Kvinnelige prester. Dialogen · Del 75
Hun vokste opp i Kenya, ble prest der og tjente i åtte år før hun kom til Norge for å studere. I dag er hun prest for to metodistmenigheter, i Halden og Tistedal.
Av Maria Solbak Årnes · Samtale med Beatrice Johansson, prest i Metodistkirken med ansvar for menighetene i Halden og Tistedal · 2. oktober 2026 · 14. november 2026
Før vi begynte, sa hun hvorfor hun takket ja. «I 2013 kunne jeg sagt at jeg ikke kan delta på dette her, fordi jeg kan ikke så mye norsk. Men jeg synes jo at det er interessant å snakke om tjenesten som jeg gjør, og slike spørsmål.» Maria tilbød å ta samtalen på engelsk. «Nei, jeg pusher meg alltid for å være flink på norsk.»
MARIA Flere av kvinnene jeg har snakket med, sier de ikke er så opptatt av teologien, fordi de har fokus på det praktiske ved yrket og møtet med mennesker. Hva tenker du?
Nei, jeg tenker begge deler selvfølgelig er viktig. Vi må forstå Bibelen før vi kan gå ut og møte mennesker. Er du prest, pastor eller diakon, da må du ha en god bibelforståelse i bunn, mener nå jeg da.
Den eneste presten
MARIA Begynn gjerne med å fortelle hvor du er i livet, og hvor du jobber i dag. Hvordan er hverdagen din?
Jeg er pastor i to metodistmenigheter. Jeg ble prest i Metodistkirken i 2020. Begynte i 50 prosent, og etter et år så fikk jeg en menighet til. Så jeg har jobbet fra 2021 i to forskjellige menigheter. Nå bor jeg i Tistedal, Halden. Før pendlet jeg til Lillestrøm og tilbake, for jeg hadde en menighet der. Fra august 2025 har jeg tjent i Halden og Tistedal menigheter.
Med dette i mente er det klart det er en travel arbeidshverdag. Veldig travel. Og det kan være litt krevende, men jeg trives. Det er dessuten en del frivillige her, så jeg er den eneste presten, men jeg jobber ikke alene. I begge menighetene har vi frivillige som hjelper med forskjellige oppgaver.
I Metodistkirken så er det presten som er daglig leder. Det er derfor en del administrativt arbeid i min stilling. Og så har jeg forskjellige aktiviteter i begge menighetene. Stort sett så må jeg være til stede selv også, selv om jeg ikke har en fysisk aktiv rolle.
MARIA Hva slags aktiviteter er dette?
I høst hadde vi Alfakurs. Nå har jeg konfirmanter, i alt syv stykker fra de to menighetene til sammen. Når det gjelder konfirmasjonsundervisning i år, har jeg noen ganger samarbeidet med Albert Gjøstøl, som er kollegaen min, men også sjefen min. I den ene menigheten har vi dessuten middag felles hver torsdag. Da spiser vi middag, vi har babysang, og aktiviteter for de litt eldre barna. Det kan være kanskje Lego, eller noe annet som de lager og bygger. Men vi spiser sammen, og så har jeg andakt. Vi har foreldre og besteforeldre som kommer sammen med disse barna.
Hver onsdag har vi åpen kirke. Og så har vi Tweens-gruppen på 10-14 år. Denne høsten har vi startet en ungdomsgruppe for de som fyller 15 år og oppover.
Selv er jeg på besøk hos de som er syke, og de eldre, med nattverd hjemme hos dem. Det hender også jeg ringer for å hilse og andre ting. Vi har møter, vi har menighetsråd. I den ene menigheten skal vi starte NAMU, naturlig menighetsutvikling. Det er en prosess der vi vurderer hvor vi er som menighet, og hvordan vi skal gå. Kanskje hvordan framtiden skal se ut.
Nesten 80 prosent
MARIA Hva slags oppvekst hadde du? Hva slags tro, og hvor?
Kristentroen har jeg fått i Kenya. Jeg vokste opp i Kenya, og ble prest i Kenya og tjente i åtte år før jeg kom til Norge. I samme kirke som i Kenya.
MARIA Er kristendommen stor i Kenya?
Det er nesten 80 prosent kristne, så vi er majoriteten.
Fakta
Kenya. Ved folketellingen i 2019 regnet 85,5 prosent av befolkningen seg som kristne. 33,4 prosent var protestanter, og 20,6 prosent var romersk-katolske. Kilde: Wikipedia, Religion in Kenya, med tall fra Kenya National Bureau of Statistics.
MARIA Så det var ikke på grunn av troen at du flyttet?
Nei, det var ikke det. Jeg kom for å studere. I Kenya kan man bli prest eller pastor etter bachelorgrad i teologi. Så jeg kom for å studere master i teologi. Og senere har jeg studert diakoni. Så jeg har to master. Jeg synes diakoni var også interessant, så jeg måtte ta den.
Pappa sa nei
MARIA Når var det du bestemte deg for å bli prest?
Det var i Kenya. Det er litt interessant. Jeg vokste opp i en familie som var kristne, men romersk-katolske. Og vi var ikke ofte i kirken. Vi var i kirken en gang, to ganger, kanskje tre ganger hvert år. Det var juledag, vi feirer ikke julaften som i Norge, og påske. Og kirken var langt fra hjemmet. Så vi barna var hjemme, og det var pappa og mamma som gikk til kirken. Det var langt.
Men jeg hadde noe som jeg ikke vet hvordan jeg kan beskrive. Jeg var ca. 7-8 år. Og det var en romersk-katolsk skole. Det kom nonner og prester, og så spurte nonnene om det var noen som hadde lyst til å bli nonne. Og jeg sa ja! Jeg vil gjøre det!
MARIA Uten at det var noe du hadde tenkt noe særlig på før?
Nei, jeg var 8 år gammel. Men jeg likte hvordan de kledde seg også. Det var interessant for meg. Så kom jeg hjem, og jeg var så glad, og jeg fortalte det til pappa og mamma. Og pappa var bare: Nei! Du får ikke lov. Han sa at han ville ha barnebarn.
Så kom jeg til skolen og sa til læreren at jeg ikke ville bli nonne. Pappa ville ikke. Du vet jo at afrikanske foreldre har så mye autoritet. Du kan ikke diskutere med dem.
Så jeg glemte det. Men jeg var veldig interessert i kirken. Så ble jeg 12 år gammel, og så ble jeg konfirmant. Jeg var blant de yngste konfirmantene. Og pappa var slik at vi ikke var døpt da vi var barn. Vi skulle velge selv. Så jeg ble døpt og konfirmert på samme dag. Det var en tradisjon i den romersk-katolske kirken at de som ikke var døpt som baby, kan døpes og konfirmeres på samme dag.
Men det var ikke nok for meg. Jeg hadde et stort ønske i meg. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg ville gjøre noe mer i kirken. Og det var ikke noe søndagsskole, det var ikke barnekor. Hva kan jeg gjøre? Jeg vil være aktiv i kirken. Det var ingenting.
Og pappa var bare: Nei! Du får ikke lov. Han sa at han ville ha barnebarn.
Mamma fant Metodistkirken
Men det skjedde noe samtidig. Mamma og pappa hadde et litt vanskelig ekteskap. Men så var det brødre til mamma som hadde sluttet i den romersk-katolske kirken, og de hadde kommet inn i Metodistkirken. Og mamma snakket med dem og fortalte om ekteskapet, at det var vanskelig. Og så sier de til mamma: Vi har ikke løsningen, men vi kjenner en som kan hjelpe deg. Og det er Jesus.
Mamma var desperat etter å få en løsning. Hun kjente ingenting om Jesus. Ja, men hva skal jeg gjøre? Hvor er han? Da kom mamma til Metodistkirken. Hun lærte om Frelseren. Mamma sa at når hun ble frelst, var det som en stor byrde ble løftet av skuldrene hennes. Det viktigste hun lærte over tid, var å gi byrdene sine til Jesus i bønn. Det er det som reddet ekteskapet mellom pappa og mamma. Så mamma ble frelst, pappa var ikke. Lang historie.
Og så sier de til mamma: Vi har ikke løsningen, men vi kjenner en som kan hjelpe deg. Og det er Jesus.
Som en dusj
Og så etter videregående syntes jeg at jeg hadde lyst til å bli sykepleier eller lærer. Jeg søkte på begge to. Men samtidig kommer pastoren min, og så sier han: Har du vurdert å bli prest? Nei. Den var fjern fra meg. Nei, sa jeg, det er ikke noe for meg. Etter at pastoren stilte spørsmålet, fortsatte jeg å tenke på det, og plutselig slo det meg at jeg ønsket å bli nonne, og at jeg alltid har ønsket å tjene Gud lenge før pastoren spurte meg.
Den gangen var jeg i ungdomskirken. Som ungdom var jeg veldig aktiv som leder, ungdomsleder. Og så var jeg litt sånn: Det skal være fint i kirken. Jeg dro flere ganger til kirken og ryddet utenfor og vasket inne. Jeg gjorde disse tingene alene, uten noen andre. Det var litt hjemme for meg. Vi jobbet hjemme, vi spiste lunsj, og så dro jeg til kirken alene.
Så jeg tenkte: Gud, er det det? Og så tenkte jeg gjennom og ventet på disse to søknadene som jeg sendte, og jeg fikk ikke svar. Hva om Gud brukte alle disse? Så jeg kan ikke si at jeg fikk et kall som var et tydelig kall. Det var litt som en dusj. Det var ikke en drøm, det var ikke noe. Men det var ting som skjedde i mitt liv, som når jeg tenker tilbake på dem, så sier jeg ja. Det var Gud.
Men det var ting som skjedde i mitt liv, som når jeg tenker tilbake på dem, så sier jeg ja. Det var Gud.
MARIA Hva syntes foreldrene dine?
Da kom jeg til mamma og sa: Mamma, jeg har lyst til å bli prest. Kan du si det til pappa? Så sier mamma: Du skal si det selv. Du skal snakke med pappa selv. Så husket jeg at det var samme pappa jeg snakket med da jeg skulle bli nonne. Og han sa nei. Men så kom jeg med at jeg skal bli prest, og han sier ja.
Jeg må bare innrømme at jeg forventet ikke at han skulle si ja. Jeg forventet at han skulle si nei, og jeg skulle bruke det som unnskyldning for ikke å bli prest. Det var motsatt. Så jeg var liksom: Nå er jeg fanget. Men ikke på en negativ måte. For det er seriøst. Det er noe her.
Det var en lang prosess. Kirken skal godkjenne, og forskjellige nivåer skal godkjenne at jeg kan studere som pastor. Og jeg studerte mens jeg lurte i mitt hjerte om det er riktig for meg. Men jeg oppdager at ja, dette har noe som gjør at jeg er litt komfortabel, og tjenesten som jeg skal gjøre i mitt liv.
Så kom jeg til Norge. Og så tenkte jeg: Om det ikke var riktig at Gud kalte meg, nå har jeg mulighet til å bytte til andre ting. Jeg kan studere og bli noe annet. Men nei. Da måtte jeg be igjen: Hva er det du vil med meg, Gud, i dette landet? Og vet du hva? Det som ga meg fred i mitt hjerte, det var å bli prest. Her også.
Og jeg visste at det skulle være utfordringer. For det er en ny kultur, nye mennesker, alt sammen er nytt. Men jeg er en som tar risiko og kaster meg inn i ting. Så kan jeg lære. Da har jeg fått bekreftet to ganger at det er riktig, tjenesten som jeg står i.
Det som ga meg fred i mitt hjerte, det var å bli prest. Her også.
Kylling
MARIA Har det noen gang, mens du studerte eller har jobbet, vært usikkert om det var riktig valg, fordi du er kvinne?
Da jeg skulle bli prest i Kenya, så godkjente Metodistkirken kvinneprester. Det visste jeg. Men i mitt samfunn var det ikke noen kvinneprester. Så jeg var nesten den første kvinnen. Og jeg husker at da jeg skulle ha begravelser, så kom så mange for å se meg. Ja, der er det kvinneprest! Hva skal hun gjøre? Hvordan ser hun ut? Ja, jeg gjør alt som mannfolk gjør. Og det var en overraskelse, fordi det er så mange ting som kvinner ikke har lov til å gjøre.
MARIA Hva da, for eksempel?
Det er ikke mange kvinnelige ledere eller kvinnepolitikere. Kvinner skal være i hierarkiet, og alt det samfunnet som kommer fra det patriarkalske. Det er mannfolk som har makt og autoritet. Og kvinner og barna er på samme nivå. De skal høre hva mannfolk sier. Du har ikke stemme. Du er en kvinne.
Min farfar var utdannet. Det hjalp så mye. For kvinner hadde ikke lov til å spise kylling. Det er mannfolk som bestemte hva kvinner skal spise. Kylling var liksom status. Det var kultur.
Så kommer farfar min. Han er utdannet. Han er lærer. Så sier han til farmor: Kan du lage kylling for meg? Og så gjør hun. Det var en kvinne til som jobbet hos farfar. Så lukker han døren og sier at de skal spise kylling i dag. Nei, de kan ikke spise kylling! Kvinner skal ikke. De spiste og kastet opp. Men de måtte gjøre det.
Min familie har vært en av de familiene som har pushet endring i samfunnet. Kvinner kan gjøre det. Jeg har tanter og onkler som er utdannet og jobber. Kvinner får status på en måte. Vi arver ikke. Kvinner arver ingenting fra foreldrene. Det er gutter som arver alt. Min farfar ga tanten min tomt.
Du har ikke stemme. Du er en kvinne.
Så jeg var ikke så redd for å velge å være prest. Vi har vokst opp med at selv om det fortsatt var kvinnebegrensninger, mange begrensninger, så har jeg alltid vært i en kirke der kvinner kan være prester. Så kastet jeg meg inn i det.
Jeg er klar til å pushe meg, som jeg har sagt. Jeg vet ikke om det er min karakter, men jeg er en som kan kaste meg i det ukjente. Så det hjelper også.
Jeg vet at det er noen som ikke vil ha kvinneprest og greier. På samme måte som det er noen som ikke vil ha innvandrerpastor. Det tenker jeg ikke så mye på. La dem smake på min tjeneste. Så kan de se om det de tenker, er riktig eller ikke er riktig.
La dem smake på min tjeneste. Så kan de se om det de tenker, er riktig eller ikke er riktig.
Fakta
Metodistkirken i Norge. Den første metodistmenigheten i Norge ble organisert i Sarpsborg i 1856. Menigheten i Halden, den gang Fredrikshald, ble grunnlagt 3. november samme år, ifølge Wikipedia. Kirken har rundt 11 000 medlemmer i 46 menigheter og felles biskop med Danmark, Finland og de baltiske landene. Ifølge Metodistkirken ble Agnes Nilsen Howard ordinert til det som het prestediakon i 1932, og fulle rettigheter for kvinnelige prester kom i 1956. Store norske leksikon oppgir at Agnes Nilsen ble ordinert i Norge i 1954, som den første norske kvinnelige presten. Kilder: Store norske leksikon, Metodistkirken, spørsmål og svar, Wikipedia.
Samme tekst, forskjellig tolkning
MARIA Kvinnene jeg har snakket med i Norge, Sverige og Danmark, beskriver et samfunn der mannen er kvinnens hode, som noe vi er ferdige med. Du har nyere erfaring med et slikt system. I debatten om kvinnelige prester viser mange til Paulus i Første Timoteusbrev og Første Korinterbrev. Der begrunner han begrensningene for kvinner med skapelsen: Adam ble skapt først, så Eva, og det leser han som en ordning Gud ønsker. Hvordan leser du det som står om underordning, og om mannen som familiens hode?
Vi er forskjellige mennesker, og vi tolker ting i forskjellig kontekst. Det gjorde de som skrev Bibelen, og Paulus tolker også i den konteksten som han var i. Vi vet jo at konteksten både i Det gamle og Det nye testamente var patriarkalsk. Det kan påvirke litt hvordan vi tolker.
Det er andre forskjellige faktorer når vi tolker Bibelen. Det er ikke bare én faktor. Hvem skrev, hvorfor, til hvem, hva skjedde før, og etter. Du må ha det store bildet. Hva er det store bildet? Hvorfor sier Paulus det, og hvem sier han det til? Hvordan kan vi tolke dette i vår tid? Det er mye å tenke på samtidig.
Jeg har funnet ut at jeg kan tale her i Norge og komme til Kenya, og det er samme tekst, men jeg skal tolke forskjellig. Når jeg taler til ungdommer, bruker jeg samme tekst og tolker på en annen måte enn for voksne. Det må være relevant, det må passe.
Bakgrunnen som jeg har i mitt hode, er at Jesus er i sentrum i denne tolkningen. Når han snakker om Det gamle testamente, i Matteus 5, sier han: Dere har hørt at det ble sagt slik, men jeg sier dere. I mange, mange år ble det sagt, og disse lovene han har referert til. Men nå sier jeg slik. Hva har endret seg?
På sabbaten helbredet han så mange. Det var ikke riktig, det skulle ikke være slik. Man skulle ikke jobbe på sabbaten. Det gjorde han. Hva sier det til oss i dag? Hva er det som har endret seg? Hvorfor gjør han slik? Hvorfor sier han slik? Øye for øye, men jeg sier dere. Det er mange ting som har skjedd, som jeg må tenke på når jeg tolker Bibelen.
Jeg har en kusine i Amerika som ikke er enig med meg om dette her. Så jeg forstår jo at vi kan være uenige om hvordan vi tolker Bibelen. Og jeg respekterer det. For jeg kan ikke si at det riktige er min måte, eller at min kirkes måte er den riktige.
Tekstene det gjelder
Matteus 5,38-39 (MANTELEN NT)
«Dere har hørt at det ble sagt: ‘Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Stå ikke imot den som gjør ondt, men om noen slår deg på ditt høyre kinn, så vend også det andre til ham.
Matteus 5,43-44 (MANTELEN NT)
«Dere har hørt at det ble sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk fiendene deres, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som behandler dere ondt og forfølger dere,
Jeg har funnet ut at jeg kan tale her i Norge og komme til Kenya, og det er samme tekst, men jeg skal tolke forskjellig.
Det passer ikke for oss nå
MARIA Hva tror du Paulus mente? Jeg tror ikke han ser ned på kvinner. Han skriver masse positivt og progressivt om kvinnens rolle, om å spre ordet og tale og forkynne. Men akkurat om den øverste lederrollen er han veldig spesifikk, og bruker skapelsen til å begrunne at den rollen må tilhøre en mann. Hvordan leser du det i dag?
Jeg synes jo at den passet veldig bra den gangen. I det som skjedde den gangen, i den menigheten han skriver til. Det passer ikke for oss nå. Ikke i vår tid. Vi må tolke på en annen måte.
Det er som en bibeltekst i Det gamle testamente som vi ikke gjør nå. Når kvinner har mens, så skal vi gjøre slik og slik. Nå er vi ikke der. Hvorfor skal vi gjøre det fortsatt? Slakte for å rense oss når vi har hatt mens? Det gjør vi ikke.
Paulus har skrevet gode ting, og Jesus har brukt kvinner i tjeneste og greier. Så kommer det én ting, og så sier man at dette skal være avgjørende, at jeg ikke kan være leder. Jeg synes det er nesten urettferdig å tolke slik.
Tekstene det gjelder
1 Timoteus 2,11-14 (MANTELEN NT)
En kvinne skal ta imot undervisning i stillhet, med all underordning. Men jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å utøve myndighet over en mann, men å være i stillhet. For Adam ble formet først, deretter Eva. Og Adam ble ikke bedratt, men kvinnen ble bedratt og er kommet i overtredelse.
1 Korinter 14,34-35 (MANTELEN NT)
Kvinnene deres skal tie i menighetene; for det er ikke tillatt dem å tale, men de skal underordne seg, slik også loven sier. Men hvis de ønsker å lære noe, skal de spørre sine egne menn hjemme; for det er skammelig for kvinner å tale i menigheten.
MARIA Men da tror du heller ikke at det er noe i ordningen med mannen som leder? At det ikke er Guds vilje på noen måte?
Det skal ikke være begrensning, tenker jeg. Jeg tolker ikke slik. Jeg tolker som jeg har sagt til deg: Det samfunnet, der det var patriarkat, og mannfolk hadde status. Det var de som skulle. De hadde stemme. De hadde autoritet. Så jeg leser Paulus i den konteksten. Også med hele bildet. Det var den gangen, ja, de skulle ikke ha kvinner som pastor.
Men du må også forstå at jeg er metodist. Vi ser ikke bare Bibelen som autoritet. Vi har forskjellige ting. Du har fornuft. Du har erfaring. Og min erfaring, jeg ser jo, for eksempel som jeg sa til deg. Og jeg ser samme ting skjer fortsatt i Kenya og i Afrika. Når folk tolker dette Paulus-brevet, hvor mannfolk har status. Kjære Gud. De underlegger kvinner: Dere skal ikke være oppe der. Vi blir bare pushet ned hele tiden. Og de bruker Bibelen for å pushe kvinner ned.
Du må huske at vi kvinner, for eksempel i Afrika og i Kenya, hadde ikke mulighet til å være i skolen, å være utdannet. Og det er misjonærer som kom og hjalp oss: Alle barn skal være utdannet. Gud ser oss som like mennesker. Det er så mange endringer som har skjedd i vår tid. Se hvordan verden endrer seg. Og jeg synes det er så urettferdig at vi skal ligge bak. Vi må liksom være relevante.
Vi blir bare pushet ned hele tiden. Og de bruker Bibelen for å pushe kvinner ned.
Fakta
Kvadrilateralet. Metodister leser Bibelen sammen med tre andre kilder: erfaring, tradisjon og fornuft. Metodistkirken i Norge kaller det «kvadrilateralet» og beskriver samspillet slik: «Bibelen åpenbarer, erfaringen levendegjør, tradisjonen sammenfatter og opplyser, fornuften gransker og bekrefter.» Bibelen er ifølge kirken «en rettesnor for lære og liv, og den viktigste kilden til kristen tro», og kirken skriver at «det er flere bibelsyn som parallelt eksisterer i Metodistkirken i dag». Kilde: Metodistkirken, spørsmål og svar.
Maria sa at diskusjonen er aktuell også i Norge i dag, fordi mange har en tolkning som sier at den øverste lederrollen er forbeholdt menn, og spurte om det er kulturen eller kristendommen som har formet synet.
Kristendommen, ja, begge to. For i min kultur var det patriarkalsk. Det var mannfolk som bestemte alt. Så kommer kristendommen, men når du leser, ser vi at Bibelen er skrevet i en kultur. Det er en jødisk kultur, den gamle, som er den patriarkalske.
Så jeg sa begge to, for når du leser i Bibelen og du ikke har kunnskap om hvordan Bibelen ble skrevet, og at det var mennesker som hadde kulturer, alle disse tingene som påvirket dem, da kan du tolke feil, etter min mening. Den var relevant den gangen, men så kan du ta den bort fra den konteksten og bruke den i andre kontekster uten at du ser hele bildet, det store bildet. Så det kan være krevende, at vi kan si: Ja, men det står i Bibelen. Bare referere: Det står i Bibelen.
For meg, vi må være forsiktige. Jeg forstår at det er problematisk. Vi kommer ikke til å være enige om alt som står i Bibelen. Som kristen er Bibelen grunnleggende. Det er ingenting som kan komme over det, men jeg kan ikke tolke Bibelen bokstavelig. Det er mange faktorer som kommer inn.
Som kristen er Bibelen grunnleggende. Det er ingenting som kan komme over det, men jeg kan ikke tolke Bibelen bokstavelig.
Verdi og rolle
MARIA Tror du på noen måte at en patriarkalsk ordning kan være en god ting? Hvis faren din virkelig hadde hatt Jesus som sitt hode og vært en god kristen, uten alle sine skavanker og feil, tror du at det kunne vært et ideal? Eller tror du at en rangordning uansett er feil?
Jeg synes jo at det er feil uansett. Jeg synes jo at selv om Gud skapte Adam og Eva, Adam kom først og Eva, så betyr det ikke at Adam skulle være den som har autoritet over. Det tolker jeg ikke slik. Det er rett og slett å si at du er bedre enn meg. Det er ikke Guds bilde at en skapning er bedre enn den andre.
MARIA De jeg har snakket med som mener at kvinner ikke skal være prester, sier ikke at det er en verdiforskjell. Det er en rolleforskjell, men lik verdi. Det understreker de ganske tydelig. De leser Bibelen og forstår det som en ideell ordning: Vi har forskjellige roller, men like mye verdi. Det synes jeg Paulus får fram også. Vi er alle like under Gud, kvinne og mann, jøde og greker.
De som argumenterer for at det er en rolleforskjell, og at det er riktig: Hva synes de om kvinnepolitikere? Og andre, hva synes de om det?
Tekstene det gjelder
Galaterne 3,28 (MANTELEN NT)
Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus.
Føbe og profetene
MARIA Er det noe i Bibelen du mener taler for at kvinner skal være prester?
Ikke ordet prester eller øverste, men jeg ser jo så mange kvinner som var i tjeneste. Og de var kjente. Føbe, eller disse profetene som var kvinner. Og de ble kjente, og de tjente. Men på grunn av hierarkiet skulle de ikke være ledere. De hadde ikke lov. Så jeg synes jo det er det eneste hinderet som de hadde. De kunne komme til det øverste, som pastorer, men nei. Fordi det var patriarkalsk. De hadde ikke plass til å være ledere.
Så jeg forstår Paulus, når han sier kvinner skal ikke ... Ja, det passet i den kulturen. Vi ser jo kvinner som var i tjeneste, og de tjente. Kanskje, om vi hadde intervjuet dem, de skulle gjerne vært der. De hadde ikke mulighet.
Tekstene det gjelder
Romerne 16,1-2 (MANTELEN NT)
Men jeg anbefaler dere Føbe, vår søster, som er tjener for menigheten i Kenkreæ, for at dere skal ta imot henne i Herren på en måte som er de hellige verdig, og stå henne bi i enhver sak der hun måtte trenge dere; for hun er blitt en beskytter for mange, også for meg selv.
Kanskje, om vi hadde intervjuet dem, de skulle gjerne vært der. De hadde ikke mulighet.
Folk som har stemme
MARIA Jeg er enig i at man må tolke gjennom Jesus også. Han behandler menn og kvinner som likeverdige og løfter kvinner på mange måter. Men så har du argumentet at Jesus valgte seg tolv apostler. De som mener at kvinner ikke skal være prester, sier at han valgte sine nærmeste, de høyeste posisjonene rundt seg, blant menn. Han gikk imot samfunnet på mange måter, og han kunne ha valgt annerledes, men han gjorde ikke det. Hva tenker du om det argumentet?
Jeg synes det er interessant å si det. For det første, hva skulle disiplene gjøre? De gikk rundt med Jesus, og han var med dem i cirka tre år. Det var veldig intensivt. Du skulle forlate alt som du gjør, og så følge ham.
I et samfunn der kvinner ikke har stemme, velger du folk som skal være avgjørende i den tjenesten som du skal forlate dem med. Skal du velge folk som ikke har stemme, eller skal du velge folk som har stemme, så andre kan høre dem? Kvinner, de skulle være hjemme, de skulle ha barn. Da kunne Jesus fått veldig mye motstand. For eksempel at han kommer og ødelegger familier, han har tatt kvinner og går rundt med dem.
Ja, det skjedde meg også. Da jeg var prest i Kenya, så reiste vi med andre prester til andre steder. Så tenkte andre kvinner: Hva gjør du med deres mann, eller menn?
Jeg forstår når Jesus velger tolv menn i stedet for kvinner. Men når han møter kvinner, så ser du at han møter kvinner på samme nivå, og han gjør noe der. Maria Magdalena kommer til en tom grav. Hun må si det til Peter, og da er det Peter som går rundt med hennes budskap. Så jeg forstår, og det plager ikke meg.
Skal du velge folk som ikke har stemme, eller skal du velge folk som har stemme, så andre kan høre dem?
MARIA Det hadde vært enklere hvis han valgte å vise seg først for en mann, i det samfunnet. Det ville gitt historien mer troverdighet. Men likevel viste han seg for Maria først. Han tar den vanskelige veien hvis det er riktig. Derfor er argumentet: Det var kvinner som fulgte ham, som kunne blitt valgt, men han valgte dem ikke.
Ja, og jeg har ikke problemer med dem som tolker slik, men jeg er ikke der. Jeg er ikke enig med dem. Rett og slett: Det skal ikke være hindring for meg når jeg tenker: Skal jeg være leder, skal vi kvinner være der? Det synes jeg ikke at det blir en hindring for meg.
Tekstene det gjelder
Johannes 20,17-18 (MANTELEN NT)
Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far. Men gå til brødrene mine og si til dem: 'Jeg stiger opp til min Far og deres Far, og min Gud og deres Gud.'» Maria Magdalena kommer og forteller disiplene at hun har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
Gud ble et menneske
MARIA Er det noe du tenker vi burde nevne, som ikke har vært nevnt?
Jeg synes at det som er viktigst for meg, er at Gud selv valgte Jesus, og Jesus er Gud selv. Gud selv ble et menneske. Han tok menneskeformen. Han kom ned fra autoritet og fra all makt og alt. Han kom ned til oss og ble et menneske. Så viser han gjennom hvordan han levde som menneske. Han er et forbilde for oss alle mennesker, kristne, hvordan vi skal leve med hverandre.
Han levde i en kultur som hadde begrensninger, men når vi ser hvordan han levde, og hvordan han møtte mennesker, så kan vi lære. Vi har alle disse temaene som dukker opp: Det her er vanskelig, hvordan skal jeg tolke dette? Men når vi ser på Jesus, for eksempel alle som ikke passer inn, hvordan møtte han dem? Det synes jeg er viktig for oss gjennom alle temaer som vi snakker om.
Hvordan skal vi møte dem? Hvordan skal vi tolke det som vi leser? Kan vi si: Ja, dette har jeg lest, Jesus hadde ikke disipler som er kvinner. Men er det det som skal begrense meg i å ta imot kvinner som brenner for Jesus? Så jeg ser jo at Jesus, han virker slik.
Tekstene det gjelder
Filipperne 2,6-8 (MANTELEN NT)
han som, da han var i Guds skikkelse, ikke regnet det å være Gud lik som noe å klamre seg til, men tømte seg selv, idet han tok en slaves skikkelse og ble mennesker lik. Og da han i sin fremtreden ble funnet som et menneske, ydmyket han seg selv og ble lydig inntil døden, ja, døden på et kors.
Han kom ned fra autoritet og fra all makt og alt. Han kom ned til oss og ble et menneske.
Ikke i hvitt og svart
I går var jeg på formiddagstreff, det har vi også i kirken, og jeg leste Salme 34. Det er en takkesalme. David rømte fra Saul, for Saul skulle drepe ham, og så kom han til filisterne. Du vet historien om at han drepte Goliat. Da kjente de ham igjen, og han måtte spille gal for sin sikkerhet. Og det fungerer. Han løy litt og snøt. Han snakker løgn.
Så kommer han og skriver en salme, og det er en salme og en takknemlighet: Jeg takker Gud for at han hørte på meg. Hvordan skal du tolke det? Vi skal ikke bare si ting i hvitt og svart. Det er mange faktorer som er i spill når du tolker ting. Jeg vil ikke si at min tolkning er riktig, men jeg synes at vi skal være åpne for å se litt mer.
Vi skal ikke bare si ting i hvitt og svart.
Portrett
Beatrice Johansson, prest i Metodistkirken med ansvar for menighetene i Halden og Tistedal. Foto: Privat.
Terskelen
Johansson vokste opp i Kenya, i et samfunn der kvinner ikke arvet og ikke hadde stemme. Hun ble prest i en kirke som ordinerte kvinner, før hennes eget samfunn hadde sett en kvinnelig prest. Faren som nektet henne å bli nonne, sa ja da hun ville bli prest. I Norge ba hun på nytt. Svaret var det samme.
Bibelen er for henne grunnleggende, og ingenting kommer over den. Som metodist leser hun den sammen med fornuft og erfaring, med Jesus i sentrum. Taleforbudet leser hun som tilpasset en patriarkalsk kultur, på linje med renhetsforskriftene i Det gamle testamentet. At Jesus valgte tolv menn, forklarer hun med at han trengte utsendinger som ble hørt. Bibelen leser hun ikke bokstavelig.
Redaktøren tar med seg ett spørsmål. Paulus begrunner ordningen i Første Timoteusbrev 2 med skapelsen, og hun leser den som tilpasset én kultur. Hun sier også at erfaring og fornuft står ved siden av Skriften. Hvordan veier hun dem mot hverandre når de trekker i ulik retning? Takk for at hun delte dette med oss.