Norges Kvinder la innbydelsen til massemøte på forsiden 14. januar 1925. Onsdag 21. januar, Calmeyergatens misjonshus, klokken 20. Ingeborg Boye dirigerer. Møtet er åpent for menn og kvinner. Elleve talere skal gi en framstilling av «kvindearbeidets værdi for samfundet og dets krav til lovgivningen».
Programmet var et samfunnsprogram. Olga Thinn skulle tale om hjemmenes kjøp av norske varer, Olga Bjoner om landskvinnenes innsats i landets økonomi, Nanna With om hjemmenes krav på elektrisk kraft. Katti Anker Møller hadde mødrehjelp, Ragna Bugge morspensjonering. Lulli Lous og Signe Holt delte boligsaken. Anna Sethne et aktuelt oppdragelsesspørsmål. Othilie Tonning sedelighetskravet og edruelighet. Dr. Lilly Heber kvinner som prester. Ella Anker fredsposten. Prestegjerningen sto som tiende post, mellom edruelighet og fred.
Serien har allerede fulgt kvinner som vitnet i vekkelse. Hauge-tradisjonen bandt kvinnelig vitnesbyrd til omvendelse. I 1893 ble kvinnelige predikanter omtalt som en «ganske moderne foreteelse» i indremisjonen. Skillet mellom allment prestedømme og offentlig forkynnelse var da trukket. I Calmeyergaten var formen en annen. Prestetjenesten ble satt på et politisk program, som ett av kravene til lovgivningen.
Dagen etter skrev Nationen om det store kvinnemøtet og kalte det en varm appell til folkets valgte menn. Elleve kvinner fikk ti minutter hver til å redegjøre for sakene enhetsfronten kjempet for. Referatet gikk gjennom programpostene. Om Heber sto det at hun mente tiden var kommet for å åpne prestegjerningen for kvinner. Mer teologi enn det ga avisen henne ikke.
Morgenbladet var kortere og mer distansert. Avisen talte om flere hundre frammøtte, Boye som møteleder og de samme ti minuttene. Emnene ble gjengitt. Hebers begrunnelse ble det ikke. Boye framhevet enhetsfrontens upartiskhet. Referatet merket seg likevel at flere innlegg kunne få politisk betydning.
Arbeiderbladet beskrev stor tilstrømning og et stappfullt lokale. Den sosialdemokratiske avisen løftet fram Katti Anker Møllers innlegg om mødrehjelp og varslet at det senere skulle gjengis i sin helhet. Heber ble nevnt med emnet kvinner som prester. Prestespørsmålet fikk den plassen programmet ga det, og ikke mer.
De tre avisene er enige om kvelden: møtet fant sted, elleve talte, tiden var knapp. De er uenige om vekten. Nationen lot Hebers krav bli stående som en ferdig setning om at tiden var inne. Morgenbladet lot saken ligge i emnelisten. Arbeiderbladet prioriterte mødrene. I ingen av referatene blir prestespørsmålet kveldens hovedsak. Hebers fulle argument gjengis ikke.
Utenfor hovedstaden fortsatte den offentlige argumentasjonen på egen hånd. 24. februar 1925 gjenga Lillesands-Posten Agderpostens utførlige referat av en tale av Marta Steinsvik om kvinnelige prester. Det var et annet møte. Steinsvik begynte med den bibelske innvendingen: Dersom kvinnelige prester stred mot Bibelen, måtte kampen oppgis. Deretter argumenterte hun fra Bibelen, tidlig kirkehistorie, kvinnens faktiske arbeid i samfunn og kirke, og en engelsk kirkekonferanses behandling av saken. I Lillesand fikk prestespørsmålet en hel tale. I Calmeyergaten fikk det ti minutter på et program som også krevde strøm, bolig og morspensjon.
Ni år senere skrev Karl Vold om inngangen til 1925 i Norsk kirke- og kristenliv i 1921–1933. Han husket en livlig diskusjon. Han skrev at Kvinnenes enhetsfront sendte kvinner rundt i landet for å agitere, og han nevnte møtet med elleve kvinnelige talere. Othilie Tonning, Lilly Heber og Katti Anker Møller ble trukket fram som uttrykk for en «eiendommelig enhetsfront». Så hevdet han at det norske folk i stort flertall ikke ville ha kvinnelige prester.
Vold er en kirkelig motstemme, skrevet i 1934. Han leser kvelden som ledd i agitasjonen for kvinnelige prester. Samtidens aviser leste den som et bredt kravsmøte. Flertallspåstanden hans er forfatterens erklæring, ikke en måling fra 1925. Den kan ikke leses som folkemeningen den kvelden.
Kravet på prestegjerningen ble den kvelden formulert foran valgte menn, som én post i et samfunnsprogram. Slik leser jeg kildene: kirken eide ikke dagsordenen. Enhetsfronten samlet talerne. Prestespørsmålet samlet ikke programmet.
Kilder
- Norges Kvinder, 14. januar 1925, side 1. Digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Objektet er merket CC BY-NC-ND.
- Nationen, 22. januar 1925, side 3. Digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Objektet er merket CC BY-NC-ND.
- Morgenbladet, 22. januar 1925, side 8. Digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Objektet er merket CC BY-NC-ND.
- Arbeiderbladet, 22. januar 1925, side 2. Digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Objektet er merket CC BY-NC-ND.
- Lillesands-Posten, 24. februar 1925, side 1. Digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Objektet er merket CC BY-NC-ND.
- Karl Vold, Norsk kirke- og kristenliv i 1921–1933 (1934), side 26–27. Digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Objektet er merket Public Domain.