Åtte pastorer og medarbeidere i Zion Church i Beijing er tiltalt og sendt til domstol uten at forsvarerne deres ble varslet. Det melder den amerikanske organisasjonen ChinaAid med grunnlag i en uttalelse fra de tiltaltes familier, datert 21. juli.
Fra razzia i Beijing til rettssal ved Vietnamgrensen
Saken begynte 9. oktober 2025, da politiet slo til mot flere av menighetens samlingssteder rundt om i Kina i én samordnet aksjon. Nær tretti pastorer og medlemmer ble pågrepet i det familiene og forsvarsadvokatene omtaler som «10.9-kirkesaken», etter datoen for razziaene.
Fjorten av de pågrepne er senere løslatt mot kausjon. Hovedpastor Ezra Jin slapp påtale etter samtaler mellom USAs president Donald Trump og Kinas leder Xi Jinping, skriver ChinaAid. Den amerikanske kongresskommisjonen CECC opplyser at Jin landet i USA 3. juli etter over 260 dager i varetekt; ChinaAid daterer gjenforeningen med familien til 4. juli.
Åtte sitter fortsatt fengslet: Wang Lin, Yin Huibin, Gao Yingjia, Wang Cong, Wu Qiuyu, Wang Zhong, Lin Shucheng og Liu Zhenbin. De holdes i to varetektssentre i Beihai, en kystby i Guangxi-regionen helt sør i Kina, nær grensen mot Vietnam. Saken hørte hjemme i Beijing, men er flyttet dit. ChinaAid skriver at avstanden gjør både familiebesøk og forsvarsarbeid vanskeligere.
Zion Church var en gang en av Beijings store husmenigheter. ChinaAid beskriver flere år med økende press mot uregistrerte forsamlinger før pågripelsene, med stengte lokaler og skjerpet håndheving mot selvstendige protestantiske menigheter. Ressursmiljøet ChinaSource har pekt på tidslinjen rundt selve pågripelsen: Menigheten flyttet gudstjenestene på nett etter 2018, og i september 2025 kom en ny atferdskode som forbyr geistlige å strømme gudstjenester og drive nettbasert menighetsarbeid. Jin ble pågrepet én måned etter at koden trådte i kraft.
Påtalemyndigheten gikk utenom forsvarerne
Ifølge familienes uttalelse ble saken oversendt distriktsdomstolen i Yinhai 17. juli, etter at påtalemyndigheten i Beihai hadde avsluttet gjennomgangen den fikk overført 18. juni. Forsvarerne skal verken ha blitt varslet eller spurt om sitt syn.
Kinas egne straffeprosessregler for påtalemyndigheten krever i artikkel 261 og 262 at aktor henter inn forsvarernes vurderinger før saken går videre, eller skriftlig begrunner hvorfor det ikke lot seg gjøre. Juridiske observatører ChinaAid viser til, kaller avviket et alvorlig prosessbrudd som svekker retten til et reelt forsvar. Verken påtalemyndigheten eller domstolen i Yinhai har besvart mediehenvendelser om saken.
Tiltalene gjelder bedrageri eller ulovlig forretningsvirksomhet. Menneskerettighetsgrupper hevder at nettopp slike økonomiske anklager brukes stadig oftere mot menigheter utenfor det statlig godkjente kirkesystemet, skriver ChinaAid. CECC dokumenterte i juli en beslektet sak fra Guizhou-provinsen, der seks husmenighetsmedlemmer er siktet for bedrageri og for å ha organisert mindreårige, etter det kommisjonen beskriver som søndagsskolearbeid.
«Bare én vifte i sommervarmen»
Familiene beskriver celler på rundt 40 kvadratmeter med over tretti innsatte i hver. Su Ziming, gift med pastor Wang Lin, sa det slik til ChinaAid News:
In the sweltering summer heat, there is only one fan, leaving many with heat rash. Over time, these conditions take a toll on physical health and prevent proper rest.
Flere av de åtte skal ha kroniske lidelser uten å få medisinene sine, forespørsler om ekstra mat skal være avslått, og familiene forteller om vekttap hos alle og sterkt begrenset kontakt med omverdenen. Dette er familienes fremstilling, formidlet gjennom ChinaAid. Kinesiske myndigheter har ikke kommentert den, og uavhengig innsyn i varetektssentrene finnes ikke.
Washington har engasjert seg
Zion-saken har fått uvanlig høy politisk profil. CECC-medformann Chris Smith takket president Trump for å ha tatt opp Jins sak direkte med Xi Jinping, og både Smith og Jins datter Grace Jin Drexel ber offentligheten holde oppmerksomheten på de åtte som fortsatt sitter inne. Menighetens ledergruppe og familiene har i et åpent brev bedt kinesiske myndigheter løslate alle.
Ubesvarte spørsmål
Selve saksdokumentene har ingen uavhengig part fått ettergå, og skyldspørsmålet i de økonomiske anklagene er ikke prøvd for noen domstol ennå. Fordi myndighetene tier om prosesskritikken, står det viktigste spørsmålet ubesvart: hvorfor forsvarerne ble hoppet over.
Flyttingen fra Beijing til Guangxi er ikke offentlig begrunnet i kildene. Virkningen er likevel lesbar: lengre reiser for familiene, dyrere forsvar og mindre offentlighet rundt rettsmøtene. Uansett motiv svekker avstanden innsynet.
Troskap under press
En menighet uten statlig registrering er ikke en menighet uten Herre. Zion Church mistet lokaler og lovlig status lenge før noen ble pågrepet, og finnes fortsatt: som familier utenfor murene i Beihai og som åtte navn i en tiltale forsvarerne aldri fikk uttale seg om.
Brevet til menigheten i Smyrna, Åp 2,10, lover ikke de troende fravær av lidelse, men kaller til troskap under press og setter en grense for frykten. Skriftordet beviser ingenting om utfallet i Yinhai. Det forklarer noe annet: hvorfor en kirke uten bygning fortsatt kaller seg kirke, og hvorfor familiene ber verden følge rettsmøtene helt til siste dag.
Kilder
https://chinaaid.org/news/beijing-zion-church-christians-face-trial-prosecutors-sidestep-defense-attorneys/
https://www.cecc.gov/publications/china-monitor/china-monitor-6
https://www.chinasource.org/articles/when-the-law-redefines-the-church/