Morgenkåpen · Utgave 16 · 18. oktober 2026

Om bord

Ukens sak

Lysene på gravene

Allehelgensdag er en av de få helgendagene som overlevde reformasjonen i Norge. Dagen for alle sjeler gjorde det ikke. Lysene på gravene ble avvist av teologene som katolske. I dag inviterer kirken selv til lystenning.

Dette er andre del av miniserien «Hedensk eller kristent?». Første del viste at datoen 1. november og navnet allehelgen er kirkens, og at forbindelsen til den keltiske høstfesten Samhain er dårlig belagt.

To dager i november

I middelalderen var det to minnedager etter hverandre.

Allehelgensdag, 1. november, var for helgenene: martyrene og dem kirken regnet som fullendt hos Gud.

Allesjelesdag, 2. november, var for alle andre døde. Den katolske kirken ba for dem på denne dagen, i troen på at sjelene i skjærsilden kunne hjelpes av de levendes bønner og messer.

Skikken med å be for alle avdøde på en fast dag er eldre enn datoen. I Spania fantes en slik dag på kirkefaderen Isidors tid, han døde i 636. I Tyskland ba man for de døde 1. oktober, ifølge abbed Widukind av Corvey rundt år 980.

Abbed Odilo av Cluny, som døde i 1048, påla klostrene i sin orden å holde en årlig minnedag for alle avdøde troende. Derfra spredte den seg til andre klostre og videre i kirken. I dag holdes den 2. november.

Det reformatorene gjorde

Martin Luther tok et oppgjør med messene og vigiliene for de døde. I en preken fra 1522 kaller han slik bønn ren gudsbespottelse, og skriver at vigilier og messer «hjelper prestenes, munkenes og nonnenes mager».

Bønn for de døde forbød han ikke. «Vi har ikke noe bud fra Gud om å be for de døde, derfor kan ingen synde ved å la være», skriver han i samme preken. Den som vil be, kan gjøre det slik: «Kjære Gud, hvis sjelen ennå er i en tilstand der den kan hjelpes, så ber jeg om at du vil være den nådig.» Og så, skriver Luther, skal man la det være med én eller to ganger og overlate sjelen til Gud.

Med messene for de døde forsvant allesjelesdag fra de lutherske kirkene. Store norske leksikon skriver at reformatorene avviste læren om skjærsilden, men ville beholde minnet om dem som hadde gått bort. Allehelgensdag ble stående. Den augsburgske bekjennelse, artikkel 21, sier at man kan minnes de hellige, for at troen og de gode gjerningene deres skal bli et eksempel.

Allehelgen i Den norske kirke

Allehelgensdag var fortsatt en stor festdag etter reformasjonen. I folketradisjonen het den «helgemesse». Den var en halv helligdag: «Man kunne arbeide, men ikke gjøre tungt arbeid, og man burde lese i Bibelen», skriver historikerne Marit Anne Hauan og Liv Helene Willumsen.

Den 26. oktober 1770 avskaffet kong Christian VII allehelgensdag som egen helligdag, sammen med flere andre. Tekstene for dagen, og bønnen for reformasjonen, skulle leses søndagen etter 1. november. Begrunnelsen i forordningen var at slike dager var blitt brukt mer «til Lediggang, og andre deraf flydende Laster, end til en sand og alvorlig Gudsdyrkelse».

I de fleste kirker leses navnene på menighetens døde det siste året opp denne dagen, og de etterlatte blir ofte invitert særskilt. Minnet om de døde, som i katolske land hører til 2. november, er i Norge smeltet sammen med allehelgensdag.

Lysene

I katolske land har lys på gravene hørt til allesjelesdag lenge. Store norske leksikon beskriver hvordan folk mange steder valfarter til kirkegården, der gravene blir pyntet med blomster og tente lykter.

I Norge forsvant den katolske folkeskikken trolig aldri helt, skriver leksikonet. Den er spredt dokumentert fra siste halvdel av 1800-tallet og tok seg kraftig opp i mellomkrigstiden.

Folkloristen Ørnulf Hodne skriver i boken «Jul i Norge» at skikken kom tilbake rundt 1920, etter at mange hadde tent lys for dem som falt i første verdenskrig. I 1930-årene spredte den seg over hele landet. Landets teologer avviste gravlysene som «ukristelig katolisisme», og i 1958 stengte myndighetene i Oslo kirkegårdsportene tidlig på julaften.

Fra fire av ti til seks av ti

Religionssosiologen Olaf Aagedal spurte i 1991 hvor mange som hadde tent lys på en grav det siste året, og fire av ti svarte ja. I 2008 var det seks av ti.

Minst vanlig var skikken i Bibelbeltet på Sørvestlandet, der skepsisen ifølge Aagedal handlet om frykt for «katolisisme» og for «fedredyrkelse».

To norske folklorister, Kyrre Kverndokk og Ida Tolgensbakk, har skrevet om lysene som ble tent på Slottsplassen da kong Olav døde i 1991. De mener de lysene hadde et ekko av lysene på gravene på allehelgensdag og julaften.

I år melder Den norske kirke om over 1150 arrangementer i kirkene i allehelgenshelgen. Kirken skriver selv at det de siste tiårene er blitt stadig mer vanlig å tenne lys på gravene.

Påstanden om hedensk opphav

Store norske leksikon skriver at det er sannsynlig at kirken flyttet feiringen til høsten for å bringe nordeuropeisk førkristen fedrekult i tettere kontakt med katolske feiringer av de døde. Det er en vurdering, og forrige utgave viste hvor usikker forbindelsen til de førkristne høstfestene er.

For gravlysene i Norge peker kildene vi har lest, mot en katolsk folkeskikk som kom tilbake etter første verdenskrig. Ingen av dem sier at lysene er hedenske.

Om saken

Mantelen har ikke tatt stilling til om kristne bør tenne lys på gravene. Saken handler om hvor skikkene kommer fra, og hva kildene faktisk viser.

Neste del handler om 25. desember: ble julen lagt oppå en romersk solfest, eller ble datoen regnet ut på en annen måte?

---

Slik sjekker du selv

1. Den norske kirke: «Hva er allehelgen?», på kirken.no
2. The Catholic Encyclopedia, artiklene «All Saints' Day» og «All Souls' Day» (1907), på newadvent.org
3. Store norske leksikon, artiklene «allehelgensdag» og «allesjelersdag», på snl.no
4. Martin Luther, preken for første søndag etter treenighet (1522), i Luther's Works, bind 78
5. Kyrre Kverndokk og Ida Tolgensbakk, «Spontane minnesteder: Slik formes kollektiv sorg i Norge», på forskersonen.no
6. Forordningen av 26. oktober 1770 om avskaffelse av noen fest- og helligdager, med originaltekst, på danmarkshistorien.lex.dk
7. Store norske leksikon, artikkelen «allehelgensaften», og forskning.no, «Ville forby gravlysene» (2002)

Kilder: Den norske kirke, «Hva er allehelgen?», kirken.no, lest 17. oktober 2026. Borg bispedømme, «Allehelgensdag», 26. oktober 2017. Francis Mershman, «All Souls' Day», The Catholic Encyclopedia, bind 1 (New York 1907). Store norske leksikon, «allesjelersdag» (oppdatert 25. november 2024). Martin Luther, preken for første søndag etter treenighet, 1522, Luther's Works, bind 78 (Concordia 2015), gjengitt etter Concordia Publishing House, «Luther on Prayer for the Dead and Communication with Spirits», 30. mai 2016. Sitatene er Mantelens oversettelse fra engelsk. Kyrre Kverndokk og Ida Tolgensbakk, forskersonen.no, 29. august 2026. Forordning angaaende Afskaffelse af nogle Fest- og Helligdage, Hirschholm 26. oktober 1770, gjengitt på danmarkshistorien.lex.dk. Store norske leksikon, «allehelgensaften» (Helene K. Næss, oppdatert 25. oktober 2024) og «halloween» (Helene K. Næss, oppdatert 20. november 2025). Kristin Straumsheim Grønli, «Ville forby gravlysene», forskning.no, 14. desember 2002, etter Ørnulf Hodne, «Jul i Norge». Marit Anne Hauan og Liv Helene Willumsen, «Allehelgensdag var hellig i Norge frem til slutten av 1700-tallet», forskning.no, 31. oktober 2016. Heidi Marie Lindekleiv, «Gravlykter gir livshjelp», Vårt Land, 29. oktober 2013, om Olaf Aagedals undersøkelser. TV-aksjonen, «Dette går pengene til», tvaksjonen.no.

---

Søndagens salme

Salme 90

Salme 90 (1930, språklig oppdatert)

En bønn av Moses, den Guds mann.

Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. Før fjellene ble til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn! For tusen år er i dine øyne som den dag i går når den farer bort, som en vakt om natten. Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress; om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse. Du har satt våre misgjerninger for dine øyne, vår skjulte synd for ditt åsyns lys. For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk. Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møye og tomhet; for hastig ble vi drevet fremad, og vi fløy avsted. Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for deg krever?

Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager! Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke! La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn! Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

Moses' salme

Salme 90 er den eneste av de 150 salmene som har Moses' navn i overskriften. Den åpner fjerde bok av Salmenes bok. Hvem som skrev den ned, og når, vet vi ikke sikkert, men overskriften gir den til mannen som førte folket gjennom ørkenen i førti år og døde før de kom fram.

Gud og tiden

Salmen begynner før fjellene. Gud var der før jorden ble til, og for ham er tusen år som dagen i går.

Mennesket er gresset, som gror om morgenen og er visnet om kvelden: sytti år, åtti om kreftene holder, og så flyr vi av sted.

Det verset om tusen år og én dag er sitert i Det nye testamente. Peter bruker det i sitt andre brev, til dem som lurte på hvorfor Herren drøyde med å komme igjen.

Bønnen i midten

Midt i salmen står én setning alene: «Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!»

Han ber om visdom til å telle dagene han har.

Morgenen

Salmen slutter ikke i forgjengeligheten. De siste versene ber om morgen, om miskunn som metter, og om glede i like mange år som det har vært ulykke.

Den siste bønnen gjelder arbeidet: at det vi har gjort med hendene, skal bli stående.

Kilder: Salme 90 gjengitt etter 1930-oversettelsen, med oppdatert rettskrivning, fra bibel.no. 2 Peter 3,8.

Tre å be for

Takk for An Yankui og Lawrence Zongo. Forrige søndag ba vi for dem begge. An Yankui, forkynner i Taiyuan Xuncheng reformerte kirke i Kina, sonet femten døgns administrativ arrest og ble løslatt onsdag 14. oktober. Lawrence Zongo, journalist og medlem av ECWA-kirken i Jos i Nigeria, slapp ut etter ti døgn i militær varetekt, ifølge nigeriansk presse torsdag 15. oktober. Hæren sier at saken mot ham fortsatt etterforskes.

Qaiser Ayub i Lahore i Pakistan har sittet i fengsel siden 2014, dømt til døden for blasfemi på grunn av en nettside som var registrert i hans navn. Han sier selv at han la den ned i 2009, og at andre tok den opp igjen. Onsdag 7. oktober stadfestet Høyesterett dødsdommen. Broren Amoon, som ble dømt sammen med ham, ble frifunnet. «I elleve år har Huma besøkt mannen sin i fengselet hver uke», sier advokaten Shaheryar Gill om Amoons kone.

Israel: Be for Eli Sharabi fra kibbutzen Be'eri. Kona hans, Lianne, og de to døtrene deres ble drept i hjemmet 7. oktober 2023, og broren Yossi døde i fangenskap i Gaza. Selv kom han hjem etter 491 dager. På treårsdagen sto han foran 50 000 mennesker i Tel Aviv og sa: «Den sabbatsmorgenen mistet vi så mye.» Be om trøst for ham, og om fred over Jerusalem.

Mantelen: Takk for at to av dem vi ba for forrige uke, er hjemme. Be for Qaiser Ayub, og for familien som har ventet i tolv år. Og be for Eli Sharabi, at han ikke står alene.

Kilder: Weiquanwang, gjengitt av chinahrc.org, 14. oktober 2026, om An Yankui. Sahara Reporters, 15. oktober 2026, og Premium Times, 17. oktober 2026, om Lawrence Zongo. Morning Star News, «Christian's Death Sentence Upheld under Blasphemy Law in Pakistan», 12. oktober 2026, og International Christian Concern, 16. oktober 2026. Times of Israel, 8. oktober 2026, om Eli Sharabi.

Morgenkåpen er gratis. Vil du støtte arbeidet?

Bli med i mannskapet

Helgens mantel

«Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!» (Sal 90,12).

Verset står midt i en salme om hvor fort det går. God søndag.