Da kvinnelige teologer fikk adgang til prestetjenesten i Finland, hadde flere allerede arbeidet i kirken i mange år. Livsløpene til Anne Granström og Pirkko Lehtiö viser hvor forskjellig tiden fram til ordinasjonen kunne arte seg.
Anne Granström fikk lektorrettigheter i 1984
Granström vokste opp i Kontula i Helsingfors. Konfirmasjonstiden førte henne inn i menighetens ungdomsarbeid. I et intervju med Outi Jaakkola i 2025 fortalte hun at tanken om å bli prest hadde fulgt henne fra ungdommen. Hun søkte teologistudiet og fullførte mastergraden i 1984.
Hun fikk lektorrettigheter i Tampere. I intervjuet husket hun en biskop som spurte hvorfor han kunne ordinere den mannlige kandidaten, men ikke henne. Dette er hennes erindring, fortalt over førti år senere.
Arbeidsoversikten som følger intervjuet, nevner kortere engasjementer ved kirkens sentraladministrasjon og i Huopalahti menighet. Ordinasjonen kom i mai 1988, i den tredje gruppen kvinner. Hun ble knyttet til Mellunkylä menighet som sokneprestens personlige assistent.
Hun arbeidet senere i Mikael menighet med blant annet barnefamilier, voksenarbeid og gudstjenester. Kontula forble området hun regnet som sitt eget. Helsingfors menigheter, intervju med Anne Granström, 30. september 2025.

Pirkko Lehtiö hadde en lengre vei
Pirkko Lehtiö fullførte sin teologiske kandidatgrad ved Helsingfors universitet i 1955. Menighetens biografiske omtale fra 2026 oppgir lektorrettigheter i 1965 og presteordinasjon i Helsingfors i 1988. Mellom den første teologiske graden og ordinasjonen lå det dermed 33 år.
Hun arbeidet med jenter og kvinner i menighetene i Helsingfors og Kymi, var menighetslektor og fikk oppgaver innen kirkelig undervisning og administrasjon. Hun fullførte også doktorgraden i 1979. Avhandlingen handlet om utviklingen av evangelisk kristendomsundervisning i DDR før 1959.
Biografien følger også arbeidet hennes utenfor menigheten. Gjennom yrkeslivet hadde Lehtiö oppgaver i kirkens sentraladministrasjon og Helsingfors bispedømme. Hun arbeidet økumenisk i DDR og var professor i kristen oppdragelse ved det lutherske teologiske seminaret i Hongkong. Hun gikk av med pensjon i 1996.
Lehtiö deltok i kirkemøtets embetskomité og engasjerte seg for kvinnelige teologers stilling. Den senere menighetsomtalen beskriver henne som en pådriver for åpningen av prestetjenesten. Hun tilhørte dermed både dem som arbeidet innenfor den eksisterende ordningen, og dem som forsøkte å endre den. Helsingfors menigheter, biografisk omtale av Pirkko Lehtiö, 25. mars 2026.

Hva en kirkelig lektor kunne gjøre
Den finske kirkens begrepsforklaring beskriver lektoren som en teolog i menighetstjeneste uten presteordinasjon. Embetet ble opprettet for kvinnelige teologer etter at kirkemøtet hadde avvist kvinnelige prester i 1963. Undervisning var en hovedoppgave.
I 1978 fikk lektorene rett til å preke med sokneprestens tillatelse, bistå presten ved utdeling av nattverd og konfirmere. Å bistå ved utdelingen ga dem ikke presteordinasjon. Kirkens forklaring skiller uttrykkelig mellom disse oppgavene og myndigheten til å forrette sakramentene.
Lektoren hadde også ansvar for kristen oppdragelse og sjelesorg. Dermed kunne menighetsarbeidet bringe en lektor tett på mennesker som trengte undervisning eller samtaler, selv om stillingen hadde andre fullmakter enn prestens. Ordet lektor betegner her et kirkelig embete, ikke en vanlig lærerstilling i skolen.
Etter åpningen av prestetjenesten tok flertallet av menighetslektorene imot ordinasjon, ifølge samme oversikt. Lektorstillinger ble også omgjort til prestestillinger. Ordinasjonene inngikk dermed i en endring av både personenes myndighet og kirkens stillinger. Den finske kirkens begrepsforklaring, «Lehtori».
For Granström og Lehtiö kom ordinasjonen etter utdanning og kirkelig arbeid. Årstallet 1988 markerer overgangen til prestetjenesten. Det forteller ikke når de begynte å arbeide for kirken.