I 1524 skrev Katharina Schütz Zell offentlig i Strasbourg mens utviste menn fra Kenzingen bodde i prestegården. Den 11. januar 1548 tok hun ordet ved ektemannen Matthäus Zells grav.
Prestegården hos Matthäus Zell tok imot de utviste. Katharina, gift med ham 3. desember 1523, delte det huset med dem. Til kvinnene som satt igjen i Kenzingen, skrev hun et trøstebrev. Serien har fulgt Argula von Grumbach til universitetet i Ingolstadt i 1523, og fører nå Zell inn i prestegård og gravtale.
Brevet til kvinnene i Kenzingen
Wolfgang Köpfel i Strasbourg utga i 1524 Katharina Schütz Zells Den leidenden christgläubigen Weibern der Gemein zu Kentzingen meinen Mitschwestern in Christo Jesu zu Händen. Tittelsiden retter teksten til de lidende troende kvinnene i Kenzingen. Åpningen tiltaler kvinnene i hele menigheten som søstre i Kristus og knytter brevet til deres lidelse.
Brevet er pastoralt. Zell ber kvinnene styrke sine menn og holde fast ved Kristi ord. Formaningen følger tidens ekteskapsorden, der hustruens trofasthet også er støtte til den utviste mannen. Det er tidsbunden kjønnsretorikk, skrevet til kvinner under forfølgelse. Mantelen bruker den ikke som målestokk for kvinne og kall.
Kolofonen daterer teksten til fredag på Maria Magdalenas dag i 1524, normalt 22. juli. Katharina identifiserer seg som Matthäus Zells hustru og lesernes medsøster i Kristus. Tittelen «forkynner av Guds ord for menigheten i Strasbourg» gjelder ektemannen. Grammatikken flytter den ikke over på henne.
Her er det offentlige ordet et utgitt skrift i eget navn. Det gir trøst og formaning. Kildene viser ikke at hun prekte offentlig i 1524.
Forsvaret for prestegiftermålet
Samme år, før 10. september 1524, lot Zell utgi Entschuldigung Katharina Schützinn für M. Matthes Zellen, ihren Eegemahel, også hos Köpfel. Hun forsvarte ekteskapet med en prest i åpent skrift, og knyttet saken til bibeltekster, kirkens seksuelle dobbeltmoral og hensynet til samvittigheter. Hun framstilte handlingen som ansvar for mennesker hun mente ble villedet.
Våren 1524 var ekteskapet omstridt. Det offentlige forsvaret svarte på striden. Også her er skriftet belagt.
Hustru og medsøster
De utviste mennene fra Kenzingen fikk tak over hodet. Kvinnene i Kenzingen fikk et pastoralt brev. Zell skrev som medsøster til en menighet hun ikke var sogneprest for.
Hun sto i prestekonerollen med pastoral tjeneste, altså trøst, formaning og hjelp til forfulgte. Det som skjedde i prestegården, er diakonal praksis uten formell diakoninnsettelse. Kolofonen gir henne hustru og medsøster. Dåp, nattverd og prestekall ligger utenfor det kildene dokumenterer.
Charlotte Methuen har lest Zells nestekjærlighet, skriftarbeid og menighetspraksis som offentlig ministry. Det er Methuens analyse av virket som helhet. Hennes forslag om at Zell kan ha gitt en modell for en kvinnelig diakonrolle er historisk tolkning, ikke utnevnelsesprotokoll. Thomas Kaufmanns språk om offentlig talerett og Pfarrfrauenamt er forskerens ramme for det samme. Ingen av delene dokumenterer ordinasjon.
Ved graven i 1548
Den 11. januar 1548 talte Katharina Zell ved Matthäus Zells grav. At hun tok ordet, er belagt. At vi hører henne ordrett, er en annen sak.
Den overleverte gravtalen finnes i ett manuskript i Zentralbibliothek Zürich fra tidlig 1700-tall. Teksten er ikke samtidig trykk, autograf eller stenografisk referat. Elsie Anne McKee har utgitt den kritisk som klage og formaning ved graven, og Andrea Christmann har kontrollert overleveringen. Daniel Specklins krønike fra 1587 forteller at Zell sto ved båren og holdt en schöne predig for kvinnene. Specklin gir senere støtte for hendelsen, ikke et samtidig referat.
I den bevarte teksten avviser Zell å sette seg selv inn i predikantens og apostelens embete. Grensen er uttrykkelig hennes. Specklins «preken» kan beskrive at hun talte, men gjør henne ikke til ordinert predikant. Forskernes Amt og ministry kan bety virksomhet og tjeneste, og skal ikke automatisk leses som prestetjeneste.
Offentlig tale og rett kall
To åpne skrifter og en belagt tale ved graven viser hva Zell gjorde. Hun var ikke ordinert prest og bar ikke prestens sakramentale embete. Kildene viser en leg kvinnes kirkelige handlekraft. De gjør henne ikke til «prest uten tittel».
Zell handlet og talte offentlig. Kildene dokumenterer ikke ordinasjon, prestekall eller sakramentforvaltning.
Neste artikkel gjelder Confessio Augustana artikkel XIV og rett kall til offentlig lære og sakramentsforvaltning. Zells sak ligger ved skillet mellom en kristens offentlige ord og det embetet som krever rett kall.
Kilder
Katharina Schütz Zell. Den leidenden christgläubigen Weibern der Gemein zu Kentzingen meinen Mitschwestern in Christo Jesu zu Händen. Strasbourg: Wolfgang Köpfel, 1524. VD16 ZV 15658. Staatsbibliothek zu Berlin, Dg 1648. Deutsche Digitale Bibliothek. SBB-resolver. IIIF-manifest.
Katharina Schütz Zell. Entschuldigung Katharina Schützinn für M. Matthes Zellen, ihren Eegemahel. Strasbourg: Wolfgang Köpfel, 1524. Kontrollert utdrag: German History in Documents and Images.
Elsie Anne McKee. Katharina Schütz Zell, vol. 2: The Writings: A Critical Edition. Leiden: Brill, 1999. Kenzingenbrevet s. 1 og 4 flg.; Entschuldigung s. 15 og 21 flg.; gravtalen s. 65 og 70 flg.
Andrea Christmann. Das "Amt der Frau" in Texten Straßburger Autorinnen der frühen Neuzeit. Doktoravhandling, Universität Mannheim, 2004, s. 76–80. (Overleveringskontroll av gravtalen, med Specklins krønike 1587.)
Thomas Kaufmann. «Zell, Katharina». Neue Deutsche Biographie 28 (2024): 628–629.
Charlotte Methuen. «Preaching the Gospel through Love of Neighbour: The Ministry of Katharina Schütz Zell». Journal of Ecclesiastical History 61, nr. 4 (2010): 707–728. DOI. Repository.