Kirkerådet foreslår å fjerne klageadgangen når kirken avslår innsyn, og når ansatte sies opp eller suspenderes etter personalreglementet. Høringsfristen er 25. september. Den som får nei, skal ikke lenger ha noen å gå til med det.
Be Den norske kirke om innsyn i et dokument, og få nei. I dag må noen andre enn den som skrev avslaget, prøve klagen. Forslaget på høring stryker det leddet. Avslaget blir siste ord i huset som skrev det.
Kirkemøtet ba i sak KM 11/26 om regler som avløser forvaltningsloven og offentleglova i kirkelige organer, og prinsippene i det offentlige regelverket skal videreføres, heter det. Hovedregelen skal altså fortsatt være åpne dokumenter og begrunnede unntak. Unntakene står i samme dokument. Klage på innsynsavslag ryker, og det samme gjør klage på oppsigelse, suspensjon og avskjed.
Kirkeloven falt bort i 2021, og med den den lovfestede plikten til å følge statens åpenhetsregler. Kirkemøtet valgte selv å videreføre dem. Den nye friheten skulle fortsatt tåle innsyn. Forslaget skriver det løftet om.
Innvendingene innenfra
Vårt Land omtalte forslaget 1. juni. Nestleder i Kirkerådet, Gard Sandaker-Nielsen, sa at flere i Åpen folkekirke er kritiske, og innsynseksperter støttet kritikken. Kirkerådsleder Harald Hegstad forsvarte forslaget overfor Aftenbladet, gjengitt av Vårt Land: Kirkerådet har behandlet tre klagesaker de siste årene, og klagenemnda ingen. Tallet er hans beste kort.
Kortet stikker ikke. Tre klager på flere år beviser at ordningen er billig i drift. En klagerett koster institusjonen lite alle dagene ingen bruker den. Den koster den dagen noen trenger den, og det er den dagen den finnes for. Få klager kan også bety noe annet enn god forvaltning: at få vet om retten, eller at få orker å bruke den mot sitt eget kirkeråd.
Innsyn er heller ingen tjeneste kirken yter pressen. Det er medlemmenes mulighet til å se hva som gjøres i deres navn, med deres medlemskap som fullmakt. Avslår kirken, og ingen kan prøve avslaget, sitter medlemmet igjen med å måtte tro det beste. Slik tro har et annet navn: avmakt.
Forslaget stopper ikke ved dokumentene. Den som sies opp eller suspenderes, mister etter forslaget klageadgangen etter personalreglementet. I huset arbeider blant andre prester som i 2020 fikk vite at det ikke finnes noen reservasjonsrett i kirkens ordninger. Kirken som tok fritaket deres, vil nå ta overprøvingen.
Mørklegging med hjemmel
Jesus sier at ingenting er gjemt uten at det skal bli kjent og komme fram (Luk 8,17). En kirke som tror ham, innretter seg for innsyn og lar avgjørelsene tåle lys. En høyere rett venter uansett.
Mønsteret har et navn. I 2017 byttet kirken lære, i 2020 tok den fritaket fra prestene som holdt fast på den gamle, og i 2026 vil den ta klageretten fra alle som får nei. En kirke som har byttet lære, vil også bytte lys. Forslaget kaller det saksbehandling. Mørklegging med hjemmel er fortsatt mørklegging.
Høringen er åpen til 25. september, og svarene skal ligge åpent på kirken.no. Den som mener at kirkens nei fortsatt skal kunne prøves, bør svare før fristen. Etterpå er det ingen i kirken å klage til.