Antallet ødelagte bygninger i Gaza har steget med om lag ni prosent siden våpenhvilen ble erklært i oktober 2025, viser en ny satellittkartlegging fra FN-senteret UNOSAT. FNs nyhetstjeneste omtalte tallene torsdag 13. august og rundet dem opp til «nær ti prosent» i sin egen overskrift. Våpenhvilen mellom Hamas og de israelske styrkene skulle avslutte to år med krig, en krig som la byer i grus og drev over en million mennesker på flukt.
Tallene beskriver ødelagt infrastruktur. De sier ikke hvem som har ansvaret for hver enkelt hendelse.
Hva satellittene ser
UNOSAT-anslaget er gjengitt i UNRWAs siste situasjonsrapport, slik FNs nyhetstjeneste refererer den. Samme rapport anslår at rundt 82 prosent av bygningsmassen i Gaza er skadet. Det svarer til om lag 200 000 bygninger. To tredeler av dem er ødelagt.
UNRWA melder selv om noe satellittene ikke kan avgjøre. Siden våpenhvilen har byrået mottatt det som i rapporten omtales slik, gjengitt av FNs nyhetstjeneste:
Meldinger om rivinger som rammer skoler og andre FN-anlegg i områder under israelsk militær kontroll; meldingene har imidlertid ikke kunnet bekreftes uavhengig på grunn av vedvarende tilgangsbegrensninger.
Satellitter registrerer at bygg forsvinner. De registrerer ikke hvem som sprengte, rev eller bombet, og heller ikke hvorfor det skjedde. Økningen på ni prosent kan romme luftangrep, rivinger og detonasjoner av etterlatte eksplosiver; alle tre finnes i FN-materialet som meldinger eller hendelser. Ansvaret for hver enkelt av dem må undersøkes særskilt. En kartlegging er ikke en dom.
FN-saken oppgir heller ikke hvor i Gaza økningen er størst, eller hvordan den fordeler seg over månedene som er gått siden oktober.
Våpenhvile med luftangrep
Våpenhvilen har ikke gjort Gaza stille. FN-talsperson Daniela Gross sa torsdag at minst tre israelske luftangrep var meldt siden onsdag, ett av dem nær Al Amal-sykehuset i Khan Younis. FNs kontor for samordning av humanitær innsats advarte samme dag:
Luftangrep mot befolkede områder i Gaza risikerer å øke skadene på sivile.
Faren kommer også fra bakken. Krigen etterlot udetonerte eksplosiver i grusen. Tidligere denne uken ble en trettenåring skadet av et slikt eksplosiv nord i Gaza. Bare i forrige uke deltok over 15 000 mennesker i opplæring om eksplosjonsfare, og mineryddingspartnere har gjort 18 vurderinger som forbereder ruinrydding, nye nødboliger og gjenopptatt jordbruk. Partnerne mangler fortsatt tillatelser og utstyr til å fjerne eksplosivene trygt, sa Gross. Foreløpig merker de faresoner og lærer folk å kjenne igjen det som kan drepe dem. FN-organisasjonene melder også om mangel på drivstoff og andre nødvendigheter som presser hjelpearbeidet.
Hjelpen som når frem
Nøden er målbar, og hjelpen er det også. Mellom 1. og 9. august fikk nesten 60 000 husholdninger månedlig matstøtte: tre pakker og en melsekk på 25 kilo per husholdning, nok til å dekke minstebehovet av kalorier, ifølge FN. Rundt hundre kjøkken lager 700 000 måltider om dagen, servert på over tusen steder. Et par dusin subsidierte bakerier baker om lag 100 000 brødbunter på to kilo hver.
Forrige uke fikk over 3 300 husholdninger nødhusly og utstyr: nær 500 nye telt, omtrent like mange presenninger, sengetøy i tusentall og solcellelykter som skal gjøre nettene tryggere. I Jabalia nord i Gaza åpnet UNRWA et midlertidig læringssenter 10. august, og sommerundervisningen nådde 41 849 barn mellom 3. og 9. august. Byrået melder om langvarig mangel på smøreolje og andre forsyninger som holder aggregater og kjøretøy i gang, og advarer om at helse- og skoletilbud kan rammes.
Klagesangene og de synlige tapene
Klagesangene ble til i ruinene av Jerusalem etter ødeleggelsen i 586 f.Kr., og boken lar ødelagte hus, porter og gater bære menneskenes sorg; ruinene blir språket sorgen taler gjennom. 200 000 skadde bygninger betyr kjøkken, klasserom og soverom, og mennesker som har mistet dem. Den som vil telle med Skriften i hånden, må telle slik Klagesangene teller: nedenfra, fra gaten der tapet bor. Sorgspråket i den boken er ingen politisk analyse, og det er poenget; det gir tapene verdighet før noen har fordelt skyld.
Bibelsk Israel-støtte krever ikke at palestinske siviles tap gjøres usynlige. Den som ber for Israel, kan sørge over ødelagte hjem i Gaza uten selvmotsigelse, og sorgen over Gaza gjør ikke israelske tap mindre virkelige. Skriften gir ingen rett til å se bort fra naboens ruin. Skyldspørsmålet, hendelse for hendelse, hører etterforskning og domstoler til; sorgen trenger ikke vente på dem.
FN-tallene beskriver en retning: mer ødeleggelse, ni prosent mer siden våpenhvilen, i et Gaza der fire av fem bygninger allerede er skadet. Skal våpenhvilen bety gjenoppbygging, må kurven snart snu. Foreløpig peker den mot mer grus.
Kilder
https://news.un.org/en/story/2026/08/1168138
https://www.unrwa.org/resources/reports/unrwa-situation-report-232-humanitarian-crisis-gaza-strip-and-occupied-west-bank