Om bord
Ukens quiz
I hvilken by ble Jesus født?
Tenk deg om. Svaret står lenger ned i Morgenkåpen.
Ukens sak
Fra Siracusa til grana i stua

Luciadagen er minnedagen for en kristen martyr fra Siracusa på Sicilia. I norsk folketro var natten før den farligste natten i året, for da var Lussi ute, og hun hadde navnet sitt fra helgenen. Juletreet er belagt i Strasbourg i 1605. Om det har røtter i hedenske skikker, er kildene uenige.
Dette er femte og siste del av «Hedensk eller kristent?». Første del handlet om halloween, andre om allehelgensdag og lysene på gravene, tredje om 25. desember og fjerde om nissen.
Martyren i Siracusa
The Catholic Encyclopedia fra 1910 gjengir den tradisjonelle fortellingen. Lucia skal ha vært født rundt år 283 i en rik familie i Siracusa. Moren, Eutychia, var syk i mange år og ble helbredet ved graven til martyren Agata i Catania, og etterpå fikk Lucia lov til å gi bort store deler av formuen til de fattige. Det likte ikke mannen hun var lovet bort til. Han anga henne til Paschasius, guvernøren på Sicilia, i år 303, under Diokletians forfølgelse. Hun ble dømt til et bordell, men de fikk henne ikke flyttet. Bålet de tente rundt henne, skadet henne heller ikke. Hun ble drept med sverd.
Leksikonet er selv skeptisk: «Denne vakre fortellingen kan dessverre ikke godtas uten kritikk.» Detaljene kan være gjentatt fra andre fortellinger om jomfrumartyrer, og kilden er martyrakter som trolig er skrevet på 400-tallet. Stedet og tiden for hennes død «kan neppe trekkes i tvil», skriver leksikonet.
Også Store norske leksikon regner Lucia som en sannsynlig historisk person. Dyrkelsen av henne var utbredt allerede på 400-tallet, og i England var to kirker innviet til henne før år 800. Catholic Encyclopedia legger til at hun er en av de få kvinnelige helgenene som står nevnt i Gregor den stores messekanon.
Lucia i kirkeåret Festdagen er 13. desember, både blant latinske og greske kristne, ifølge Catholic Encyclopedia. Navnet kommer av lux, det latinske ordet for lys. Lucia er skytshelgen for Siracusa og for jomfruer, skriver Store norske leksikon. I den svenske katolske kalenderen sto hun som helgendag fram til 1500-tallet, ifølge Nordiska museet. Etter reformasjonen forsvant helgenenes kirkelige betydning i Sverige i praksis.

Lussi langnatt
I Norge var lussinatten, natten til 13. desember, knyttet til onde makter. Den ble kalt Lussi langnatt fordi man etter den gamle julianske kalenderen mente at dette var årets lengste natt, skriver Store norske leksikon. Over hele Norden begynte juletiden med lussinatten.
Lussi passet på at arbeidet var i rute til jul. Det som gikk rundt, skulle være gjort: spinning og kverning, og man skulle være ferdig med kjevlen. Et sagn fra Ryfylke forteller om en husmor som ble lam i hånden fordi hun kjevlet lefser. For å holde Lussi ute skar folk kors over dørene eller malte dem med tjære. Gjenstander av stål og levende lys skulle også beskytte.
Navnet Lussi er en fornorskning av Lucia. I Store norske leksikons artikkel om luciadagen står det at feiringen i Norden er blandet sammen med «en gammel norrøn tradisjon» om vetten Lussi. Artikkelen om Lussi i samme leksikon viser til folkeminneforskeren Ørnulf Hodne, som mener at hun kommer av en sammenblanding av helgenen Santa Lucia og djevelen Lucifer, to skikkelser fra kristen tradisjon. Nordiska museet skriver at navnet i folketradisjonen tidvis ble forbundet med Lucifer fordi ordene ligner.
Lucia med lys i håret
Det eldste belegget for en hvitkledd lucia om morgenen er fra 1764, på herskapsgården Horns i Västergötland, ifølge Nordiska museet. Hun hadde englevinger og bar lysestaker. Den første kjente lucia med lys i håret var en dreng på herregården i Skinnskatteberg i Västmanland i 1820-årene.
På 1890-tallet tok friluftsmuseet Skansen i Stockholm opp skikken for å vise fram folkelige tradisjoner fra Vest-Sverige. I 1928 holdt Stockholms Dagblad en luciakonkurranse, og vinneren ble ført i prosesjon med elektrisk lys i kronen. Andre aviser fulgte etter. Feiringen ble allmenn i Sverige på 1950-tallet og kom samtidig til Norge, skriver museet.
Sangen er napolitansk. Teodoro Cottrau skrev tekst og melodi i 1850, ifølge Store norske leksikon, og den norske versjonen bygger på den svenske «Natten går tunga fjät», som Arvid Rosén ga ut i 1928. Leksikonet nevner også at den tyske Christkind-figuren og stjernespillene fra middelalderen kan ha påvirket feiringen.
Lussekatter I Nederland og Nord-Tyskland finnes et søtt julebrød kalt duivekater, som trolig kom til Göteborg med nederlendere på 1600-tallet, skriver Nordiska museet. På svensk lød det som «dyvelskatter» og «djävulskatter». «Trolig har ordet verken med katter eller djevler å gjøre», skriver museet. Navnet «lussekatt» dukket opp mot slutten av 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon, og safran har vært brukt siden slutten av 1800-tallet.
Juletreet i Strasbourg
De eldste kildene om juletrær er fra Tyskland på slutten av 1500-tallet, skriver Store norske leksikon. Den eldste beskrivelsen leksikonet nevner, er fra Strasbourg. I anonyme opptegnelser derfra fra 1605 står det at folk satte opp grantrær i stuene til jul og pyntet dem med papirroser i mange farger, epler og flate kaker. Encyclopaedia Britannica skriver at det er «en viss usikkerhet» om opphavet, men at grantrær pyntet med epler ser ut til å være kjent i Strasbourg fra 1605. Allerede i 1494 nevnte humanisten Sebastian Brant i «Narrenschiff» skikken med å ta inn grankvister i husene, ifølge Britannica.
Britannica skriver at den første bruken av lys på slike trær er nedtegnet av en schlesisk hertuginne i 1611. Store norske leksikon oppgir Strasbourg i 1765 som den første kjente beskrivelsen av lys på juletreet.
På 1840-tallet hadde juletreet funnet veien inn hos velstående folk i alle tyske byer, og det ble vanlig også i kirkene. En tegning av dronning Victoria og prins Albert med familien rundt juletreet sto i Illustrated London News i 1848 og senere i Godey's Lady's Book i USA. Den bidro til å gjøre skikken kjent blant vanlige folk, skriver Store norske leksikon.
Juletreet i Norge Tyske embetsmannsfamilier i København tok med seg skikken til Danmark omkring 1810. Derfra kom den til Norge, og det første juletreet i Oslo er omtalt i 1820-årene. Før 1850 fantes juletrær stort sett hos embetsmenn i byene og godseiere på landet. Gjennombruddet kom i 1870- og 1880-årene. Kilde: Store norske leksikon, «juletre».
Påstanden om hedensk opphav
Catholic Encyclopedia fra 1908 knytter juletreet til eldre skikker. Forfatteren av artikkelen om jul, Cyril Martindale, nevner troen på at trær blomstret julenatten, og skikken med å pynte med grønt ved kalendene, som erkebiskop Martin av Braga forbød rundt år 575. Ut fra dette vokste juletreet fram, skriver han. Først i Strasbourg i 1605 er det «sikkert nevnt».
Store norske leksikon skriver at noen forskere mener juletreet kan stamme fra forestillinger om hellige trær, som fantes både i norrøn mytologi og i jødisk og kristen tradisjon. Eviggrønne planter som kristtorn og misteltein ble brukt i feiringen av vintersolverv lenge før det fantes juletrær. «Det er likevel ingen direkte kobling mellom disse skikkene og den senere skikken med juletre», skriver leksikonet.
Britannicas artikkel om juletreet gir en annen forklaring på opphavet. Det moderne juletreet kom fra Vest-Tyskland, skriver leksikonet. I et populært middelalderspill om Adam og Eva var hovedrekvisitten et «paradistre», et grantre hengt med epler som skulle forestille Edens hage. Tyskerne satte opp et slikt tre i hjemmene 24. desember, som var Adam og Evas minnedag, og hengte oblater på det som tegn på nattverden. Lys kom til som bilde på Kristus som verdens lys. På 1500-tallet smeltet paradistreet sammen med «julepyramiden», en trekonstruksjon med julefigurer, grønt, lys og en stjerne, og ble til juletreet. Samme artikkel sier at tredyrkelse var vanlig blant hedenske europeere og levde videre i skandinavisk skikk med grønt i hus og låve ved nyttår, men den knytter ikke selve juletreet til dette.
Britannica skriver om julens skikker generelt at ingen av dem har opphav i teologiske eller liturgiske utsagn, og at de fleste er nokså unge.
Om saken
Mantelen har ikke tatt stilling til om kristne bør gå i luciatog eller ha juletre i stua. Saken handler om hvor skikkene kommer fra.
Lucia er en kristen martyr, og dyrkelsen av henne er belagt fra 400-tallet. Lussi bærer helgenens navn, og Store norske leksikon beskriver opphavet hennes ulikt i to artikler. Det eldste sporet av en hvitkledd lucia er fra Sverige i 1764, og feiringen ble allmenn der på 1950-tallet. Juletreet er belagt fra Strasbourg i 1605. Om det har røtter i eldre hedenske skikker med grønt, er omstridt: Catholic Encyclopedia mente det i 1908, Store norske leksikon finner ingen direkte kobling.
Med dette er serien «Hedensk eller kristent?» ferdig.
Slik sjekker du selv
- Store norske leksikon, artiklene «luciadagen», «Lucia (helgen)», «Lussi», «lussekatter» og «juletre», på snl.no
- The Catholic Encyclopedia, artiklene «St. Lucy» (1910) og «Christmas» (1908), på newadvent.org
- Nordiska museet, «Lucia», på nordiskamuseet.se
- Encyclopaedia Britannica, artikkelen «Christmas», på britannica.com
- Encyclopaedia Britannica, artikkelen «Christmas tree», på britannica.com
Kilder: James Bridge, «St. Lucy», The Catholic Encyclopedia, bind 9 (New York 1910), og Cyril Charles Martindale, «Christmas», The Catholic Encyclopedia, bind 3 (New York 1908), begge på newadvent.org. Store norske leksikon, «luciadagen» (Anne-Sofie Schjøtner Skaar og Ina Louise Stovner, oppdatert 16. oktober 2026), «Lucia (helgen)» (Jane Skjoldli og Audun Dybdahl), «Lussi» (Sveinung Lutro), «lussekatter» (Annechen Bahr Bugge) og «juletre» (Ina Louise Stovner med flere), lest 6. november 2026. Nordiska museet, «Lucia», nordiskamuseet.se, lest 6. november 2026. Hans J. Hillerbrand og redaksjonen i Encyclopaedia Britannica, «Christmas», britannica.com, lest 6. november 2026. Redaksjonen i Encyclopaedia Britannica, «Christmas tree», britannica.com, oppdatert 9. oktober 2026, lest 6. november 2026. Sitatene fra engelsk og svensk er Mantelens oversettelse.
Andakt
Mantelen redaksjonen
«Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.» (Joh 8,12, Bibelen 1930)
Ordene er Jesu egne. I desember tenner vi mange lys, og Lucia har navnet sitt fra lys. Men lyset som varer, er han som sa dette.
Søndagens salme
Salme 1

Salme 1 (1930, språklig oppdatert)
Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hva han gjør, skal han ha lykke til. Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden. Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet. For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.
Det vi vet om salmen
Salme 1 har ingen overskrift, verken med navn eller anledning. Hvem som skrev den, og når, vet vi ikke. Den står først i Salmenes bok.
To veier
Salmen handler om to slags mennesker og to veier. Den første mannen holder seg unna de ugudeliges råd, synderes vei og spotteres sete, og han har sin lyst i Herrens lov og grunder på den dag og natt. Han blir lik et tre ved rinnende bekker, som bærer frukt i sin tid og har blad som ikke visner.
De ugudelige er lik agner. Vinden tar dem, og de blir ikke stående i dommen. Salmen ender med at Herren kjenner de rettferdiges vei, og at de ugudeliges vei går til grunne.
Treet hos Jeremia
Det samme bildet står hos profeten Jeremia: «Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter sine røtter ut ved en bekk, og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke sørger i tørre år og ikke holder opp å bære frukt» (Jer 17,8, 1930, språklig oppdatert). Hos Jeremia er det mannen som stoler på Herren, som blir lik treet.
Kilder: Salme 1 og Jeremia 17,8 gjengitt etter 1930-oversettelsen, med oppdatert rettskrivning, fra bibel.no.

Tre å be for

Takk for Hannah Gholami i Iran. Hun er 36 år og konvertitt, og ble dømt i juli 2024 til to års fengsel for å ha deltatt i en husmenighet. Hun begynte å sone i november 2025. Den 2. oktober fikk hun beskjed om at hun var «benådet» i en generell amnesti, og hun er fri fra resten av straffen, skriver Article18. Til sammen sonet hun omtrent halvparten av dommen.
Sahar al-Halsa var i St. Georgs gresk-ortodokse kirke i landsbyen Hmoud i Karak i Jordan fredag 23. oktober, i en begravelse. Det ble skutt mot kirken. Hun gjemte seg bak en søyle, og da hun kom ut, lå fetteren hennes, Assem, såret. «Assem, Assem, kjære deg, svar meg», ropte hun, sier hun til Reuters, ifølge Al Jazeera. Han døde. Ni mennesker ble drept og rundt 50 skadet, ifølge Open Doors. Tre mistenkte er pågrepet.
Pastor Ángel González ledet menigheten Irapuato Calvary Chapel i Guanajuato i Mexico. Natt til 15. oktober, rundt klokken ett, var han og kona Irán Montes på vei inn i garasjen hjemme da maskerte menn åpnet ild. Han døde på stedet, hun på sykehuset noen timer senere. Én mann er pågrepet. Ifølge Christian Solidarity Worldwide er motivet ikke klarlagt. De etterlater to barn.
Israel: Be for Ilan og Shoshi Cohen. Datteren deres, Mor Shamli, døde i slutten av oktober. Hun så mannen sin, Alon Shamli, bli skutt og drept i Alexandria i Egypt 8. oktober 2023, og kom seg aldri etter det, sier foreldrene. «Sjelen hennes ble myrdet der i Egypt», sier de til Ynet. Be om trøst for familien Cohen og familien Shamli, og om fred over Jerusalem.
Mantelen: Takk for at Hannah Gholami er fri. Be for Sahar al-Halsa og alle i Hmoud som mistet noen. Be for barna etter Ángel González og Irán Montes, og for menigheten deres. Og be for Ilan og Shoshi Cohen.
Kilder: Article18, «Hannah Gholami ‹pardoned› and released from remainder of two-year sentence», 16. oktober 2026. Al Jazeera, AFP og Reuters, «Thousands mourn victims of deadly Jordan church attack», 25. oktober 2026, og Open Doors UK & Ireland, «Horror and sleepless nights: Christians in Jordan reel after nine killed in shooting», 29. oktober 2026. Christian Solidarity Worldwide, «CSW calls for full investigation into murder of pastor and wife», 23. oktober 2026. Ynetnews, «Widow of Israeli murdered in Egypt terror attack dies after three years of anguish», 30. oktober 2026. Sitatet fra Sahar al-Halsa er gjengitt etter Al Jazeera. Sitatene er Mantelens oversettelse.
Svaret på quizen
Spørsmålet var: I hvilken by ble Jesus født?
I Betlehem i Judea.
Det skjedde mens Herodes var konge.
Etter fødselen kom noen vismenn fra Østen for å finne ham.
«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom nogen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa:»
(Matt 2,1, Bibelen 1930)
Kilde: Bibelen 1930, Matteus 2,1.
Morgenkåpen er gratis. Vil du støtte arbeidet?
Bli med i mannskapet
Helgens mantel

«Natten er langt framskredet, men dagen er kommet nær; la oss derfor legge av mørkets gjerninger, og la oss kle oss i lysets våpen.» (Rom 13,12, MANTELEN NT)
Om tre uker er det første søndag i advent. God søndag.
Morgenkåpen · Utgave 19 · 8. november 2026
Utgitt av Guds Sanne Menighet (organisasjonsnummer 936 332 277)
redaksjonen@mantelen.no · Fant du en feil?
Mantelen © 2026 – Avslutt abonnement