Forslaget om å utrede det som kalles selvbestemt livsavslutning, kom fra Venstre. Ved voteringen i Stortinget tirsdag 17. november stemte 70 representanter mot en utredning og 31 for, viser Stortingets voteringsdata. Flere medier har oppgitt 69 mot. Bare Venstre og Fremskrittspartiet stemte for, mens Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Senterpartiet, Rødt, MDG og KrF stemte mot.
Deretter samlet hele Stortinget seg om et annet vedtak. Det lyder slik: «Stortinget ber regjeringen på egnet måte sikre at pasienter gjøres godt kjent med de muligheter de har for medbestemmelse i livets siste fase, og at god lindrende behandling skal tilbys, også innenfor dagens lovverk.»
«Første steg mot innføring»
Helse- og omsorgskomiteen sa nei til en utredning allerede tidlig i november. Mantelen skrev om komiteens innstilling 4. november. Nå er saken avgjort i stortingssalen. Kjersti Toppe (Sp) advarte mot at alvorlig syke og eldre kan føle seg presset hvis dødshjelp blir lovlig.
«Vi trenger ikke en utredning. Det vil være første steg mot innføring av dødshjelp», sa hun til Dagen, ifølge iNyheter. iNyheter skriver også at flere representanter viste til land som Nederland, der dødshjelp er lovlig, og der vilkårene raskt ble utvidet.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) talte mot forslaget. «Vi mener det viktigste er å styrke det lindrende tilbudet i helsetjenesten vår. Vi ønsker å fokusere på det, framfor å starte en prosess som kan bidra til at vi åpner for aktiv dødshjelp i Norge», sa han til TV 2. Han sa også at meningene er delte både i hans eget parti og blant velgerne.
Helt til det siste
I komiteens innstilling skriver flertallet at en rett til dødshjelp vil innebære «en grunnleggende endring av helse- og omsorgstjenestens formål». Representantene fra Ap, SV, Sp, Rødt, MDG og KrF viser i innstillingen til Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund. Rådet skrev til komiteen: «Mennesker som har det vondt, skal møtes med hjelp, omsorg og lindring, ikke med tiltak som har til hensikt å forkorte livet.»
De samme partiene skriver at de er særlig bekymret for mennesker som er ensomme, funksjonshemmede, psykisk syke, alvorlig syke, gamle eller redde for å være en byrde. Selve muligheten til å velge døden kan skape press, mener de. De viser også til at Legeforeningen vil at innsatsen først og fremst skal gå til lindrende behandling og god informasjon om pasientenes rettigheter. Innstillingen siterer professorer i palliativ medisin: «Du betyr noe fordi du er den du er, og du betyr noe helt til det siste.»
Tone Wilhelmsen Trøen (H) pekte i debatten på at pasienter allerede har rett til å avslutte eller begrense behandling som bare forlenger livet. «Derfor må vi jobbe aktivt for å gjøre kjent de lovlige mulighetene og rettighetene pasienter har», sa hun, ifølge iNyheter.
Frp og Venstre
Frp har bedt om en slik utredning siden 1998, skriver iNyheter. «Det er snart 30 år siden. Hva er det flertallet er så redde for å finne ut? Vi er ikke valgt inn for å unngå de vanskelige spørsmålene», sa Anne Grethe Hauan (Frp) i debatten.
Frps helsepolitiske talsperson Kristian Eilertsen sier til TV 2 at en utredning vil belyse de etiske, juridiske og medisinske spørsmålene bedre enn i dag. Venstres nestleder Ingvild Thorsvik sier hun skjønner at mange synes spørsmålet er vanskelig. «Derfor ba vi om en utredning, så vi kan ha debatten på et ordentlig kunnskapsgrunnlag», sa hun til TV 2. Venstre tar saken opp igjen, sier hun.
Organisasjonen Retten til en verdig død viser til målinger der 70 prosent sier at Stortinget bør utrede aktiv dødshjelp, skriver TV 2.
Lov i dag
Aktiv dødshjelp og medvirkning til selvmord er straffbart i Norge. Men pasienter har rett til å si nei til livsforlengende behandling når den ikke kan gjøre dem friske eller bedre og bare forlenger en dødsprosess som er i gang. Det skriver komiteen i innstillingen, med henvisning til helseministerens svar.
Les også: Hva sier Bibelen om aktiv dødshjelp?