Mantelen
Språk

Velg språk

Maskinoversettelse kan inneholde feil. Den norske originalen er autoritativ. Google kontaktes først når du velger et annet språk. Les om personvern.

Abonner gratis
Gratis nyhetsbrev
Israel

Israel-venner mot handelsforbudet: «Umoralsk»

Regjeringen vil forby handel med israelske bosetninger i Judea og Samaria. Onsdag fikk statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) hard kritikk fra jøder og Israel-venner.

Åser og landsbyer i Samaria nær byen Ariel.
Utsikt over Samaria nær Ariel. Foto: Sheepdog85 / Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0

Regjeringen vil forby handel med israelske bosetninger i Judea og Samaria. Onsdag fikk statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) hard kritikk fra jøder og Israel-venner. «Så lenge Norge ikke innfører lignende lovgivning overfor andre omstridte landområder i verden, så er denne lovgivningen umoralsk», sa Ervin Kohn.

Rundt hundre jøder og Israel-venner møttes onsdag til seminar i Oslo. Felleskomiteen for Israel (FKI) sto bak. I komiteen er blant andre Det Mosaiske Trossamfund og flere norske Israel-venner med, skriver Dagen.

«Vi arrangerer dette seminaret fordi vi ønsker å stoppe lovforslaget», sa styreleder Conrad Myrland i FKI til Dagen. Han er daglig leder i Med Israel for fred (MIFF). MIFF har lagt ut hele debatten på X. Den varer i nesten en og en halv time.

Dette sier lovforslaget

Utenriksdepartementet sendte forslaget på høring 19. juni. Det vil forby import av varer fra bosetningene og eksport av varer til dem. Det blir også forbudt å kjøpe eiendom der, å yte visse bygge- og eiendomstjenester og å kjøpe bedrifter som har hovedsete og produksjon i bosetningene. Brudd på loven skal være straffbart, går det fram av høringen på regjeringen.no. Ifølge VG kan straffen bli opptil tre års fengsel.

Loven gjelder også Øst-Jerusalem, står det i høringsnotatet. Forslaget kom etter budsjettforliket mellom Ap, SV, Rødt, Sp og MDG, skriver VG.

Krav bare til én side

Ervin Kohn i Nasjonalt samarbeidsråd for de jødiske samfunnene i Norge mener loven ikke gir fred.

«Det viktigste Norge kan gjøre er å stille krav til begge parter, og ikke kun Israel», sa Kohn ifølge Dagen.

«Jeg er opptatt av at Norge opptrer moralsk forsvarlig, og ikke dobbeltmoralsk», sa han.

Joel Ystebø (KrF) leder Israels venner på Stortinget. Han sa at regjeringen lenge har vært ensidig kritisk mot Israel.

«Jeg tror at regjeringen er mot jødehat, men samtidig fører de en politikk som er i tråd med definisjonen på antisemittisme: De setter en annen standard for jøder og Israel enn for andre land», sa Ystebø til Dagen.

«Landet har ingen fredelig nabo, og så forventer regjeringen at vi skal være hardest mulig og mest mulig ytterliggående i vår kritikk av Israel», sa han.

Kan ramme handel med hele Israel

Øyvind Bernatek i Norsk-Israelsk Handelskammer tror loven i praksis vil stoppe nesten all handel med Israel.

«Selskaper vil ikke selge til Israel fordi de ikke vet hvor varene havner i neste ledd», sa Bernatek ifølge Dagen. Bernatek pekte på at bankene bare kan kontrollere overføringer til og fra et land. Det blir opp til hver enkelt å bevise at pengene ikke går til bosetninger.

Hvordan skal en vanlig kunde vite hvor en vare kommer fra? Det spurte Ystebø utenriksminister Espen Barth Eide om i et skriftlig spørsmål i oktober. Han ville vite hvilket dokument en privatperson skal slå opp i når postkodelistene ikke er bindende. Barth Eide svarte at dette skal beskrives nærmere i en lovproposisjon senere.

Palestinere kan miste jobben

Ester Nafstad er nestleder i det jødiske nettverket Kos & Kaos. Hun sier at israelsk og palestinsk økonomi henger tett sammen.

«Israelske bedrifter ansetter palestinere i disse områdene, og jeg har snakket med palestinske arbeidere som er fortvilet over forslaget», sa Nafstad til Dagen. Hvis fabrikkene flytter, mister palestinerne jobbene sine, mener hun.

Nafstad sier også at norske jøder har fått det vanskeligere de siste tre årene.

«Vi kan ikke samles uten å ha politibeskyttelse», sa hun.

Regjeringen står fast

Kravik sa at lovforslaget fortsatt er under arbeid, og at regjeringen vil lytte til innspillene fra høringen.

«Vi må justere og gjøre vurderinger basert på disse, men kjernen ligger fast», sa han ifølge Dagen.

Han viste til at antallet israelske bosettere har økt fra 130.000 til 750.000.

«Nå må vi handle», sa Kravik. Han understreket flere ganger at regjeringen tar avstand fra all antisemittisme.

Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp mente forslaget ikke går langt nok. Han pekte på at appelsinjus fra bosetningene blir lovlig hvis den presses i Israel og selges som israelsk.

iDAG og Verdinytt har også skrevet om seminaret.

Dette skjer nå

Høringsfristen gikk ut 19. september. Regjeringen går nå gjennom svarene. Deretter skal et endelig lovforslag legges fram for Stortinget.

Kommentarer


Nyhetsbrev

Få nye saker og analyser på e-post.

Åpne e-posten fra Mantelen og trykk på lenken for å bekrefte. Har du allerede en konto, bruker du lenken til å logge inn.

Sendes når det finnes noe å melde.