The Christian Post har publisert en meningsartikkel der Samuel Ben-Ur hevder at Kina, Russland, Iran og Nord-Korea samordner undertrykkelsen av kristne. Påstandene i denne saken tilhører ham og spalten hans; avisen merker selv seksjonen med at innleggene ikke nødvendigvis uttrykker redaksjonens syn.
Påstanden om en samordnet akse
Ben-Ur er analytiker for kristenforfølgelse ved Foundation for Defense of Democracies, en sikkerhetspolitisk tenketank i Washington. Innlegget bygger på boken «Axis of Aggressors», der kollegene hans Bradley Bowman, Elaine Dezenski og Mark Montgomery beskriver hvordan de fire statene samarbeider. Ben-Ur siterer bokens ramme om at de opererer sammen
across economic, cyber, technology, and military domains in ways that threaten U.S. security and raise the odds of simultaneous major wars.
Hans egen tese går et steg videre: Det samme samarbeidet forsterker undertrykkelsen innenlands, og kristne er ifølge Ben-Ur en gruppe ingen av de fire regimene tolererer. Åpningen hans setter landene ved siden av hverandre. I Kina regnes troen på Kristus som eneste vei til himmelen som «kultisk» teologi. I Russland må misjon forhåndsgodkjennes av staten, og godkjenning nektes ofte. I Iran brukes et opprustet digitalt overvåkningsnett mot kristne. I Nord-Korea kan en bibel i huset sende tre generasjoner av en familie i arbeidsleir. Alt dette er forfatterens egen oppsummering.
Fra toppmøter til paragrafer
Tidslinjen hans starter i jusen. Shanghai-konvensjonen fra 2001 definerte ekstremisme i objektive termer knyttet til vold. På toppmøtet i Shanghai-samarbeidsorganisasjonen i 2017 utvidet Kina og Russland, med Iran til stede som observatør, begrepet til også å omfatte «ideologi og praksis». Med det kunne religiøst liv rammes uten at noe kriminelt var skjedd, skriver Ben-Ur, og han viser til at formuleringen ligger tett på Russlands antiekstremismelov fra 2002.
Russland hadde alt i 2016 vedtatt Jarovaja-lovene, som strammet inn hvem som får drive misjon, og hvor. Noen måneder etter 2017-toppmøtet lanserte Beijing femårsplanen for å «sinifisere» kristendommen, og med den bruken av «xie jiao»-bestemmelsene, kultparagrafene. Ben-Ur nevner en 77 år gammel pastor som i mai fikk tre års fengsel for slik «kultvirksomhet»; det anførte beviset var troen på at Kristus fører de kristne til himmelen.
Nord-Korea behandler ifølge innlegget all kristen gudsdyrkelse som en forbrytelse mot staten, men holder seg med en tynn fasade av toleranse. Der kommer Russland inn: Pyongyangs eneste russisk-ortodokse kirke ble vigslet i 2006 av daværende metropolitt Kirill, som også ordinerte Nord-Koreas første statsgodkjente ortodokse prester. Ben-Ur kaller bygget en propagandakulisse uten fast menighet. Den russisk-ortodokse kirken fungerer ifølge innlegget som en propagandaarm for Kreml og har bygget det forfatteren omtaler som verdens kanskje mest effektive statskirkefasade.
Teknologi og ideologi binder sammen
Kina beskrives som aksens hjørnestein. Kinesiske myndigheter skal ha bygget digitale kart over støttenettverkene for nordkoreanske flyktninger og deres kontakt med kristne grupper, og Beijing sender fortsatt flyktninger tilbake til Pyongyang, der de risikerer tortur, tvangsarbeid og i verste fall henrettelse. FN-etterforskere advarte i 2014 om at slik informasjonsdeling kunne innebære medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten, skriver Ben-Ur.
Iran fikk i 2021 overvåkningsutstyr fra den kinesiske kameraprodusenten Tiandy, levert via en iransk distributør til revolusjonsgarden, til politiet og til hæren. Under protestbølgen i 2022 ble minst 551 demonstranter og tilskuere drept og over 18 000 pågrepet, med Tiandy-kameraene som verktøy, hevder innlegget. De samme sikkerhetsinstitusjonene overvåker husmenigheter og konvertitter.
Det ideologiske limet tilskriver Ben-Ur Moskva og Teheran i fellesskap. Den russisk-ortodokse kirken har hatt formell dialog med det iranske sjia-etablissementet siden 1995, og i 2010 erklærte en felles kommisjon at menneskerettigheter og frihet ikke kan settes opp mot religiøs tradisjon. Patriark Kirill gjentok i 2023 at ortodokse og muslimer deler grunnverdier og bør stå sammen mot vestlig innblanding og «ekstremisme». Begrepet «tradisjonelle verdier» blir i denne lesningen et statsdefinert alternativ til universell religionsfrihet.
En meningsartikkel med adresse Washington
Dette er en tenketankanalytikers innlegg i avisens meningsseksjon, og siste del er politiske råd til amerikanske myndigheter: flere sanksjoner mot leverandører av overvåkningsteknologi, en varslerordning i domstolene og satsing på sikker internettilgang for undergrunnskirker. Rådene er forfatterens egne forslag. En nyhetsartikkel med uavhengig kildekontroll er dette ikke.
Mønster til prøving
Lesningen peker på et geopolitisk mønster der religiøs infrastruktur i flere stater rammes av samtidige restriksjoner. Flere av enkeltbrikkene er dokumentert hver for seg, blant dem Russlands register over ekstremistisk materiale, rettssaken mot Zion-lederne i Beijing og de nye kinesiske religionsforskriftene. Selve samordningen, bildet av én akse med én felles front mot kristne, hviler på bokens og forfatterens sammenstilling.
Innlegget er samtidig mulig å ettergå, for det navngir kildene sine. SCO-toppmøtet i 2017, kommisjonserklæringen fra 2010, Tiandy-leveransen i 2021 og FN-advarselen fra 2014 kan alle kontrolleres mot primærdokumenter. Inntil det er gjort, står «aksen mot kristne» som forfatterens tese.
Peter minner de spredte menighetene om at søsken over hele verden bærer samme slags lidelser (1 Pet 5,9). Det ordet er skrevet som sjelesorg for forfulgte. Geopolitisk bevisføring må stå på egne bein.
Kilder
https://www.christianpost.com/voices/how-china-russia-iran-north-korea-team-up-to-crush-christians.html