Mantelen
Språk

Velg språk

Maskinoversettelse kan inneholde feil. Den norske originalen er autoritativ. Google kontaktes først når du velger et annet språk. Les om personvern.

Abonner gratis
Gratis nyhetsbrev
Teologi

“Jeg synes det skillet blir kunstig”

Hun sang, ledet kor og underviste i kristent arbeid hele livet, og ble vigslet til prest som 53-åring. I dag er hun kapellan i Søreide i Bergen. Skillet mellom å forkynne og å være prest synes hun blir kunstig.

Gunn Alfhild Waage Austad
Gunn Alfhild Waage Austad, kapellan i Søreide menighet i Bergen. Foto: Astrid Dalehaug Norheim.

Kvinnelige prester. Dialogen · Del 72

Hun sang, ledet kor og underviste i kristent arbeid hele livet, og ble vigslet til prest som 53-åring. I dag er hun kapellan i Søreide i Bergen. Skillet mellom å forkynne og å være prest synes hun blir kunstig.

Av Maria Solbak Årnes · Skriftlige svar fra Gunn Alfhild Waage Austad, kapellan i Søreide menighet i Bergen, Den norske kirke · 27. oktober, 7. og 8. november 2026 · 10. november 2026

Kapellan i Søreide

MARIA Fortell litt om deg selv. Hvor jobber du, og hvordan ser en vanlig uke ut for deg? Hvor lenge har du vært der? Hva liker du best ved akkurat den menigheten eller tjenesten?

Jeg jobber som kapellan i Søreide menighet i Bergen, i Fana prosti. Der har jeg arbeidet i omtrent to år, og jeg stortrives. Ingen uker er helt like, men noen oppgaver går igjen: gudstjenester, konfirmantarbeid, møteplasser for eldre, gravferder, andakter på institusjoner, kirkemiddager og lignende. Samtidig skjer det mye annet gjennom året, som sangkvelder, Damenes Aften, quizkvelder, Tid for tro, samarbeid med skoler og barnehager og mye mer. Arbeidsukene er derfor svært varierte, og det setter jeg stor pris på.

Noe av det jeg liker aller best med tjenesten, er å få arbeide med mennesker i ulike aldre og livssituasjoner. Gjennom en vanlig arbeidsuke oppstår det mange fine menneskemøter. Særlig de eldre i menigheten er en stor glede. De er engasjerte, trofaste og omsorgsfulle. De ber for både konfirmantene og oss ansatte, og de møter opp med en positivitet og hjelpsomhet som jeg setter enormt stor pris på. Jeg verdsetter også mangfoldet vi har i menigheten. Her møter jeg mennesker med bakgrunn fra ulike kirkesamfunn og kristne tradisjoner. Jeg er glad i økumenisk arbeid og tror det er viktig at vi som kristne blir flinkere til å samarbeide. Vi trenger ikke å være enige om alt. På enkelte områder kan vi ha ulik teologisk forståelse, men jeg tror vi først og fremst bør rette oppmerksomheten mot det som forener oss. Vi tror på den treenige Gud, og vi bekjenner at Jesus er veien, sannheten og livet. Det er det viktigste.

Fakta

Gunn Alfhild Waage Austad begynte som prestevikar i hundre prosent stilling i Søreide menighet 1. august 2024, for å dekke kapellanstillingen. Hun hadde arbeidet som kateket før. Fra 1. juni 2025 er hun fast tilsatt, og andre pinsedag, 9. juni 2025, ble hun ordinert til prestetjeneste i Sædalen kirke. Kilder: Årsmelding Søreide menighet 2024, Årsmelding Søreide menighet 2025.

Kinobillettene

MARIA Var troen en del av oppveksten din, eller kom den senere? Var det noen som betydde særlig mye for at du begynte å tro? Hvordan snakket dere om Gud hjemme?

Troen har vært en viktig del av livet mitt så lenge jeg kan huske. Jeg vokste opp med en kristen mor som tidlig lærte oss barna om Jesus. Han var en naturlig del av hverdagen vår, og jeg husker at jeg av og til kunne bli litt sjalu når jeg tenkte på at Jesus var like glad i alle vennene mine som han var i meg.

Jeg hadde en enkel og barnlig tro i oppveksten, og på mange måter har jeg bevart noe av den også som voksen. Jeg snakker med Jesus om alt, og jeg tenker på ham som en som alltid er nær og følger meg uansett hvor jeg går. Mye av dette tror jeg skyldes måten moren min snakket om Jesus på. Troen hennes var naturlig og tydelig, og hun var ikke redd for å dele den med oss. Hun vokste selv opp i et kristent hjem, men bar nok med seg et strengere gudsbilde fra sin egen barndom. Til oss barna formidlet hun først og fremst en Gud som er full av kjærlighet og tilgivelse, og som vi kunne komme til med alt.

Samtidig fulgte det også med noen regler fra hennes oppvekst. Vi fikk for eksempel ikke spille kort eller strikke på søndager, og hun var heller ikke begeistret for at vi gikk på kino. Men disse holdningene ble etter hvert utfordret da tanten min giftet seg inn i en familie som drev kinoen på stedet der vi bodde. Plutselig fikk vi gratis kinobilletter, og da hendte det ofte at vi ble med tante og onkel på kino. Det gjorde nok at noen av de gamle reglene etter hvert måtte vike. Når jeg ser tilbake, er jeg først og fremst takknemlig for at moren min ga oss en tro som handlet om en nær og kjærlig Gud. Det er noe som har fulgt meg gjennom hele livet, og som fortsatt preger måten jeg lever og tror på i dag.

En prest i magen

MARIA Hvordan ble det til at du skulle bli prest? Husker du når du begynte å tenke at dette kunne være noe for deg? Vil du selv kalle det et kall fra Gud? Hva legger du i det?

Jeg har vært prest i bare to år. Før det arbeidet jeg som sanger, sangpedagog og etter hvert kateket. Musikk har alltid hatt en stor plass i livet mitt. Jeg sang mye fra jeg var liten, og lenge så jeg for meg at jeg skulle arbeide med musikk på heltid. Da jeg kom inn på musikkonservatoriet etter videregående, føltes derfor veien videre ganske klar. Jeg skulle utdanne meg til sanger. Samtidig har jeg gjennom hele livet vært aktiv i kristent arbeid. Jeg har ledet mange kor opp gjennom årene, undervist ved to ulike bibelskoler og arbeidet flere år ved en kristen videregående skole. På den måten har troen og musikken gått hånd i hånd gjennom store deler av livet mitt, og kristen sang og musikk har alltid betydd mye for meg. Likevel tror jeg at det lenge har «bodd en prest i magen min». Kallet til prestetjenesten lå der nok i bakgrunnen gjennom mange år. Da jeg begynte å arbeide som kateket i kirken, vokste denne tanken seg gradvis sterkere, og etter hvert tok jeg steget og startet på presteutdanningen. På mange måter føltes det som noe som hadde ligget i kortene lenge, selv om det tok tid før det ble en realitet.

Som 53-åring ble jeg vigslet til prest. Når jeg ser tilbake, kan jeg se en rød tråd gjennom hele livet. Erfaringene fra musikken, undervisningen og menighetsarbeidet har på ulike måter ledet meg fram til den tjenesten jeg står i i dag.

MARIA Var det noen gang du lurte på om du kunne bli prest fordi du er kvinne?

For min egen del har dette aldri vært et tema i de miljøene jeg har vokst opp og vært en del av. Jeg husker at en venninne fra ungdomsskolen fortalte at hun ønsket å bli prest og planla å begynne på teologistudiet etter videregående. Det gjorde hun også, og hun ble den første kvinnelige presten jeg kjente personlig.

Jeg har aldri tenkt at det å være kvinne skulle være et hinder for å bli prest. Samtidig har jeg møtt flere kvinnelige prester som har fortalt om kampene de har stått i, og historiene deres gjør sterkt inntrykk på meg. Jeg har stor respekt for dem som har gått foran og vært med på å bane vei for senere generasjoner.

Den oppgaven tilhører Gud

Det er ikke vår oppgave å dømme hverandre.

MARIA Hva er Bibelen for deg? Hva tror du Den hellige ånd har hatt å si for det som ble skrevet? Kan du gi et eksempel på at en bibeltekst har fått deg til å endre mening eller gjøre noe annerledes?

For meg er Bibelen helt grunnleggende. Det er på mange måter den jeg bygger livet mitt på. Der finner jeg grunnlaget for troen min, og der møter jeg fortellingene, løftene og sannhetene som har formet meg gjennom hele livet. Bibelen er ikke bare en bok jeg leser, men en bok som stadig utfordrer, trøster og veileder meg. Jeg tror at Den hellige ånd har virket gjennom dem som skrev Bibelens bøker. Samtidig mener jeg det er viktig å lese tekstene med forståelse for den tiden de ble til i. Menneskene som skrev, levde i en annen kultur og under andre samfunnsforhold enn oss. Likevel betyr ikke det at budskapet mister sin verdi eller sannhet. Bibelens undervisning om nestekjærlighet, barmhjertighet, tilgivelse og omsorg for andre er like relevant i dag som da den ble skrevet. Og fortellingene om Jesus er ikke mindre sanne fordi de ble nedtegnet for lenge siden. Jeg opplever at Bibelen fortsatt gir oss verdier og retning i arbeidet for et godt samfunn og et godt liv for alle mennesker. Samtidig tenker jeg at mange av spørsmålene som skaper harde fronter og sterke konflikter, både i kirken og i samfunnet, kanskje ikke alltid er de viktigste spørsmålene når alt kommer til alt. Jeg tror på en Gud som vet at mennesker har begrenset innsikt, at vi lever i ulike tider og sammenhenger, og at vi ikke kommer til å være enige om alt. Likevel gir han ikke opp menneskene.

Noe av det jeg stadig vender tilbake til når jeg leser Bibelen, er Jesu møte med mennesker. Han hadde en egen evne til å se dem som andre overså, og til å møte mennesker med både sannhet og nåde. Det utfordrer meg. Jeg tror vi altfor lett plasserer mennesker i kategorier, innenfor eller utenfor, og bruker energi på å trekke grenser mellom hverandre. Min favoritthistorie fra Bibelen er om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd (Joh 7,53-8,11). Bibelen minner meg om at vi må møte hverandre med større ydmykhet og romslighet, også når vi er uenige. For meg er det viktigste i Bibelen vitnesbyrdet om Jesus Kristus. Han er veien, sannheten og livet. Når jeg leser Bibelen med et ønske om å komme nærmere ham og la hans kjærlighet prege livet mitt, opplever jeg at skriften åpner seg på en ny måte. Da blir ikke målet først og fremst å vinne diskusjoner eller få bekreftet egne standpunkter, men å lære Jesus bedre å kjenne og å leve mer i tråd med hans vilje. Jeg har enkelte ganger opplevd at mennesker har reagert negativt når de har hørt at jeg er blitt prest i Den norske kirke. Noen har til og med gitt uttrykk for at de synes dette er trist, fordi de opplever at kirken har blitt for liberal, og mener det er synd at jeg har begynt å arbeide i Den norske kirke. Jeg er stolt av å jobbe i Den norske kirke. Slike reaksjoner kan være krevende, men de minner meg også om noe viktig: Det er ikke vår oppgave å dømme hverandre. Den oppgaven tilhører Gud. Det gir meg ro, og det hjelper meg til å møte også dem som er uenige med respekt og åpenhet.

Kallet og ikke kjønnet

MARIA Hva er den viktigste grunnen din til å mene at kvinner kan være prester? Er det en bestemt bibeltekst du ville vist meg først? Kan du forklare hvordan du kommer fra den teksten til at kvinner kan være prester?

Den viktigste grunnen til at jeg mener kvinner kan være prester, er at jeg ikke finner at Gud begrenser sitt kall til menn. Når jeg leser Bibelen, møter jeg en Gud som kaller mennesker til tjeneste, og jeg opplever at det avgjørende er kallet, gavene og utrustningen, ikke kjønnet.

Hvis jeg skulle trekke fram én bibeltekst, ville jeg nok valgt Galaterne 3,28: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.» Jeg er klar over at teksten først og fremst handler om vår stilling overfor Gud, men for meg får den også betydning for hvordan vi tenker om tjeneste og kall i kirken. Vi står som likeverdige for Gud, og derfor har jeg vanskelig for å se at kjønn i seg selv skal avgjøre hvem som kan forkynne evangeliet eller tjene som prest.

Jeg legger også merke til hvilken plass kvinner har i evangeliene. Kvinner følger Jesus, støtter tjenesten hans og er de første vitnene til oppstandelsen. Det er ikke tilfeldig at Gud betror dem et så viktig budskap.

Samtidig er det ikke én enkelt bibeltekst som har avgjort saken for meg. Det handler mer om hvordan jeg leser Bibelen som helhet. Jeg møter en Gud som stadig overrasker mennesker og kaller dem han vil. Derfor tenker jeg at spørsmålet ikke først og fremst bør være om et menneske er mann eller kvinne.

Jeg har respekt for at troende mennesker kan lese Bibelen ulikt i denne saken. Men for min egen del er jeg overbevist om at Gud kaller både kvinner og menn til prestetjeneste. Det viktigste er ikke om den som står på prekestolen er mann eller kvinne, men at evangeliet om Jesus Kristus blir forkynt klart og tydelig.

Tekstene det gjelder

Galaterne 3,28 (MANTELEN NT)

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus.

Første Timoteus 2

MARIA Når du leser 1 Timoteus 2, hva mener du forfatteren vil si til de som får brevet?

Tekstene det gjelder

1 Timoteus 2,11-14 (MANTELEN NT)

En kvinne skal ta imot undervisning i stillhet, med all underordning. Men jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å utøve myndighet over en mann, men å være i stillhet. For Adam ble formet først, deretter Eva. Og Adam ble ikke bedratt, men kvinnen ble bedratt og er kommet i overtredelse.

Når jeg leser 1. Timoteus 2, tenker jeg at forfatteren først og fremst er opptatt av orden, ydmykhet og en god framferd i menigheten. Både menn og kvinner blir korrigert. Mennene formanes til å legge bort sinne og strid, mens kvinnene oppfordres til å ikke være opptatt av status, rikdom og ytre framtoning. Poenget synes å være at det som skal kjennetegne kristne, er tro, gode gjerninger og et liv som bygger opp fellesskapet.

Samtidig mener jeg det er viktig å lese teksten i lys av den historiske situasjonen den ble skrevet inn i. Derfor forstår jeg ikke nødvendigvis alle formaninger her som universelle regler for alle tider, men som et svar på konkrete utfordringer i menigheten som Timoteus tjente i.

Jeg mener også det er viktig å ta på alvor at forfatteren viser til Adam og Eva som en del av begrunnelsen sin. Samtidig tenker jeg at han gjør det i et brev skrevet til en konkret menighet med konkrete utfordringer. Derfor forstår jeg henvisningen til skapelsesfortellingen som et argument inn i denne situasjonen, ikke nødvendigvis som en ordning som uten videre skal overføres til alle tider og alle sammenhenger.

En slik forståelse opplever jeg også at stemmer bedre med Bibelens helhet. At Jesus lot Maria Magdalena være det første vitnet til oppstandelsen (Joh 20,11-18), og at Paulus omtaler både Priskilla, som hadde en sentral undervisnings- og lederrolle (Apg 18,24-26; Rom 16,3-5), og Junia, som Paulus beskriver som en som utmerker seg blant apostlene (Rom 16,7), viser at kvinner tidlig fikk betydelige oppgaver og en tydelig plass i den kristne bevegelsen. Det er også i samsvar med luthersk bibeltolkning at hele Bibelen, også brevene i Det nye testamentet, må leses i lys av Kristus. Det er nettopp dette jeg forsøker å gjøre også i møtet med 1. Timoteus 2: å lese teksten alvorlig og samvittighetsfullt, samtidig som jeg lar den tolkes i lys av Bibelens helhet og sentrum i Jesus Kristus.

MARIA Hva med brevet til Efeserne? Mener du at de som sier nei til kvinnelige prester, har misforstått hva teksten betyr? Eller mener du at den tar feil?

Tekstene det gjelder

Efeserne 5,21-25 (MANTELEN NT)

idet dere underordner dere hverandre i frykt for Gud. Dere koner, underordne dere deres egne menn som overfor Herren. For mannen er konens hode, likesom også Kristus er menighetens hode; og han selv er kroppens frelser. Men likesom menigheten underordner seg Kristus, slik skal også konene underordne seg sine egne menn i alle ting. Dere menn, elsk deres egne koner, likesom også Kristus elsket menigheten og overga seg selv for den,

Når jeg leser disse tekstene, tenker jeg at de må forstås i lys av den situasjonen de ble skrevet inn i. I Efeserbrevet legger jeg særlig merke til at avsnittet begynner med ordene: «Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus.» For meg er dette en viktig nøkkel til resten av teksten. Paulus beskriver et ekteskap der begge parter lever i kjærlighet, respekt og omsorg for hverandre, med Kristus som forbilde. Jeg mener ikke at de som sier nei til kvinnelige prester nødvendigvis har misforstått Bibelen eller tar feil med vilje. Mange av dem begrunner synet sitt ut fra et oppriktig ønske om å være tro mot Skriften. Samtidig leser jeg disse tekstene annerledes. Jeg oppfatter ikke at Paulus her gir et generelt forbud mot kvinnelig lederskap i kirken, men at han taler inn i konkrete relasjoner og samfunnsforhold i sin samtid.

Derfor kommer jeg til en annen konklusjon. Når jeg leser Bibelen som helhet, ser jeg at både kvinner og menn får viktige oppgaver i Guds tjeneste. For meg er det avgjørende ikke om den som tjener er mann eller kvinne. Det viktigste er at evangeliet om Jesus Kristus står i sentrum.

Adam ble formet først

MARIA Rett etter påbudet står det at Adam ble skapt først, og så Eva. Hvorfor tror du den begrunnelsen blir brukt? Mener du at også begrunnelsen med Adam og Eva bare gjaldt den gangen? Hvorfor, eller hvorfor ikke?

Dette er kanskje noe av det vanskeligste i denne teksten. Paulus begrunner jo ikke bare utsagnet sitt med lokale forhold i menigheten, men viser til skapelsesfortellingen og til Adam og Eva. Derfor forstår jeg godt at mange mener dette er en tidløs begrunnelse og at teksten derfor gjelder på samme måte i dag. Samtidig er jeg ikke overbevist om at Paulus' hensikt er å fastsette et generelt og evig forbud mot kvinnelig undervisning eller lederskap. Jeg tror det er viktig å spørre hvorfor han viser til Adam og Eva akkurat her. Det kan være at han bruker skapelsesfortellingen for å belyse en konkret situasjon i menigheten som Timoteus stod i, der noen kvinner manglet opplæring og derfor ble sårbare for vranglære. For meg blir det derfor avgjørende å lese denne teksten i lys av Bibelen som helhet. Når jeg gjør det, ser jeg at Gud bruker både kvinner og menn i sin tjeneste. Jeg møter kvinner som profeterer, underviser, vitner om oppstandelsen og har viktige oppgaver i de første kristne menighetene. Derfor tenker jeg at henvisningen til Adam og Eva ikke nødvendigvis betyr at alle kvinner til alle tider skal være avskåret fra å forkynne eller lede. Jeg leser den heller som en del av Paulus' argumentasjon inn i en konkret situasjon.

For min del blir konklusjonen at spørsmålet om prestetjeneste ikke først og fremst handler om kjønn, men om kall, gaver og utrustning til tjeneste i Guds kirke.

Dette er kanskje noe av det vanskeligste i denne teksten.

MARIA Dersom du tenker det handler om en bestemt situasjon den gangen: Hva vet vi om den situasjonen? Hvor kjenner vi det fra? Er dette noe vi vet ganske sikkert, eller en mulig forklaring? Forklarer småprat blant kvinnene i menigheten også ordene om at en kvinne ikke skal undervise en mann, eller gjelder den forklaringen bare ordene om å tie?

Dersom man forstår teksten som et svar på en konkret situasjon, er det viktig å være ærlig på at vi ikke vet alt om hva som foregikk i menigheten i Efesos. Vi har ikke tilgang til hele bakgrunnen, bare de brevene som er bevart. Derfor blir noe av dette tolkning.

Samtidig finnes det opplysninger i pastoralbrevene som tyder på at vranglære var et betydelig problem. Paulus advarer flere steder mot falske lærere og usunn undervisning. Noen teologer mener at enkelte kvinner i menigheten kan ha vært påvirket av denne vranglæren, og at det er bakgrunnen for at Paulus sier at kvinnen først må få opplæring og ikke skal undervise. Det er imidlertid en mulig forklaring, ikke noe vi kan si med sikkerhet.

For meg virker det også viktig å merke seg at Paulus faktisk sier: «En kvinne skal ta imot opplæring.» Det kan høres selvfølgelig ut for oss, men i samtiden var det ikke nødvendigvis det. Derfor har noen tolket teksten som at Paulus ønsker at kvinner først skal lære, før de eventuelt underviser andre.

Når det gjelder spørsmålet om småprat eller uro i menigheten, tror jeg ikke det alene forklarer ordene om at en kvinne ikke skal undervise en mann. Den forklaringen passer bedre på tekster som handler om å tie eller bevare orden i gudstjenesten. I 1. Timoteus 2 virker det som om Paulus tar opp noe mer omfattende, siden han knytter det til undervisning og deretter begrunner det med Adam og Eva. Nettopp derfor er teksten så omdiskutert. Noen mener Paulus gir en tidløs regel for alle menigheter. Andre mener han bruker skapelsesfortellingen for å belyse en konkret utfordring i sin samtid. Jeg for min del leser teksten i lys av hele Det nye testamentet. Da opplever jeg at hovedbildet er at Gud bruker både kvinner og menn i sin tjeneste, og derfor kommer jeg til at teksten ikke bør forstås som et generelt forbud mot kvinnelige prester.

MARIA Hva mener du Paulus ville oppnå med dette påbudet? Er det noe av det som vi fortsatt skal ta hensyn til? Hvordan gjør dere det i menigheten din?

Jeg tror Paulus ønsket å verne menigheten mot uro og usunn undervisning. Det hensynet er fortsatt viktig i dag. I vår menighet tenker vi likevel ikke at teksten innebærer et forbud mot kvinnelige prester eller kvinnelig undervisning. Vi mener at både kvinner og menn kan kalles til slike oppgaver. Det viktigste for oss er at evangeliet om Jesus Kristus forkynnes og at menigheten bygges opp i tro og fellesskap.

Å forkynne og å være prest

MARIA Noen av dem jeg har snakket med, mener at kvinner gjerne kan undervise og fortelle om Jesus, men at det å være prest er et annet ansvar. Hva tenker du om det skillet?

For min egen del synes jeg det skillet blir kunstig. Dersom en kvinne kan forkynne evangeliet, undervise i Bibelen og lede mennesker i troen, har jeg vanskelig for å se hvorfor hun ikke også skulle kunne være prest. Prestetjenesten innebærer selvsagt et særlig ansvar, men jeg oppfatter ikke at Bibelen knytter dette ansvaret til kjønn.

Prestens oppgave er å forkynne evangeliet, forvalte sakramentene, være hyrde og sjelesørger for mennesker, lede dem til tro og etterfølgelse av Kristus, og selv leve nær Gud gjennom bønn, bibellesning og et liv i tro. Jeg er overbevist om at Gud kan kalle og utruste både kvinner og menn til disse oppgavene.

Jeg har selv brukt store deler av livet på kristen undervisning og formidling, lenge før jeg ble prest. Derfor har jeg vanskelig for å se at det skulle finnes et skille der en kvinne kan forkynne og undervise, men ikke være prest. For meg handler spørsmålet først og fremst om kall, gaver og utrustning til tjeneste.

De tolv

MARIA Jesus utfordret jo samfunnet på mange andre områder. Hvorfor tror du han fulgte skikken akkurat når det kom til å velge 12 apostler?

Det vet jeg egentlig ikke med sikkerhet. Jesus utfordret mange av datidens normer i møte med kvinner. Han underviste dem, lot dem følge seg som disipler og ga dem en plass og verdi som var uvanlig i samtiden. Derfor er det naturlig å spørre hvorfor de tolv apostlene var menn.

En mulig forklaring er at tallet tolv hadde en særlig symbolsk betydning. De tolv apostlene skulle representere de tolv stammene i Israel og peke på at Gud nå samlet sitt folk på nytt. En annen forklaring kan være at Jesus tok hensyn til den kulturelle situasjonen han levde i. Dersom han hadde valgt kvinner blant de tolv, kunne det kanskje blitt en så stor anstøtsstein at det hadde overskygget budskapet han kom med. Samtidig legger jeg merke til at kvinner hadde en svært viktig plass rundt Jesus. De fulgte ham, støttet tjenesten hans, var til stede ved korsfestelsen da mange av disiplene hadde flyktet, og de var de første vitnene til oppstandelsen. Derfor tenker jeg ikke at valget av de tolv apostlene alene er nok til å avgjøre spørsmålet om kvinnelige prester i dag. Når jeg leser Det nye testamentet som helhet, ser jeg at Gud bruker både kvinner og menn i sin tjeneste.

Tekstene det gjelder

Markus 3,13-14 (MANTELEN NT)

Og han går opp på fjellet og kaller til seg dem han selv ville, og de gikk til ham. Og han utpekte tolv for at de skulle være sammen med ham, og for at han skulle sende dem ut for å forkynne

Hverandre underordnet

MARIA Hva tenker du når du leser at kvinnen skal underordne seg mannen? Mener du det har noe å si for hvordan vi skal leve i dag? Hvordan ser underordning ut i praksis i dag om det skal være godt for mennesket? Mener du skapelsesteksten gir mannen og kvinnen forskjellige oppgaver, eller det samme ansvaret?

Når jeg leser at kvinnen skal underordne seg mannen, tenker jeg at teksten må leses i sammenheng med det som står rett før: «Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus.» Derfor oppfatter jeg ikke dette først og fremst som et spørsmål om makt eller rang, men om hvordan mennesker lever sammen i kjærlighet, respekt og omsorg for hverandre.

Jeg tror teksten fortsatt har noe å si oss i dag, men kanskje ikke først og fremst ved at den etablerer et hierarki mellom menn og kvinner. For meg handler den mer om at vi som kristne er kalt til å sette den andre høyt, vise hensyn og være villige til å tjene hverandre. Det gjelder både i ekteskapet og i andre relasjoner.

Dersom underordning skal være godt for mennesker i dag, tror jeg den må være gjensidig. Ingen av ektefellene bør være opptatt av å ha mest makt. Begge må være villige til å lytte, gi avkall på egne ønsker når det er nødvendig, og søke det som er best for den andre. Når Paulus bruker Kristus som forbilde, er det nettopp den selvoppofrende kjærligheten han peker på.

Når det gjelder skapelsesfortellingen, leser jeg den slik at både mannen og kvinnen får ansvar for skaperverket og livet sammen. De er skapt i Guds bilde og får begge oppdraget med å ta vare på jorden. Samtidig er de ulike, og det tror jeg er en gave. Men jeg oppfatter ikke at skapelsesfortellingen gir mannen et større verd eller et større ansvar enn kvinnen. Jeg leser den som en fortelling om gjensidighet, fellesskap og et felles ansvar gitt av Gud.

MARIA Hva synes du de som er uenige med deg, burde prøve å forstå bedre?

Jeg ønsker egentlig ikke å fortelle andre hva de bør forstå bedre. Men jeg håper de kan se at også vi som mener kvinner kan være prester, gjør det ut fra et oppriktig ønske om å være tro mot Bibelen. Vi leser enkelte tekster ulikt, men jeg tror de fleste av oss deler det samme ønsket om å følge Jesus og la evangeliet stå i sentrum. Det er i alle fall det som er viktigst for meg.

Portrett

Gunn Alfhild Waage Austad

Gunn Alfhild Waage Austad, kapellan i Søreide menighet i Bergen. Foto: Astrid Dalehaug Norheim.

Terskelen

Waage Austad har sunget og undervist i kristent arbeid hele livet. Hun har ledet kor, undervist på to bibelskoler og arbeidet som kateket i kirken. Kallet lå der lenge, skriver hun. Som 53-åring ble hun vigslet til prest. Hun så aldri kjønnet som et hinder.

Begrunnelsen fra skapelsen kaller hun kanskje noe av det vanskeligste i teksten. Hun tar på alvor at Paulus viser til Adam og Eva. Henvisningen leser hun som et argument inn i en konkret menighet med konkrete utfordringer, der noen kvinner kan ha manglet opplæring. Det er en mulig forklaring, skriver hun. Hele Bibelen leser hun i lys av Kristus.

Redaktøren tar med seg ett spørsmål. Paulus viser også til skapelsen når han skriver til menigheten i Korint, i Første Korinterbrev 11,8-9. Det hadde vært interessant å høre hvordan hun leser det, men det ble for stort for dette intervjuet. Takk for at hun delte dette med oss.

Kommentarer

Dialogen

Veien gjennom samtalen

Først spørsmålet. Så svarene. Menn og kvinner som holder den gamle læren, står til venstre. Prester som forsvarer kvinnelige prester, til høyre.

Henter oppdatert oversikt …


    Nyhetsbrev

    Få nye saker og analyser på e-post.

    Åpne e-posten fra Mantelen og trykk på lenken for å bekrefte. Har du allerede en konto, bruker du lenken til å logge inn.

    Sendes når det finnes noe å melde.