Ingrid Bjerkås' ordinasjonsbrev ble laget på et formular beregnet på en mann. Biskopen strøk de trykte pronomenene og skrev inn kvinnelige former for hånd. Det samme skjedde i dokumentet om prestestillingen hennes i Berg og Torsken.
Nasjonalarkivet beskriver endringene i de to originalene: han og hans ble til hun og hennes. Brevene har også biskopenes underskrifter og segl. De tilhører Ingrid Bjerkås' privatarkiv, PA 1366, serie G, stykke 1.
Et formular sparer arbeid fordi samme tekst kan brukes for mange personer. Her røper rettelsene hvem formularene var beregnet på. Kandidatens navn kunne fylles inn, men det var også nødvendig å endre ordene som viste tilbake til henne.
Tre datoer må holdes fra hverandre
Ordinasjonsbrevet er datert 19. mars 1961. Kristian Schjelderup ordinerte Bjerkås i Vang kirke i Hamar bispedømme. Det andre brevet kom fra biskop Alf Wiig i Nord-Hålogaland og er datert 18. april.
Mellom disse datoene ligger en egen beslutning. Norsk biografisk leksikon oppgir at Bjerkås ble utnevnt av Kongen i statsråd 14. april 1961. Biskopens dokument fire dager senere må derfor ikke brukes til å flytte den kongelige utnevnelsen til 18. april.
Datoene svarer på forskjellige spørsmål. Den første gjelder ordinasjonen. Den andre gjelder hvem som fikk embetet. Den tredje daterer dokumentet fra biskopen om stillingen i Berg og Torsken. Vi mister et ledd dersom alle tre omtales som samme hendelse.
Bjerkås hadde søkt en stilling som var blitt lyst ut tre ganger uten en mannlig søker, ifølge biografien. Hun ble innstilt av ett av de to menighetsrådene, av prosten og av biskopen. Ordinasjonen alene hadde altså ikke gitt henne dette bestemte tjenestestedet.

Originalene ble bevart i familien
Riksarkivets nominasjon til Norges dokumentarv fra 2016 forklarer hvor dokumentene kom fra. Bjerkås hadde eid dem selv. Senere var de hos datteren. I 2005 ble de gitt til Riksarkivet sammen med annet materiale etter henne.
Nominasjonen beskriver begge som originale eksemplarer sendt til Bjerkås. Den omtaler de håndskrevne delene, datoene og seglene som deler av dokumentenes verdi. Standardteksten var ikke særegen for henne; det var kombinasjonen av trykk og personlige påføringer som gjorde disse eksemplarene interessante.
Det er også grunnen til å ta vare på mer enn ordlyden alene. En avskrift kan fortelle hva et brev sier. Originalen kan vise hvordan det ble gjort ferdig for mottakeren. Overstrykninger og innskrevne ord er opplysninger som lett forsvinner når innholdet skrives rent.

Hva rettelsene kan fortelle
Arkivets beskrivelse gir grunnlag for å si at formularene ble tilpasset en kvinnelig prest. Biskopenes tanker idet de førte pennen over papiret, kjenner vi ikke gjennom denne beskrivelsen. Artikkelen bygger på arkivets redegjørelse for dokumentene, uten å gjengi dem som bilder eller skrive av brevene i sin helhet.
Pronomenene avgjør ikke den teologiske striden. De viser hvordan kirken tilpasset eksisterende dokumenttyper til en person formularene i utgangspunktet ikke var laget for. Da brevene ble sendt, hadde noen lest gjennom standardteksten og gjort de nødvendige rettelsene.
Papirene bevarer mer enn et årstall. Mellom ordinasjonen i mars og dokumentet fra Nord-Hålogaland i april lå en kongelig utnevnelse til et bestemt embete. I brevene som Bjerkås mottok, skulle det stå at tjenesten var hennes.