setter grense for offentlig lære og sakramentsforvaltning. Fell fører spørsmålet inn i kvekertradisjonen, der tale i forsamlingen ble prøvd på Åndens gave og bibelens vitnesbyrd. Hauge lot kvinner vitne i norsk vekkelse og kjente kvekernes praksis, uten å nærlese dette skriftet.
Paulus-versene som ble brukt mot henne
Fell åpner med 1 Kor 14,34-35 og 1 Tim 2,11-12 og hevder at tekstene brukes til å fordreie Paulus' hensikt. Hun samler bibeltekster rundt de samme versene og leser dem i sammenheng, uten å arbeide som en moderne bibelforsker.
I 1 Mos 1 fører hun mann og kvinne sammen i Guds bilde. "Gud føyer dem sammen i sitt eget bilde og gjør ikke de forskjellene som mennesker gjør" (vår oversettelse).
Kvinnene ved graven
Maria Magdalena, Johanna, Maria Jakobs mor og andre kvinner bærer budskapet fra graven, men apostlene oppfatter ordene deres som tom tale og tror dem ikke. Jesus sender kvinnene: "Gå og si til mine brødre" (vår oversettelse). Fell spør hva som ville skjedd med kunnskapen om forløsningen dersom budskapet som først ble gitt til kvinner, ikke var blitt trodd. Dokumentet gir ikke Maria Magdalena et ordinert apostelembete.
Når mannen også skal tie
Fell leser 1 Kor 14 i kapitlets sammenheng. I forsamlingen taler flere i munnen på hverandre, og ukjent språk krever tolkning. Orden er saken. En mann skal tie når han taler uten tolkning og i uorden. "Her blir mannen pålagt å tie like mye som kvinnen når de er i forvirring og uorden" (vår oversettelse).
Dette er sammenhengslesning: hun bruker kapitlets egne regler om stillhet mot en lesning som gjør tausheten til et forbud knyttet til kjønn alene.
Hun spør hva slike ordensregler har å gjøre med kvinner som har evangeliet å forkynne, og som løftet om Ånden gjelder. Spørsmålet hviler på at Ånden er utøst og at et budskap er gitt.
Ånden over døtre
Fell viser til Apg 2,16-18 om Ånden over sønner og døtre, der løftet er at de skal profetere. 1 Kor 11 forutsetter at kvinner ber og profeterer; Paulus skriver til en forsamling der slik tale allerede skjer. Hun avviser at 1 Tim 2 gir et totalforbud mot all tale og forkynnelse.
På side 9 går hun tilbake til Paulus' ord om at den første taleren skal tie dersom en annen får en åpenbaring. Deretter følger setningen om at alle kan profetere én for én. Fell bruker denne rekkefølgen mot et eget forbud for kvinner som har fått åpenbaring og Ånd. «Hva har alt dette med kvinners tale å gjøre?» spør hun om ordensreglene (vår oversettelse).
Hun leser også 1 Tim 2 som tale til en kvinne i forholdet til ektemannen og i en sammenheng om sømmelig liv og klær. Det er Fells tolkning av avsnittet. Motstandernes feil, slik hun framstiller den, er at de strekker ordene til et forbud mot å tale eller forkynne i kirken.
Et universelt påbud til alle kvinner passer ikke enker og ugifte uten ektemann å spørre, og et ubetinget forbud ville få Paulus til å motsi seg selv, siden Filips fire døtre er profeter. Hun fører fram Hulda, Mirjam og Hanna, som bar et gitt ord, og løftet om at sønner og døtre skal profetere.
Grensen mot embetet
Offentlig tale er her kvekerforkynnelse og profeti, budskap båret i forsamlingen. Åndens kall betyr et budskap gitt ved Kristi Ånd og kraft. Kvekernes speaking, preaching og prophesying kan ikke uten forklaring likestilles med luthersk eller anglikansk prestetjeneste.
Fell flyttet spørsmålet fra kjønn alene til ordets kilde, men dokumentet hennes gjelder åndsgitt tale og forkynnelse, ikke ordinasjon eller sakramentalt embete.
Kilder
UPenn-transkripsjonen av 1666-skriftet
UPenns produksjons- og kredittopplysninger
Den kontrollerte 1667-utgaven hos Internet Archive
Open Librarys verkspost og Commons-posten for 1667-volumet
Side 3, side 7, side 8, side 9 og side 13 i den kontrollerte 1667-utgaven.
Quakers in Britain, "Women's preaching, still justified"
Quakers in Britain, «The beginnings of Quakerism»