Mantelen
Språk

Velg språk

Maskinoversettelse kan inneholde feil. Den norske originalen er autoritativ. Google kontaktes først når du velger et annet språk. Les om personvern.

Abonner gratis
Gratis nyhetsbrev
Kvinnelige prester

Finland ga motstanderne fortsatt plass i kirken. Ponsien var ingen fritaksregel.

Tilleggserklæringen fra 1986 ga motstanderne av kvinnelige prester fortsatt plass i kirken. Kirkens senere forklaringer skilte dette fra en rett til å nekte arbeidsoppgaver.

En fiktiv kvinnelig prest står ved to rekker med kirkegjengere.
KI-generert illustrasjon med fiktive personer i et tenkt kirkerom. Bildet viser ingen bestemt finsk prest, menighet eller historisk gudstjeneste.

Da Finlands evangelisk-lutherske kirke åpnet prestetjenesten for kvinner i 1986, vedtok kirkemøtet også en ponsi. Denne tilleggserklæringen skulle sikre fortsatt handlingsfrihet for dem som var imot åpningen. Men den kunne ikke uten videre brukes som en rett til å nekte arbeidsoppgaver.

Det skillet forsvinner hvis ponsien bare kalles en samvittighetsklausul. Ordet kan gi inntrykk av et juridisk unntak. Da ser det ut som om den enkelte kunne velge bort samarbeid med kvinnelige kolleger. Kirkens egne forklaringer sier noe annet.

Friheten og ansvaret sto i samme tekst

Kirkens egen forklaring av ponsien omfatter både medlemmer og embetsinnehavere. De som avviste kvinnelig prestetjeneste, skulle fortsatt kunne virke i kirken, bli ordinert og utnevnt til kirkelige stillinger.

Forklaringen slutter med et felles ansvar: Alle medlemmer og embetsinnehavere skulle bidra til å overvinne vanskelighetene gjennom samarbeid og ta vare på kirkens enhet. Oppfordringen gjaldt altså begge sider i konflikten.

Den første delen kan ikke leses som om den siste mangler. Erklæringen ga motstanderne en fortsatt plass i kirken og ba dem delta i et fellesskap som nå også skulle omfatte kvinnelige prester.

Tre lukkede bøker og blank protokoll på et kirkelig møtebord, KI-illustrasjon.
KI-illustrasjon. KI-generert konseptmotiv: tre lukkede bøker og en blank protokoll; bildet viser ikke et historisk kirkemøte.

En utredning forklarte hva ponsien ikke var

I januar 2006 leverte en arbeidsgruppe ledet av biskop Mikko Heikka en rapport til bispemøtet. Gruppen hadde undersøkt problemer knyttet til arbeidsledelse, arbeidsmiljø og samvittighet.

Rapporten gjengir på side 9 en vurdering fra kirkemøtets komité i 2003. Der beskrives ponsien som en oppfordring til samarbeid for kirkens enhet. Den var ingen juridisk samvittighetsklausul og ga ikke embetsinnehavere rett til å nekte å utføre sine tjenesteplikter.

Dette er komiteens vurdering slik arbeidsgruppen gjengir den. Rapporten er heller ikke identisk med bispemøtets senere beslutning. Forskjellen betyr noe når vi spør hvem som sa hva, og hvilken myndighet uttalelsen hadde.

Gruppens oppdrag omfattet flere typer problemer. Noen ansatte nektet samarbeid av samvittighetsgrunner. Andre fikk sin rett til å utøve yrket bestridt. Gruppen skulle også undersøke press fra arbeidsgivere som påla ansatte oppgaver i strid med deres overbevisning.

Stille kirkelig arbeidsrom med lukket arbeidsplan og åpen blank alterbok, KI-illustrasjon.
KI-illustrasjon. KI-generert konseptmotiv: et stille kirkelig arbeidsrom med lukket arbeidsplan og åpen blank alterbok; bildet viser ikke en bestemt arbeidsplass.

Grensen ved arbeidsplanen

I sin engelske historiske oversikt oppsummerer kirken bispemøtets beslutning i 2006: Motstand mot kvinnelige prester skulle ikke styre arbeidsoppgavene, og arbeidsvakter skulle ikke organiseres etter kjønn.

Oversikten viser hvordan den gamle uenigheten fikk følger for arbeidsdagen. Det var ikke tilstrekkelig å fastslå at motstanderne fortsatt kunne ha en stilling. Kirken måtte også ta stilling til hvordan de skulle arbeide sammen med kollegene.

Å få beholde sin overbevisning og å kunne bestemme hvem andre skulle arbeide med, er forskjellige krav. Kirkens oppsummering av 2006-beslutningen skiller mellom dem.

Åpningen var allerede gjennomført

Ifølge kirkens finske historikk fikk vedtaket fra november 1986 lovskraft fra begynnelsen av 1988. De første 94 kvinnelige teologene ble ordinert i mars det året. Da arbeidsgruppen leverte rapporten i 2006, hadde kirken altså hatt kvinnelige prester i nær atten år.

Ponsien hørte til denne overgangen. Den endret ikke vedtaket om at kvinner kunne bli prester. Den historiske oppgaven er å lese handlingsfriheten sammen med samarbeidsansvaret og deretter undersøke hvordan kirken avklarte tjenestepliktene. Ordet samvittighetsklausul alene forteller for lite.

Kommentarer


Nyhetsbrev

Få nye saker og analyser på e-post.

Åpne e-posten fra Mantelen og trykk på lenken for å bekrefte. Har du allerede en konto, bruker du lenken til å logge inn.

Sendes når det finnes noe å melde.