Onsdag 12. august publiserte FNs migrasjonsorganisasjon IOM rapporten «Global Overview of Migration Routes» for januar til april 2026. Tallene bygger på organisasjonens eget sporingsarbeid, prosjektet Missing Migrants og regionale partnere. FNs nyhetstjeneste oppsummerte funnene samme dag: på flere av verdens migrasjonsruter stiger dødstallene bratt, også der langt færre mennesker legger ut på reisen.
Hovedtallene står i Middelhavet. På den sentrale ruten, fra Nord-Afrika mot Italia og Malta, registrerte IOM 821 døde og savnede i årets fire første måneder, en økning på 111 prosent fra samme periode i fjor. Ankomstene falt med 46 prosent i samme tidsrom, til 8 577. Bare i januar ble 430 mennesker registrert døde eller savnet, over halvparten av hele periodens tall, da syklonen Harry traff havområdet.
På den østlige middelhavsruten ble dødstallene tredoblet, til 244. Rapporten knytter mange av dem til forlis nær Kreta etter avreise fra Libyas kyst.
Færre reiser, flere dør
IOMs visegeneraldirektør Ugochi Daniels sa det i én setning da rapporten ble lagt fram:
Fewer arrivals do not mean safer journeys.
Færre ankomster betyr ikke tryggere reiser (vår oversettelse fra engelsk her og videre). Den vestafrikanske atlanterhavsruten mot Kanariøyene viser hva hun mener. Ankomstene falt med 78 prosent, til 2 276. Dødstallet falt mindre, med 48 prosent, til 155. Avreisestedene er flyttet sørover langs kysten, til Guinea, Guinea-Bissau og Gambia, og lengre sjøvei gjør kryssingen farligere for hver båt som fortsatt drar.
Mot Spania gikk trafikken motsatt vei. Den vestlige middelhavsruten hadde 5 647 ankomster, opp 66 prosent, drevet av en tredobling i landkryssinger til Ceuta og Melilla.
Karibia og Afrikas horn
Ruten gjennom Mellom-Amerika og karibiske farvann hadde 41 registrerte døde og savnede i perioden, en nedgang på 71 prosent. De fleste dødsfallene skjedde i Mexico, med mindre andeler utenfor kystene av Panama og Puerto Rico. På den østlige ruten fra Afrikas horn mot Jemen registrerte IOM 105 døde og savnede, mens ankomstene til Jemen steg med ni prosent. Drukning er vanligste dødsårsak der som i Middelhavet, og rapporten beskriver frihetsberøvelse, utpressing, løsepengekrav og tvangsarbeid ved sentrale transitt- og avreisepunkter langs ruten. Økningen i dødstall står i Middelhavet.
Det tallene ikke fanger
Ett forbehold bærer hele rapporten, og IOM skriver det selv i sammendraget:
This data highlights the risks faced by migrants along these routes, even as the estimates presented in this report are likely much lower than the real number of casualties.
Tallene viser risikoen langs rutene, skriver IOM, selv om anslagene trolig ligger langt under det virkelige antallet omkomne. Missing Migrants-prosjektet teller dokumenterte dødsfall: kropper som er funnet, forlis som er meldt, vitner som har fortalt. En båt som forsvinner uten vitner, etterlater ingen rad i statistikken. Hvert tall er et minstemål.
Daniels pekte også på hvor skjevt oppmerksomheten fordeler seg. Nesten halvparten av verdens 304 millioner internasjonale migranter bor innenfor sin egen region og flytter for arbeid, familie, utdanning og trygghet. «Good data is not a substitute for solutions, but there are no solutions without it», sa hun. Gode data er ingen erstatning for løsninger. Og uten data finnes ingen løsninger.
Ni hundre på ett år
FN-meldingen løfter fram én rute til, med tall fra i fjor. FNs uavhengige eksperter ba om hastetiltak for de nær 1,2 millioner rohingya-flyktningene i Bangladesh, etter meldinger om at to båter med over 500 mennesker om bord kantret utenfor Myanmars kyst i slutten av juni. I 2025 la over 6 500 rohingyaer ut på sjøreiser fra Bangladesh og Myanmar, og FN-organene anslår rundt 900 døde, omtrent to tredeler av dem kvinner og barn. Én av sju døde eller forsvant blant dem som la ut på Andamanhavet og Bengalbukta. Ekspertene kaller det den høyeste dødsraten i verden for sjøreiser med flyktninger og migranter. Disse tallene ligger utenfor rapportens vindu.
Den fremmede bak tallet
3 Mos 19,34 sier at innflytteren skal være for dere som en innfødt og elskes som ens eget liv, med Egypt som begrunnelse: dere vet selv hvordan det er å være fremmed. Loven gir den fremmede vern uten å spørre om rute eller papirer først.
En rad i en database er ofte det siste sporet av et menneske som het noe. IOMs forbehold betyr at mange ikke engang får raden. Å lese slike rapporter med Skriftens blikk er å nekte tallene å bli abstrakte: bak 821 står enkeltmennesker med navn Gud kjenner, om ingen andre gjør det. Arbeidet med å telle de døde, identifisere dem og varsle pårørende er en form for verdighet, og det fortjener støtte også fra kristne som ber over disse sidene.
Den fremmede er et moralsk ansvar, ikke et symbol i en partidebatt. Tall som disse skal ikke brukes som ammunisjon for noe standpunkt om innvandringspolitikk; de skal først få lov til å bety det de betyr. Over tusen døde og savnede på de to middelhavsrutene alene, på fire måneder, er meldingen.
Dødstallene i rapporten er talt opp per 6. mai. Alt som har skjedd etterpå, er ennå ikke talt.
Kilder
https://news.un.org/en/story/2026/08/1168127
https://dtm.iom.int/reports/global-overview-migration-routes-jan-april-2026