Canadas forsvar har fått en ny instruks for feltprestene. «Spiritual reflections in military settings», utstedt av forsvarsdepartementet 29. juli 2026, krever religiøs og åndelig nøytralitet ved offentlige og halvoffentlige militære arrangementer. En prest som blir bedt om å be ved en offisiell seremoni, skal i stedet holde en allmenn åndelig refleksjon.
Instruksen erstatter et direktiv fra feltprostens kontor datert 11. oktober 2023. Den gjelder hele det kanadiske forsvaret. Også sivile og frivillige er omfattet, sammen med innleide som yter åndelig tjeneste for soldatene. Christianity Today omtalte saken 12. august under en overskrift om at kanadiske militærprester ikke lenger kan nevne Gud offentlig.
Hva instruksen sier
Definisjonen av «åndelig refleksjon» er kjernen i dokumentet. En slik refleksjon beskrives som en inkluderende offentlig tale som skal styrke mening, håp og åndelig helse i avdelingen. En note i definisjonen trekker grensen skarpt:
Spiritual reflections do not use religious specific language, including references to God, etc.
Refleksjonen skal bygge på erfaringer, på verdier og lærdommer. Den skal gi rom for at den enkelte kan be stille eller tenke etter ut fra sin egen tro, og instruksen sier uttrykkelig at den ikke begrenser hva soldatene selv tror eller hvordan de tar imot det som sies.
Kravet gjelder arrangementer der forsvaret opptrer som stat: avslutningsparader, kommandoskifter, skipsdåp, medaljeseremonier, messemiddager og minnemarkeringer som Remembrance Day. Bes det om bønn ved slike anledninger, skal presten levere en åndelig refleksjon i stedet. Begravelser er unntatt, fordi de regnes som familiens seremoni; der kan presten fortsatt forrette etter avdødes og familiens tro.
Instruksen verner samtidig prestens kjerneoppgaver. Sjelesorg, gudstjenester og samlinger for soldater med samme tro skal fortsette som før, og prestene er pålagt å gi åndelig omsorg fra sin egen tradisjon når noen ber om det. Urfolkstradisjoner kan brukes ved militære markeringer når de rammes inn som kultur og historie. Instruksen viser her til forsoningen etter statens tidligere undertrykkelse av urfolkene. Gamle regimentsbønner kan læres bort som historie, men skal ikke lenger bes under seremonier.
Begrunnelsen fra departementet
Instruksen viser til religionsfriheten i det kanadiske charteret og til statens plikt til religiøs nøytralitet. Den peker på høyesterettsdommen Mouvement laïque québécois mot Saguenay fra 2015, der en kommune ble felt fordi bystyremøtene åpnet med katolsk bønn. Talsmann Derek Abma i forsvarsdepartementet sier til Christianity Today at fjerningen av bønn ikke skal forstås som en avvisning av religion:
The aim is for ceremonial moments to bring people together, regardless of belief.
Ifølge Abma kan soldater fortsatt be og tale ved frivillige samlinger og ved arrangementer for dem som deler samme tro. Prestene oppfordres til å organisere slike samlinger med bønn og ritual, og med teologisk samtale.
Kritikken
Bruce Clemenger, tidligere leder i Evangelical Fellowship of Canada og medlem av Interfaith Committee for Canadian Military Chaplaincy, mener grensen er trukket for stramt:
This policy goes beyond banning prayer and prohibits even the acknowledgment to those gathered that some may believe in the divine and others not.
Han beskriver den pålagte refleksjonen som sekulær og humanistisk i formen, sier ordningen i praksis tapper det offentlige rom for språket om Gud, og sammenligner den med å sette troen under et kar. Hans alternativ er å la prester fra ulike tradisjoner bytte på å be ved seremonier, slik at mangfoldet blir noe forsamlingen faktisk hører. Respekt for andres tro betyr etter hans syn å kunne være til stede under en bønn en selv ikke deler, uten krav om å delta.
Sharlene Henderson, leder for Association of Alliance Chaplains i Christian and Missionary Alliance, sier hun forstår ønsket om å romme alle, og at det målet fortjener å bli tatt på alvor. Innvendingen hennes gjelder virkemiddelet. Nøytralitet bør bety rom for mangfold, sier hun, og advarer mot å gi ett bestemt livssyn forrang, enten det er religiøst eller sekulært.
Parlamentsmedlemmet James Bezan kaller direktivet «unødvendig og regressivt» og skriver på X at regjeringen har sendt soldater med tro et signal om at de ikke lenger er velkomne i forsvaret. Departementet fastholder på sin side at hensikten er at alle skal kunne delta i seremoniene med verdighet og tilhørighet.
To spørsmål som ikke må blandes
Det ene spørsmålet er om staten skal tvinge tro på noen. Ingen i denne saken argumenterer for tvungen bønn, heller ikke kritikerne. Det andre spørsmålet er hva nøytralitet krever av en prest som alle vet er prest. Instruksen svarer at han som statens representant skal tale uten å nevne Gud. Kritikerne svarer at nettopp det pålegget gjør staten til aktør for ett livssyn, det sekulære.
Instruksen er et ærlig forsøk på å løse et reelt problem: et forsvar med mange livssyn skal kunne stå samlet ved paraden, ved minnesmerket og ved kisten. Vernet om sjelesorgen og gudstjenesten er reelt. Men når selv en åpen erkjennelse av at noen i forsamlingen tror og andre ikke gjør det, faller utenfor det presten kan si, slik Clemenger leser teksten, er grensen flyttet fra statens maktbruk til prestens identitet. En feltprest kan fortsatt bære korset på uniformen. Han skal bare tale som om det ikke peker på noen.
Apg 4,20 lar Peter og Johannes svare rådet at de ikke kan la være å tale om det de har sett og hørt. En kanadisk seremoniinstruks er ikke Sanhedrin, og sammenligningen skal ikke presses lenger enn den bærer. Men verset setter ord på det som står på spill for presten selv: for den som er kalt til å tale om Gud, er pålagt taushet om Ham aldri et nøytralt vilkår. En stat kan velge helt sekulære seremonier. Da bør den kalle dem det, og la prestetjenesten stå igjen der troen fortsatt får tale.
Kilder
https://www.canada.ca/en/department-national-defence/corporate/policies-standards/canadian-forces-military-personnel-instructions/spiritual-reflections-in-military-settings.html
https://www.christianitytoday.com/2026/08/canada-chaplains-ban-god-religion-military/